Velkommen til dette snøscooterkurset! Tanken med dette kurset er at det skal hjelpe deg på veien til førerkortet.
Vær klar over at opplæringen i førerkort klasse S består av både teori og praksis. Vi går gjennom det meste i dette teorikurset, men noe må man ta i den praktiske delen.
Oppbygging av kurset
Kurset er delt inn i sju kapitler som til sammen dekker det du må kunne for å ta førerkortet på snøscooter.
På slutten av hvert kapittel finner du en oppsummering og kontrolloppgaver.
1. Introduksjon
1.1 Læreplan klasse S
Læreplan klasse S
I læreplanen til klasse S, utarbeidet av Statens vegvesen, finner du alt du skal gjennom av både teori og praksis. Her vil du se at opplæringen er delt inn i fire trinn.
Trinn 2 og 3 inneholder det som kalles trinnvurdering. Her skal du og kjørelæreren din vurdere om målene for trinnet er oppnådd, og om du er klar for neste nivå. Trinnvurderingen skal inneholde en før- og ettersamtale, samt praktisk kjøring.
Et mål med trafikkopplæringen er at du skal lære deg en god kjøreprosess, som du kan gjøre helt uten å tenke over det. Kjøreprossesen dreier seg om å sanse, oppfatte, avgjøre og handle under kjøring.
Trinn 1
Trinn 1 består av trafikalt grunnkurs og er rettet mot trafikksystemet og elevens risikoforståelse. Du skal få en grunnleggende forståelse for førerrollen og hva som forventes av deg. Trinn 1 inneholder også førstehjelp og mørkekjøring.
Trinn 2
Trinn 2 består av opplæring i kjøreteknikk. Du skal lære hvordan du kjører mest mulig miljøvennlig og økonomisk.
Videre skal du tilegne deg kunnskap om hvordan en snøscooter er konstruert, ansvaret ditt ved kjøring i naturen og hvordan navigere ved hjelp av kart, kompass og GPS.
I løpet av trinn 2 skal man også gjennomføre grunnkurs i klasse S. Her skal du lære om utfordringer ved kjøring i fjellet, viktigheten av riktig bekledning og om nødvendig sikkerhetsutstyr.
Trinn 3
Trinn 3 består av kjøring i variert terreng, ulike føreforhold, med og uten slede og passasjer. Du skal også lære å ta hensyn til andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø. Ved slutten av trinn 3 skal kjøreferdighetene være tilnærmet selvstendig.
Trinn 3 innebærer 4 timer obligatorisk opplæring, hvor minst 3 timer skal være kjøring i variert terreng.
Trinn 4
Trinn 4 består av opplæring i utfordringer og risiko ved kjøring i naturen. Du skal lære å forebygge skader og ulykker, samt ta vare på deg selv og hjelpe andre ved en eventuell ulykke.
Trinn 4 inneholder også et sikkerhetskurs på 7 timer som tar sted ute i naturen. Her skal man gå gjennom aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp. Her må man vise evner til å planlegge og orientere seg ute i naturen. Ofte vil det også legges inn en hendelse hvor man må vise at man behersker førstehjelp, sikkerhetsutstyr, samt plikter og tiltak ved ulykker.
1. Introduksjon
1.2 Førerkort klasse S
Førerkort klasse S
Førerkort klasse S gjelder for kjøring med snøscooter i Norge, det inkluderer også kjøring med slede. Førerkort på snøscooter er delt inn i to klasser basert på sjåførens alder og snøscooterens effekt. Under 18 år er du begrenset til klasse 1. I klasse 1 kan ikke forholdet mellom effekt og egenvekt være høyere enn 0,20 kW/kg. Veier for eksempel snøscooteren 325 kg kan den ikke ha større motoreffekt enn 65 kW (ca 87. hk).
Krav for å få førerkort klasse S:
- Gjennomført og bestått trafikalt grunnkurs.
- Gjennomført og bestått obligatorisk opplæring.
- Bestått teoretisk eksamen for klasse S.
- Levere søknad om førerkort sammen med egenattest for helse. I egenattesten må du vise at du har god vandel, godt nok syn og helse, samt at du er fylt 16 år. Har du for eksempel nedsatt syn eller noe annet som kan påvirke kjøreevnen, må du legge ved en helseattest fra legen din.
Krav til helse
For å få utstedt førerkort er det en rekke krav til helsen din. Ved kjøring henter man 90% av informasjonen fra synet. Ved en synsstyrke dårligere enn 0,5 må du bruke linser eller briller når du kjører.
Har du diabetes som behandles med insulin eller andre diabeteslegemidler, kan du få en helseattest fra legen din med anbefaling om førerrett opptil fem år av gangen.
Du kan ikke ha hatt epilepsianfall eller andre bevissthetsforstyrrelser i løpet av de siste 12 månedene.
Du kan heller ikke ha alvorlige psykiske lidelser eller mentale begrensninger som fører til dårlig dømmekraft eller nedsatt impulskontroll, dette kan føre til farlige situasjoner i trafikken. Har du en eller annen form for funksjonsnedsettelse plikter du å opplyse om dette til trafikkstasjonen.
2. Kjøretøy og kjørekompetanse
2.0 Introduksjon
Introduksjon
I dette kapittelet skal vi gå gjennom krav til øvelseskjøring, eieransvar, forskjellige typer straffereaksjoner ved lovbrudd, samt riktig bruk av klær og verneutstyr.
På slutten av kapittelet finner du en oppsummering og kontrolloppgaver.
Dette kapittelet handler om:
- 2.1 Øvelseskjøring
- 2.2 Eieransvar
- 2.3 Straffereaksjoner
- 2.4 Klær og verneutstyr
- 2.5 Oppsummering og kontrolloppgaver
2. Kjøretøy og kjørekompetanse
2.1 Øvelseskjøring
Øvelseskjøring
Akkurat som for alle andre klasser er øvelseskjøring med snøscooter en god måte å skaffe seg erfaring og mengdetrening på. Utfordringen med øvelseskjøring med snøscooter er at regelverket er veldig strengt i Norge. Under følger en liste over krav som må være oppfylt for å kunne øvelseskjøre med snøscooter:
- Gjennomført og bestått trafikalt grunnkurs.
- Du må ha fylt 15 år.
- Oppfylle helsekravene for øvelseskjøring.
- Ledsageren må ha fylt 25 år, og hatt førerkort for snøscooter sammenhengende de siste fem årene.
- Ledsageren må enten sitte på samme snøscooter som deg, eventuelt følge etter på egen snøscooter. Dere må begge ha refleksvest med rød L på, samt ha muligheten til å holde kontakt gjennom to-veis radiokommunikasjon.
- Foregår øvelseskjøringen på et avsperret område er det nok at du og ledsageren ser hverandre og har mulighet til å gi instrukser.
- Øvelseskjøringen må ikke være til fare eller ulempe for andre. Ulovlig øvelseskjøring kan føre til regress, bøter, inndragning av kjøretøy eller sperrefrist.
2. Kjøretøy og kjørekompetanse
2.2 Eieransvar
Eieransvar
Som eier av snøscooter har du følgende ansvar:
- Snøscooteren må være registrert med vognkort og skilter. Hvis et kjøretøy er ombygd skal det godkjennes på nytt. Kjøretøyet anses som ombygd når det endrer motoreffekt eller andre tekniske spesifikasjoner.
- Trafikkforsikring må være i orden. Trafikkforsikring dekker skade du påfører andre.
- Snøscooteren skal være i forskriftsmessig stand.
- Føreren av snøscooteren må være skikket til å kjøre. Det betyr at du ikke skal kjøre hvis du er trøtt, syk, ruset eller går på medisiner som påvirker kjøreevnen din.
- Det er eier av et kjøretøy sin plikt å påse at den som skal låne kjøretøyet har førerrett for kjøretøyet. Samtidig så vil den som kjører ulovlig også bli straffet.
- Ved kjøp og salg av snøscooter er det tidligere eier sitt ansvar å sende inn salgsmelding.
Vognkort del 1.
Forsvarlig og forskriftsmessig stand
Forsvarlig og forskriftsmessig stand betyr at snøscooteren skal være teknisk godkjent og sikker å kjøre. Er den ikke i forsvarlig stand plikter du å la snøscooteren stå.
Som eier av et kjøretøy må du være sikker på at den som låner kjøretøyet har førerkort for det aktuelle kjøretøyet. Som eier er det også ditt ansvar at kjøretøyet som lånes bort er i forsvarlig stand. Under kjøringen er det føreren som har ansvaret.
Om et kjøretøy er i forsvarlig stand kan for eksempel dreie seg om et manglende lys på kjøretøyet ved kjøring i dagslys. I et slikt tilfelle vil det fortsatt være forsvarlig å kjøre til et verksted. Den er imidlertid ikke i forskriftsmessig stand, altså slik kjøretøyet skal være etter kjøretøyforskriften.
Før du kjører av gårde må du sjekke at det er nok bensin og olje på tanken, at variatorreima er i orden og at du har med reservedeler og verktøy. Det innebærer også at eventuell last er sikret på en skikkelig måte.
Forsikring
Alle kjøretøy må ha trafikkforsikring, her er det ingen unntak. Betaler du ikke forsikringen risikerer du at snøscooteren blir avskiltet. Trafikkforsikringen dekker følgende:
- Skade på fører av annet kjøretøy, passasjer og gående.
- Skade på annet kjøretøy hvis føreren ikke kan lastes for skaden.
- Skade på eiendom til annen person.
- Skade på føreren selv.
Trafikkforsikring dekker ikke skade på din egen snøscooter og eventuell tilhengerslede. Det kan være aktuelt med tilleggsforsikring som kaskoforsikring, godsforsikring eller yrkesskadeforsikring.
Det er lurt å ha skademeldingsskjema tilgjengelig.
Skilt, vognkort og instruksjonsbok
Snøscooterskilt består av gule tall og bokstaver på svart bakgrunn. Skiltet skal plasseres foran eller på venstre side av snøscooteren. Det er ikke lov å ha skiltet bak.
Vognkortet
I vognkortet finner man informasjon om hvem som eier snøscooteren, samt teknisk informasjon om kjøretøyet. Vognkortet er delt i to deler.
Del 1 (teknisk del) inneholder opplysninger knyttet til eierens og kjøretøyets identitet, samt tekniske opplysninger om kjøretøyet. Del 1 skal oppbevares i kjøretøyet.
Del 2 (eierdelen) inneholder opplysninger om eierens og kjøretøyets identitet. Denne delen bør oppbevares på et sikkert sted, adskilt fra kjøretøyet.
Instruksjonsbok
Du må også gjøre deg kjent med instruksjonsboken til snøscooteren din. Mye er likt for stort sett alle snøscootere, mens noe avhenger av hvilken snøscooter du har. Her vil du kunne finne viktig informasjon som:
- Lagring og generell vedlikehold av snøscooteren din.
- Reimskifte og pluggskifte.
- Bruk av startsnor ved nødstart.
- Hvilken olje og bensin som benyttes.
- Justering av fjær og støtdempere.
- Stramming av belte.
Regress
Forsikringsselskapene har i noen tilfeller rett til å kreve tilbake utbetalte erstatninger, fra den som er skyld i skaden. Dette kalles regress. Forsikringsselskapene kan kreve hele eller deler av summen tilbake. Mange promillekjørere er blitt økonomisk ruinert fordi de har måttet betale ut mange millioner i erstatning.
Når kan forsikringsselskapet kreve regress ved en ulykke?
- Ved grov uaktsomhet – Dette kan for eksempel være kjøring i påvirket tilstand.
- Hvis du kjører uten førerkort.
- Ulovlig øvelseskjøring.
- Hvis snøscooteren er stjålet.
- Hvis snøscooteren er trimmet.
- Hvis du kjører uten hjelm.
- Hvis kjøringen av annen grunn faller utenfor det som er dekket av forsikringen.
2. Kjøretøy og kjørekompetanse
2.3 Straffereaksjoner
Straffereaksjoner
Lovbrudd vil kunne resultere i en straffereaksjon fra myndighetene. Alvorlighetsgraden på lovbruddet bestemmer hvilken straffereaksjon du får. Vi skal nå se nærmere på de forskjellige straffereaksjonene.
Bot og forenklet forelegg
Bot
Bot brukes ved alvorlige regelbrudd og regnes som straff. I den forbindelse har du krav på en rettssak om ønskelig.
Politiet har også hjemmel til å beslaglegge førerkortet ditt hvis de finner det nødvendig.
Et eksempel på dette kan være kjøring i 80 km/t i tettbygd strøk, eller at du kjører uten førerkort eller vognkort. Da risikerer du både bot og beslaglagt førerkort.
Forenklet forelegg
Forenklet forelegg brukes ved mindre alvorlige lovbrudd. Hvis du godtar et forenklet forelegg vil du få en bot der og da som du må betale. Saken er herved avgjort og går ikke videre i systemet. Eksempler på lovbrudd som kan gi forenklet forelegg:
- Små fartsoverskridelser.
- Ikke overholdt vikeplikten.
- Kjøre uten lys.
Fengselsstraff
Fengselsstraff blir også brukt ved alvorlige lovbrudd, og er den strengeste straffen du kan få. For eksempel kjøring med høy promille eller at du forårsaker en ulykke vil kunne føre til at du blir dømt til fengsel. Blir du domfelt for promillekjøring to ganger i løpet av 5 år kan førerkortet inndras for alltid. Man skiller mellom ubetinget og betinget fengsel.
Ubetinget fengsel
Den som dømmes til ubetinget fengsel, må sone straffen i fengsel.
Betinget fengsel
Den som dømmes til betinget fengsel slipper å sone i fengsel, forutsatt at personen oppfyller visse betingelser. Det vil også være et krav om at den domfelte ikke begår nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid.
Sperrefrist
Visse typer lovbrudd kan føre til at du kan få sperret førerkortet. Det betyr at du vil bli nektet førerkort i tiden fra lovbruddet skjedde til et visst tidspunkt fram i tid, som regel 6 mnd.
Er man yngre enn lovlig minstealder for det aktuelle førerkortet, løper sperrefristen fra den dagen du oppnår minstealderen. Sperrefrist på snøscooter vil derfor løpe fra du er 16 år. Sperrefrist regnes heller ikke som straff, så du kan få sperrefrist selv om du er under 15 år (kriminell lavalder).
Prikkbelastning
Regelbrudd i trafikken vil i mange tilfeller resultere i prikker på førerkortet. Disse prikkene blir registrert hos politiet. Får du 8 eller flere prikker i løpet av 3 år vil du miste førerkortet i 6 måneder. Inntil du har hatt førerkort i to år blir du regnet som fersk sjåfør og vil få dobbelt så mange prikker for lovbrudd.
Liste over vanlige overtredelser og antall prikker det gir:
- Kjøre på rødt lys: Tre prikker
- Ulovlig forbikjøring: Tre prikker
- Brudd på vikeplikt: Tre prikker
- Brudd på mobilbruksforbud: To prikker
- Unnlatt sikring av passasjerer under 15 år: To prikker
2. Kjøretøy og kjørekompetanse
2.4 Klær og verneutstyr
Klær og verneutstyr
Læreplanen slår fast at du skal ha kunnskap om riktig bruk av klær og verneutstyr. Dette kan virke fjernt og lite relevant for selve snøscooterkjøringen, men siden du ofte befinner deg ute i naturen i kalde omgivelser og langt unna hjelp, kan kunnskap om dette temaet være helt avgjørende når du er på tur.
Husk også at når kroppen kjøles ned vil musklene dine stivne, dette vil igjen føre til at du blir ukonsentrert og får dårligere reaksjonsevne. Risikoen for skader og ulykker vil øke.
Utsatte områder er hode, nakke, hals, håndledd og ankler. Her finner du hovedpulsåren og hovednervene som ligger ut mot huden og regulerer kroppstemperaturen.
Vi skal nå gå gjennom de forskjellige lagene du bør ha på deg:
- Undertøy
- Mellomplagg
- Yttertøy
- Hjelm
Undertøy
Det innerste laget bør bestå av klær som puster godt slik at svetten forsvinner ut av tøyet. Dette kan for eksempel være ull eller ullfrotte, disse stoffene holder godt på varmen samtidig som de trekker til seg svette.
Ull kan klø en del så et alternativ er kunstfiber. Det varmer ikke like godt som ull, men sitter løst og ledig. Ikke bruk bomull, det blir fort vått og tar lang tid å tørke.
Mellomplagg
Typiske mellomplagg er bukse, genser, sokker, hansker og lue. Dette bør være lette plagg som puster godt, men som ikke blir klamme og våte. Fleecetøy er et godt alternativ. Ull holder veldig godt på varmen, men er ofte tungt og tar lang tid å tørke.
Gode sokker er viktig for å holde seg varm og tørr på beina. En blanding av ull og kunstfiber gir best passform og varme. Husk alltid ekstra sokker.
Hansker og votter bør være utstyrt med overtrekk slik at de ikke bare holder hendene varme, men også pulsårene. Overtrekket vil også fungere som ekstra beskyttelse. Votter er varmere enn hansker, men hansker er lettere å styre med. Husk og impregner de så de tåler regn og fukt. Det kan også være lurt med en halsvarmer eller ansiktsmaske for å unngå varmetap fra hals, hode og nakke.
Yttertøy
Det ytterste laget bør være vannavstøtende, hurtigtørkende og puste godt for å kunne holde deg tørr. Det bør også beskytte deg mot kulde, vind, fuktighet, støt og skader. En kjøredress med kevlar, gore-tex og som er impregnert med teflon er anbefalt. Det kan også være smart med skarpe farger på yttertøy slik at du synes godt.
Støvler
Støvlene bør være varme og sitte godt på foten. De bør også være vannavstøtende og pustende slik at de beskytter mot kulde og fuktighet. Fotbrettet på snøscooteren er ofte vått og kaldt, derfor bør støvlene ha tykke såler som isolerer godt.
Yttertøy med reflekterende materiale.
Hjelm
Det er påbudt med hjelm når man kjører snøscooter. Hjelmen skal beskytte mot nedbør, kald luft, støt og skader. Det finnes mange forskjellige typer hjelmer, det du må passe på er at hjelmen er godkjent for snøscooterkjøring. Dette finner du ut av ved å se etter et godkjenningsmerke. Godkjenningsmerket består av bokstaven E, samt godkjenningslandets kodetall med en sirkel rundt. Alpinhjelm eller klatrehjelm som er CE-godkjent kan også brukes.
Når du kjører snøscooter bør du ha på deg briller eller benytte hjelmens visir til enhver tid. Da beskytter du øynene dine for både vær og vind, samt eventuelle andre objekter. Det er også viktig at du ikke får skade på hjelmens overflate. Dette kan føre til at hjelmen ikke holder like godt i et sammenstøt. Pass også på at hjelmen har riktig passform, det er viktig for at den skal fungere som den skal ved uhell eller sammenstøt.
Det finnes noen unntak til påbudet om hjelm ved snøscooterkjøring:
- Kjøring i garasje, parkeringsplass, bensinstasjon eller lignende avgrenset område.
- Kjøring i forbindelse med reindrift, skogbruk, frakt av pasient eller annet redningsoppdrag.
- I militære avdelinger når Forsvarets hjelm benyttes.
3. Snøscooteren
3.0 Introduksjon
Introduksjon
I dette kapittelet skal vi se på snøscooterens konstruksjon, viktige deler og vedlikehold. Vi skal også se på korrekt bruk av lys, bytte av variatorreim og oppsett av det elektriske anlegget.
På slutten av kapittelet finner du en kort oppsummering av de viktigste punktene, samt kontrolloppgaver.
Dette kapittelet handler om:
- 3.1 Konstruksjon
- 3.2 Slitedeler
- 3.3 Lys
- 3.4 Sete, håndtak og tilhengerfeste
- 3.5 Elektrisk anlegg
- 3.6 Oppsummering og kontrolloppgaver
3. Snøscooteren
3.1 Konstruksjon
Konstruksjon
Læreplanen slår fast at du skal ha kunnskap om hvordan en snøscooter er konstruert. Her skal vi se på forskjellige typer motor, drivverk, variatorreim, tennplugger, kjølesystem og belte.
Konstruksjon
Når du kjører snøscooter er du ofte langt ute i naturen, overlatt til deg selv og resten av reisefølget. Kunnskapen din og til de du reiser sammen med er derfor helt avgjørende for å kunne hjelpe til hvis noe skulle skje. Ofte vil hjelpen være langt unna, og det kan være tidkrevende og komplisert å få ordnet annen skyss eller reparasjon. Du og reisefølget må være trygge på at dere har den kompetansen som trengs.
Overlatt til deg selv og resten av reisefølget.
Motor
Tidligere ble snøscootere ofte konstruert med totaktsmotor. En slik motor har flere fordeler. Den er liten og kraftfull, samtidig som den er lett å starte i kulda. På snøscooter med totaktsmotor må du tilsette totaktsolje enten i egen tank eller direkte i bensinen. Går motoren tom for olje vil den kunne skjære seg, dette er ofte dyrt å reparere.
I senere tid har likevel firetaktsmotoren blitt mer vanlig. I motsetning til en totaktsmotor som krever at du selv blander inn olje i bensinen, bruker en firetaktsmotor vanlig bensin. Den bruker også mindre drivstoff, lager mindre støy og forurenser mindre.
Kondens
Ved værskifte og raske temperaturendringer vil det kunne oppstå kondens i bensintanken, som igjen kan føre til motorstopp. For å unngå kondens kan du ha kondensfjerner i bensinen, samt sørge for at du har full drivstofftank.
Kondens
Fuktighet på innsiden av drivstofftanken.
Drivverk
Drivverk er en samlebetegnelse på de delene som overfører kraft fra motor til drivhjulene. På en snøscooter består drivverket av drivkjede, variatorreim og belte. Drivkjede må kontrolleres jevnlig for å sørge for at det er stramt nok.
Parkeres snøscooteren mens den er varm og fuktig kan belte og drivverk fryse fast. For å unngå dette er det lurt å børste av all løs snø og is før du parkerer. Hvis det allerede har fryst fast kan du løfte opp snøscooteren bak og slippe den ned slik at isen sprekker.
Lagring og generelt vedlikehold:
- På sommeren bør snøscooteren lagres på et tørt sted uten sollys.
- Batteriet burde lades opp hver tredje måned, samt rett før sesongstart.
- Skift olje på gir og kjedekasse før lagring.
- Det er lurt å ta servicen på våren før du skal sette snøscooteren bort for sommeren.
Variatorreim
Variatoren på en snøscooter fungerer som giret på andre kjøretøy. Oppgaven dens er å overføre krefter fra primærvariatoren til sekundærvariatoren. Kreftene føres videre til beltet via kjedet eller girkassen.
Variatorreima blir utsatt for slitasje under kjøring, et resultat av slitasjen kan være at variatorreima ryker mens du er ute på tur. Kommer det vann på variatorreima kan trekkraften avta fordi reimen mister grep. Derfor er det viktig at du alltid sjekker variatorreima før du kjører. Er den slitt må du bytte.
Det er ved igangsetting og kjøring i motbakke med tung last at variatorreima utsettes for mest slitasje. Når du er ute og kjører skal du alltid ha med ekstra variatorreim og nødvendig verktøy for bytte.
Montering av variatorreim
Lær deg kontroll og skifte av variatorreim. Pass på at variatorreima monteres i rotasjonsretningen.
Variatorreima er den svarte reima med hakk i.
Tennplugger
Når du starter snøscooteren er tennpluggen sin funksjon å avgi en gnist som antenner bensingassen som kommer inn i motoren. Denne brennende reaksjonen brukes til å utvikle krefter som driver kjøretøyet fremover.
Tennpluggene er en viktig del og må kontrolleres jevnlig. Kontroll skjer ved at du løfter av plugghetten og sjekker at tennpluggen er ren, tørr og uten skader. En slitt eller skadet tennplugg kan føre til hakkete og ujevn fremdrift, motorstans og i verste fall havari. Derfor er det viktig at du alltid har med ekstra tennplugger og nødvendig verktøy slik at du kan bytte ved behov.
Bytte av tennplugger skjer på følgende måte:
- Ta av en og en plugghette med ledning.
- Skru ut en og en plugg med pluggnøkkelen.
- Sett i en og en plugg med plugghette over. Unngå kluss med ledningene.
Tennpluggen må kontrolleres jevnlig. Her ser du et gammelt og nytt sett med tennplugger.
Kjølesystem
På en snøscooter går kjølesystemet ofte i beltetunnelen. Kjølesystemet er avhengig av at beltet drar med seg snø og is under kjøring som bidrar til å kjøle ned motoren.
Er det varmt ute og du kjører på hard snø eller annet terreng kan motoren gå varm. Dette kan også skje hvis du kjører en tungt lastet snøscooter, ved kjøring med slede eller kjøring i oppoverbakker. På en snøscooter med totaktsmotor bør temperaturen ligge mellom 35 - 55 grader, mens på en snøscooter med firetaktsmotor bør den ligge mellom 75 - 95 grader.
Tips til hvordan du kan kjøle ned motoren hvis den blir for varm:
- Kjøre ut i løssnøen slik at beltet drar med seg kald snø som kjøler ned motoren.
- Legge snø på fotbrettene for bedre kjøling.
- Montere en isriver som gjør at snøen spruter inn i understellet. En skrue på innsiden bak skien vil gjøre samme nytten.
Her vil beltet dra med seg kald snø som kjøler ned motoren.
Belte
Snøscooterbelter kommer i en rekke forskjellige mønstre. På beltene sitter det knaster/kammer, vanligvis med en høyde fra 32 mm og oppover. Et belte med grovt mønster og høye knaster vil gi bedre framkommelighet og oppbremsing, men øke bensinforbruket.
Snøscooterbelter er laget av gummi og vil derfor kunne strekke seg ved bruk. Det kan føre til at drivhjulene på akslingen hopper over knaster, dette vil du høre ved at det kan smelle når du akselererer. Det er derfor viktig at du kontrollerer beltet for skader og slitasje, slik at du kan etterstramme ved behov.
Nyere snøscootere er ofte utstyrt med non-slip hjul som gjør at drivhjulet ikke hopper over knaster til tross for at beltet har strekt seg. Med slike hjul er behovet for etterstramming mindre.
Belte med grovt mønster.
3. Snøscooteren
3.2 Slitedeler
Slitedeler
Snøscooteren består av flere slitedeler som må sjekkes jevnlig. Her skal vi se på hvilke deler som utgjør styringen på en snøscooter, samt fjæring og bremser.
Du vil få opplæring i å kontrollere disse slitedelene i den praktiske delen av kurset.
Du må kjenne til hvordan du kontrollerer slitedeler på snøscooteren.
Styring
Som fører av snøscooteren er det ditt ansvar å kontrollere at styringen er i orden. Forstilling og a-armer skal ikke være skadet. Styrestag og endeledd må sjekkes for slakk. Slitte styrejern gir dårligere styring og retningsstabilitet. Styreskinner er typisk slitedel og må skiftes når de er utslitt, dette kan du gjøre selv.
Disse delene vil dere gå nærmere gjennom i den praktiske delen av kurset.
Huskeregler vedrørende styring:
- Et typisk tegn på at noe er galt er at snøscooteren er tung å styre. Da vil du ofte måtte endre justeringen eller bytte en del. Slark mellom styret og styreski vil gi dårligere kursstabilitet. Dette kan du kontrollere ved å røske lett i snøscooterens styreski og kontrollere at styret beveger seg.
- Akselerer du for hardt vil skiene lette fra bakken, når dette skjer er det beltet som styrer snøscooteren.
- Sammen med fotbrett og sete utgjør styre trykkpunktene på en snøscooter. Det er altså viktig for å sikre optimal balanse.
- Ved kjøring på hardt underlag er det den ytre skien som styrer snøscooteren.
- Det er tyngre og vanskeligere å styre med passasjer eller slede.
Styreskinnen påvirker hvordan snøscooteren beveger seg i terrenget.
Fjæring
For at kjøringen skal være så komfortabel som mulig må man tilpasse fjærene etter belastningen kjøretøyet vil bli utsatt for. På de aller fleste snøscootere har du mulighet til å justere fjærer, kompresjon og retur på støtdemperne. Slitte støtdempere må byttes eller repareres. Sjekk at festet er intakt og at støtdemperne ikke lekker olje.
Hvordan man justerer de forskjellige delene kan variere fra snøscooter til snøscooter, se derfor i instruksjonsboken som følger med kjøretøyet for riktig fremgangsmåte.
Den vanligste måten er at man slakker eller strammer fjæren ved å vri på en kloss som befinner seg i understellet. Andre snøscootere kan ha egne systemer hvor man kan stive av demperen ved å bare trykke på en knapp. Snøscootere som er bygd for to passasjerer og behagelig kjøring har ofte ekstra fjæring.
Bremser
Driftsbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg er et krav på snøscootere. Håndbetjent brems skal tåle trykk på 50 kp, mens fotbrems skal tåle trykk på 100 kp. Full bremseeffekt skal oppnås før bremsehendel eller pedal er beveget 2/3 av full vandring. Sjekk av bremser er viktig. Akkurat som på andre kjøretøy vil feil på bremsene kunne få store konsekvenser.
Viktig ved sjekk av bremser:
- Sjekk bremsevæskenivå og bremsewire. Hvis bremsevæskenivået har sunket kan det være tegn på lekkasje eller at bremsebelegget er slitt. Bremsevæske bør normalt skiftes etter 2 til 3 år.
- Sjekk at du oppnår full bremseeffekt før bremsehendel er på 2/3 av full vandring.
- Sjekk bremsebelegg jevnlig. Blir det for slitt vil du få redusert bremseeffekt og ødelagte bremseskiver.
Noen huskeregler ved bremsing:
- Belte med grove knaster gir bedre oppbremsing.
- En slede vil fort kunne velte eller få sleng på seg ved bremsing.
- Vær forsikt med bremsen. Låser beltet seg øker bremselengden betraktelig.
- Ved dobling av farten firedobles bremselengden.
Driftsbremseanlegg
Bremser som brukes under kjøring.
Parkeringsbremseanlegg
Bremser som skal kunne holde kjøretøyet i ro, selv i bakke med last.
kp
Kilopond er et begrep fra fysikken. Et trykk på 1 kilopond (kp) betyr i praksis det samme som trykket fra et lodd på 1 kg.
3. Snøscooteren
3.3 Lys
Lys
Det er en rekke krav til hvilke lys du må ha på en snøscooter. Hvilke krav som gjelder kommer an på størrelsen på snøscooteren. Nærlys skal være hvitt eller gult. Det er alltid påbudt å kjøre med lys. Bremselys er ikke påbudt på snøscooter.
Snøscootere med bredde over 130 cm skal ha:
- Fjernlys - Minst to lykter foran. De skal lyse opp minst 100 meter framover.
- Nærlys - To lykter foran. De skal lyse opp minst 40 meter framover.
- Baklys - Minst to lykter bak med rødt lys.
- Refleks - To eller fler røde refleksanordninger bak. Hensikten er å oppdage snøscooter som står stille med avslått motor.
- Parkeringslys.
Snøscooter med bredde over 130 cm og to lykter foran.
Snøscootere med bredde under 130 cm skal ha:
- Fjernlys - En eller to lykter foran. Skal lyse opp minst 100 meter framover.
- Nærlys - En eller to lykter foran. Skal lyse opp minst 40 meter framover.
- Baklys - En lykt bak med rødt lys.
- Refleks - Minst en rød refleksanordning bak. Hensikten er å oppdage snøscooter som står stille med avslått motor.
Det er den øvre delen av lykta som er opplyst når nærlys er tent.
3. Snøscooteren
3.4 Sete, håndtak og tilhengerfeste
Sete, håndtak og tilhengerfeste
En snøscooter kan registreres for en eller to personer. Er den registrert for to burde den ha montert ekstra håndtak eller bøyle som passasjeren kan holde i. Ekstra håndtak eller bøyle bør være solide og festet på sidene bak på setet.
Tilhengerfeste
Hvis snøscooteren har tilhengerfeste/sledekrok må du sjekke at den er hel og ikke har noen skader. Sørg for at sikkerhetssplinten er intakt, det kan også være lurt å bruke ekstra sikkerhetslenke. De fleste sleder har ikke noe ekstra sikkerhetsanordning som holder sleden på plass hvis slepekroken ryker. Det kan være lurt å lage en enkel anordning selv som holder sleden fast i tilfelle noe skulle skje. Du kan for eksempel bruke kjetting og karabinkroker.
Dette kan du øve på i den praktiske delen av opplæringen.
3. Snøscooteren
3.5 Elektrisk anlegg
Elektrisk anlegg
Det er viktig at det elektriske anlegget på snøscooteren er tilstrekkelig dimensjonert, det betyr at det må være nok plass til alt av ledninger og utstyr. For at det elektriske anlegget skal tåle belastningen det blir utsatt for under kjøring er det viktig at alle ledninger er godt isolert og festet riktig.
Pass også på at sikringene har riktig styrke og at batteriet har nok væske og batteripolene er fri for irr. Ryker en sikring om og om igjen er dette et tegn på en feil i det elektriske anlegget. Sikringens funksjon er å beskytte mot kortsluninger eller feil i det elektriske anlegget som kan føre til store skader, i verste fall brann.
Startanlegg og startsnor
Snøscootere har som regel elektrisk start med magnetnøkkel eller manuell start med snor. Uten startsnor er du avhengig av at det er strøm på batteriet for å få start. Sørg derfor for jevnlig vedlikehold og lading av batteriet.
Startsnoren må også kontrolleres, sjekk at den trekker seg inn igjen automatisk når du drar i den.
I noen tilfeller kan startsnora ryke, det er derfor viktig at du har med en ekstra startsnor, tau, belte eller lignende som du kan bruke hvis nødstart blir nødvendig. Ved nødstart legges reima rundt primærvariatoren slik at den trekkes i gang. Prøv gjerne dette på forhånd slik at du er kjent med fremgangsmåten hvis uhellet skulle være ute. Å bli stående fast ute i naturen vinterstid kan være livsfarlig.
Sjekk instruksjonsboken for vedlikehold og bytte av deler på det elektriske anlegget.
4. Kjøreteknikk
4.0 Introduksjon
Introduksjon
I dette kapittelet skal vi se på forskjellige kjøreteknikker og sittestillinger. Du skal lære om hvilke teknikker og sittestillinger som passer til forskjellig terreng, utfordringer ved å bedømme fart og avstand, samt kjøring i mørke og ved dårlig sikt.
På slutten av kapittelet finner du en oppsummering og kontrolloppgaver.
Dette kapittelet handler om:
- 4.1 Kjørestilling
- 4.2 Variert terreng
- 4.3 Kjøring i mørket og dårlig sikt
- 4.4 Kjørestil
- 4.5 Fart og avstand
- 4.6 Oppsummering og kontrolloppgaver
4. Kjøreteknikk
4.1 Kjørestilling
Kjørestilling
Når du kjører snøscooter vil du måtte bytte mellom å sitte og stå for å sikre god balanse, styring, tyngdeoverføring og kontroll. Uansett kjørestilling skal du alltid holde begge hendene på styret.
Forsøk å opprettholde en svak bøy i hofter og knær slik at de fungerer som fjæring for resten av kroppen. Flytt kroppsvekten din mellom fotbrett, styre og sete for bedre balanse og kontroll. Styreskiene gjør styringen lettere, men like ofte er tyngdeoverføring, riktig gass og kjørestilling like viktig ved styring. Et godt tips er og alltid se langt fram og planlegge kjøringen. Ved stopp eller senking av fart er det alltid en risiko for å kjøre seg fast.
Kjørestillingen kommer an på terrenget du kjører i. Kjører du for eksempel i skrått og ujevnt terreng må du flytte deg fra side til side for å balansere snøscooteren. Kjører du i oppoverbakke vil det være lurt å stå, da får du bedre oversikt samtidig som du sikrer riktig tyngdeoverføring. I nedoverbakker vil du ha mest mulig trykk på beltet, da burde du sette deg langt bak på snøscooteren. Kjører du i flatt og jevnt terreng er det mest hensiktsmessig å sitte.
Knestående
Ved kjøring i skrått og ujevnt terreng vil det i de fleste tilfeller være lurt å kjøre i knestående stilling. Dette vil hjelpe deg med å opprettholde balansen og riktig tyngdepunkt. Plasser en fot på fotbrettet og et kne på sete, flytt alltid kroppsvekten inn mot bakken.
Kjører du i løssnø kan du bruke gass og kroppsvekt til å løfte skiene, slik vil du kunne sørge for at snøscooteren er i balanse. I tilfelle ujevnt terreng burde du øve deg på å skifte side ved knestående kjøring. Faren ved knestående stilling er at du får høyere tyngdepunkt og mer vekt på hendene. Dette øker faren for velt.
Vær oppmerksom på at i skrått terreng har snøscooteren begrensede styreegenskaper.
Stående til en side
I skrått terreng vil det være hensiktsmessig å stå med begge beina på det fotbrettet som er inn mot bakken. På denne måten letter du styringen av snøscooteren og får bedre balanse. Husk begge hendene på styret.
Når du står med begge beina på samme fotbrett er det stor fare for å miste fotfeste fra det glatte og våte fotbrettet. Mister du fotfeste er det fort gjort å få foten inn i det roterende beltet. På noen snøscootere vil du kunne finne en styrestropp du kan holde deg fast i, og som motvirker tyngdekraften i skrått terreng.
Dette er en krevende stilling å kjøre i, så bare velg den hvis det er helt nødvendig. Fokuser på å se langt fram og planlegg hvor du skal kjøre. Blir farten for lav er det større sjanse for at du kjører deg fast og stopper opp.
Kjørende i skrått terreng med begge beina på fotbrettet som er inn mot bakken.
Kjøre i sving og i skrått terreng
I en sving burde du alltid ha kroppsvekten din inn mot innersvingen for å unngå å velte. På hardt underlag er det den ytre skien som styrer snøscooteren. Her må du være obs på at den indre skien kan lette, dette øker veltefaren betraktelig.
På løst underlag må du ha tyngdeoverføring til innerskien, og tippe snøscooteren innover i svingen. Pass på at ytterskien kan gå igjennom løssnø og at dette kan føre til at du mister kontrollen og snøscooteren velter.
Trykkpunkt
Når du kjører snøscooter har du tre trykkpunkt: Fotbrett, styre og sete. Ved å flytte kroppsvekten mellom disse tre oppnår du optimal balanse. Det er også mulig å bevege bena på fotbrettet.
Sjåføren lener seg inn mot innersvingen for å unngå å velte.
Kjøreteknikk
4. Kjøreteknikk
4.2 Variert terreng
Variert terreng
Å kjøre opp og ned bakker med snøscooter er utfordrende. Du må kunne lese og vurdere terrenget og føret, samtidig som du må ha nok kontroll og ferdighetene som trengs for å kjøre på en trygg måte. Hvis bakken ikke er for bratt, vil det beste være å kjøre rett opp eller ned. Riktig kjørestilling og tyngdeoverføring er viktig for å komme seg trygt opp og ned bakker.
Vi skal nå se på kjøreteknikk i forskjellige bakker og i skrått terreng.
Kjøre opp bakker
Ved kjøring opp en bakke vil det ofte være lurt å enten stå eller være i knestående, samtidig som du får kroppsvekten over styret og framover. På denne måten får du mest mulig tyngde i kjøreretningen. Står du får du også bedre oversikt over omgivelsene.
Det er også viktig å kunne tilpasse farten. Ved for høy fart vil beltet spinne og du risikerer å kjøre deg fast. Ved for lav hastighet vil du miste farten og risikere å ikke komme opp bakken. Hvis du spinner bør du slippe opp gassen mens du flytter kroppsvekten bakover. Da vil du kunne få bedre framdrift og feste.
Hvis bakken er for bratt til å kjøre rett opp må du kjøre på skrå. Det er alltid en risiko forbundet med å kjøre i bratte bakker, så ha alltid en plan B hvis det skjærer seg.
Kjøre ned bakker
Når du skal ned en bakke vil det være hensiktsmessig å sitte langt bak på setet slik at kroppsvekten kommer bak på snøscooteren. Ha begge hendene på styret og ha lavt tyngdepunkt, da får du riktig tyngdeoverføring.
Videre bør du alltid starte med lav fart, siden beltet har lavere bremseeffekt i nedoverbakke. Ved å gi litt gass vil variatorreima gripe inn i variatoren slik at motorbremsen aktiveres. For enda bedre bremseeffekt kan du også svinge litt på skiene.
Ved behov kan du pumpebremse i intervaller for å få kontroll på scooteren. Her må du være veldig forsiktig. Låser beltet seg under bremsing vil du få lengre bremselengde og fare for skrens, opphopning av løssnø og snøplaning. I slike tilfeller er faren for velt stor.
Bekker, elver og is
Skal du krysse en bekk eller elv må du alltid stoppe og sjekke om vannet faktisk er islagt. Ved første øyekast kan det se trygt ut, men under for eksempel snø kan det være rennende vann eller utrygg is som er livsfarlig å kjøre over.
Huskeregler for kryssing av islagt vann:
- Styr unna steder hvor elver kommer inn eller renner ut.
- Sjekk alltid istykkelsen med et isbor eller hakke.
- Se etter råker.
- Har du ekstra passasjer må du alltid sørge for at de kan komme seg fort av snøscooteren eller sleden og i trygghet.
- Norges vassdrags- og energidirektorat har en isvarslingstjeneste tilgjengelig på www.nve.no
Råk
Åpning i is på vann.
4. Kjøreteknikk
4.3 Kjøring i mørket og dårlig sikt
Kjøring i mørket og dårlig sikt
Ved kjøring i mørket eller dårlig sikt er det viktig å ta visse forhåndsregler.
Her skal vi gå gjennom hvordan du skal kjøre ved dårlig sikt, kjøring i mørket, hva du skal gjøre hvis du kjører deg fast, samt berging av snøscooter.
Skift fra fjernlys til nærlys når avstanden mellom snøscooterne er om lag 200 meter.
Dårlig sikt
Regel nummer en ved dårlig sikt er å redusere farten. Dårlig vær eller vanskelige lysforhold kan forårsake dårlig sikt. Noen ganger kan lysforholdene gjøre at terrenget blir helt borte og alt går i hvitt, dette kalles en whiteout eller flatt lys. I skikkelig dårlig vær risikerer du å ikke se lenger fram enn vindskjermen på snøscooteren.
Lyset på en snøscooter er ofte dårlig i forhold til farten du kan oppnå, samt til å lyse opp ulendt terreng rundt deg. Dette øker risikoen for ulykke eller skade, spesielt i mørket. Er det nødvendig må du først gå på beina for å sjekke om det er trygt å kjøre der du har tenkt deg.
Er det dårlig sikt må du redusere farten.
Whiteout
Lysforhold gjør at terrengformasjoner blir borte og alt ser ut som et hvitt teppe.
Kjøre i mørke
De fleste ulykker med snøscooter skjer på ettermiddag eller kveldstid etter at det er blitt mørkt. En forklaring på dette er snøscooterens dårlige lys. De fleste snøscootere har bare ett hovedlys. Dette resulterer i kort sikt og økt risiko.
Her er en liste over vanlige ulykker med snøscooter:
- Sammenstøt med humper eller ujevnheter i terrenget som er vanskelig å få øye på.
- Sammenstøt med bommer eller gjerder.
- Kjøring i åpne råk eller issprekker.
- Kjøring utfor stup eller snøskavler.
En skiløper uten refleks vil du ikke kunne se på lengre avstand enn 30-40 meter.
Kjøre seg fast
Kjører du snøscooter vil du før eller siden kjøre deg fast. Her skal vi gå gjennom noen huskeregler og tips du kan benytte deg av for å komme deg løs:
- Ha alltid med spade og stropp på tur.
- Undersøk hvor løs snøen er, og hvor dypt snøscooteren har gravd seg ned.
- Tråkk ned snøen rundt snøscooteren. Underlaget vil dermed bli hardere og belte vil få bedre feste.
- Bruk spade til å spa vekk snøen langs sidene under snøscooteren.
- Dra snøscooteren til siden ved hjelp av skiene.
- En annen måte å løsne snøscooteren på er å rugge den side til side.
- Løft opp scooteren bak og plasser den til siden for der den har kjørt seg fast/gravd seg ned. En person drar i skien i full sving, mens en annen styrer og gasser forsiktig.
- Står du fast i oppoverbakke, bør du forsøke å snu snøscooteren.
Her vil en spade være nyttig.
Berging
Motorstopp eller startproblemer kan by på store utfordringer med tanke på at du ofte er langt ute i naturen. Det kan bli krevende å få fraktet snøscooteren tilbake og på verksted. Skal du slepe snøscooteren må du gjøre følgende:
- Variatorreima må tas av, slik at ikke snøscooteren som skal slepes blir stående i gir og bremser.
- Legg tauet bak forstillingen, videre gjennom bøylene på begge styreskiene utenfra og inn.
- Samle tauendene i kroken på snøscooteren som skal dra. Pass på at det er nok avstand mellom snøscooterne.
- Tauet må kunne løpe fritt, unntatt løkkene i kroken på snøscooteren foran.
Benytter du deg av denne metoden vil snøscooteren styre seg selv, og du slipper dermed å ha en som sitter og styrer snøscooteren som taues.
Hvis du bremser litt for hardt eller bråstopper er det en mulighet for at snøscooteren bak tar deg igjen.
Skal du frakte snøscooteren på en slede er det lurt å sette snøscooteren slik at motoren er bak på sleden. Da får du et jevnt tyngdepunkt og godt trykk på sledekroken. Får du ikke nok trykk vil snøscooteren som drar bli for lett bak, og dermed slite med å komme seg fram.
Utstyr til å slepe snøscooter.
4. Kjøreteknikk
4.4 Kjørestil
Kjørestil
Her skal vi se på kjørestiler i forskjellig terreng, samt hvordan du bør kjøre med passasjer eller opplastet slede.
Kjøre med passasjer
Her er en liste over ting du bør huske før og under kjøring med passasjer på snøscooter:
- Sjekke vognkortet om snøscooteren er godkjent for ekstra passasjer.
- Med en ekstra passasjer må du være oppmerksom på at tyngdepunkt og balansen endrer seg. Du må kjøre saktere for å ha nok kontroll.
- Det er vanskeligere å styre når du har med en passasjer. Det er viktig at passasjeren sitter tett på sjåføren og følger bevegelsene.
- Kjører du med barn i lukket slede må du være oppmerksom på eksosfare inne i sleden.
- Det kan være en fordel med radiokommunikasjon hvis du kjører med en passasjer.
Kjøre med opplastet slede
Krav til lastsikring på snøscooter er den samme som ved lastsikring generelt. Lasten skal være sikret slik at den ikke skal kunne falle av eller flytte på seg. Det finnes ingen vektbegrensninger for sleden, men pass på at du ikke overdriver. Lasten og sikringen må tåle følgende belastning:
- Fremover i kjøreretningen: 100% av godsets vekt.
- Sideretning: 50% av godsets vekt.
- Bakover: 50% av godsets vekt.
Når du kjører med slede blir fremkommeligheten dårligere siden snøscooteren blir tyngre. Det er lettere å kjøre seg fast, samtidig som f.eks variatorreima slites mere. Som følge av endret tyngdepunkt er det også vanskeligere å bremse i sving og nedoverbakke.
Du bør plassere lasten midt på sleden, slik sørger du for riktig tyngdepunkt over skiene og best mulig stabilitet.
Slik bør du kjøre med opplastet slede:
- Prøv å unngå skog, kjør så mye som mulig i åpent terreng.
- Unngå skrått terreng og skarpe svinger for å redusere risikoen for å velte eller kjøre deg fast.
- Skal du opp en bakke kan du først lage spor ved å kjøre opp og ned uten sleden.
- I en nedoverbakke vil sleden skyve deg nedover. Ved bremsing er det fort gjort at sleden får skrens på seg og velter. Det kan være lurt å ta av noe av lasten å kjøre flere turer. En nødløsning kan være å surre kjettinger rundt meiene, dette vil bremse sleden.
Sørg for at lasten er sikret godt nok.
Fjelltopper og snøskavler
Når vinden blåser over en fjelltopp eller fjellrygg vil det kunne samle seg snø som danner en snøskavl. Disse er ofte meget ustabile og vanskelige å se. På grunn av dette burde du aldri kjøre helt opp på en fjelltopp. Det er utrolig vanskelig å skille mellom selve fjelltoppen og snøskavlen. Det er også vanskelig å vurdere stabiliteten og hvor langt ut snøskavlen går.
Kartinformasjon
Ved å lese kart over området du er i kan du skaffe deg oversikt over hvor det kan være ekstra høy risiko for snøskred. De fleste snøskred utløses i skråninger med en vinkel mellom 35 og 45 grader, størst risiko er det i skråninger på 38 grader.
Årsaken til dette er at i hellinger med denne vinkelen samler snøen seg veldig lett.
På et turkart vil du finne inntegnede høydekurver. Jo tettere disse høydekurvene er inntil hverandre, jo brattere er terrenget.
Treganger-regelen
Er du 300 meter under toppen av et fjell, må du være 900 meter fra toppen for å være trygg hvis det går et skred. Dette kalles treganger-regelen.
Snøskavler er meget ustabile og vanskelige å få øye på.
Snøskred
Et snøskred oppstår når de øvre snølagene blir større enn bindekraften mellom de forskjellige snølagene. De kan utløses naturlig eller av mennesker. Kjører du i område med bratte skråninger og skrenter er det lite som skal til for å utløse et skred.
Flakskred er skred som består av tettpakket snø. Disse er de farligste og største, og står for rundt 90% av skredrelaterte dødsfall.
Løssnøskred består av løsere snø som danner noe som kan se ut som en sky av hvitt pulver. Et løssnøskred kan bevege seg i opptil 300 km/t, og kan til og med bevege seg i oppoverbakke.
Her er noen tegn på skredfare:
- Hvis du hører et drønn i snødekket kan det være fare på ferde. Dette drønnet oppstår fordi de svakere lagene i snøen kollapser og presser luften ut.
- Hvis det snør eller blåser kraftig, eller temperaturen stiger kraftig, vil risikoen for snøskred øke. Du bør også være oppmerksom hvis det akkurat har gått et snøskred.
- For å redusere risikoen er det lurt og alltid reise sammen med andre på tur, pass på og hold tilstrekkelig med avstand til hverandre. Ha alltid med spade, søker og søkestang. Ved utgraving av en skredtatt person skal du alltid starte utgravingen nedenfor den skredtatte. Slik unngår du å presse sammen snø over skredofferets luftlomme.
Her gjennomføres det søk med søkestang.
4. Kjøreteknikk
4.5 Fart og avstand
Fart og avstand
Det å oppfatte riktig fart og avstand i trafikken er ofte en utfordring.
I dette kapittelet skal vi se nærmere på hva lovverket sier om bremselengde, uoppmerksomhetstid, reaksjonstid og lysbruk.
Undersøkelser viser at 100 meter oppfattes som 115 meter, mens 200 meter oppfattes som 280 meter. Ved snøscooterkjøring vil det ofte være ulendt og uoversiktlig terreng som kan gjøre det enda vanskeligere å oppfatte riktig fart og avstand.
Når du kjører i 50 km/t beveger du deg ca. 14 meter i sekundet. For å kunne regne ut hvor mange meter du kjører per sekund, må du dele antall kilometer i timen på 3,6 (siden det er 3600 sekunder i en time).
Ved en avstand på 50 meter eller mer er det ikke mulig å fastslå om en snøscooter som kommer rett mot deg kjører i 30 km/t eller 80 km/t. I tillegg er en snøscooter ganske liten, den kan derfor synes lengre unna enn den egentlig er.
Det er vanskelig å fastslå farten til en møtende snøscooter.
Dobles farten, firedobles bremselengden. Må du stanse kjapt vil dette kunne by på problemer. Du vil fort oppdage at faktorer som underlag og fysiske lover er av stor betydning. Fart er forbundet med risiko. Holder du høyere fart enn vær, føre og erfaringen din tilsier, øker risikoen for skader og ulykker betraktelig.
Akkurat som ellers i trafikken må du også ved kjøring av snøscooter holde riktig fart og ikke kjøre over fartsgrensen. Her er noen fartsgrenser du må kjenne til:
- Den øvre fartsgrensen i terreng er 70 km/t.
- Kjører du med slede er fartsgrensen 60 km/t.
- Med passasjer på sleden er fartsgrensen 40 km/t.
- Kjører du på offentlig vei er fartsgrensen 30 km/t.
Vær oppmerksom på at du også kan straffes for å følge fartsgrensen. Den viktigste regelen om fart er at man skal avpasse farten etter forholdene. Det kan dermed være straffbart å følge fartsgrensen hvis man ikke tar nok hensyn til sted, føre, sikt og andre trafikkforhold.
Kjører du på offentlig vei er fartsgrensen 30 km/t.
Bremselengde
Farten har stor innvirkning på bremselengden. Bremselengden øker med farten i kvadrat. Det vil si at:
- Hvis farten dobles vil bremselengden firedobles.
- Hvis farten tredobles vil bremselengden bli ni ganger lengre.
- Hvis farten halveres vil bremselengden bli fire ganger kortere.
Uoppmerksomhetstiden
Uoppmerksomhetstiden er tiden det tar fra en situasjon er mulig å oppdage til du sanser den.
Uoppmerksomhetslengden er antall meter du tilbakelegger i løpet av uoppmerksomhetstiden. Denne lengden er viktig å få så kort som mulig, derfor må du være konsentrert og oppmerksom på omgivelsene når du kjører. Lang uoppmerksomhetslengde øker sjansen for ulykke eller skade.
Reaksjonstiden
Reaksjonstiden er tiden du bruker på å sanse, oppfatte og avgjøre. Dette tar normalt mellom 0,5 - 3 sekunder. Reaksjonslengde er hvor mange meter det tar før du oppfatter en faresituasjon til du begynner å bremse. Tiden det tar fra du handler til handlingen er avsluttet utgjør bremselengden. Lengden det tar fra du begynner å bremse til du stopper opp kalles bremselengde.
Når du kjører snøscooter er det viktig å følge ekstra godt med på føret. Det er ofte glatt og friksjonen mellom underlag og belte vil kunne påvirke kjøretøyet.
Ved kjøring i løype med annen trafikk er det viktig å alltid se bak deg før du bremser. Bremselyset på snøscooteren er ofte dekket av snø. For å signalisere bremsing kan du holde ut en arm i været.
Reaksjonslengde påvirkes av førerens erfaring, årvåkenhet og modenhet.
Lysbruk
Hovedregelen er at du skal kjøre mest mulig med fjernlys, dette lyser opp ca. 100 meter.
I følgende situasjoner skal du bytte til nærlys:
- 60 til 100 meter før du møter skiløpere eller andre til fots.
- 200 meter før du møter annen snøscooter.
- 100 meter før du tar igjen en snøscooter foran deg. Slik unngår du å blende de foran deg.
Du holder støest mulig kurs ved å se langt frem i retningen du skal kjøre. Unngå å se direkte på lysene til møtende snøscootere eller annen trafikk.
Kjører du forbi noen skal du skifte til fjernlys noen meter før du passerer forankjørende.
Blir du forbikjørt slår du av fjernlysene når personen er noen meter foran deg.
5. Sikkerhet
5.0 Introduksjon
Introduksjon
Opplæringen innebærer at du skal lære om og forstå risiko og utfordringer ved å ferdes ute i naturen. Du skal ha kunnskap og evnen til å forebygge skader og ulykker, samt kunne ta vare på deg selv og andre.
Dette kapittelet handler om:
- 5.1 Planlegging og forberedelser
- 5.2 Kart, kompass og GPS
- 5.3 Sikkerhetsutstyr
- 5.4 Plikter og tiltak ved ulykker
- 5.5 Skader
- 5.6 Oppsummering og kontrolloppgaver
5. Sikkerhet
5.1 Planlegging og forberedelser
Planlegging og forberedelser
Læreplanen slår fast at du skal ha en forståelse for risiko og utfordringer ved å kjøre snøscooter ute i naturen.
Du skal være i stand til å forebygge skader og ulykker, samt kunne ta vare på deg selv og andre ved en eventuell ulykke.
Vi skal nå se på fjellvettreglene, hva du må tenke på når du planlegger snøscooterturen, samt bruk av skredsekk.
Fjellvettreglene
Læreplanen slår fast at du skal kunne fjellvettreglene. Disse skal gjøre deg i stand til å planlegge og gjøre gode forberedelser før turen.
- Planlegg turen og meld fra hvor du går.
- Tilpass turen etter evne og forhold.
- Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
- Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
- Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
- Ta trygge veivalg. Lær deg kjennetegn på skredfarlig terreng og usikker is.
- Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
- Vend i tide, det er ingen skam å snu.
- Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.
Planlegging av turen
Det er nødvendig å planlegge turen godt på forhånd.
Under følger en liste over ting du bør ha tenkt på før du legger ut på tur:
- Ha kjøreruta klar på forhånd, samt ca. reisetid.
- Undersøk hva du trenger av mat, drikke, ekstra klær og annet utstyr.
- Frysetørket mat er et godt alternativ. Det tar kort tid å klargjøre og inneholder mye energi.
- Mangel på væske vil kunne gjøre deg uoppmerksom. Kaffe og te er vanndrivende og tapper kroppen din for mer enn den tilfører. Det beste er å drikke vann.
- Sjekk værmeldingen.
- Ha med reservedeler i tilfelle motorhavari.
- Meld alltid fra om hvor du skal.
Skredsekk
Skredsekk er en ryggsekk med ballonger man kan utløse i tilfelle man blir tatt av skred. Ved å dra i en utløsermekanisme utløses ballongene. Ballongene vil bidra til å holde deg på overflaten av skredet og redusere risikoen for å bli begravet.
Det er viktig å huske på at en skredsekk ikke eliminerer faren ved skred, den fungerer bare som et ekstra hjelpemiddel. Det finnes flere eksempel på ulykker hvor personer har blitt begravd i skred til tross for at de benyttet seg av skredsekk.
Her ser du en skiløper som har løst ut ballongen på skredsekken.
5. Sikkerhet
5.2 Kart, kompass og GPS
Kart, kompass og GPS
Som en del av opplæringen skal du lære å orientere deg ved hjelp av kart, kompass og GPS. Vi skal nå gå gjennom hvordan du bruker disse hjelpemidlene. Dette er også en viktig del av den praktiske opplæringen.
Kart er et forminsket og forenklet tegning av et område. På kartet finner du såkalte karttegn, dette er symboler som beskriver terrenget.
Varsom.no er en nasjonal skredvarslingstjeneste utviklet av Norges vassdrag- og energidirektorat. I perioden 1. desember til 31. mai publiserer de daglig skredvarsel fra 21 regioner. Her kan du sjekke skredfare og eventuelle isvarsel i ditt område.
Det er også viktig å sjekke værmeldingen. Været kan skifte raskt, så vær forberedt på forskjellig type vær. Undersøk hva temperaturen er, om det er spådd uvær og om det er fare for snøskred.
Kompass
Det finnes to typer kompass: Platekompass og speilkompass.
Platekompass består av en plate med kompasshus på. Denne typen er lett å håndtere, og det eneste den gjør er å vise deg riktig retning. Kompasshuset kan vris rundt, og inne i kompasshuset går det rette streker ved siden av hverandre som kalles gata. Unngå at kompasset påvirkes av magnetiske gjenstander. Kompassets pil er veldig følsomt overfor magnetisme og har du en magnetisk gjenstand i nærheten kan kompasset bli uleselig.
Speilkompass har en ekstra eske du lukker kompassplaten inn i, med et speil på innsiden. Dette er litt større og mer klumpete å bruke enn et platekompass, men til gjengjeld vil du kunne få en helt nøyaktig kompasskurs mot et landemerke ved å bruke speilet. For å få til dette sikter du mot landemerket med hakket øverst på speilet. Deretter vrir du kompasshuset slik at nåla legger seg midt i gata. Du vil nå ha nøyaktig kurs mot landemerket.
Vanlig platekompass som er lett å håndtere, men vil i motsetning til et speilkompass ikke vise nøyaktig kompasskurs.
Fremgangsmåte for å finne kompasskurs:
- Legg kartet på et flatt underlag.
- Vri kartet slik at nord på kartet stemmer med nord på kompassnåla.
- Legg kanten på en av langsidene til kompassplata mellom der du befinner deg og dit du skal.
- Vri kompasshuset slik at strekene i kompasshuset går helt paralellt med de blå nordlinjene på kartet.
- Vri kompasshuset slik at pilen i gata peker nordover, deretter legger du kompasset slik at nordpila plasserer seg midt inne i pilen i gata.
- På kompassplatens fremre del er det en eller flere piler som peker rett frem. Dette er vandrepila som du skal følge når kompassnåla ligger riktig i gata.
Fremgangsmåte for å finne kompasspeiling:
- Legg kartet på et flatt underlag.
- Vri kartet slik at nord på kartet stemmer med nordpila i kompasset.
- Legg kanten på kompasshuset fra det stedet du er til dit du skal.
- Vri kompasshuset slik at strekene i kompasshuset går helt paralellt med nordlinjene på kartet.
- Legg nordpila inn i gata.
- Vandrepila viser deg nå retningen du skal gå.
GPS
GPS er et navigasjonssystem som dekker hele kloden. Det består av en rekke satelitter som sender ut signaler til en GPS-mottaker. Med en GPS-mottaker kan du lese av posisjonen din, samt plotte inn ønsket reiserute eller destinasjon.
En GPS vil kunne huske hvor du har kjørt, du kan lagre posisjoner eller løyper du har kjørt i. Den kan også vise deg veien, gjennomsnittsfart, tilbakelagt distanse og mye mer. Er du ute og kjører i dårlig vær og nesten ingen sikt kan du på forhånd plotte inn posisjoner på GPSen, dette kan øke sikkerheten ved kjøring.
En GPS bør likevel bare brukes som et ekstra hjelpemiddel og ikke erstatte kart og kompass. En GPS er batteridrevet og kan fort svikte under kalde forhold. I tett skog eller i nærheten av bratte bergsider kan det også være vanskelig å få kontakt med satellittene.
Det samme gjelder for mobiltelefon. Den kan være et godt hjelpemiddel på tur, men den kan også gå tom for strøm, du kan befinne deg i et område uten dekning, eller telefonen kan slutte å fungere hvis den blir utsatt for fukt eller kulde.
5. Sikkerhet
5.3 Sikkerhetsutstyr
Sikkerhetsutstyr
Du må være forberedt i tilfelle skade eller ulykke skulle oppstå. En del av forberedelsene innebærer at du har med det du trenger av sikkerhetsutstyr.
Her følger en liste over ting du burde ha med:
- GPS, kart og kompass
- Papir og blyant
- Solbriller og solkrem
- Ekstra klær
- Fyrstikk eller lighter
- Lommelykt eller hodelykt
- Vindsekk
- Kniv
- Spade og søkestang
- Førstehjelp
- Refleksvest
- Nødrakett
Søkestang som brukes til å søke etter skredtatte personer.
5. Sikkerhet
5.4 Plikter og tiltak ved ulykker
Plikter og tiltak ved ulykker
Som fører av snøscooter regnes du som trafikant. Som trafikant plikter du å stanse og hjelpe dersom det skjer en ulykke.
Vegtrafikkloven § 12 slår fast at:
Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stedet.
Loven pålegger oss stanse- og hjelpelikt, varsleplikt, flytteplikt og opplysningsplikt.
Kunnskapen din og til de du reiser sammen med er helt avgjørende for å kunne hjelpe til hvis noen blir syk eller skader seg. Ofte vil hjelpen være langt unna, og det kan ta lang tid å få fraktet noen til lege eller sykehus. Du og reisefølget må være trygge på at dere har den kompetansen som trengs.
Sikre skadested
Det er viktig å sikre skadestedet, både for din egen og andres sikkerhet. Dette innebærer blant annet følgende:
- Sjekke om du er i et skredområde.
- Slå på nødblinklys.
- Ta på deg refleksvest.
- Skru av tenning på kjøretøy for å hindre brann eller eksplosjon.
- Sikre kjøretøy som kan velte.
Ta kommandoen
Ta kommandoen og skaff deg oversikt over situasjonen, deleger oppgaver dersom det er flere til stede.
Nødetater
Varsle nødetatene så tidlig som mulig. Fortell hva som har hendt, antall skadde, hvilke typer skader det dreier seg om og hvor ulykken har skjedd ved f.eks stedsnavn, referansepunkt eller info fra GPS eller kart.
Ved sikring av skadested må du ta på deg refleksvest.
Førstehjelp
Hensikten med førstehjelp er å opprettholde livsviktige funksjoner som pust, frie luftveier og blodsirkulasjon, samt hindre forverring av skader og lindre smerte.
Frie luftveier
Noe av det første du må gjøre er å sjekke pusten og åpne luftveiene om det trengs. Ligger personen nede må du løfte hodet opp i en nøytral stilling og løfte frem underkjeven.
Her er en liste over tegn på at en person ikke får tilstrekkelig med oksygen:
- Brystkassen beveger seg ikke.
- Pusten er ujevn, eller har ingen følbar pustelyd.
- Rask puls og blek hudfarge
- Blå hudfarge i ansiktet.
- Lav pustefrekvens.
Riktig utført førstehjelp kan være forskjellen mellom liv og død.
Trekk av hjelmen
En bevisstløs eller skadet person kan fort bli kvalt i eget blod eller oppkast med hjelmen på.
- Åpne visiret om det er mulig slik at personen får frisk luft.
- Løsne hakestroppen.
- Trekk hjelmen forsiktig av. Er dere flere personer tilstede kan en person støtte bakhodet til den skadde, mens den andre forsiktig drar av hjelmen. Bruk begge hendene og utvid hjelmen så mye som mulig.
- Legg personen i stabilt sideleie.
Vær ytterst forsiktig når du skal trekke av hjelmen hos en person som er skadet.
Hjerte- og lungeredning
Er personen så hardt skadd at han ikke puster lenger er det nødvendig med hjertekompresjoner og luftinnblåsinger. Metoden går under navnet 30 + 2 og betyr at du skal ha 30 hjertekompresjoner etterfulgt av 2 luftinnblåsinger.
Stopp synlige blødninger
Ytre blødninger kan stoppes ved å trykke mot såret og holde det blødende stedet høyt. Bruk kompress, bandasje, et stykke tøy eller hånden om nødvendig.
Innvendige blødninger vil være vanskelige å stoppe. Kjennetegn på innvendige blødninger er blek, kald og klam hud, rask pust eller smerter i magen. For å forebygge videre skader kan man legge personen på noe flatt med beina hevet.
Nullvisjonen
Hvert år skades og omkommer et stort antall mennesker i trafikken. Utviklingen har vært positiv de senere årene og nådde et rekordlavt nivå på 95 drepte i trafikken i 2020, noe som er det laveste antallet siden 1950.
For å minimere antall alvorlige ulykker har myndighetene satt et mål for trafikksikkerhetsarbeidet: «Null drepte og null varig skadde» – den såkalte «nullvisjonen»
I 1970 var antallet drepte i trafikken 560, mens det altså i 2020 var nede i 95.
I samme tidsperiode har trafikken økt voldsomt, så når antall omkomne måles opp mot det totale antallet tilbakelagte kilometer, er utviklingen positiv, men fortsatt er det mye som kan gjøres for å redusere antall dødsulykker.
Statistikk over snøscooterulykker i Norge er mangelfull. Siden mange av ulykkene ikke skjer i veitrafikken fører ikke SSB eller Statens vegvesen egen statistikk for snøscooterulykker. En oppteling gjort av forsikringsselskap i Nord-Norge viser at 38 personer omkom i snøscooterulykker i Troms, Finnmark og Svalbard i perioden 2000 - 2015.
5. Sikkerhet
5.5 Skader
Skader
Læreplanen slår fast at du i løpet av opplæringen skal tilegne deg de egenskapene og kunnskapen du trenger for å overleve ute i naturen. Du skal vite hva du må gjøre i situasjoner som for eksempel motorstopp, dårlig vær, ulykker, skade og sykdom.
Her skal vi se på nedkjøling og frostskader.
Nedkjøling
For å unngå nedkjøling er det viktig med riktig klær. Det du har på deg skal beskytte mot varmetap og kulde. Kroppen din har flere områder som regulerer kroppsvarmen, hvor den viktigste delen er hodet. Som nevnt tidligere er det viktig å dekke områder hvor pulsåren går, altså nakke, hals, håndledd og ankler.
Hvis kroppen kjøles ned vil musklene dine stivne, dette vil igjen føre til at du blir ukonsentrert og får dårligere reaksjonsevne. Risikoen for skader og ulykker vil øke.
Nedkjøling kan føre til livstruende situasjoner. Årsak til nedkjøling er som regel for dårlig bekledning. Symptomer på nedkjøling kan være:
- Blek hud.
- Skjelving.
- Slørete tale.
- Redusert balanse og koordinasjon.
- Reduserte fysiske og psykiske evner.
For å forebygge nedkjøling er det viktig med påfyll av varm mat og drikke, holde seg i bevegelse og alltid ha tørre og varme klær. Vær også oppmerksom på at du får lettere frostskader når du har promille. Når du drikker alkohol utvider blodårene seg som gjør at kroppen fortere mister varme.
Hodet er den viktigste kroppsdelen for regulering av kroppsvarme. Dekk deg godt til.
Frostskader
Det finnes to typer frostskader, overfladiske og dype. Det kan være lett å tenke at frostskader bare oppstår ved veldig lave temperaturer, men det kan oppstå allerede ved temperaturer rundt null grader. Moderat kulde kombinert med sterk vind og fuktighet er ofte farligere enn streng kulde og vindstille forhold. Vind og fuktighet øker varmetapet betydelig. Frostskader kan også oppstå uten at du merker det.
Overfladiske frostskader
Overfladiske frostskader oppstår i den øvre delen av huden. Utsatte deler av kroppen er føtter, hender, ører og nese. Har du fått en overfladisk frostskade er du mer utsatt for ytterlige frostskader senere.
Symptomer på overfladisk frostskade kan være hvit hud, prikking, smerte eller nedsatt følelse i huden. Det er viktig å starte behandling så fort som mulig. Det mest effektive er å varme opp det forfryste området, gjerne ved å legge det inntil annen varm hud, enten på deg selv eller andre som er tilstede. Varm opp huden helt til den får normal farge, konsistens og følelse igjen.
Har du mulighet til det bør du komme deg innendørs og påføre lunkent vann. Frostskade er skade i hudvev og bør alltid behandles forsiktig. Derfor bør du ikke skape varme ved å gni eller påføre varmt vann.
Overfladisk frostskade oppstår i den øvre delen av huden.
Dyp frostskade
Dyp frostskade skjer i underhuden, benvev og i muskulaturen. Dyp forfrysning er alvorlig og kan i verste fall føre til at du må amputere.
Symptomer på dyp frostskade er følelsesløs og hard hud, samt hevelse og frossen hud. Ved dyp frostskade er det viktig å unngå ytterligere nedkjøling av kroppen, pakk derfor den som er skadet inn med varme klær. Drikk noe varmt hvis det er mulighet for det.
6. Lovgivning
6.0 Introduksjon
Introduksjon
I dette kapittelet skal vi se på aktuell lovgivning når det kommer til snøscooterkjøring. Vi skal også se på hvilke krav som stilles til aktsom kjøring, snøscooterløyper og hvordan unngå skader i terrenget.
På slutten av kapittelet finner du en oppsummering og kontrolloppgaver.
Dette kapittelet handler om:
- 6.1 Lover
- 6.2 Skader i terrenget
- 6.3 Snøscooterløyper
- 6.4 Oppsummering og kontrolloppgaver
6. Lovgivning
6.1 Lover
Lovverket
Lovverket setter strenge krav for bruk av snøscooter. Det er fokus på å ta hensyn til samfunnet rundt seg, verne naturmiljøet og fremme trivsel.
Når du kjører snøscooter har du ansvar for å ta hensyn til andre mennesker, dyreliv, natur og miljø.
Det er mange restriksjoner på bruk av snøscooter, og det er lagt stor vekt på miljømessige hensyn. Du må derfor kjenne godt til lover og forskrifter som regulerer dette.
Hovedprinsipp fra regelverket:
- Motorferdsel skal reguleres for å verne naturmiljøet og fremme trivsel.
- Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Lover og forskrifter gir unntak for dette forbudet.
- Kommunen har mulighet til å gi dispensasjon fra forbudet. F.eks til løyper som brukes til persontransport til område med alpin skikjøring. Eller kjøring på innsjø mindre enn to kvadratkilometer.
- Kommunen må rapportere inn kommunale snøscooterløyper til en nasjonal database.
- Motorferdsel krever grunneiers tillatelse.
- All motorferdsel skal foregå aktsomt.
- Finnmark og Nord Troms har en egen bestemmelse i forskriften som forbyr snøscooterkjøring fra 5. mai til 30. juni.
- Offentlige veier som ikke brøytes vinterstid kan benyttes av fastboende i området i forbindelse med nødvendig person- og godstransport.
- Inneholder krav til ervervsmessig kjøring med snøscooter. Ervervsmessig kjøring dreier seg om leiekjøring og transport med snøscooter. F.eks transport av varer og utstyr mellom bilveg og hytte, eller tilsyn av private hytter. Søknad om ervervsmessig kjøring må sendes inn og godkjennes av kommunen.
Vegtrafikkloven
Vegtrafikkloven gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på vei eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn.
Vegtrafikkloven §3 Grunnregler for trafikk slår fast at:
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.
Vegtrafikkloven §6 Grunnregler for trafikk slår fast at:
Man skal avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
Vegtrafikkloven regulerer blant annet:
- Ferdsel i trafikken.
- Skilt.
- Fartsgrenser.
- Førerkort og øvelseskjøring.
- Trafikkopplæring.
Du må kunne stanse på den vegstrekningen du har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring f.eks en skiløper.
Naturmangfoldloven
Formålet til naturmangfoldloven er å ta vare på naturen. Den skal sikre det biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfoldet og økologiske prosesser. Den skal sørge for bærekraftig bruk og vern, og legge til rette for menneskenes virksomhet både nå og i fremtiden.
Naturmangfoldloven regulerer blant annet:
- § 6 stiller krav om at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.
- § 22 regulerer ferdsel i utmark for å hindre skade eller ulempe for planter eller dyr.
- § 44 stiller krav til kunngjøring av vernevedtak.
- Lovens kapittel 5 regulerer områdevern.
Viltloven og våpenloven
Viltlovens formål er at viltdyr og leveområdene dens skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven. Naturens produktivitet og artsrikdom skal bevares. Dette betyr at du for eksempel ikke skal sette dyr i fare med kjøringen din. Det er heller ikke lov å jakte med snøscooter.
Våpenloven slår fast at våpen skal være tømt for ammunisjon under transport. Det skal også være dekket til og sikret mot at det kan dette av eller komme på avveie.
Her må du kjøre veldig forsiktig.
Friluftsloven
Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet skal bevares og fremmes.
Friluftsloven regulerer blant annet:
- Definerer innmark og utmark.
- Regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten.
- Kommunen har mulighet til å gi dispensasjon fra forbudet.
- Allemannsretten er en del av friluftsloven.
Ifølge friluftslovens §9 må telt plasseres minst 150 meter fra hytte eller bebodd hus.
Allemannsretten
Allemannsretten gir oss muligheten til å oppleve og bruke naturen rundt oss så lenge vi tar hensyn til grunneier, andre mennesker i nærheten, samt planter og dyr.
Den slår fast at:
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Allemannsretten gjelder altså gående og syklendes rett til å ferdes på andre personers eiendom, under visse forutsetninger. Loven gjelder altså ikke når man ferdes med motorisert kjøretøy.
Loven skiller også mellom utmark og innmark. Vær oppmerksom på at vei i utmark som ikke er opparbeidet eller brøytet for å kjøre med bil regnes som utmark.
Utmark:
- Mesteparten av kysten
- Myrområder
- Skog
- Fjell
Innmark:
- Åker og eng
- Kulturbeite
- Hage og gårdsplasser
- Hustomter og industriareal
6. Lovgivning
6.2 Skader i terrenget
Skader i terrenget
Du skal alltid tilpasse kjøringen din til andre i naturen. Dette betyr blant annet at du må:
- Ta ekstra hensyn i områder med bar mark, planter eller lite snø. I slike områder er det som regel forbud mot å kjøre, med visse unntak som for eksempel politi, ambulanse, redningstjeneste og offentlige post- og teletjenester.
- Være ansvarsbevisst i forhold til dyr.
- Kjøre miljøvennlig med minst mulig utslipp og støy.
- Ta hensyn til andre som oppholder seg ute i naturen.
- Sette deg inn i lokale verneplaner, lover og regler.
Ta ekstra hensyn i områder med bar mark.
Forurensning
Dagens snøscootere må tilfredsstille høye krav til støy og utslipp. Med firetaktsmotor som de fleste snøscootere har slipper man og selv blande olje i bensinen, samtidig som det er mer miljøvennlig enn en totaktsmotor.
Støy
Støy fra snøscootere kan være til sjenanse for både mennesker og dyr. De første snøscooterne som ble produsert bråkte veldig, så det kom fort på plass lover og regler som skulle regulere dette. I dag er lydnivået redusert betraktelig, likevel er det fortsatt mange som mener at snøscooterkjøring forstyrrer frilufts- og dyreliv. Støy fra snøscooter skal ikke overstige 85 dB.
Isbrann
Isbrann er noe som typisk oppstår om våren. Dette skjer ved at snøen pakkes sammen når du kjører over den, og som fører til at frosten i bakken går dypere. Dermed hindrer du vegetasjonen i å ta opp næring og oksygen via røttene, som igjen fører til at vegetasjonen dør. For å unngå dette er det svært viktig å kjøre forsiktig om våren.
Her vil det fort kunne oppstå isbrann.
6. Lovgivning
6.3 Snøscooterløyper
Hvor kan du kjøre snøscooter?
Det er forbudt å kjøre snøscooter langs offentlig vei i Norge. Unntaket er ved kryssing av offentlig vei på kortest mulig strekning, eller når det å krysse veien er eneste mulighet på grunn av terrenget. I slike situasjoner skal du stanse snøscooteren før du krysser, og du har også vikeplikt for trafikanter som befinner seg på veien. Regionveikontoret eller politiet har også mulighet til å tillate kjøring på offentlig vei i bestemte tilfeller eller tidsrom.
All kjøring utenfor vei må ha gyldig disposisjon eller tillatelse. Noen steder er det gitt generelle tillatelser, ellers er det store variasjoner rundt om i landet når det kommer til snøscooterløyper og muligheten for snøscooterkjøring. Krever kjøringen din av en eller annen grunn spesiell tillatelse, så må du ha med dokumenter som bekrefter dette.
Ofte vil det også bli gitt dispensasjon til nyttekjøring, dette kan være i forbindelse med skogs- og reindrift, frakt av materiell eller bygging av hytte.
Om snøscooterføreren driver yrkestransport gjelder bestemmelsen om pliktmessig avhold. Det innebærer at yrkessjåfører ikke må nyte alkohol eller andre berusende middel i tjenestetiden eller de siste 8 timer før tjenestetiden begynner. Du har heller ikke lov til å drikke alkohol eller bruke andre rusmiddel 6 timer etter kjøring hvis det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
Nyttekjøring i forbindelse med reindrift.
Snøscooterløyper
For snøscooterløyper gjelder følgende regler:
- Snøscooterløyper må være godkjent og fastsatt av kommunen.
- Snøscooterløyper skal være tydelig merket. To stikker satt i kryss markerer farlige forhold i løypen.
- Snøscooterløyper kan også benyttes av skiløpere.
- Snøscooterløyper kan ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder, nasjonale villreinområder eller hvor løypene vil kreve inngrep i terrenget.
- Generell regel for rasting er at det tillates inntil 30 meter utenfor løypa, med unntak av Nord-Troms og Finnmark hvor det kan gis tillatelse til å raste/parkere inntil 300 meter utenfor hver side av løypenettet.
Finnmark, Nord-Troms og Svalbard
I Finnmark og de seks nordligste kommunene finnes det rundt 6000 km med snøscooterløyper. Disse finner du på kommunenes hjemmesider. Du har mulighet til å kjøre opp til 300 meter ut fra løypa i forbindelse med for eksempel fiske eller camping.
På Svalbard er det lov å kjøre snøscooter stort sett overalt hvis du har dispensasjon.
Isfiskeløyper
I noen deler av landet er det opprettet isfiskeløyper. Formålet med disse er å lette tilgangen til avsidesliggende fiskevann.
Myndighetene kan stenge godkjente snøscooterløyper hvis planteliv og dyreliv trues.
7. Skilt
7.0 Introduksjon
Kapittel 7: Skiltoversikt
Skiltene er inndelt slik:
- 7.1 Fareskilt
- 7.2 Vikeplikt- og forkjørsskilt
- 7.3 Forbudsskilt
- 7.4 Påbudsskilt
- 7.5 Opplysningsskilt
- 7.6 Serviceskilt
- 7.7 Vegvisningsskilt
- 7.8 Underskilt
- 7.9 Markeringsskilt
7. Skilt
7.1 Fareskilt (1/6)
Fareskilt
100 Farlig sving
Dette skiltet brukes for å varsle om en farlig sving til høyre. Skiltet finnes også med pilen til venstre. En sving anses som farlig når trafikantene må foreta plutselige fartsreduksjoner eller retningsendringer. Målet med å skilte slike kurver er å redusere overraskelsesmomentet.
102 Farlige svinger
Dette skiltet brukes for å varsle om flere farlige svinger etter hverandre,den første til høyre. Skiltet finnes også i en speilvendt utgave. En sving anses som farlig når trafikantene må foreta plutselige fartsreduksjoner eller retningsendringer. Målet med å skilte slike kurver er å redusere overraskelsesmomentet.
104.1 Bratt bakke
Skiltet varsler om en kommende oppoverbakke som er lang og bratt, og kan komme så overraskende på trafikantene at det medfører særlig fare eller store framkommelighetsproblemer.
104.2 Bratt bakke
Skiltet varsler om en kommende nedoverbakke som er lang og bratt, og kan komme så overraskende på trafikantene at det medfører særlig fare eller store framkommelighetsproblemer.
106.1 Smalere vei
Dette skiltet varsler vesentlige innsnevringer på begge sider på veier med høy hastighet eller tett trafikk. Skiltet kan også stå på veier hvor den kommende innsnevringen ikke er lett å se fra tilstrekkelig avstand.
106.2 Smalere vei
Veien blir smalere og innsnevringen skjer på høyre side. Det vil si at du får vikeplikt for møtende trafikk hvis ikke annet er skiltet og veien er for smal for to kjøretøy å passere hverandre. Finnes i speilvendt utgave.
7. Skilt
7.1 Fareskilt (2/6)
Fareskilt
108 Ujevn vei
Skiltet varsler om ujevnheter i veien som kan være farlige hvis du ikke setter ned farten. Mindre ujevnheter skal ikke varsles. Det er lett å forveksle dette skiltet med skiltet for fartshumper.
109 Fartshump
Skiltet varsler kommende fartshumper. Skiltet brukes vanligvis ikke i områder med fartsgrensesone 30 km/t siden farten allerede er lav.
110 Veiarbeid
Dette skiltet varsler trafikantene om at de kommer til et sted hvor det pågår veiarbeid og at de derfor må utvise særlig aktsomhet. Det kan være personer, maskiner eller kjøretøy i arbeid på eller nær veien. Deler av veien kan også være avsperret.
112 Steinsprut
Dette skiltet varsler om fare for steinsprut på den kommende strekningen. Ved visse veiforhold er det fare for at løse steiner spretter opp fra hjulene. Steinene kan skade vinduer.
114.1 Rasfare
Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø og lignende på kommede strekning. Det betyr at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen og du må følge godt med på veien. Skiltet viser hvilken side av veien raset kan komme fra og finnes i en speilvendt utgave.
116 Glatt kjørebane
Skiltet brukes når veien er glatt, f.eks. ved stor nedbørsmengde eller på sted der veien kan være utsatt for spesiell ising over bru eller isolert fylling. Skiltet kan også brukes for å varsle om at veidekket kan bli glatt under nedbør på grunn av nylagt asfalt eller jord på kjørebanen. Skiltet anvendes også for å varsle om glatt veibane på grunn av spesielle forhold som har oppstått, for eksempel ved oljesøl. Legg merke til at skiltet ikke brukes for å varsle om glatt kjørebane som følge av snø eller is under vanlige forhold.
7. Skilt
7.1 Fareskilt (3/6)
Fareskilt
117 Farlig veiskulder
Skilt 117 settes opp der veikant er bratt, ujevn, eller har dårlig bæreevne. Kjøretøy må ikke kjøre langs veikanten.
118 Bevegelig bro
Skiltet settes opp foran hevebro eller svingbro, for å gjøre deg oppmerksom på at veien kan være stengt hvis broen er hevet.
120 Kai, strand eller fergeleie
Skiltet anvendes for å varsle at veien fører direkte mot vann ved kai, strand eller ferjeleie hvis dette kan medføre fare for utforkjøring.
122 Tunnel
Skiltet brukes foran tunneler som ikke er varslet med ”Tunnelnavnskilt” hvis tunnelen først blir synlig på en avstand av 150-250 meter og er så lang eller ligger slik til at dagslys ikke belyser den i dens fulle lengde.
124 Farlig veikryss
Varsler farlig veikryss der vanlig vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder. Krysset kan være uoversiktelig, vanskelig å oppdage, eller det kan ha vært ulykker der tidligere.
126 Rundkjøring
Skiltet settes opp før farlig rundkjøring, eller der rundkjøring kan komme overraskende på trafikken. Skiltet benyttes sjelden foran rundkjøringer.
7. Skilt
7.1 Fareskilt (4/6)
Fareskilt
132 Trafikklyssignal
Dette skiltet finner du foran lyskryss som kan komme overraskende på trafikken, på grunn av høy fartsgrense eller dårlig sikt. På vei med fartsgrense 60 km/t eller utenfor tettbygd strøk er aktuelle steder for bruk av skiltet.
134 Planovergang med bom
Dette skiltet varsler om kommende planovergang som er sikret med bom.
135 Planovergang uten bom
Skiltet varsler om planovergang som ikke er sikret med bom.
136.1 Avstandsskilt
Dette er siste avstandsskilt før planovergangen. Skiltet viser at det er 1/3 igjen av avstanden angitt av første avstandsskilt.
132.2 Avstandsskilt
Andre varsel om kommende planovergang. Skiltet viser at det er 2/3 igjen av avstanden angitt av første avstandsskilt.
136.3 Avstandsskilt
Første varsling om kommende planovergang. Står sammen med varselskilt for planovergang.
7. Skilt
7.1 Fareskilt (5/6)
Fareskilt
138.1 Jernbanespor – enkeltsporet
Skiltet står ved selve planovergangen og viser at den er enkeltsporet.
138.2 Jernbanespor – flersporet
Skiltet står ved selve planovergangen og viser at den er flersporet.
139 Sporvogn
Skilt 139 brukes til å varsle om sporvogn i blandet trafikk. Det skal brukes foran alle kryss med sporvogn der fartsgrensen er 60 km/t eller høyere. Der fartsgrensen er 50 km/t eller lavere, kan skilt 139 anvendes foran veikryss eller andre steder hvor sporvogn kan komme overraskende på annen trafikk.
140 Avstand til gangfelt
Skiltet brukes til å varsle kommende gangfelt og skal altid stå med underskilt som viser avstand til gangfeltet. Skiltet brukes før gangfelt i områder som ikke tydelig er tettbygd eller hvis sikten til gangfeltet er dårlig.
142 Barn
Skiltet settes opp der det typisk ferdes barn, for eksempel ved skole, lekeplass eller barnehage.
144 Syklende
Dette skiltet settes opp før strekninger hvor syklende ofte krysser eller kjører ut i veien.
7. Skilt
7.1 Fareskilt (6/6)
Fareskilt
146.1 Elg
Skiltet står foran strekninger hvor elg ofte ferdes langs veien og hvor det er fare for at de krysser veien.
146.2 Rein
Dette skiltet står foran strekninger hvor reinsdyr ofte ferdes langs veien og hvor det er fare for at de krysser veien.
146.3 Hjort
Skiltet står foran strekninger hvor hjort ofte ferdes langs veien og hvor det er fare for at de krysser veien.
146.4 Ku
Dette skiltet skal bare benyttes på steder hvor kyr ofte krysser eller oppholder seg på veien, og siktforholdene tilsier varsling. Utenom beitesesongen skal skiltene fjernes eller tildekkes.
146.5 Sau
Dette skiltet skal bare benyttes på steder hvor sau ofte krysser eller oppholder seg på veien, og siktforholdene tilsier varsling. Utenom beitesesongen skal skiltene fjernes eller tildekkes.
148 Møtende trafikk
Skilt 148 kan anvendes etter veistrekning med enveiskjøring, eller på andre steder hvor det kan oppstå misforståelser angående kjøreretningen, for å varsle om at den etterfølgende veistrekning har trafikk i begge kjøreretninger.
7. Skilt
7.2 Vikeplikt- og forkjørsskilt (1/2)
Vikeplikt- og forkjørsskilt
202 Vikeplikt
Skiltet står ved innkjørsel til kryss eller annen vei, og viser at kjørende har vikeplikt for trafikk fra alle retninger.
204 Stopp
Skiltet betyr at du har vikeplikt for trafikk fra alle retninger i krysset eller veien du skal inn i. I tillegg krever skiltet at du stopper helt før du kjører ut på veien – selv om du ikke ser andre trafikanter på veien.
206 Forkjørsvei
Skilt 206 angir at du kjører på en forkjørsvei. Kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei har vikeplikt for deg. Skiltet gjelder til det blir opphevet med skiltet Slutt på forkjørsvei, Vikeplikt eller Stopp.
208 Slutt på forkjørsvei
Skiltet varsler at det er slutt på forkjørvei og vanlige vikepliktregler gjelder igjen. Du må altså vike for trafikk fra høyre med mindre annet skilt sier noe annet.
210 Forkjørskryss
Skiltet er formet som et fareskilt, men hører med til vikeplikt- og forkjørsskiltene. Skiltet settes opp foran kryss som er uoversiktlige, kompliserte eller utsatt for ulykker. Det er kryssende trafikk som har vikeplikt, men du bør kjøre gjennom krysset med stor aktpågivenhet.
212 Vikeplikt overfor møtende kjørende
Du har vikeplikt for møtende trafikk. Det betyr at det er du som må stoppe foran hindringer eller smale veipartier der det kun er plass til én bil i bredden. Du kan kjøre når motgående trafikk har passert. Møtende trafikk ser neste skilt i denne listen, 214.
7. Skilt
7.2 Vikeplikt- og forkjørsskilt (2/2)
Vikeplikt- og forkjørsskilt
214 Møtende kjøretøy har vikeplikt
Møtende trafikk har vikeplikt for deg. Det er altså du som skal kjøre først i veipartier der det kun er plass til én bil i bredden – for eksempel på grunn av hindring eller innsnevring. Den møtende trafikken ser det forrige skiltet i denne listen, 212.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (1/7)
Forbudsskilt
302 Innkjøring forbudt
Skiltet står foran vei du ikke har lov til å kjøre inn i. Det brukes hovedsaklig foran enveiskjørte gater.
306.0 Forbudt for alle kjøretøy
Dette skiltet står foran vei der det er forbudt for alle kjøretøy å ferdes. Forbudet gjelder fra skiltet og frem til neste kryss. Det er lov til å trille sykkel og moped.
306.1 Forbudt for motorvogn
Dette skiltet brukes for å forby eller begrense kjøring med motorvogn. Skiltet har ofte underskilt som spesifiserer tidsrom, visse kjøretøy eller forbud mot gjennomkjøring.
306.3 Forbudt for traktor og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t
Forbudt for alle traktorer. Også de som kan kjøre over 40 km/t. Skiltet brukes på vei der det er viktig at trafikken opprettholder høy fart.
306.4 Forbudt for motorsykkel og moped
Brukes når trafikk med motorsykkel og moped skal forbys eller begrenses.
306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil
Skiltet brukes når det er ønskelig å forby eller begrense trafikk med lastebil og trekkbil av andre årsaker enn breddebegrensninger, høydebegrensninger, lengdebegrensninger og vektbegrensninger.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (2/7)
Forbudsskilt
306.6 Forbudt for syklende
Skiltet skal brukes når det av trafikksikkerhetsmessige grunner er nødvendig å forby sykkeltrafikk på en veistrekning. Dette er typisk på større hovedveier med stor trafikk og høyt fartsnivå.
306.7 Forbudt for gående
Dette skiltet brukes når det av trafikksikkerhetsmessige grunner er nødvendig å forby gangtrafikk på en veistrekning. Skiltet gjelder sånn sett bare for gående.
306.8 Forbudt for gående og syklende
Dette skiltet brukes når det av trafikksikkerhetsmessige grunner er nødvendig å forby både gang- og sykkeltrafikk på en veistrekning. Dette vil typisk være ved tunneler eller på større hovedveier med stor trafikk og høyt fartsnivå.
306.9 Forbudt for ridende
Skilt 306.9 brukes når det er nødvendig å forby riding på en veistrekning. Skiltet skal bare brukes i spesielle tilfeller hvor ridende er til stor ulempe for den øvrige trafikk.
308 Forbudt for transport av farlig gods
Dette skiltet brukes når hensynet til trafikksikkerhet eller miljø gjør det nødvendig å forby transport med farlig gods på en veistrekning. Slikt forbud kan særlig være aktuelt for tunneler med stor lengde eller stor trafikkmengde. Forbudet gjelder for kjøretøy som har med seg farlig gods som er nevnt i forskrift 1. desember 2006 nr.1331 om transport av farlig gods på vei og jernbane.
310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt
Her er vektbegrensningen 3,5 tonn tillatt totalvekt. Hva som er ditt kjøretøys tillatte totalvekt finner du i vognkortet.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (3/7)
Forbudsskilt
312 Breddegrense
Skiltet angir maksbredde på kjøretøy med gods inkludert. Dette skiltet setter grensen til 2,3 meter.
314 Høydegrense
Skiltet skal brukes ved alle tunneler når målt høyde er mindre enn 4,60 meter og angir maks høyde på kjøretøy inkludert gods. I dette eksempelet er grensen 3,5 meter.
316 Lengdegrense
Skiltet angir lengdegrense på kjøretøy, med gods og eventuelle påheng inkludert. Her er grensen 10 meter.
318.1 Totalvektgrense for kjøretøy
Skiltet angir maksvekt for ett kjøretøy med eventuell last for kommende strekning. Har du flere kjøretøy – altså vogntog – kan hvert av kjøretøyene veie maks vekten som er angitt. Dette skiltet angir grense på 12 tonn.
318.2 Totalvektgrense for vogntog
Skiltet gjelder for vogntog. Kjøretøyene i et vogntog kan ikke veie mer enn den angitte vekten sammenlagt. Enkeltkjøretøy kan heller ikke veie mer enn angitt vekt. Angitt vekt er her 30 tonn.
320 Aksellastgrense
Dette skiltet gjelder for tyngre kjøretøy og angir maksimal aksellast. For boggiaksel skal angitt vekt på skiltet ganges med 1,5 og for trippelboggi skal angitt vekt ganges med 2. Angitt aksellast er her 3 tonn.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (4/7)
Forbudsskilt
322 Boggilastgrense
Dette skiltet gjelder også bare for tyngre kjøretøy og angir maksimal boggilast for en strekning. Her 10 tonn.
324 Stopp for angitt formål
Skiltet varsler om påbudt stopp for kontroll. Det er altså ikke lov til å kjøre videre før kontroll er foretatt. Skiltet finnes også i en variant som varsler om stopp for avgift.
326 Stopp for toll
Skilt 326 brukes for å angi sted hvor det skal foretas tollklarering og angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelse.
330.1 Svingeforbud
Svingeforbud brukes for å forby høyresving i veikryss eller avkjørsel. Svingeforbud kan være nødvendig på grunn av dårlig sikt eller plass, av hensyn til trafikkavvikling eller for å hindre feilkjøring inn i motgående enveiskjørt gate.
330.2 Svingeforbud
Som forrige skilt, men her for å forby venstresving i veikryss eller avkjørsel.
332 Vendingsforbud
Skilt 332 brukes der vending skal være forbudt. Reguleringen er ikke bare begrenset til å gjelde ”U-sving”, men omfatter også andre former for vendingsmanøvrer, som for eksempel rygging inn på eller ut av kryssende vei eller avkjørsel for å gjennomføre vending. Skiltet gjelder fra der det er satt opp og fram til og med første veikryss.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (5/7)
Forbudsskilt
334 Forbikjøringsforbud
Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi motorvogn med flere enn to hjul. Forbudet gjelder helt til det oppheves med skilt, eller i den strekningen som angis med underskilt. Skiltet settes typisk opp der sikt og forhold for forbikjøring kan virke gode nok, men ikke er det.
335 Forbikjøringsforbud for lastebil
Lastebiler, definert som motorvogn med tillatt totalvekt på over 3500 kg, kan ikke kjøre forbi motorvogn med mer enn to hjul. Forbudet gjelder til det oppheves med skilt, eller i den strekningen som er oppgitt på underskilt.
336 Slutt på forbikjøringsforbud
Skiltet opphever forbudet mot forbikjøring av kjøretøy med mer enn to hjul.
337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil
Dette skiltet opphever forbudet mot at lastebiler kjører forbi kjøretøy på mer enn to hjul.
362 Fartsgrense
Forbudt å kjøre fortere enn farten som er angitt på skiltet. Skiltet gjelder helt til annen fartsgrense er angitt, enten med nytt fartsgrenseskilt eller med skiltet Slutt på særskilt fartsgrense (364). Når skiltet kun står på høyre side av veien er dette for å gjenta gjeldene fartsgrense.
364 Slutt på særskilt fartsgrense
Når fartsgrensen oppheves med dette skiltet, er det den generelle fartsgrense som gjelder. Skiltet skal bare benyttes utenfor tettbygd strøk, så det betyr at ny fartsgrense er 80 km/t.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (6/7)
Forbudsskilt
366 Fartsgrensesone
Skiltet angir fartsgrense på 30 km/t i et større, avgrenset område med flere veier. For eksempel et boligområde, sentrumsområde eller andre områder hvor soneskilting er hensiktsmessig.
368 Slutt på fartsgrensesone
30-sone oppheves, og det er de generelle fartsgrensene som gjelder. Ettersom fartsgrensesone som regel benyttes i tettbygd strøk blir fartsgrensen sannsynligvis 50 km/t.
370 Stans forbudt
Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av veien hvor skiltet er satt opp. Forbudet gjelder til neste veikryss eller til andre skilt opphever forbudet.
372 Parkering forbudt
Skiltet angir forbud mot parkering (se definisjon på parkering i Trafikkreglene) på den side av veien hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder frem til neste veikryss, eller til andre skilt opphever forbudet.
376.1 Parkeringssone
Skiltet angir parkeringsregler for et større område. Skiltet viser at man kan stå parkert maks 1 time på hverdager mellom klokken 08.00 og 18.00. Utenfor dette tidsrommet kan man parkere uten begrensning på 1 time. Skiltet gjelder til det oppheves med slutt på parkeringssoneskilt.
376.2 Parkeringssone
Skiltet angir parkeringsbestemmelser for et større område. Skiltet viser at parkering er forbudt mellom 08.00 og 18.00 på hverdager, og 08.00 og 16.00 på lørdager. Utenfor dette tidsrommet er parkering tillatt. Skiltet gjelder til det oppheves av slutt på parkeringssoneskilt. Noen områder i en sone kan være regulert av andre parkeringsskilt.
7. Skilt
7.3 Forbudsskilt (7/7)
Forbudsskilt
378.1 Slutt på parkeringssone
Skilt 378 skal anvendes for å oppheve parkeringssone. Slik sone oppheves ikke av andre parkeringsregulerende skilt.
378.2 Slutt på parkeringssone
Skilt 378 skal anvendes for å oppheve soneregulering angitt med skiltet Parkeringssone. Slik sone oppheves ikke av andre parkeringsregulerende skilt.
7. Skilt
7.4 Påbudsskilt (1/2)
Påbudsskilt
402.1 Påbudt kjøreretning
Alle skiltene i serie 402 viser hvilken vei kjørende må ta i et veikryss. 402.1 står plassert i selve krysset og gir deg bare lov til å svinge til høyre i krysset.
402.2 Påbudt kjøreretning
Står dette skiltet i krysset kan du kun svinge til venstre.
402.3 Påbudt kjøreretning
I kryss med dette skiltet kan du kun kjøre rett frem.
402.4 Påbudt kjøreretning
I motsetning til 402.1 som står i selve krysset settes dette skiltet opp rett før krysset. I kryss med flere kjørefelt på vei inn kan skiltet henge over kjørefeltet.
402.5 Påbudt kjøreretning
I motsetning til 402.2 som settes opp i krysset, settes dette skiltet opp før krysset. Men skiltet varsler samme påbudte retningvalg for krysset.
402.6 Påbudt kjøreretning
Skiltet står før krysset og angir hvilke retninger du kan kjøre i krysset.
7. Skilt
7.4 Påbudsskilt (2/2)
Påbudsskilt
402.7 Påbudt kjøreretning
Skiltet står før krysset og angir hvilke retninger du kan kjøre i krysset.
402.8 Påbudt kjøreretning
Skiltet står før krysset og angir hvilke retninger du kan kjøre i krysset.
404.1 Påbudt kjørefelt
Skiltet angir at kjørende skal passere skiltet på den siden pilen peker mot og benyttes for det mest på trafikkøyer, trafikkdelere og midtdelere hvor kjørende trafikk bare skal passere på én side.
404.2 Påbudt kjørefelt
Som forrige skilt, men her skal du passere skiltet på venstre side.
406 Påbudt rundkjøring
Skiltet står alltid sammen med vikepliktskilt og skal settes opp foran alle rundkjøringer.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (1/8)
Opplysningsskilt
501 Motorvei
Skiltet opplyser om at kommende strekning er en motorvei og skal settes opp der denne begynner, og der veier eller ramper som leder til motorvei tar av fra det øvrige veinett. Det er forbudt for moped, syklende, gående, og for kjøretøy som ikke lovlig kan kjøre over 40 km/t å kjøre der. Det er også forbudt å parkere, snu, stoppe eller rygge på en motorvei.
503 Motortrafikkvei
Skiltet opplyser om at regler for motortrafikkvei gjelder. Som på motorvei er det forbudt for moped, gående og syklende, og for kjøretøy som ikke lovlig kan kjøre over 40 km/t. Det er også forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere. Kravet til standard på veien er ikke like høy som for motorvei
504 Slutt på motorvei
Skilt 504 brukes for å angi slutten på en motorvei når denne går direkte over i alminnelig vei. Dette skal også forvarsles med skilt 504 sammen med underskilt 802 ”Avstand”.
505 Slutt på motortrafikkvei
Skilt 505 brukes for å angi slutten på en motortrafikkvei når denne går direkte over i alminnelig vei. Forvarsling av overgangen er ikke nødvendig.
506 Tungtrafikkfelt
Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn angitt. Skiltet angir at kjørefelt for tungtrafikk begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om tungtrafikkfelt gjelder. Skiltet gjelder fram til skilt 507 «Slutt på tungtrafikkfelt» eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
507 Slutt på tungtrafikkfelt
Dette skiltet opphever tungtrafikkfeltet
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (2/8)
Opplysningsskilt
508.1 Kollektivfelt for buss
Skiltet angir at kollektivfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt gjelder. Det vil si at elbiler, mopeder, motorsykler og uniformerte utrykningskjøretøy også kan benytte kjørefeltet.
508.2 Kollektivfelt for buss og drosje
Samme skilt som forrige, men i tillegg kan taxi også benytte dette kollektivfeltet.
509 Sambruksfelt
Skiltet informerer om sambruksfelt. Dette kjørefeltet kan brukes av drosje og buss, og av kjøretøy som transporterer minst antall passasjerer som angitt på skiltet, i dette tilfellet 2 personer. Moped og motorsykkel kan også benytte seg av sambruksfeltet.
510.1 Slutt på kollektivfelt
Skilt 510 angir at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt slutter å gjelde. Kollektivfelt kan også oppheves av veikryss og av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet. I slike tilfeller skal skilt 510 ikke settes opp.
510.2 Slutt på kollektivfelt
Samme som forrige skilt.
511 Slutt på sambruksfelt
Dette skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt slutter å gjelde. Sambruksfelt oppheves også av veikryss og av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet. I slike tilfeller skal skilt 511 ikke settes opp.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (3/8)
Opplysningsskilt
511 Slutt på sambruksfelt
Dette skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt slutter å gjelde. Sambruksfelt oppheves også av veikryss og av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet. I slike tilfeller skal skilt 511 ikke settes opp.
512 Holdeplass for buss
Skiltet informerer om at det er holdeplass for buss på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
513 Holdeplass for sporvogn
Skiltet varsler om holdeplass for sporvogn.
514 Holdeplass for drosje
Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på stedet. Trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur.
516 Gangfelt
Skiltet angit kryssingssted for gående og reglene for gangfelt gjelder. Er gangfeltet ikke regulert av trafikklys, har kjørende vikeplikt for gående som er i feltet eller på vei ut i det. Kjørende skal ikke stanse på gangfelt, eller parkere nærmere enn 5 meter foran gangfelt. Om veien har gangfelt, skal gående benytte gangfeltet ved kryssing av vei.
518 Gangvei
Skiltet informerer om vei for gående. Forbudt for kjøretøy og sykler skal ha et parallelt tilsvarende tilbud.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (4/8)
Opplysningsskilt
520 Sykkelvei
Vei for syklende. Forbudt for alle kjørende bortsett fra sykkel.
521 Sykkelfelt
Veien har eget felt for syklister, som ikke skal brukes av noen andre kjørende, og det er også forbudt å stanse eller parkere der. Syklister skal bruke sykkelfeltet på høyre side av veien hvis det er sykkefelt i begge retninger.
522 Gang- og sykkelvei
Vei for gående og syklende.
524 Møteplass
Skiltet brukes på veier som stedvis ikke har plass til to biler i bredden, for å markere partier eller lommer der det er plass til to i bredden. Slik kan motgående trafikk bruke møteplass til å passere hverandre. Det er ikke lov å parkere på en møteplass.
526.1 Enveiskjøring
Dette er skiltet for enveiskjøring og viser tillatt kjøreretning på vei. Brukes i enveiskjørte veier. Skiltet finnes i liggende utgave også (526.2)
526.2 Enveiskjøring
Samme som skilt 526.1, men i liggende utgave. Skiltet viser tillatt kjøreretning på vei. Brukes i enveiskjørte veier.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (5/8)
Opplysningsskilt
527.1 Blindvei
Skiltet viser at veien rett frem er en blindvei. Skiltet finnes i en del varianter, med ulike retninger som blindvei.
527.3 Blindvei
En av mange blindveiskilit. Skiltet viser at veien er en blindvei for kjørende, men at det går en sykkelsti videre. Stien kan benyttes av gående og syklende.
527.4 Blindvei
En av mange blindveivarianter. Denne viser at syklende og gående kan forsette forbi blindveien.
528 Valgfritt kjørefelt
Skilt 528 anvendes for å markere øyspiss der kjørefelt som fører i samme retning, skilles ved hjelp av refuge, trafikkdeler eller lignende. Skiltet skal ikke anvendes mellom kjørebaner som grener ut fra hverandre.
530 Sammenfletting
Skilt 530 anvendes for å varsle om at to vanlige kjørefelt føres sammen til ett, og at det skal flettes etter trafikkreglenes bestemmelser. Det innebærer at når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres, skal farten gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse av hverandre.
531.1 Felt for fartsøkning
Skiltet står på tofeltsvei, og viser at det kommer inn et akselerasjonsfelt fra høyre som skal flette med det høyre kjørefeltet på tofeltsveien. Kjørefeltene som er røde har vikeplikt for kjørende i svart kjørefelt lengst til venstre.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (6/8)
Opplysningsskilt
531.2 Felt for fartsøkning
Samme som skilt 531.1, men dette står på akselerasjonfeltet som kommer inn fra høyre.
532 Kjørefelt slutter
Skilt 532 anvendes for å varsle om at kjørefelt slutter ved kjørefeltavslutninger hvor trafikkreglenes bestemmelser om fletting ikke skal gjelde. Skiltet pålegger de kjørende i feltet som slutter å foreta feltskifte med vikeplikt i samsvar med trafikkreglene.
534 Kjørefelt begynner
Skilt 534 finnes i ulike varianter og viser at ekstra kjørefelt begynner på veistrekning.
536.1 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
Skiltet viser at kjørebanen føres sammen med annen kjørebane i samme kjøreretning, og at alle kjørefelt i kjøreretningen føres videre som egne felt. Det vanligste tilfellet er at påkjøringsrampe fortsetter i eget kjørefelt parallelt med kjørefeltene på den gjennomgående vei.
536.2 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
Samme som 536.1, men denne står på den tilsluttende veien
538 Kjørefeltinndeling
Skiltet angir antall kjørefelt på kjørebanen, og kjøreretningen for de enkelte felt. Spesielle reguleringer som gjelder for enkelte felt, kan være vist på skiltet. Skiltet finnes i en del ulike utgaver.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (7/8)
Opplysningsskilt
539 Endret kjøremønster
Skiltet er gult fordi det er midlertidig. Det viser endring i kjøremønster. Dette skiltet viser at høyre felt skal kjøre gjennom åpning i midtdeler, og legge seg i høyre felt i motsatt kjøreretning. Ny rute er ofte nøye skiltet.
540 Gatetun
Skiltet informerer om at du kommer til et gatetun og regler for gatetun gjelder. Kjøretøy har vikeplikt for gående, kjøretøy kan ikke kjøre fortere enn gangfart og parkering kan kun skje på anviste plasser.
542 Slutt på gatetun
Skilt 542 informerer om at du er i ferd med å forlate gatetun og at trafikkreglenes bestemmelser om gatetun slutter å gjelde.
548 Gågate
Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. I visse tilfeller kan det være nødvendig å tillate varetransport og unntaksvis også annen kjøring i gågate.
550 Slutt på gågate
Skiltet varsler at det er slutt på gågate, og du får vikelplikt på samme måte som når du kommer fra en parkeringsplass.
552 Parkering
Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, så lenge parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering.
7. Skilt
7.5 Opplysningsskilt (8/8)
Opplysningsskilt
556 Automatisk trafikkontroll
Skiltet varsler om fotoboks. Fotoboksen fotograferer kjøretøyet ditt hvis du har for høy fart når du passerer den.
556.2 Automatisk trafikkontroll
Skiltet varsler om fotoboks i strekningsmåling. Ved strekningsmåling måles farten din ved å sjekke hvor lang tid du bruker mellom to fotobokser. Første boks tar bilde av alle kjøretøy, og andre boks tar kun bilde av de som bruker så kort tid at farten har vært for høy.
558 Videokontroll/-overvåking
Skiltet varsler om at det på vedkommende sted eller veistrekning er kontroll eller overvåking av trafikken med videokamera. Skiltet settes opp foran bomstasjoner med videokontroll av betalingsfeltene.
560 Opplysningstavle
Skiltet skal opplyse om vei- og trafikkforhold som ikke kan formidles med andre skilt, som bomstasjon, omkjøringer eller turistdestinasjoner. Ved turistinfo er skiltet brunt og ved veiarbeid er skiltet gult.
565 Feil kjøreretning
Skiltet har tilnærmet samme funksjonen 302 Innkjøring forbudt, men brukes utelukkende som en ekstra advarsel for å forhindre at trafikanter forviller seg inn på motorvei i retning mot trafikken.
570.1 Nødutgangsskilt for tunnel
Skiltet står ved nødutgang i tunnel. Skiltet skal settes opp ved alle tverrforbindelser og andre rømningsveier i tunneler.
570.2 Nødutgangsskilt for tunnel
Skiltet peker mot nødutgang i tunnel og angir avstand til utgangen.
7. Skilt
7.6 Serviceskilt (1/4)
Serviceskilt
601 Lytt til radio
Skiltet oppfordrer kjørende til å lytte til radio, for å få viktige trafikkmeldinger. Skiltet brukes hovedsaklig i tunneller.
602 Førstehjelp
Skiltet viser vei til legevakt med døgnbemannet akuttmottak.
605 Nødtelefon
Skiltet viser plassering av nødtelefon, der du kan ringe nødetatene. Brukes på på motorveier, høyfjellsoverganger og i veitunneler.
606 Brannslokningsapparat
Skiltet brukes for å markere sted med brannslokningsapparat som er satt opp av hensyn til de veifarende, f.eks. i veitunneler. Det kan bare benyttes på serviceskilt som markerer slikt sted. Symbolet kan kombineres med symbol for nødtelefon (605).
608 Kjøretøyverksted
Viser vei til autorisert kjøretøyverksted i områder der verksteder er sjeldne. Skiltet viser kun til verksted som reparerer alle bilmerker.
610 Drivstoff
Viser vei til bensinstasjon med døgnåpent salg av drivstoff.
7. Skilt
7.6 Serviceskilt (2/4)
Serviceskilt
611 Toalettømmeanlegg
Symbol 611 brukes for å vise til anlegg som kan ta imot toalettavfall fra alle aktuelle kjøretøytyper; campingvogner, bobiler og busser, og for å markere hvor slikt anlegg er plassert.
612 Toalett
Symbol 612 brukes for å vise til offentlig toalett som ikke ligger på raste- plass, eller til privat toalett hvor vegmyndighetene har inngått særskilt avtale om at toalettet kan benyttes av alle vegfarende. Toalettet skal være tilgjengelig hele døgnet og skal være tilgjengelig for rullestolbrukere.
613 Rasteplass
Symbol 613 brukes for å angi rasteplasser som Statens vegvesen har ansvaret for, eller hvor det foreligger avtale med private om drift.
613.2 Rasteplass med toalett
Som forrige skilt,men med tilgang til toalett.
614 Enklere servering
Skiltet varlser om kiosk eller liten veikro som serverer enkel mat som hamburger, pizza og pølser.
616 Spisested
Skiltet kan anvendes for spisesteder hvor det serveres varme middagsretter i egne lokaler med bord og stoler. Dette vil gjelde restauranter og kafeteriaer med godt vareutvalg. Stedet skal ha kommunal bevilling til å drive slik virksomhet i henhold til serveringsloven, og skal være åpent for alle vegfarende minst 8 timer hver dag.
7. Skilt
7.6 Serviceskilt (3/4)
Serviceskilt
618 Campingplass
Skiltet brukes for campingplasser som er tilrettelagt for telt, campingvogner og bobiler. Plassen kan i tillegg ha campinghytter.
621 Bobilplass
Dette skiltet informerer om plasser som har minst 8 plasser som er spesielt beregnet for oppstilling av bobiler, og som ikke er beregnet for oppstilling av campingvogner. Dette kan være særskilte plasser i tilknytning til en campingplass, eller plasser reservert for bobilovernatting i eller i nærheten av bystrøk.
622 Campinghytter
Symbol 622 på serviceskilt kan brukes for steder som driver utleie av campinghytter, og som kan dokumentere at det oppfyller kvalitets-kravene for en stjerne.
624 Vandrerhjem
Dette skiltet informerer om vandrerhjem som tilfredsstiller myndighetenes krav til overnattingsbedrifter.
626 Overnattingssted
Skiltet informerer om overnattingssteder som ligger inntil 10 km fra den veien det vises fra, og som hovedsakelig betjener trafikken på denne veien. I svært spredtbygde områder kan det vises over lengre avstand.
635 Informasjon
Viser plassering av informasjonstavle for turister og andre veifarende som ønsker informasjon om området.
637 Turistkontor
Dette skiltet brukes for å vise til turistinformasjonskontor som har autorisasjon i klasse 1 fra «Autorisasjonsstyret for turistinformasjonskontorer i Norge.»
7. Skilt
7.6 Serviceskilt (4/4)
Serviceskilt
640 Severdigheter
Skiltet informerer om severdighet som er betydningsfull eller interessant for mer enn noen få spesielt interesserte, f.eks., fortidsminne, historisk byggverk eller spesielt naturfenomen. Symbolet på skiltet skal ikke brukes for rent kommersielle anlegg som fornøyelsesparker.
640.12 Museum/galleri
Skiltet informerer om et museum eller galleri.
640.20 Utsiktspunkt.
Skiltet informerer om utsiktspunkt langs veien med oppsiktsvekkende utsikt.
650 Badeplass
Symbol 650.10 kan brukes for å angi offentlig badeplass eller annen badeplass som kommunen ønsker å vise til og som er åpen for alle veifarende.
650.11 Fiskeplass
Symbol 650.11 kan benyttes for å vise til fiskeplass som er åpen for alle veifarende, og hvor det kan fiskes med egen eller leid redskap fra land. Skiltet skal være anbefalt av lokal frilufts- eller turistorganisasjon.
650.20 Tursti
Skiltet brukes for å markere utgangspunkt for fotturer. Dette utgangspunktet skal ha gode parkeringsforhold. På stedet skal det være informasjonstavle som viser tilbudet av merkede turveier og -stier i området, og det skal være minst en merket turvei/tursti som starter fra dette stedet.
650.30 Skiløype
Skiltet settes opp for å vise til utgangspunkt for skiturer. Dette utgangspunktet bør ha gode parkeringsforhold.
650.40 Gårdsmat/bygdeturisme
Skiltet settes opp foran sted som byr på bygdeturisme og gårdsmat.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (1/10)
Vegvisningsskilt
701 Tabellorienteringstavle
Denne typen tabellorienteringstavle brukes før vanlige, enkle kryss. Formen på kryss eller avkjørsel er ikke gjengitt.
703 Diagramorienteringstavle
Disse viser formen på kryss eller avkjørsel, og viktige skilt.
705 Avkjøringstavle
Disse brukes til å vise avkjøringer av motorvei eller lignende vei.
707 Kjørefeltorienteringstavle
Skiltet brukes for å vise vei når flere felter går forskjellige retninger, eller der det er behov for å vise hvilke filer som går hvor.
711 Tabellveiviser
Brukes i kryss med mange visningsmål som trenger skilting.
717 Kjørefeltveiviser
Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (2/10)
Vegvisningsskilt
709 Portalorienteringstavle
Skilt 709 anvendes foran kryss med flere felt og andre steder med flere felt når det er nødvendig å vise trafikk med bestemt mål til et bestemt kjørefelt. På flerfeltsveier. Særlig på motorveier med mye trafikk, vil trafikk i andre kjørefelt ofte hindre sikten til sideplasserte veivisningsskilt. Bruk av skilt 709 vil da være nødvendig.
713 Vanlig veiviser
Samme funksjon som 711, men brukes i enkle kryss og rundkjøringer, og viser vei til forskjellig type mål.
715 Avkjøringsveiviser
Viser avkjøringer som har avkjøringsfelt for fartsreduksjon. Skiltet viser også avkjøringens nummer. Brukes bare på vei med planskilte kryss.
719 Portalveiviser
På flerfeltsveier og spesielt på motorveier med mye trafikk, vil trafikk i andre kjørefelt ofte hindre sikten til sideplasserte veivisningsskilt, og bruk av skilt 719 vil da være nødvendig. På veier med tre kjørefelt i samme retning skal portalveivisere benyttes i stedet for sideplasserte veivisere.
723.11 Veinummer for europavei
Skiltet står langs alle europaveier, og viser hvilken europavei du er på. E står for europavei.
723.12 Veinummer for europavei
Dette skiltet står på vei som leder til en europavei. Linjene rundt er stiplet. Hvis linjen er hel kjører du på europaveien.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (3/10)
Vegvisningsskilt
723.13 Veinummer for riksvei som ikke er europavei
Dette skiltet finner du på riksveier, og viser hvilket nummer riksveien har.
723.14 Veinummer for riksvei som ikke er europavei
Skiltet viser at veien leder til en riksvei. Veien er ikke europavei.
723.15 Veinummer for nummerert fylkesvei
Står langs fylkesveier, og viser nummeret til fylkesveien.
723.16 Veinummer for nummerert fylkesvei
Skiltet står på vei som leder til nummerert fylkesvei. Linjen er stiplet.
723.21 Ringvei/ringrute
Dette skiltet står langs ringvei, og viser hvilken ringvei du er på.
723.22 Ringvei/ringrute
Skiltet står langs vei som leder til en ringvei.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (4/10)
Vegvisningsskilt
723.31 Nasjonal turistvei
Skiltet står langs veier som har status som nasjonal turistvei. Det kan også stå på veivisningsskilt som viser vei til nasjonal turistvei.
723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy
Skiltet brukes for å vise vei for tunge kjøretøy, der de må ta en annen rute enn personbil og annet mindre kjøretøy.
723.51 Rute for transport av farlig gods
Skiltet viser vei for kjøretøy som frakter farlig gods, der disse ikke kan bruke samme vei som annen trafikk. Gjelder hovedsaklig tungbiler og annen yrkestransport som er regulert av ADR-lovverk.
723 Kryssnummer på flerfeltsvei
Skiltet varsler om kommende avkjøring. Nummeret henviser til nummeret på avkjøringen. På større veier har alle avkjøringer eget nummer.
723.72 Kryssnummer på flerfeltsvei
Varsler om kommende avkjøring. Nummeret henviser til nummeret på avkjøringen. På større veier har alle avkjøringer eget nummer.
723.73 Kryssnummer på tofeltsvei
Varsler om kommende avkjøring. Nummeret henviser til nummeret på avkjøringen. På større veier har alle avkjøringer eget nummer.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (5/10)
Vegvisningsskilt
727 Stedsnavnskilt
Slike skilt står ved grensen til by, tettsted eller annet sted som kan være av betydning for trafikken.
729 Gate-/veinavnskilt
Skilt som informerer om hva gaten eller veien heter.
731 Samleskilt for veivisning
Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås via en felles vei i kryss eller avkjøring.
741 Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper
Skiltet varsler om at veien er stengt for bestemte kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge omkjøring som vist på skiltet.
743 Midlertidig omkjøring
Dette skiltet settes ofte opp i forbindelse med veiarbeid og varsler om at veien er midlertidig stengt. Trafikken må følge omkjøringsrute.
745 Slutt på midlertidig omkjøring
Slutt på midlertidig omkjøring. Trafikken kan følge vanlig trasé.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (6/10)
Vegvisningsskilt
749 Veiviser for gangtrafikk
Skiltet viser mål og avstand for gående på gangsti.
751 Veiviser for sykkelrute
Skilt som viser retning og avstand til mål for syklende langs sykkelvei.
753 Tabellveiviser for sykkelrute
Samling av skilt for diverse sykkelruter.
755 Sykkelruteskilt
Settes opp langs rute for sykkel.
757 Avstandsskilt for sykkelrute
Skilt 757 anvendes for å vise avstand til mål langs sykkelruter. Dette kan være viktig der sykkelruten har andre avstander enn biltrafikken.
761 Motorvei
Symbol som står i stedet for tekst på skilt. Dette symbolet betyr Motorvei.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (7/10)
Vegvisningsskilt
763 Motortrafikkvei
Symbol som står i stedet for tekst på skilt. Dette symbolet betyr Motortrafikkvei.
765 Bomvei/brukerbetaling på vei
Symbol som står i stedet for tekst på skilt. Dette symbolet betyr Bomvei.
767 Parkering
Symbol som står i stedet for tekst på skilt. Dette symbolet betyr Parkering.
769 Parkeringshus
Symbol som står i stedet for tekst på skilt. Dette symbolet betyr Parkeringshus.
771 Lufthavn/flyplass
Symbolet står inni et veivisningsskilt, og viser vei til flyplass.
772 Helikopterplass
Symbolet står i annet veivisningsskilt, og viser vei til helikopterplass.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (8/10)
Vegvisningsskilt
773 Busstasjon/bussterminal
Symbolet står inni annet veivisningsskilt, og viser vei til busstasjon eller bussholdeplass.
774 Jernbanestasjon/togterminal
Symbolet står inni et annet veivisningsskilt, og viser vei til togstasjon.
775 Bilferje
Symbolet står inni annet veivisningsskilt og viser vei til bilferje.
780 Kjetting
Symbolet står inni andre veivisningsskilt, og viser vei til kjettingplass.
790.10 Kirke
Symbolet står inni annet veivisningsskilt, og viser vei til kirke.
790.15 Næringsområde
Symbolet står inni annet veivisningsskilt og viser vei til næringsområde.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (9/10)
Vegvisningsskilt
790.20 Svømmehall
Symbolet står inni annet veivisningsskilt, og viser vei til svømmehall.
790.30 Alpinanlegg
Symbolet står inni annet veivisningsskilt, og viser vei til alpintanlegg.
790.31 Hoppbakke
Symbolet står inni annet veivisningsskilt, og viser vei til hoppbakke.
790.15 Skistadion
Skiltet står inni annet veivisningsskilt og viser vei til skistadion.
792.11 Betaling med elektronisk brikke
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr automatisk bombrikke.
792.12 Betaling til betjent
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr at du skal betale til tjenestemann på stedet.
7. Skilt
7.7 Vegvisningsskilt (10/10)
Vegvisningsskilt
792.12 Betaling med mynter til automat
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr betaling med myntautomat.
792.14 Betaling med kort til automat
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr betaling med kort i automat.
792.15 Betaling med sedler til automat
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr betaling med sedler i automat.
792.16 Ta billett i et lukket betalingssystem
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr at du skal ta billett fra en billettautomat som lar deg betale senere.
792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr at du skal levere en billett du tidligere har hentet fra betalingssystemet.
792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse
Symbolet står ved bomstasjon eller annen veibetaling, og viser betalingsmåte. Dette skiltet betyr at betaling skjer gjennom kodebrikke og helautomatisk bomstasjon som kan passeres uten å stanse.
7. Skilt
7.8 Underskilt (1/5)
Underskilt
802 Avstand
Underskiltet angir avstanden til det sted hvor hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor tilsvarende hovedskilt er satt opp (såkalt forvarsling).
804 Utstrekning
804 Utstrekning viser hvilken strekning hovedskiltet gjelder for. Dette er satt opp 0,2 km før hovedskilt trer i kraft. Hovedskiltet trer ut av kraft om 1,3 km.
806 Tid
Viser hvilke tidsrom skiltet gjelder. Tallene er klokkeslett. Svart skrift uten parentes er mandag-fredag, svart skrift med parentes er lørdag, og rød skrift er søndag, andre helligdager og offentlige høytidsdager. Skiltet gjelder ikke utenfor tidsrommene som er angitt, og heller ikke de dagene det ikke er angitt noe tidsrom. For eksempel gjelder det ikke på søndager hvis skiltet ikke har røde klokkeslett.
807.1 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for personbil.
807.2 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for varebil, lastebil og trekkbil.
807.3 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for buss.
7. Skilt
7.8 Underskilt (2/5)
Underskilt
807.4 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for vogntog.
807.5 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for tilhenger som er innredet til campingbruk, og kjøretøyet som trekker den.
807.6 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for sykkel.
807.7 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for motorsykkel og moped.
807.8 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.
807.9 Symbol
Viser hvem skiltet gjelder for. Dette er symbolet for kjøretøy som er innredet til campingbruk, altså bobil.
7. Skilt
7.8 Underskilt (3/5)
Underskilt
808 Gjelder ikke buss og taxi
Settes under skilt for å vise at skiltet ikke gjelder buss og taxi. Skiltene i 808-serien heter "tekst", og det kan stå forskjellige ting på dem – for eksempel "skole" eller "viltkryssing".
810 Svingpil
Viser hvilken retning i et veikryss skiltet gjelder. Dette underskiltet viser at hovedskiltet gjelder i veien som svinger til høyre. Finnes i utgave hvor pilen peker til venstre.
812 Anbefalt fart
Skiltet står under et hovedskilt som varsler om fare, og angir anbefalt kjørehastighet i forbindelse med denne faren.
813.1 Stigningsgrad
Skiltet står under varsel om bratt bakke, oppover eller nedover. Skiltet angir hvor bratt bakken er.
813.2 Stigningsgrad
Skiltet står under varsel om bratt bakke, og angir hvor bratt bakken er. Skiltet anbefaler lavt gir, fordi lavt gir bremser ned kjøretøy. Slik kan man begrense slitasjen på det vanlige bremsesystemet i lange nedoverbakker. Dette skiltet angir at bakken har helning på 9 prosent.
814 Virkelig fri veibredde
Skiltet settes under varsel om smalere vei, og angir bredden på selve veien og luftrommet over veien.
7. Skilt
7.8 Underskilt (4/5)
Underskilt
816 Kryssende tømmertransport
Skiltet settes opp under fareskilt i områder med tømmervirksomhet, der kryssende tømmertransport kan komme overraskende på trafikken.
817 Særlig ulykkesfare
Skiltet settes opp under varsel om ulykkesfare. Bildet tilpasses farestedets utforming.
822 Forløp av forkjørsvei
Underskiltet settes under skilt som informerer om vikeplikt eller forkjørsvei, og viser forløpet til et veikryss. Strekene er veier. Tykke streker er forkjørsveier, og tynne streker er veier med vikeplikt.
824 Forvarsling av stopp
Underskiltet står under vikepliktskilt, og varsler om kommende stoppskilt.
826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger
Underskiltet viser at det er sykkeltrafikk i begge kjøreretninger på kryssende sykkelvei eller gang- og sykkelvei.
828.1 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering
Skiltet står under hovedskilt, for eksempel parkeringsskilt, og angir strekningen det gjelder. Dette skiltet viser at hovedskilt gjelder før og etter hovedskilt, bort til nærmeste kryss begge veier.
7. Skilt
7.8 Underskilt (5/5)
Underskilt
828.2 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering
Skiltet settes under hovedskilt for å vise strekningen hovedskilt er gyldig. Dette skiltet viser at hovedskilt er gyldig i strekningen frem til skiltet, fra forrige kryss eller skilt. Hovedskilt med nedoverpil er altså satt opp for å markere slutten på gyldighetsstrekning.
828.3 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering
Skiltet settes under hovedskilt for å vise strekningen hovedskiltet er gyldig. Dette skiltet betyr at hovedskilt er gyldig fra der skiltet er satt opp, og frem til neste kryss.
829 Oppstilling av parkert kjøretøy
Skiltet står under parkeringsskilt og angir hvordan bilene skal parkere.
831 Parkeringsskive
Underskiltet angir at parkering bare er tillatt om man har parkeringsskive, og har stilt inn denne på tidspunktet man parkerte bilen. Parkeringsskiven skal stilles inn for at parkeringsvakt kan se at makstiden på 2 timer ikke er overskridet. Maks parkeringstid varierer fra sted til sted.
834 Kombinert regulering
Underskiltet angir parkeringsregler med symboler fra andre underskilt. Dette skiltet betyr at tidsrommene gjelder personbil.
7. Skilt
7.9 Markeringsskilt (1/2)
Markeringsskilt
902H Bakgrunnsmarkering
En bakgrunnsmarkering brukes for å angi uvanlig skarpe kurver hvor bilføreren må foreta en betydelig fartsreduksjon i kurven på grunn av veiforløpet gjennom svingen. Denne brukes i kurve som svinger til høyre.
902V Bakgrunnsmarkering
Som forrige skilt brukes denne for å angi uvanlig skarpe kurver hvor bilføreren må foreta en betydelig fartsreduksjon i kurven på grunn av veiforløpet gjennom svingen. Denne gangen til venstre.
904H Retningsmarkering
Skiltet minner om bakgrunnsmarkering, men brukes i kurver som er litt mindre skarpe. Kurvene er alikevel utypiske for strekningen og kan komme overraskende på trafikantene. I slike kurver må føreren ofte foreta en hastighetsreduksjon.
904V Retningsmarkering
Samme som 904H, bare retning venstre i stedet.
906H Hindermarkering
Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på, i dette tilfellet på venstre side. H i skiltnavnet står for høyre, siden skiltet skal stå på høyre side av veien.
906V Hindermarkering
Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på, i dette tilfellet på høyre side. V i skiltnavnet står for venstre, siden skiltet skal stå på venstre side av veien.
906VH Hindermarkering
Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på. Denne utgaven av skiltet står typisk på trafikkøyer som kan passeres på begge sider.
908 Hindermarkering
”Hindermarkering benyttes for å markere hindringer på tvers av eller over kjørebanen.
912 Avkjøringsmarkering
Skiltet markerer avkjøringsvei fra motorvei eller annen vei med høy standard. Skiltet ser ut som en større, bredere utgave av 906 VH.
7. Skilt
7.9 Markeringsskilt (2/2)
Markeringsskilt
914H Tunnelmarkering
Dette skiltet brukes for å markere tunnelveggen i forhold til kjørebanen og vise trafikantene tunnelens linjeføring. Skiltet skal monteres i alle ubelyste tunneler og kan monteres i tunneler uten tilfredsstillende belysning for å bedre den visuelle føringen. Montering av tunnelmarkering erstatter ikke belysning dersom slik belysning anses påkrevd ut fra en trafikksikkerhetsmessig vurdering
914V Tunnelmarkering
Som 914H, men på andre side av veien.
916 Avstandsmarkering i tunnel
Dette skiltet viser avstanden i km fra det sted skiltet står til tunnelåpningene i begge retninger.
920H Kantstolpe
Kantstolper med refleks brukes til å bedre den visuelle linjeføringen i mørke på veier med høyt fartsnivå. Denne skal stå på høyre side av veien.
920V Kantstolpe
Kantstolper med refleks brukes til å bedre den visuelle linjeføringen i mørke på veier med høyt fartsnivå. Denne brukes på venstre side av veien.
920VM Kantstolpe
Variant av kantstolpe.
930. Sperremarkering
Markering som angir veisperring eller skille mot arbeidssted.
940 Trafikkjegle
Kjegle som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.
942 Trafikksylinder
Sylinder som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.