Bil teorikurs - Klasse B

19. mai 2023

Ønsker du å øve til teorien med oppgaver tilsvarende den offisielle prøven, øv på teoriprove.com

Førerkortet

Øvelseskjøring diskuterer regelverket, kravene og førerkortklassene.
Ulovlig øvelseskjøring kan straffes med sperrefrist.
For å øvelseskjøre må man ha fylt 16 år, gjennomført trafikalt grunnkurs, ha med legitimasjon, og være skikket.
Hvis man er over 25 år eller allerede har et annet førerkort, trenger man ikke trafikalt grunnkurs, men mørkekjøring og førstehjelpsdelen er nødvendig før oppkjøringen.
Trafikalt grunnkurs består av 17 timer obligatorisk opplæring.
Skikkethet innebærer å være våken, frisk, opplagt og ikke påvirket av alkohol, andre rusmidler eller trafikkfarlige legemidler.
Ledsager er nødvendig under øvelseskjøring, og de må være over 25 år, ha hatt gyldig førerett for klasse B sammenhengende de siste 5 årene, og være skikket.
Ledsageren er ansett som ansvarlig fører av bilen under øvelseskjøring.
Under øvelseskjøring skal bilen være merket med en rød L på hvit bakgrunn, og ha et ekstra speil på ledsagers side.
Øvelseskjøring er tillatt over hele landet, gitt at det ikke er til fare eller unødvendig ulempe for annen trafikk.

Krav for å ta førerkort inkluderer alder, helse og opplæring.
Teoriprøven kan tas tidligst 6 måneder før du fyller 18 år, mens oppkjøringen kan først gjennomføres når du har fylt 18 år.
Når du søker om førerkort for klasse B, er det nødvendig å fylle ut en egenerklæring og gjennomføre en enkel synstest på trafikkstasjonen før teoriprøven.
Obligatorisk opplæring må være gjennomført før oppkjøringen. Søk om førerkort før du tar teoriprøven på Statens vegvesen sine nettsider. Merk at hvis du kjører opp i bil med automatgir, får du en merknad på førerkortet som viser at du kun har rett til å kjøre bil med automatgir.
Hvis du har fått sperrefrist av politiet kan du ikke kjøre opp. Sperrefristen varer fra du har fylt 18 år. Du har ikke lov til å øvelseskjøre hvis du har sperrefrist, med mindre du får spesiell tillatelse av politiet.
Når du får førerkort, starter du med to års prøvetid. Hvis du får inndratt førerkortet ditt under prøvetiden, må du ta både teoriprøve og oppkjøring på nytt. I prøvetid får du dobbelt så mange prikker for overtredelser i trafikken.
I Norge er det en prikkbelastningsordning, der den som får åtte prikker eller mer i løpet av en tre-års periode mister førerkortet i minst 6 måneder. Fører med prøveperiode for førerrett i klasse B skal registreres med dobbelt antall prikker for hver overtredelse begått i prøveperioden.
På teoriprøven skal du bevise at du har nødvendig kunnskap til å kjøre bil på en sikker måte. Husk å stille godt forberedt, lese oppgaven nøye og bruk tiden godt.
På oppkjøringen skal du bevise at du kan kjøre bil på en ansvarlig og trygg måte. For å forberede deg godt er det viktig med mengdetrening, tenke høyt og øve på sikkerhetskontroll.

Førerkortklasser

Førerkortklasser i Norge gir forskjellige rettigheter til å kjøre ulike typer kjøretøy. Her er en oversikt over hva de ulike klassene gir førerrett for:

Førerkort klasse B gir internasjonal rett til å kjøre kjøretøy med tillatt totalvekt på maks 3500 kg og maks 8 passasjerer, bil med henger på maks 750 kg, firehjuls motorsykkel, og moped.
I Norge gir klasse B deg også rett til å kjøre motorredskap, som traktor, med tillatt totalvekt på maks 3500 kg. Du kan også kjøre beltebil med eller uten tilhengerslede, og tilhenger til firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm³, når tillatt totalvekt for tilhengeren er høyst 750 kg.
Tillatt totalvekt er den høyeste tillatte vekten kjøretøyet ditt kan ha. Det står oppgitt i vogkortet.
Motorredskap kan beskrives som mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor.
Klasse A, A1, og A2 gir rett til å kjøre motorsykkel.
Klasse AM gir rett til å kjøre moped.
Klasse C gir rett til å kjøre lastebil.
Klasse C1 gir rett til å kjøre lett lastebil.
Klasse D gir rett til å kjøre buss.
Klasse D1 gir rett til å kjøre minibuss.
Klasse E gir rett til å kjøre tilhenger, for eksempel CE som er lastebil med tilhenger.
Klasse S gir rett til å kjøre snøscooter.
Klasse T gir rett til å kjøre traktor.

Bilen

Forskjellige aspekter av bilens tekniske stand er avgjørende for sikkerhet og lovlighet under kjøring. Her er viktige poeng om bilens forsvarlige og forskriftsmessige stand, samt noen eksempler på sikkerhetssjekk og betydningen av målere og varsellamper:

Du har ansvar for at bilen er i forsvarlig stand og i forskriftsmessig stand, som det står i veitrafikkloven.
Forskriftsmessig stand innebærer at bilen oppfyller alle tekniske krav som er stilt gjennom ulike regler og forskrifter.
Forsvarlig stand betyr i praksis at bilen er trafikksikker, både for fører, passasjerer og andre trafikanter.
Et eksempel er at hvis bilen mister et frontlys, er den ikke lenger i forskriftsmessig stand, men kan være i forsvarlig stand dersom det er lyst ute. Når det blir mørkt, er den ikke lenger i forsvarlig stand og kjøring bør unngås.
Sikkerhetssjekker kan utføres for å kontrollere de enkelte delene av bilen. Ved endringer i kjøreegenskaper eller uvanlige lyder under kjøring, bør du undersøke nærmere eller ta kontakt med et verksted.
Bilens dashbord inneholder instrumenter som indikerer hastighet, turtall, motortemperatur og drivstoffnivå, samt varsellamper for ulike systemer. Du bør vite hva de ulike lysene varsler og hva du skal gjøre når de lyser opp.
Om varsellampene fungerer som de skal, vil alle lyse opp når du starter motoren, og slukkes automatisk etter noen sekunder.
Turtall viser hvor mange omdreininger motoren gjør i løpet av et minutt.

Bremser og styring

Biler er utstyrt med flere komponenter som bidrar til bremsesystemet, inkludert fotbrems, parkeringsbrems, bremsekretser, bremsekraftforsterker, bremsevæske og antiblokkeringssystem (ABS).

Fotbremsen betjenes med en bremsepedal og skal fungere fullt ved én inntråkning, med kraftigere bremseeffekt jo lengre inn bremsene tråkkes. Pedalen skal kunne tåle et trykk på minst 100 kp.
Parkeringsbremsen sikrer at bilen ikke ruller når den er parkert. Den betjenes med et håndbrekk eller en bryter mellom forsetene. Noen nyere biler har automatisk parkeringsbrems.
Biler har minst to uavhengige bremsekretser for å sikre at bilen fortsatt har bremser hvis en av kretsene blir ødelagt.
Bremsekraftforsterkeren forsterker kraften du legger på bremsepedalen, slik at bremsen får ekstra kraft. Hvis den ikke fungerer, må du tråkke hardere på bremsen for å oppnå tilstrekkelig bremseeffekt.
Bremsevæsken aktiverer bremsene når pedalen brukes. Bremsevæskenivået kan sjekkes ved en trykktest eller ved å se på bremsevæskebeholderen i motorrommet.
Antiblokkeringssystemet (ABS) hindrer hjulene fra å låse seg under kraftig nedbremsing, og lar sjåføren styre mens de bremser med full effekt. Hvis ABS-en blir feil, er det fortsatt trygt å kjøre, men bilen er ikke lenger i forskriftsmessig stand.
Ved bremsefeil vil en varselampe lyse opp. Hvis lampen fortsatt lyser etter at håndbrekket er løsnet, kan det være en feil i bremsesystemet. Ved feil i ABS-systemet vil en annen varselampe lyse opp.

Styring er en kritisk komponent for et kjøretøys trafikksikkerhet. Her er hovedelementene og kravene til styresystemet på en bil:

Servostyring forsterker kraften som legges på rattet for å lette svinging av hjulene. Selv om servostyringen feiler, forblir bilen i forsvarlig stand, men det blir tyngre å styre.
Bilen skal være retningsstabil, noe som betyr at den skal kjøre i den retningen du styrer den uten å trekke til en eller annen side. Ulikt lufttrykk i dekkene eller feil ved forstillingen kan føre til at bilen ikke er retningsstabil.
Selvopprettende funksjonalitet betyr at bilen retter seg selv opp hvis du slipper rattet mens du kjører i sving. Dette kan kontrolleres med en praktisk test i lav hastighet.
Dødgang på rattet bør ikke være mer enn 3 cm, noe som betyr at hjulene skal begynne å svinge når du har vridd rattet 3 cm til en av sidene.
Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand.
Lufttrykk i dekkene påvirker veigrepet. Riktig lufttrykk sikrer optimal kontaktflate for godt grep og miljøvennlig kjøring.
Elektronisk stabilitetskontroll (ESP) hjelper til med presis styring og veigrep. En konstant lysende ESP-varsellampe indikerer en feil i systemet.

Dekk og Hjul

Å forstå de ulike aspektene av bilens dekk og hjul er essensielt for sikker kjøring og optimal ytelse av kjøretøyet.

Det er førerens ansvar å sikre at bilen har dekk som passer til føret og er i god stand.
Skifte mellom vinterdekk og sommerdekk krever personlig vurdering basert på kjøreforhold og terreng.
Dekk og felg skal inspiseres for skader som rifter, bobler, blærer, og bulker. Ujevn slitasje kan indikere feil lufttrykk eller skjev forstilling.
Forstillingen består av forhjulene, inkludert aksel, oppheng, styremekanisme, bremser, fjæring, osv.
Dekkets dimensjoner og bæreevne er viktig å sjekke mot det som er oppgitt i bilens vognkort.
Dekkmerking gir informasjon om dekkets bredde, høyde, type, felgdiameter og egenskaper som vinterkjøring.
Lufttrykket påvirker veigrepet. Riktig lufttrykk gir optimal kontaktflate, grep og drivstoffeffektivitet.
Lufttrykk kan sjekkes via bilens bensinlokk, dørkarm, instruksjonshefte, eller dekktrykkovervåkning for nyere modeller.
Slitasjemønsteret på dekkets slitebane kan indikere lufttrykket i dekket.
Mønsterdybde sikrer veigrep. Kravet er minst 3 mm for vinterdekk og minst 1,6 mm for sommerdekk.
I vinterperioden er det krav om minst 3 mm mønsterdybde, og det er tillatt å bruke piggdekk.
Piggdekk gir bedre grep på glatt vei, men kan slite på veibanen og belaster miljøet. I noen byer kreves gebyr for bruk.
Alle fire hjul skal ha piggdekk hvis de er i bruk.
I sommerperioden er det krav om minst 1,6 mm mønsterdybde, og piggdekk er ikke tillatt med mindre føret krever det.

Lys og sikt i bil

Forståelse av lys og sikt er kritisk for sikker kjøring. Følgende punkter gir en oversikt over de viktigste elementene.

Kjørelys og nærlys er påbudt i Norge, selv på dagtid, og skal gjøre deg synlig for andre trafikanter.
Nærlysene skal lyse hvitt eller gult, minst 40 meter forover, og høyre nærlys skal lyse litt lengre enn venstre.
Fjernlys skal lyse hvitt eller gult, minst 100 meter foran bilen, og brukes oftest på vei uten gatelykter.
Kurve- og tåkelys foran på bilen skal lyse hvitt eller gult, og de bak skal lyse rødt. Tåkelys er nyttige ved dårlig sikt, men bør ikke brukes i klart vær for å unngå å blende andre trafikanter.
Bilen skal ha oransje retningslys på hvert hjørne, og nødsignallys er når alle fire blinklys blinker samtidig, brukt for å gjøre bilen ekstra synlig ved nødstopp eller i situasjoner som krever oppmerksomhet.
Bilens baklys skal være røde, og bremselysene skal også være røde, som tennes når du tråkker inn bremsen for å signalisere at du sakker ned farten.
Parkeringslys skal være hvite og skiltlys skal være hvitt og skal automatisk lyse opp bilens skilter når motoren er i gang.
Ryggelys er hvite eller gule lys bak på bilen, som gjør det lettere å se når du rygger.
Vindusviskerne vasker støv og skitt fra vinduene, og gir bedre sikt når det regner. Ved mye regn eller svevestøv er det uforsvarlig å kjøre uten fungerende viskere.
Vindusspylevæske er nødvendig når det er støv eller søle på ruten, da det ikke er tilstrekkelig med bare viskerne.

Motor og batteri

I dette avsnittet diskuterer vi noen viktige aspekter ved bilens motor og batteri, inkludert viktigheten av regelmessig vedlikehold, funksjonene til forskjellige komponenter og advarselssignaler man bør være oppmerksom på.

Motoren produserer kraften som driver bilen, og kan bruke enten drivstoff eller elektrisitet. Vedlikehold av motoren er kritisk for å unngå dyre reparasjoner.
Motorolje smører motoren, og å kjøre uten det kan ødelegge motoren. Du kan sjekke oljenivået med oljepeileren som er tilgjengelig under panseret.
En oljepeiler er en enhet som brukes til å sjekke oljenivået i motoren. Den har markeringer for minimum og maksimum nivå.
Bilens batteri leverer strøm til alle de elektriske funksjonene i bilen, inkludert lys, elektriske vinduer, oppvarming og vindusviskere. Batteriet er oppladbart og får strøm fra dynamoen når motoren er i gang.
Dynamoen produserer strøm når motoren er i gang og hjelper med å holde batteriet ladet.
Startkabler brukes når batteriet er tomt og bilen trenger å starte. Korrekt sekvens og prosedyrer må følges for å unngå skader.
Varsellamper i bilen indikerer forskjellige forhold og problemer med motor og batteri. Noen av disse inkluderer motortemperatur, oljetrykk, batterilading og generelle motorfeil.
Motortemperaturen skal normalt sett være mellom 80 og 92 grader for optimal forbrenning av drivstoff.
Kjølevæske brukes til å hindre at motoren blir for varm og til å hindre at motorens kjølesystem fryser i kaldt vær.
Oljetrykket i motoren bør opprettholdes innenfor et bestemt område for å forhindre at motoren bryter sammen.

Sikkerhet i bil

Sikkerhet i bil er delt i to former - aktiv og passiv sikkerhet. Aktiv sikkerhet er utstyr eller konstruksjoner som hjelper deg til å handle rett og å forebygge ulykker, for eksempel ABS-bremser og antiskrens. Passiv sikkerhet er utstyr eller konstruksjoner som beskytter ved ulykker, som airbag og sikkerhetsbelter. I tillegg er det viktig med korrekt sikkerhetsutstyr og teknisk vedlikehold av bilen.

Aktiv sikkerhet inkluderer utstyr som ABS-bremser og antiskrens, konstruksjoner som bidrar til å forebygge ulykker.
Passiv sikkerhet innebærer utstyr som airbags og sikkerhetsbelter, som er designet for å beskytte de i bilen og andre trafikanter ved en ulykke.
Elektronisk stabilitetskontroll (ESP), også kjent som antiskrens, hjelper sjåføren med å beholde kontroll over bilen.
En airbag, også kjent som kollisjonspute, er en enhet som supplerer sikkerhetsbeltene ved å oppblåse en pute når en sensor registrerer en kollisjon.
Det er påbudt å ha med minst én CE-godkjent refleksvest og en varseltrekant i bilen. Refleksvesten skal være lett tilgjengelig fra førersetet.
Ved nødstans skal du ta på deg refleksvesten før du går ut av bilen, og monter varseltrekanten et trygt sted.
Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte i bil, og både fører og passasjerer kan straffes for å ikke bruke sikkerhetsbelte.
Sikkerhetsbeltet skal være i god stand og beltestrammeren skal fungere korrekt.
Airbag er standard på alle nyere biler. Hvis lampen for airbag ikke slukker, eller begynner å lyse under kjøring, kan det være en feil med airbagene.
Hvis bilen har airbag, er det forbudt å ha bakovervendt barnesete i forsetet, med mindre airbagen kan kobles ut.
CE-godkjent betyr at produktet anses å oppfylle krav fra myndighetene som er gitt i direktiv eller forordning.

Valg av bil: Viktige faktorer å vurdere

Det er mange elementer å vurdere når man skal velge bil. Dette inkluderer type drivstoff, girsystem, eierskap, og tilpassing til dine individuelle behov og preferanser.

Drivstofftype: Elbil, fossilbil eller hybridbil. Vurder miljøpåvirkning, kostnad, tilgjengelighet og bruksbehov.
Elbil eller fossilbil: Hva lønner seg for deg, økonomisk og med tanke på miljøet?
Automat eller manuell giring: Hvis du velger fossilbil, vurdere om du vil kjøre med automatgir eller manuelt gir.
Eie eller leie: Vurder om du trenger bil i hverdagen, eller om det holder med lån eller leie av bil fra tid til annen. Og hvis du skal ha bil fast, er leasing eller kjøp av bil best?
Fossilbil: Disse er drivstoffeffektive og har en større rekkevidde, men de forurenser mer og drivstoffkostnadene er økende.
Elbil: De er billigere i drift og får en rekke avgiftsfritak, men har foreløpig varierende tilgang til ladestasjoner og til dels kort rekkevidde.
Manuell- og automatgir: Automatgir er mer vanlig nå og kan være enklere for nybegynnere. Manuell gir kan ta lengre tid å lære og kan være mer utfordrende i bykjøring.
Oppkjøring: Hvis du tar oppkjøringen i en bil med automatgir, vil du ikke ha lov til å kjøre en bil med manuell giring uten ytterligere testing.

Førerstøttesystemer og Nye Teknologiutfordringer

ABS-bremser, elektronisk stabilitetskontroll og anti-spinn er standard i moderne biler, og nye førerstøttesystemer utvikles stadig for å sikte mot selvkjørende biler. Men teknologien bringer også nye utfordringer som vi må være klar over.

Adaptiv Fartsholder - Bilen måler avstanden til forankjørende og justerer farten ved hjelp av radar/laser-teknologi.
Filholder - Systemet registrerer oppmerkingen i veibanen med et digitalt kamera og holder bilen riktig plassert i kjørefeltet ved hjelp av små rattutslag.
Parkeringsassistent - Kameraer i bilen måler om det er mulig å plassere bilen i en luke eller på en parkeringsplass, og bilen gjør selv jobben med rattutslag, gass og brems.
Snøvær og veioppmerking - Bilens filholder kan ikke lese veioppmerkingen ved snøvær, så sjåføren må fortsatt følge godt med.
Fartsgrense - Bilen kan lese fartsgrenseskilt, men føret eller sikten kan kanskje ikke være god nok til å følge skiltingen.
Hvem styrer - Bilen kan forsøke å korrigere en unnamanøver sjåføren gjør, noe som kan skape konflikter.

Tilhenger, vekt og last

Forståelse for korrekt bruk av tilhenger og forståelse for viktige vektbegrensninger er essensielt for trygg og lovlig kjøring. Denne oppsummeringen dekker de viktigste poengene.

Med førerkort klasse B kan du trekke en tilhenger med en tillatt totalvekt opptil 750 kg, med en totalvekt på bil og tilhenger på 4250 kg. Du kan også trekke en tyngre tilhenger, så lenge den totale vekten av bil og henger ikke overstiger 3500 kg.
Ønsker du å trekke en tilhenger med høyere totalvekt, kan du utvide førerkortet ditt til klasse B kode 96 eller klasse BE.
Den tillatte totalvekten for et vogntog, altså bil og henger sammen, er 4250 kg hvis hengeren veier 750 kg eller mindre, og 3500 kg hvis hengeren veier over 750 kg.
Bilens begrensninger for vogntogvekt og hengervekt, samt aktuell vekt, kan du finne i vognkortet.
Koblingslasten, som er vekten hengeren legger på hengerfestet, må ikke overstige begrensningene i vognkortene.
Når du kjører med henger, må du være klar over vektbegrensningene og ikke overstige tillatt totalvekt.
Tilhengeren skal være utstyrt med minst to røde, trekantede reflekser bak, og alle lys på tilhengeren må fungere som de skal.
Med henger kan du ikke kjøre fortere enn 80 km/t, med mindre tilhengeren eller campingvognen har en Tempo 100-godkjenning, da kan du kjøre opp til 100 km/t.
Som sjåfør er du ansvarlig for at lasten er sikret og plassert på en forsvarlig måte.
Merking av utstikkende last er nødvendig dersom lasten stikker mer enn 1 meter ut fra kjøretøyet.

Om sikring og plassering av gods ved kjøring

I kjøringssammenheng er det viktig å håndtere gods, løse gjenstander og kjennemerker riktig. Dette bidrar til sikker og forsvarlig kjøring. Her er noen sentrale punkter:

Gods skal sikres og plasseres slik at det verken medfører skade, fare, sleper på veien, faller av kjøretøyet eller genererer unødig støy.
Gods skal være plassert slik at utsyn og manøvrering ikke hindres, og verken påbudt lys eller kjennemerke må være tildekket.
Gods må ikke strekke seg mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider eller mer enn 1 meter foran kjøretøyet.
En uheldig plassert brusboks kan bli til et dødelig prosjektil ved nødbrems i høy hastighet. Derfor er det viktig å sikre alle løse gjenstander forsvarlig.
Utstikkende gods skal merkes med avvekslende rød og hvit farge, hvor det røde materialet skal være lysreflekterende, og ha et synlig areal på minst 250 cm² fra alle sider.
Ved transport av sykkel skal sykkelen monteres slik at kjøretøyet, inkludert sykkel, ikke blir bredere enn 180 cm. Dersom sykkelen skjuler bilens lys eller registreringsskilt, må du bruke lysbjelke tydelig merket med bilens registreringsnummer.
Overlast kan påvirke bilens kjøreegenskaper negativt og kan være direkte farlig. Det fører blant annet til dårligere kjøreegenskaper, lengre bremselengde, og mulig blendingsfare for andre bilister.
Retningsstabilitet er kjøretøyets evne til å holde rett kurs, og ikke dra til en av sidene.

Kjøreprosessen og dens komponenter

Dette avsnittet oppsummerer nøkkelaspektene ved kjøreprosessen, inkludert sansing, oppfattelse, beslutningstaking og handling, og hvordan disse prosessene påvirker vår evne til å kjøre på en trygg og effektiv måte.

Du sanser – Informasjon mottas av øyet, men den er ennå ikke behandlet av hjernen.
Du oppfatter hva du har sanset – Hjernen gjenkjenner det du ser og hva som skjer.
Du avgjør hva du skal gjøre – Du vurderer ulike løsninger for videre handling og velger.
Du handler – Du iverksetter det du har bestemt deg for å gjøre.
Synsansen er av største betydning når du kjører, står for nesten 90% av sanseinntrykkene.
Sentralsynet eller skarpsynet, ser fremover med en synsvinkel på ca. 3–5 grader, oppdager detaljer, og fungerer best i godt lys.
Sidesynet gir en synsvinkel på nesten 180 grader når vi står i ro, oppfatter bevegelser, lysendringer, omgivelsene, skygger og silhuetter.
Fiksering, eller det å fokusere på et punkt, tar 2–3 tidels sekund. Unødvendig fiksering kan fjerner viktig oppmerksomhet fra trafikksituasjonen.
Oppfatning innebærer å tolke og forstå sanseinntrykkene du får i trafikksituasjonen, og dette kan være påvirket av mange faktorer, inkludert kompleksitet av situasjonen og tilgjengelig erfaring.
Når du har oppfattet situasjonen, vurderer hjernen ulike alternativer for videre handling.
Beslutninger er ofte basert på tidligere erfaringer, og jo mer erfaring du har, jo raskere og mer effektivt kan du ta beslutninger.
Utførelse av handlinger kan variere i vanskelighetsgrad, avhengig av situasjonen og forholdene, som fart og føreforhold.
For å bli en dyktig fører er det viktig å øve opp automatiserte handlinger. Dette frigjør kognitiv kapasitet for overvåkning av trafikken og unngåelse av farlige situasjoner.
Ulike biler kan reagere forskjellig på handlinger, og faktorer som vekt, motorkraft og styringssystemer vil også påvirke hvordan bilen reagerer på handlingene dine.

Vurdering av fart og avstand

Menneskers evne til å vurdere fart og avstand er ikke alltid nøyaktig, noe som kan føre til potensielle farer på veien. Denne utfordringen er mest fremtredende i forhold til våre vurderinger av andre kjøretøyer og vår egen fart.

Undersøkelser indikerer at vi ofte antar at avstanden til møtende kjøretøy er lengre enn den faktisk er, noe som er viktig å huske på under forbikjøringer og svinger.
Vurdering av møtende kjøretøyers fart kan være vanskelig, og vi har en tendens til å tro at de beveger seg saktere enn de faktisk gjør. På avstander over 300 meter, kan det være umulig å skille mellom en bil som kjører langsomt og en som kjører i 80 km/t.
Fartsblindhet kan oppstå når vi kjører raskere enn vi er bevisste om. Langvarig høy fart, spesielt på brede, oversiktlige veier med monotone landskap, kan lure hjernen til å tro at farten er lavere enn den faktisk er.
Fartsblindhet kan også påvirkes av lavt støynivå eller høy musikk som kan dempe oppfatningen av den reelle farten.
Forebygging av fartsblindhet kan oppnås ved å kontrollere egen fart på speedometeret, bremse bestemt ned til ny hastighet ved endringer i fartsgrensen og kontrollere fart ved å se til siden.
Økt hastighet kan føre til et smalere synsfelt, et fenomen kjent som tunnelsyn.

Skikket til å kjøre

Skikkethet til å kjøre er avgjørende for trafikksikkerhet. Den påvirkes av ulike faktorer som sykdom, tretthet, stress, rusmidler og medisiner, og det er viktig å evaluere sin skikkethet før man kjører.

Skikkethet handler om din evne til å oppfatte trafikksituasjonen korrekt og handle i tide.
Trafikkfarlige legemidler har en rød varseltrekant på pakken.
Hvis du er trøtt, syk, stresset eller påvirket, kan du overse viktig informasjon i trafikken og ta feil avgjørelser.
Vegtrafikkloven fastslår at du ikke må kjøre hvis du ikke er i stand til det. Det er også viktig for syklister og andre trafikanter.
Promillegrensen i Norge er 0,2. Alkohol forbrenner med 0,10–0,15 promille i timen. Risikoen for ulykker øker betydelig ved promille over 1,5.
Narkotiske stoffer og trafikkfarlige legemidler er uforenlige med bilkjøring. De var medvirkende faktor til 24% av dødsulykkene på norske veier i 2012.
Visse yrkesgrupper har strenge alkoholregler, som yrkessjåfører som har pliktmessig avhold både på og 8 timer før jobb.
Tretthet kan være like skadelig som alkoholpåvirkning. Det er medvirkende faktor i 15% av dødsulykkene i trafikken.
Vanlige sykdommer som forkjølelse og hodepine kan påvirke konsentrasjonen og gjøre det vanskelig å kjøre trygt.
Distraksjoner som å snakke i telefonen, sjekke mobiltelefonen, fikle med musikk, spising, drikking, urolige barn og bruk av GPS kan være farlige i trafikken.

Reaksjonstid og uoppmerksomhetstid

Reaksjonstiden er viktig for sikker kjøring. Den er tiden det tar fra man oppdager en fare til man handler. Dette kan påvirkes av mange faktorer, inkludert trafikksituasjonen, sikten, erfaring, distraksjoner, og tilstand som trøtthet eller rus. Uoppmerksomhetstiden er tiden det tar å legge merke til en potensiell fare. Hvis man er ukonsentrert, kan det ta lengre tid å oppdage faren.

Reaksjonstiden består av sansing, oppfattelse og beslutning om handling.
Vanlig reaksjonstid er ca. ett sekund, men kan øke betydelig avhengig av situasjonen.
Uoppmerksomhetstiden er tiden det tar å merke en potensiell fare.
I komplekse trafikksituasjoner eller når du er ukonsentrert, kan uoppmerksomhetstiden være lengre.
For eksempel: Kjøring i 80 km/t, hvis uoppmerksomhetstiden og reaksjonstiden er begge 1,5 sekunder, flytter du deg ca. 66 meter før du bestemmer hvordan du skal handle.

Bilens stand og bruk

Det er viktig å vite at både før og under kjøring, har du ansvar for å sikre at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Samtidig er det også din plikt å sørge for at kjøretøyet blir fremstilt for periodisk kjøretøykontroll, kjent som EU-kontroll.

En forsvarlig stand innebærer at kjøretøyet er trafikksikkert, som for eksempel fungerende bremser og bremselys.
Forskriftsmessig stand betyr at kjøretøyet oppfyller kravene i kjøretøyforskriften, som lys, dekktrykk og speil.
Skikkethet handler om at du er våken, frisk, opplagt og ikke påvirket av alkohol eller andre rusmidler.
Det er ditt ansvar å sjekke fristen for neste EU-kontroll. Dette kan gjøres ved å taste inn bilens registreringsnummer på Vegvesen.no.
Om du låner ut bilen din, er du ansvarlig for at den er i forsvarlig stand og at den som låner har gyldig førerkort.
Sjåføren har ansvaret for at alle barn under 15 år bruker riktig sikkerhetsutstyr (barneseter og sikkerhetsbelte) korrekt, basert på barnets alder, vekt og høyde.
Ved tauing er det spesielle regler: kun en motorvogn kan taues om gangen, bilen som taues må kunne bremse forsvarlig, slepetau eller annen innretning må merkes tydelig, og du må ha prøveskilter hvis bilen ikke har skilter.

Registrering og Eierskifte av Kjøretøy

Dette er en oversikt over de viktigste aspektene ved registrering og eierskifte av kjøretøy i Norge.

Personbiler og tilhengere må registreres for å kunne brukes, dette gjøres ved en trafikkstasjon. Trafikkforsikring og betalte toll og avgifter kreves for registrering.
Kjøretøy får tildelt kjennemerke og vognkort ved registrering.
Vognkortet er delt i to: Del 1, som skal medbringes ved kjøring, og Del 2, som skal oppbevares separat og trengs ved salg av kjøretøyet.
Trafikkforsikring, også kjent som ansvarsforsikring, er pålagt på nesten alle kjøretøy. Forsikringen dekker skader på andre personer og deres eiendom, samt skader på deg selv ved ulykker. Den dekker imidlertid ikke skader på egne eiendeler.
Ved kjøp eller salg av bil, må Statens vegvesen informeres om den nye eieren. Eierskiftet skal meldes innen tre dager etter at det har funnet sted.
Selgeren er ansvarlig for innsending av salgsmelding. Uten dette vil fremtidige avgifter/krav gå til den tidligere eieren.
Salgsmeldingen kan leveres digitalt eller på papir. Ved digital levering, må både kjøper og selger bruke nettjenesten, og selger må identifisere seg.
Vognkortets del 2 kan brukes som salgsmelding hvis nettjenesten ikke blir benyttet.
Salgsmeldingen må signeres av både kjøper og selger. Ved digital innsending må begge godkjenne salgsmeldingen.
Når salgsmelding er sendt og registrert, vil ny eier motta brev om videre krav og tiltak.
Kjøretøyet kan ikke tas i bruk av ny eier før nytt vognkort er mottatt.

Økonomisk Ansvar og Forsikring ved Kjøring

Her er en kortfattet oversikt over nøkkelfaktorer knyttet til økonomisk ansvar og forsikringskrav ved kjøring av kjøretøy.

Førere er økonomisk ansvarlige for skader forårsaket av kjøretøyet de kjører, uansett om skaden skyldes uhell eller uforsiktighet.
Alle biler må være trafikkforsikret (ofte kalt ansvarsforsikring) for å sikre at skadelidte får erstatning.
Trafikkforsikring dekker skader på andre personer, andre kjøretøy (dersom føreren av det andre kjøretøyet ikke er ansvarlig for skaden), andres eiendom og føreren selv. Den dekker ikke skade på egen bil.
For å forsikre seg mot skader på egen bil må vognskadeforsikring (også kalt kasko) tegnes.
Hvis forsikringsselskapet må betale ut erstatning for skader forårsaket av deg, kan de kreve tilbakebetaling, noe som kalles regress.
Forsikringsselskapet kan kreve regress hvis du forårsaket skaden med vilje eller var svært uforsiktig, var påvirket av alkohol eller andre rusmidler, hadde stjålet bilen eller brukte den i forbindelse med en forbrytelse, kjørte uten gyldig førerkort, eller øvelseskjørte ulovlig.
Passasjerer i bilen kan også få redusert eller miste retten til erstatning hvis de for eksempel visste at bilen var stjålet.

Sanksjoner ved Overtredelse av Trafikkregler

Her er en oversikt over sanksjoner som kan pålegges ved brudd på trafikklovgivningen i Norge.

Som fører er det ditt ansvar å kjenne til og overholde alle relevante lover og forskrifter.
Myndighetene kan reagere på brudd med muntlige advarsler, gebyrer, forenklede forelegg, bøter og fengselsstraff, prikker og inndragning av førerkortet, samt sanksjoner knyttet til kjøretøyet som avskilting, forbud mot bruk, inntauing, forvaring og pant i kjøretøyet.
Gebyr er ikke en straffereaksjon og kan gis ved mindre alvorlige overtredelser som manglende bruk av bilbelte, kjøring med dekk med for liten mønsterdybde, overlasting, eller hvis førerkortet er glemt igjen hjemme.
Forenklet forelegg kan ilegges for ulike trafikkforseelser som fartsovertredelser, kjøring i strid med visse trafikkskilt/veioppmerking, og kjøring mot rødt lys.
Pant i kjøretøyet betyr at noen kan kreve at du selger kjøretøyet for å betale det du skylder.
Kjøring med promille over 0,2 er ulovlig i Norge. Straffene varierer avhengig av alkoholkonsentrasjon i blodet, og kan inkludere bot, fengselsstraff, og tap av førerrett.
Det er forbudt å innta alkohol eller andre rusmidler i de første seks timene etter en ulykke eller annen hendelse som kan føre til politietterforskning.
Yrkessjåfører er underlagt loven om pliktmessig avhold som innebærer at de ikke må innta alkohol 8 timer før jobb eller under jobb.
Du kan bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand med alkoholkonsentrasjon under 0,2 promille hvis du har utvist stor uforsiktighet under kjøringen.
Norge har en prikkbelastningsordning der visse overtredelser medfører en prikkbelastning. Åtte prikker eller mer i løpet av 3 år medfører tap av førerkortet i minst 6 måneder. I prøveperioden registreres dobbelt antall prikker for hver overtredelse.

Trafikksystemet og Trafikkreglene

Det er et sett med regler og lover som regulerer trafikken for å forhindre kaos og fare på veiene. De inkluderer generelle og spesifikke regler om oppførsel i trafikken, kjøretøykrav, veimiljøkrav og trafikkstyringskrav.

Regulering av trafikk: Dette er det største temaet i klasse B. Det dekker alt innen trafikksystemet - alt fra skilt, trafikkmerking, lover og regler for trafikken.
Trafikkstyringen: Trafikkreglene og vegtrafikkloven gir retningslinjer for kjøring og oppførsel i trafikken.
Viktige lover og regler: Viktige forhold som vikeplikt, stans og parkering, fart, feltskifte, bruk av lys og signaler styres av flere ulike lover og regler, spesielt vegtrafikkloven og trafikkreglene.
Vegtrafikkloven: Den inneholder mange viktige bestemmelser som regulerer vår oppførsel i trafikken, inkludert "Grunnregler for trafikk", hovedbestemmelsen om oppførsel i trafikken. Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder all trafikk med motorvogn i Norge, inkludert syklister og andre trafikanter på veier hvor det normalt kjøres biler eller andre motorvogner. Loven har også bestemmelser om fart, rus, plikter ved trafikkuhell, øvingskjøring, overtredelser og straff.
Trafikkreglene: Formelt kjent som "Forskrift om kjørende og gående trafikk", de inneholder bestemmelser om adferd i trafikken. Trafikkreglene gjelder på offentlig eller privat vei, gate eller plass åpen for allmenn ferdsel. De har bestemmelser om bruk av kjørebane, kjøretøyets plassering i kjørebanen, feltskifte, vikeplikt, plikter overfor gående, rygging og vending, spesielle fartbestemmelser, stans og parkering, og mer.
Motorvogn: Dette er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor, som bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.
Grunnregelen for trafikk: Vegtrafikklovens paragraf 3, legger grunnlaget for all atferd i trafikken. Grunnregelen sier at enhver skal ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt slik at det ikke kan oppstå fare eller skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Dette inkluderer å være hensynsfull - ta hensyn til andre trafikanters behov, aktpågivende - være konsentrert og oppmerksom, og varsom - kjøre på en måte som reduserer risiko for uhell og skader.

Vei og veioppmerking

Veien er en viktig del av trafikksystemet, og veioppmerking er avgjørende for å skille mellom forskjellige deler av veien og regulere trafikkreglene.

Langsgående markering deler kjørebanen i kjørefelt eller indikerer kjørebanens ytterkant.
Tverrgående markering brukes til å markere stopplinje, vikelinje og gangfelt.
Gul oppmerking skiller mellom trafikk i motsatt retning.
Hvit oppmerking skiller mellom trafikk i samme retning.
Definisjoner om veiens bestanddeler som kjørebane, kjørefelt, veiskulder, sykkelfelt, midtdeler, fortau, gangvei og sykkelvei er inkludert i trafikkreglene.
Kjørefeltlinje, varsellinje, kombinerte linjer, sperrelinje, sperreområde, og piler er viktige deler av veioppmerkingen i midten av kjørebanen.
Skillelinje, kantlinje (heltrukken og stiplet) er viktige deler av veioppmerkingen på siden av kjørebanen.
Tverrgående veioppmerking inkluderer vikelinje som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss.

Skiltkunnskap

For å sikre en trygg og effektiv kjøring, er det viktig å ha god kunnskap om forskjellige skiltgrupper og deres betydning. Kunnskap om skilt blir også grundig testet i den offisielle teoriprøven.

Fareskilt varsler om fare på en strekning, for eksempel skarpe svinger, glatt kjørebane, ujevn vei, eller dyr på veien. Disse skiltene er formet med en rød trekant og hvit bakgrunn. De kan ha tilleggsinformasjon i form av underskilt.
Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikeplikt i kryss eller på en strekning. Disse skiltene har varierende utforming basert på deres funksjon.
Forbudsskilt forbyr visse handlinger på en veistrekning eller et sted, eller opphever et forbud. Disse er runde med rød kant og hvit bunnfarge.
Påbudsskilt gir påbud på en veistrekning eller et sted, som hvilket kjørefelt som skal benyttes eller hvilken retning du kan kjøre i et kryss. Disse er runde med blå bunnfarge.
Opplysningsskilt angir at særlige regler, forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for en veistrekning eller sted.
Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, veiservice, severdigheter og mer.
Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål.
Underskilt gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.
Markeringsskilt informerer om veiens videre forløp eller om hindringer på eller nær kjørebanen.

Trafikklys og signaler

Det er viktig å forstå betydningen av forskjellige trafikklys og signaler for å navigere trygt i trafikken. De styrer flyten og sikrer sikkerheten for alle trafikanter.

Grønt lys: Tillater passering hvis veien er fri.
Gult lys: Varsler om kommende rødt lys; du må stanse hvis det er trygt.
Rødt lys: Forbud mot å passere.
Rødt lys sammen med gult lys: Varsler om snarlig grønt lys.
Blinkende gult lys eller ingen lys: Trafikklyset er ute av funksjon, generelle vikepliktsregler gjelder.
Fotgjengersignal: Grønn eller rød mann vises; grønn tillater kryssing, rød forbud mot start av kryssing.
Pilsignal: Gjelder for de som vil kjøre i pilens retning.
Kjørefeltsignal: Rødt kryss angir forbud, grønn pil tillater bruk av felt, gul pil varsler om kommende stengning av felt.
Blinkende signal foran jernbane: Rødt blinksignal krever stopp, hvitt blinksignal tillater passering.
Blinkende lyspil: Markerer hvilken side som skal passeres, ofte brukt ved veiarbeid.
Signal for kollektivtrafikk: 'S' står for stans, tilsvarer rødt lys i et vanlig trafikklys.

Politi og trafikkontroll

For å sikre en trygg og effektiv trafikkflyt, kan det være nødvendig med manuell regulering av trafikken, enten ved trafikkuhell, veiarbeid, eller gjennom kontroller utført av politiet, Tollvesenet eller Statens vegvesen. Det er viktig å vite hvordan ulike myndigheter kan påvirke trafikken og hva dine plikter er i en trafikksituasjon.

Politi dirigerer trafikken ved trafikkuhell eller når trafikkflyten stopper opp, og utfører også diverse typer kontroller som fartskontroll, bruk av belte og promillekontroll.
Tollvesenet kan vinke inn trafikanter for kontroll, som regel ved grenseovergangene, for å sjekke om du ikke har med deg smuglervarer og at bilens papirer er i orden.
Statens vegvesen gjennomfører teknisk kontroll, beltebruk og lignende kontroller.
Ved veiarbeid vil det ofte være personer som dirigerer trafikken forbi det aktuelle området, med oransje eller annen selvlysende bekledning og lys for å dirigere trafikken.
Du plikter å stanse ved trafikkontroll, følge anvisninger, vise fram påbudte dokumenter og rette deg etter de krav som stilles.
Ved mye trafikk kan det oppstå kø, noe som påvirker trafikkflyten, særlig i rushtiden.
Politiets anvisninger skal følges i et lyskryss, selv om de går mot trafikkregler, skilt og trafikklys.
En politimanns posisjon og håndbevegelser gir signaler til trafikanter, liknende til trafikklysene. Står politimannen med siden mot deg, er dette som grønt lys. En arm i været betyr det samme som gult lys, og om politimannen står med kroppen vendt mot eller fra deg, regnes dette som rødt lys.

Myndighetspyramiden i trafikken

For å navigere trygt og effektivt i trafikken, er det viktig å forstå hierarkiet mellom trafikkregler, veioppmerking, skilting, og trafikklys - kjent som "myndighetspyramiden". Denne pyramiden gir deg veiledning om hvilke instruksjoner du skal følge når de kommer i konflikt med hverandre.

Øverst på myndighetspyramiden står politiet. Dersom en politimann viser deg at du skal kjøre, skal du følge denne anvisningen uavhengig av hva vikepliktskilt eller trafikklys viser.
Under politiet på pyramiden står trafikklys. Disse går foran eventuelle vikepliktskilt. Er det grønt lys ved et vikepliktskilt, skal du følge lysreguleringen. Hvis trafikklyset er ute av drift, må du følge vikepliktskiltet.
Under trafikklys står skilt og veioppmerking. Et vikepliktskilt som viser at du har vikeplikt for trafikk på kryssende vei, skal følges selv om generelle vikepliktsregler tilsier at trafikk fra venstre har vikeplikt.
Nederst i myndighetspyramiden er trafikkreglene og andre relevante forskrifter.
Ved teoriprøven vil du kunne møte på spørsmål som krever forståelse av myndighetspyramiden for å kunne svare korrekt.

Trafikanter og ansvar

Som bilfører har du et betydelig moralsk og juridisk ansvar for å ta hensyn til andre trafikanter. Kravene som stilles til deg er strenge, spesielt i forhold til umotoriserte trafikanter, eldre, barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Her er noen viktige punkter å huske på:

Vis ekstra varsomhet overfor gående, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
Umotoriserte trafikanter som fotgjengere, syklister, sparkbrukere, skigåere er spesielt utsatt ved trafikkuhell og sammenstøt.
Vær spesielt oppmerksom på motorsykler, mopeder og sykler.
Ved passering av barn, skolepatrulje, blinde, eller personer med nedsatt funksjonsevne, hold lav fart og om nødvendig stopp straks.
Vis hensyn til syklister, hold god avstand, ikke kjør i sykkelfeltet og vær forberedt på at ikke alle syklister kan trafikkreglene.
Blindsonene er områder du ikke kan se i speilene fra førersetet, sjekk dem ved filskifte.
Vis stor varsomhet overfor gående i trafikken. Gi tilstrekkelig plass, vike for fotgjengere i kryss, gangfelt og ved sporvognholdeplasser.
For noen spesielle trafikanter, som blinde og funksjonshemmede, gjør alt du kan for å slippe dem frem og redusere risikoen for ulykker.
Når du passerer barn som er på eller ved veien, hold lav fart og stopp om nødvendig straks. Barn er impulsive og har ikke samme evne til å bedømme avstand og fart som voksne.
Vis ekstra hensyn til eldre og funksjonshemmede som kan ha svekket syn, hørsel og redusert førlighet.
Passering av hester må skje forsiktig, reduser farten, forsikre deg om at hest og rytter har oppdaget deg og unngå brå bevegelser.
Vær spesielt oppmerksom på motorsykler og mopeder. De er mindre synlige i trafikken og kan lett bli oversett i veikryss og ved svinger.

Se-reglene for sikker kjøring

Effektiv bruk av synet er avgjørende for trygg kjøring. Om lag 90% av informasjonen vi innhenter i trafikken kommer gjennom synet. Det er viktig å være tydelig og handle i god tid for at andre trafikanter skal kunne tolke din atferd korrekt. Her er de viktige punktene:

Se langt frem for å oppdage situasjoner tidlig. Dette stabiliserer bilens kurs og gjør det enklere å plassere bilen riktig på veien.
Beveg blikket for å få full oversikt. Dette er spesielt viktig i høyere hastigheter og i komplekse trafikksituasjoner. Ta regelmessige blikk i speilene, og vær oppmerksom på blindsoner før du svinger eller skifter felt.
Ta overblikk for å forstå hele trafikksituasjonen og forutse utviklingen. Ideelt sett bør du kunne forutse hva som vil skje de neste 10 sekundene.
Se alltid etter en utvei eller alternativ løsning for å være forberedt på uforutsette hendelser. Oppdager du potensielle farer, innta bremseberedskap.
Sørg for å bli sett og forstått. Plasser deg riktig i kjørebanen i god tid og tilpass farten. Dette hjelper andre trafikanter å forstå hva du planlegger å gjøre.

Samhandling i trafikken

Samhandling i trafikken krever god forståelse av andres adferd, klar tegngivning og tydelige valg av fart og plassering i veibanen. God samhandling bidrar til bedre fremkommelighet og tryggere kjøring.

Trafikanters tegngivning, fart og plassering kan hjelpe til med å forstå deres intensjoner og handler.
Bilens blink- og bremselys er primære signaler, mens valg av fart og plassering også spiller en viktig rolle i trafikken.
God samhandling kan bedre fremkommeligheten, mens dårlig samhandling kan redusere den.
Fart kan gi informasjon til andre trafikanter; senking av fart før kryss og rundkjøringer kan indikere planer om å svinge eller overholde vikeplikten.
Plassering i kjørefeltet kan også gi viktig informasjon; for eksempel kan det signalisere planer om å svinge i et kommende kryss.
Tegngivning er nødvendig ved svinging og andre vesentlige endringer av kjøretøyets plassering; tidlig og tydelig signalering kan bidra til bedre forståelse blant medtrafikanter.
Signaler som lydhorn eller lyshorn kan brukes for å varsle om farlige situasjoner, men unødig bruk er forbudt.

Fart og Fartsgrenser

Fart og fartsgrenser er viktige deler av veitrafikkloven og trafikkreglene. Generelle fartsgrenser er 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, men du skal alltid avpasse farten etter forholdene. Skilting kan endre fartsgrensene, og i noen situasjoner er det spesifikke regler om fart du må følge.

Generelle fartsgrenser er 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk.
Det er viktig å avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene for å unngå fare og ulempe for andre.
Kjørende må kunne stanse på den veistrekning som er oversiktlig, og foran enhver påregnelig hindring.
Skiltet Fartsgrense gjelder på den veien det er plassert og frem til fartsgrensen endres av annet skilt.
Skiltet Slutt på særskilt fartsgrense betyr at ny fartsgrense er 80 km/t.
Soneskilt gjelder på alle veiene til det oppheves, generell fartsgrense er 50 km/t når du passerer skiltet "Slutt på fartsgrensesone".
Fareskilt informerer om potensielle farer og krever normalt at du må avpasse farten.
Spesialregler om fart gjelder ved passering av barn, skolepatrulje, svaksynte eller blinde, personer med funksjonshemming eller sykdom som hemmer dem i trafikken, og sporvogn/buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.
Andre viktige spesialregler: På gågate eller gatetun er fartsgrensen gangfart (5-10 km/t) og kjører du med tilhenger kan du ikke lovlig kjøre fortere enn 80 km/t, unntatt hvis du får en Tempo 100-godkjenning på tilhenger eller campingvogn.

Veigrep

Veigrepet er avhengig av bilens bevegelsesenergi og gripeevnen mellom dekk og underlag. Valg av god dekkutrustning og å holde fornuftig hastighet basert på underlaget og værforhold kan optimalisere veigrepet.

Bilens bevegelsesenergi påvirkes av kjøretøyets hastighet og vekt. Høyere bevegelsesenergi resulterer i dårligere veigrep under svinging eller bremsing med en tung bil i høy hastighet.
Gripeevnen mellom dekk og underlag avhenger av dekkenes kvalitet og kjøreunderlaget. Dårlig veigrep kan for eksempel oppstå ved isete føre rundt null grader med nedslitte sommerdekk.
Bevegelsesenergien endres med kvadratet av fartsendringen. Dette betyr at hvis du dobler farten, firedobles bevegelsesenergien, noe som krever fire ganger så mye energi for å stanse bilen.
Veigrepet er viktig når du svinger og endrer fart. Det er nødvendig å redusere farten før sving for å unngå tap av veigrep. Tap av veigrep kan føre til at hjulene spinner eller låses, noe som hindrer styring av kjøretøyet.
På vinterføre kan veigrepet reduseres til 1/4 av det som er normalt, selv med gode vinterdekk. Forsiktig kjøring og testing av underlaget anbefales.
Vannplaning kan oppstå på vått føre ved høye hastigheter, noe som kan føre til at du mister kontrollen over kjøretøyet.

Bremsing og bremselengder

Bremsing og bremselengder handler om å være oppmerksom på kreftene som er i sving når du kjører og hvor mye bremselengden øker med bare en liten fartsøkning. Å kunne beregne endring i reaksjonslengde og bremselengde i meter er viktig, selv om det ikke forventes at trafikanter skal regne dette ut kontinuerlig under kjøring. Forståelsen av begrepene reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde er også sentral.

Å oppdage en fare krever tid, kjent som uoppmerksomhetstid. Strekningen som tilbakelegges i denne perioden kalles uoppmerksomhetslengde.
Reaksjonstid er tiden det tar fra du oppdager en fare til du bestemmer deg for å handle. Den tilsvarende strekningen kalles reaksjonslengde.
Bremselengden er strekningen som tilbakelegges fra du begynner å bremse til bilen har stanset.
Stopplengden er summen av reaksjonslengden og bremselengden.
Beregning av reaksjonslengden og bremselengden er avhengig av flere faktorer som fart, underlag, føre, vekt og bremsenes kvalitet.
Reaksjonslengden øker med fartsendringen, mens bremselengden øker med kvadratet av fartsendringen.

Vikeplikt

Denne seksjonen forklarer konseptet med vikeplikt i trafikken. Vikeplikt er en regel som krever at du skal gi vei til andre trafikanter under bestemte forhold. Reglene om vikeplikt er avgjørende for å opprettholde trafikkflyten og sikkerheten.

Vikeplikt betyr at du skal unngå å hindre eller forstyrre trafikanter som du har vikeplikt for.
Du skal tydelig vise at du vil overholde vikeplikten, for eksempel ved å senke farten i god tid.
Hovedregelen for vikeplikt er høyreregelen, som innebærer at du normalt skal vike for trafikk fra høyre.
Hvis du kommer fra en parkeringsplass, privat vei, gatetun eller liknende, har du vikeplikt for alle andre trafikanter.
På vei med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass.
Når du skal skifte felt, har du vikeplikt for trafikken i det feltet du skal kjøre inn i.
Du har også vikeplikt når du kommer fra steder som parkeringsplasser, holdeplasser, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, og gatetun.
Kjørende har vikeplikt for fotgjengere i bestemte situasjoner, for eksempel ved gangfelt, når de svinger, og når de krysser gangvei eller fortau.
Utrykningskjøretøy med tente blålys, trikk og tog skal gis fri vei.
Det er flere skilt som indikerer vikeplikt, inkludert "vikeplikt" og "stopp", som krever at du gir vei til trafikanter som kommer fra både høyre og venstre, eller at du gjør en fullstendig stopp før krysset, respektivt.

Kjørefelt og Plassering på veien

Å ha korrekt plassering i veibanen gir god informasjon til andre trafikanter og bidrar til å unngå konflikter. Her er noen sentrale poeng å huske:

Kjøretøy skal kjøres på høyre side av veien, med mindre det er hindringer.
Kjøretøyet skal holdes godt innenfor kjørefeltet, og man har lov til å bruke hele kjørefeltet.
På kjørebane med to eller flere kjørefelt, skal høyre felt brukes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
Ved svinging skal man legge seg til den siden man skal svinge til.
Sykler og andre ikke-motorvogner kan kjøres på høyre veiskulder.
Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis den forankjørende reduserer farten eller stanser.
På glatt føre, ved høy fart eller med tyngre kjøretøy bak, bør man øke avstanden.
På veier med flere kjørefelt i samme retning, bør høyre felt benyttes med mindre skilting eller veimerking påbyr eller tillater bruk av andre felt.
Det er viktig å være oppmerksom på at forskjellige regler kan gjelde i enveiskjørte gater.

Kjøring i byen: Veikryss

Et veikryss er et sted hvor en vei krysser eller munner ut i en annen vei. Plassering og signaler er viktige aspekter når du nærmer deg et kryss for å sikre trygg og effektiv trafikkflyt.

Hovedregelen for plassering angir at du skal ligge til høyre hvis du skal til høyre, og til venstre hvis du skal til venstre. Hvis du skal rett frem, hold deg midt i kjørefeltet ditt, og i høyre kjørefelt hvis det er flere kjørefelt i samme retning.
I områder med stor trafikk reguleres trafikken ofte gjennom trafikklys. Ved blinkende gult lys eller når trafikklyset er ute av funksjon, er det skilting eller de generelle vikepliktreglene som gjelder.
Pilsignalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Hvis du skal svinge i pilsignalets retning får du ikke vikeplikt for noen.
Når du skal svinge til venstre i et veikryss, informer andre trafikanter ved å gi tegn, plassere deg inn mot midten av kjørebanen og redusere farten i god tid før du skal svinge. Vær spesielt oppmerksom på eventuelle kjøretøy bak den første møtende bilen.
Signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter. Tegn er blinklys og bremselys. Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn. Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.
Når du skal svinge til høyre i et veikryss, informer andre trafikanter ved å gi tegn, plassere deg inn mot veiskulderen/fortauskanten og redusere farten i god tid før du skal svinge. Pass på å gjøre høyresvingen så krapp at du ikke hindrer møtende trafikk i veien du svinger inn i.

Rundkjøringer

Rundkjøringer er veikryss der man må gi klare signaler til medtrafikanter og overholde vikeplikten. Forståelse og bruk av tegn og signaler samt hensyn til blinde soner er avgjørende. Det er også spesifikke regler for kjøring rett frem, til høyre, og til venstre i en rundkjøring, avhengig av antall felt i kjøreretningen.

Gi tegn i god tid og plasser deg riktig før rundkjøringen.
Vikeplikten innebærer at du ikke skal hindre eller forstyrre trafikken i rundkjøringen.
Ved kjøring i flere felt har du vikeplikt ved feltskifte og sideveis forflytning.
Blinklys og bremselys brukes for å informere andre trafikanter om dine handlinger.
Lydhorn og lyshorn brukes for å varsle eller avverge fare.
Blindsonen, områder rundt kjøretøyet du ikke kan se i speilene, må tas i betraktning.
Ved kjøring rett frem, plasser deg til høyre i eget kjørefelt, overhold vikeplikten, kjør inn i rundkjøringen når det er trygt, og sett på blinklyset til høyre etter første avkjørsel.
Ved kjøring til høyre, plasser deg i høyre felt, sett på blinklys i god tid, kjør inn i rundkjøringen når det er trygt, og vær oppmerksom på fotgjengere når du kjører ut.
Ved kjøring til venstre, plasser deg i venstre felt, sett på blinklys i god tid, kjør inn i rundkjøringen når det er trygt, skift til høyre felt etter nest siste avkjørsel, og vær oppmerksom på fotgjengere når du kjører ut.

Rygging og vending: Viktige regler og anbefalinger

Rygging og vending har vikeplikt for alle andre trafikanter, krever ekstra oppmerksomhet spesielt i forhold til små og uforutsigbare barn, og er strengt regulert på veier som motorveier og motortrafikkveier.

Det er forbudt å rygge eller vende hvis det er fare for skade og du ikke kan få hjelp fra en annen person som har full oversikt over situasjonen.
Rygging og vending er forbudt på motorvei og motortrafikkvei eller på inn- eller utkjøringsvei til disse.
Hold lav fart når du rygger.
Vær oppmerksom på at fronten på bilen beveges sideveis når du rygger og svinger.
Blindsoner, spesielt bak bilen, kan skjule små barn. Utfør en ekstra sjekk rundt bilen hvis du er usikker.
Motorveier og motortrafikkveier er laget for høy fart og stor trafikkavvikling, men har forskjellige krav til utforming og sikkerhetsnivå.
For å unngå blindsoner, må du rett og slett se deg rundt.
Vending bør foretas uten rygging der det er praktisk mulig, og er forbudt på motorvei, motortrafikkvei og steder med skiltet vendingsforbud.

Stans og parkering

Offentlig stans og parkering styres av trafikkregler og skilting. Stans er definert som enhver hensetting av kjøretøy, mens parkering er når føreren forlater det, unntatt ved kort stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing. Det er viktig å forstå regler for stans og parkering, samt grunnregler for trafikk for å unngå å skape farlige situasjoner eller forstyrre trafikkflyten.

Stans regnes ikke som parkering. Derfor er det lov å stanse for å slippe av en passasjer selv der parkering er forbudt.
Trafikal stans er en naturlig stans som følge av trafikksituasjonen, som ved vikeplikt, rødt lys, kø, etc.
Stans er forbudt på uoversiktlige steder, i veikryss eller nærmere enn 5 meter fra veikrysset, helt eller delvis på fortau, gangvei eller sykkelvei, på gangfelt eller sykkelkryssing, på motorvei og motortrafikkvei, nær planovergang, i kollektivfelt, i sykkelfelt, på veiutvidelse for holdeplass.
Motorvei og motortrafikkvei har spesielle krav og regler. Eiendommer langs disse veiene skal ikke ha direkte adkomst ut på veien.
Parkering er forbudt foran inn- eller utkjørsel, på møteplass i veiens hele bredde, i gågate, på gatetun utenom spesialplasser, i kjørebanen på forkjørsvei med høyere fartsgrense enn 50 km/t.
Parkering på venstre side av veien er tillatt, så lenge det ikke kan forårsake fare eller hindrer andre trafikanter.
Spesialskilt brukes for å indikere regler for forskjellige typer veier, inkludert gågater, gatetun og forkjørsvei.
Forbudsskilt, som "Parkering forbudt", angir forbud mot parkering på en spesifikk side av veien, men tillater kortvarig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.
"Begrenset parkering" skilt angir at parkering er tillatt i en spesifisert periode.
"Parkeringssone" skilt angir at det er tillatt å parkere på begge sider av veien i hele sonen, med mindre noe annet er angitt med tilleggsskilt.
"Slutt på parkeringssone" markerer enden på en parkeringssone.

Motorvei og Motortrafikkvei

Motorveier er beregnet for høyhastighetskjøring og for å øke trafikkkapasiteten, og de er utformet med spesifikke krav og regler for bruk. Motortrafikkveier er også designet for kjøring ved relativt høye hastigheter, men oppfyller ikke de samme standardene som motorveier.

Motorveier har fysisk adskilte kjøreretninger, minst to kjørefelt i hver retning, planfrie kryss og ingen direkte adkomst til eiendommer langs veien. Inn- og utkjøring skjer enten ved start- eller endepunkt, eller via av- og påkjøringsramper.
Motorveiregler krever at all trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t. Mopeder, gående og syklende er forbudt på motorveien, og det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.
Motortrafikkveier har generelt høyere kvalitet, men har ikke nødvendigvis mer enn ett kjørefelt i hver retning eller midtdelere. Det er heller ingen adkomst direkte ut på veien.
De samme trafikkreglene som for motorveier gjelder for det meste også for motortrafikkveier.
Fartsøkningsfelt og avkjøringsfelt brukes både på motorveier og motortrafikkveier for å forbedre trafikkflyten og sikkerheten. Fletteregelen gjelder ved fartsøkningsfelt, og kjørende skal tilpasse farten til trafikken i kjørefeltet de skal inn i.
Ved innsnevring til færre kjørefelt ved fletting, gjelder regelen om vekselsvis fortsatt kjøring uten unødig hindring eller forstyrrelse.

Forkjørsvei

Forkjørsvei er utformet for å sikre flyt i trafikken og gjenkjennes ved skiltene Forkjørsvei og Slutt på forkjørsvei. Kjører du på en forkjørsvei, er kjørende fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt. Når du skal ut på en forkjørsvei, innebærer dette at du ikke skal hindre eller forstyrre trafikantene på forkjørsveien.

På forkjørsvei er det forbudt å parkere dersom fartsgrensen er høyere enn 50 km/t.
Forbikjøring rett før eller i veikryss er tillatt på forkjørsvei.
I rushtrafikk, som kjørende på en forkjørsvei, bør du utvise vilje til samhandling og slippe frem en trafikant fra sidevei.
Når du skal kjøre inn på en forkjørsvei, vær oppmerksom på at kjørende på den kryssende veien har lov til å foreta forbikjøringer i krysset. Dette betyr at selv om du skal til høyre i krysset, må du sjekke begge sider for å sikre at det er klart før du kjører ut på forkjørsveien.

Forbikjøring

Å forstå faremomentene og rutinene for forbikjøring er vesentlig. Det er normalt tillatt å kjøre forbi på venstre side. I noen situasjoner er det derimot lov å kjøre forbi på høyre side.

Du kan kjøre forbi på høyre side hvis forankjørende skal til venstre og venter på klar bane.
Du kan kjøre forbi i høyre felt når trafikken er stor i begge felt i samme retning, hvis dette følger trafikkflyten.
Forbikjøring er forbudt når sikten er hindret, ved gangfelt med delvis hindret sikt, når skilt forbyr forbikjøring og når veioppmerking forbyr det.
I kryss er hovedregelen at forbikjøring er forbudt, men det finnes unntak. Du kan kjøre forbi når trafikken på kryssende vei er pålagt vikeplikt ved offentlig trafikkskilt, det er to eller flere kjørefelt i kjøreretningen, forankjørende svinger til venstre eller trafikken i krysset reguleres av trafikklyssignal eller politi.
Før forbikjøring, forsikre deg om at forbikjøring er tillatt, veien er fri for motgående trafikk, forankjørende ikke viser tegn til filskifte, kjøretøy bak ikke har påbegynt en forbikjøring, og at du vil ha mulighet til å komme deg raskt inn i trafikkstrømmen igjen om nødvendig.
Veioppmerking, som kjørefeltlinje, varsellinje, og sperrelinje, gir informasjon om forbikjøring.
Når du skal gjennomføre forbikjøringen skal du gi tegn med blinklys, sjekke speil og blindsone, holde trygg avstand, gi tegn om at du vil avslutte forbikjøringen, og svinge tilbake til ditt eget kjørefelt når du i midtspeilet kan se fronten på bilen du har passert.
Når du blir forbikjørt plikter du å gjøre forbikjøringen tryggest mulig: hold deg godt til høyre, ikke øk farten, sett ned farten eller sving inn til siden hvis dette blir nødvendig, og bruk speilene.
Forbikjøringsstrekningen er strekningen du tilbakelegger når du foretar en forbikjøring. Hvor mange meter forbikjøringstrekningen blir er avhengig av mange faktorer, inkludert din relative hastighet i forhold til den du kjører forbi.

Mørkekjøring

Mørkekjøring kan være utfordrende på grunn av begrensninger i synssansen. Det er viktig å være klar over risikoen ved mørkekjøring og hvordan man kan forbedre sikkerheten på veien.

Risikoen for ulykker, inkludert påkjøring av fotgjengere, er høyere i mørket enn i dagslys.
Det du ser i mørket avhenger av lysforholdene, refleksjonen fra objekter, og dine egne øynes evne til å tilpasse seg mørket.
Klær reflekterer lys forskjellig - mørke klær reflekterer lite lys (5–10%), lyse klær kan virke som en refleks og reflekterer opp til 80% av lyset, mens en god refleks reflekterer nesten alt lyset.
Fart tilpasset forholdene er avgjørende for trygg kjøring i mørket.
Øyet tilpasser seg gradvis mørket, men sterkt lys kan svekke nattesynet og det tar rundt 30 minutter for øyet å gjenopprette optimalt mørkesyn.
Det er viktig å være oppmerksom på at synet ditt er svekket når du kjører fra dagslys inn i mørk tunnel eller inn i et mørkt parkeringshus, kommer fra et sted med mye lys, eller har blitt blendet av lysene fra møtende kjøretøy.
Under stans eller parkering i mørket, skal parkeringslysene på bilen være på.
Korrekt bruk av bilens lys er avgjørende i mørket. Bruk fjernlys når det er mulig, men skift til nærlys når du risikerer å blende andre trafikanter.
Når to biler møtes på en vei i mørket, bør begge sjåførene skifte fra fjernlys til nærlys, redusere farten, se langs høyre veikant, og skifte tilbake til fjernlys ca. to billengder før møting.
Forbikjøring i mørket er ekstra risikabelt. Under forbikjøring i mørket skal man blant annet skifte til nærlys når fjernlyset begynner å lyse opp bilen foran, og skifte tilbake til fjernlys igjen når man er ca. to billengder bak bilen foran.

Kjøring på landeveien: Tunnelkjøring

Tunnelkjøring innebærer potensielle farer som krever kunnskap og forståelse. Det er avgjørende å vite hvordan man opptrer i en ulykkessituasjon i en tunnel. Sikkerhetstiltak inkluderer forsiktig kjøring, oppmerksomhet på veiskilting og riktig bruk av utstyr som nødtelefon og brannslukningsapparater.

Sikten kan være dårlig i tunneler, og det kan også være glatt.
Dyr som sauer, geiter og kyr kan søke ly i tunnelåpningene.
Fartsreduksjon anbefales når man nærmer seg en tunnel.
Vær forberedt på å fjerne dugg fra frontruten.
Forbikjøring i tunnelen bør unngås, med mindre det er flere kjørefelt i samme retning.
Bruk fjernlys når det er mulig uten å blende andre trafikanter.
Ikke kjør inn i en tunnel som er stengt med bom eller rødt lys.
Hold oversikt over nærmeste rømningsvei, plassering av nødtelefoner og brannslukningsapparater.
Ved motorstans eller punktering, kjør inn i nærmeste havarilomme om mulig, ta på refleksvest og finn nærmeste nødtelefon.
Brannslukningsapparater i tunnelen utløser brannalarmen ved bruk.
Hvis du merker at det dannes kø i tunnelen, hold god avstand til bilen foran slik at du kan snu om nødvendig.

Planovergang

Planoverganger, der vei og tog- eller trikkeskinner krysses i samme plan, kan utgjøre en risiko. Derfor er mange sikret med bom/grind, lyssignal og lydsignal, og tydelig skiltet for å varsle trafikanter i god tid. Til tross for at ulykker er sjeldne, er konsekvensene ofte alvorlige når de først skjer. Det er derfor essensielt å følge alle sikkerhetsinstruksjoner og skilting ved planoverganger.

Bom eller grind, lyssignal, og lydsignal er typiske sikkerhetsmekanismer ved planoverganger.
Fareskilt varsler om en planovergang, og gir informasjon om den er sikret med bom eller grind.
Avstandsskilt varsler hvor langt det er igjen til planovergangen, som hjelper trafikanter med å forberede seg.
Lyssignaler brukes ved planoverganger med rødt lys indikerer et stopp, mens hvitt lys tillater passering.
Lydsignaler er også til stede ved noen planoverganger, og lyder når det røde lyset blinker.
Passering av en planovergang krever at du følger skiltene, tilpasser hastigheten, og alltid ser deg for før du krysser, selv når bommen er oppe og det hvite lyset blinker.
Det er forbudt å stanse eller parkere mindre enn 5 meter fra en planovergang for å unngå å redusere sikten for andre trafikanter.

Kjøring i Utlandet

Når du kjører i utlandet med en norsk bil, er det viktig å være klar over at det er forskjeller i trafikkreglene og forholdene sammenlignet med Norge. Nasjonalitetsmerke er nødvendig hvis det ikke finnes på nummerskiltet, og forsikring som gjelder internasjonalt er avgjørende. I tillegg er ulykkesrisikoen ofte høyere enn i Norge.

Bilen skal være merket med nasjonalitetsmerke, og det er lurt å sjekke at forsikringen din også gjelder utenfor Norge.
Trafikkreglene kan variere, inkludert bruk av hvite linjer for å skille mellom motgående trafikk, ulike fartsgrenser, regler for vikeplikt, bruk av kjørelys på dagtid, og promilleregler.
På høyhastighetsveier kan biler komme veldig fort, så vær spesielt påpasselig ved skifte av kjørefelt.
I noen land, som Storbritannia, Australia, Japan, Thailand, Pakistan, Indonesia, og India, kjører man på venstre side av veien, noe som kan redusere oversikt over motgående trafikk hvis du kjører bil med rattet på venstre side.

Trafikkulykker og Miljø

Hvis du blir vitne til eller involvert i en trafikkulykke, har du både juridiske og etiske plikter å hjelpe, inkludert å sikre skadestedet og gi førstehjelp. Du risikerer straffesanksjoner, inkludert tap av førerretten, hvis du unnlater å hjelpe. I tillegg må du være oppmerksom på spesifikke farer, som kjøretøy som transporterer farlig gods.

Det er nødvendig å sikre skadestedet for å unngå ytterligere uhell. Sett ut varseltrekanter korrekt, og plasser bilen din med varsellysene tent, hvis mulig.
Hvis noen er skadet, må du få oversikt over situasjonen og gi førstehjelp. Ring 113 hvis du har telefon tilgjengelig.
Ekstra forsiktighet er nødvendig hvis ett av de involverte kjøretøyene har oransje skilter, som indikerer at det frakter farlig gods.
Alle involverte i et trafikkuhell har plikt til å oppgi navn og adresse til hverandre, og til politiet om de spør. Hvis du kjører en bil du ikke selv eier, skal du oppgi eierens navn og adresse.
Du har plikt til å melde fra til politiet hvis ulykken har ført til personskade, eller hvis det ikke er noen til stede som kan ivareta interessen til den skadelidte.
God dokumentasjon kan hjelpe med å avklare skyldspørsmålet. Bruk en skademelding og skriv ned hva som skjedde, og søk vitner hvis mulig.

Førstehjelp

Den første hjelpen du kan gi ved en bilulykke er av stor betydning. Det er avgjørende å vurdere den skadedes tilstand, å høre på hva de sier om sin egen tilstand, og å avgjøre hva du kan gjøre basert på denne informasjonen.

Finn ut om den skadede er ved bevissthet, har frie luftveier og normal pust. Undersøk synlige skader, hudfarge og temperatur.
Spør den skadede om smerter og eventuelt hva slags smerter det er snakk om. Det kan også være andre ting som føles unormalt.
Hvis personen er bevisstløs, prøv å vekke dem. Hvis dette mislykkes, må du sikre at personen har frie luftveier ved å bøye hodet deres bakover og legge dem i sideleie hvis pusten virker normal. Hvis de er bevisstløse og ikke puster eller puster med gispende, korte og uregelmessige trekk, må du umiddelbart utføre HLR.
Hvis en bevisstløs person har på seg en hjelm, fjern hjelmen for å unngå risikoen for kvelning av blod eller oppkast. Støtt personens nakke og fjern hjelmen forsiktig.
Utfør HLR ved hjerte- og lungeredning. Dette involverer en serie brystkompresjoner og innblåsninger som respons på en hjertestans.
For å håndtere blødninger, om såret er lite og oversiktlig med moderat blødning, rens og forbind såret. Ved pulsåreblødning, trykk hardt og bestemt på såret og bruk trykkbandasje om mulig. Hev skadestedet høyere enn hjertet.
Indre blødninger kan være vanskelig å oppdage. Symptomer kan være at den skadede er blek, har klam og kald hud, og redusert bevissthet. Sørg for at luftveiene er frie og legg personen i sideleie.
For å håndtere sirkulasjonssvikt eller sjokk, legg personen i sideleie og utfør HLR umiddelbart hvis hjertestans skulle inntreffe.
Hold den skadede personen tørr og varm for å forhindre nedkjøling, og flytt ikke vedkommende med mindre det er helt nødvendig, for å unngå forverring av potensielle rygg- og nakkeskader.

Statistikk og ulykker

Trafikksikkerheten har økt betraktelig i løpet av de siste tiårene. Antall trafikkdødsfall har blitt halvert i løpet av de siste 10 årene og i 2020 var det første gang under 100 drepte i trafikken siden 1947. Imidlertid er det fortsatt viktig arbeid å gjøre, da selv ett dødsfall er ett for mange. Dette er ideen bak myndighetenes "nullvisjon". Trafikkulykkesstatistikken har også endret seg over tid, med en nedgang i ulykker for unge førere og en økning i ulykker med eldre bilførere og mannlige bilførere som kjører i høy hastighet eller under rus. Økt fokus på trafikkopplæring, moderne sikkerhetsteknologi i biler og endringer i kjøremønstre har alle bidratt til nedgangen i ulykker. Møteulykker og utforkjøringsulykker er de vanligste ulykkestypene, med manglende førerdyktighet, høy hastighet, tretthet og rus som de viktigste medvirkende årsakene.

Antall drepte i trafikken i Norge har blitt halvert de siste 10 årene.
Nullvisjonen er myndighetenes mål: ingen drepte eller hardt skadde i trafikken.
Mannlige bilførere, spesielt de som kjører i høy hastighet eller under rus, har høyere risiko for å bli drept i trafikken.
Eldre bilførere har også en høyere risiko for alvorlige ulykker.
Fokus på kunnskap og holdninger i trafikkopplæringen har ført til færre ulykker blant unge førere.
Sikkerhetsteknologi i moderne biler, strengere regler for ferske sjåfører og mindre helgekjøring har bidratt til nedgangen i trafikkulykker.
Møteulykker og utforkjøringsulykker er de vanligste ulykkestypene, og de største medvirkende årsakene er manglende førerdyktighet, høy hastighet, tretthet og rus.

Trafikkulykker og miljø

For å bidra til et bedre miljø, er det flere tiltak bilister kan ta. Noen av disse inkluderer valg av dekk, vedlikehold av kjøretøyet, samt endringer i kjøreteknikk og rutiner. Fokus på miljøvennlig kjøring har også potensial til å øke sikkerheten og redusere kostnadene.

Kjør med piggfrie dekk for å redusere asfaltstøv.
Bruk motorvarmer for å redusere utslipp ved kaldstart.
Hold bilen godt vedlikeholdt for å minskere utslipp.
Vurder elbil for å unngå drivstoffutslipp.
Unngå små, unødvendige turer, da bilen forurenser mest før motoren er ordentlig varm.
Planlegg rute og tidspunkt for kjøring for å unngå kø.
"Hopp over" gir for å spare drivstoff.
Bruk høyest mulig gir som bilen orker for å minimere drivstofforbruket.
Hold jevn hastighet etter bestemt fartsøkning for å minimere drivstofforbruk.
Benytt terrenget for å spare drivstoff ved å slippe gassen i nedoverbakker og før bakketopper.
Planlegg kjøreruten for å unngå lange omveier og rushtrafikk.

Tilbake til bloggen

Språk