Førerkortet

I første kapittel skal vi se på regelverket rundt øvelseskjøring, kravene for å ta førerkort og hva de ulike førerkortklassene gir deg rett til å kjøre.

I kapittel 1 skal vi gå igjennom

• 1.1 Øvelseskjøring
• 1.2 Hvem kan ta førerkort?
• 1.3 Førerkortklasser
• 1.4 Oppsummering

1. Førerkortet

1.1 Øvelseskjøring

Øvelseskjøring

Eleven

Ulovlig øvelseskjøring kan straffes med sperrefrist. Får du sperrefrist, kan du ikke øvelseskjøre, og ikke ta førerkort. Kravene til den som skal øvelseskjøre er:

• Du må ha fylt 16 år.
• Du må ha gjennomført trafikalt grunnkurs, og ha med deg bevis på gjennomført kurs. Tar du trafikalt grunnkurs mellom 16. mars og 31. oktober, uten mørkekjøring, kan du øvelseskjøre til 31. oktober. For å kjøre etter det må du ta mørkekjøring.
• Du må ha med legitimasjon.
• Du skal være skikket når du øvelseskjører.

Du trenger ikke trafikalt grunnkurs hvis...

du er over 25 år. Men du må ta mørkekjøring og førstehjelpsdelen før oppkjøringen.

du har annet førerkort fra før av, for eksempel for moped eller traktor. Men du må ha med førerkortet ditt når du øvelseskjører.

Trafikalt grunnkurs

Trafikalt grunnkurs består av 17 timer obligatorisk opplæring som skal gi deg en innføring i de viktigste aspektene ved det å være sjåfør.

Skikkethet

Å være skikket vil si at du er våken, frisk og opplagt, og ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller trafikkfarlige legemidler.

Vegtrafikkloven sier at du ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når du er i en slik tilstand at du ikke anses skikket til å kjøre på trygg måte.

Ledsageren

Du må ha ledsager når du øvelseskjører. De fleste kjører med foreldrene sine, eller en annen de kjenner godt. Ledsageren har ikke lov til å kreve betaling av deg for øvelseskjøring. Andre krav til ledsager er:

• Ledsager må ha fylt 25 år.
• Ledsager må ha hatt gyldig førerett for klasse B sammenhengende de siste 5 årene.
• Ledsager må være skikket.

Hvem har ansvaret?

Ledsageren regnes som ansvarlig fører av bilen, og kan dermed bli straffet. Det kan den som øvelseskjører også.

Bilen

De fleste øvelseskjører med familiens bil. Det er lov, så lenge den har utstyret som kreves:

• Bilen skal være merket bak med en godt synlig rød L på hvit bakgrunn. Merket skal fjernes når bilen ikke benyttes til øvelseskjøring.
• For at ledsager skal ha god nok oversikt bakover må bilen være utstyrt med et ekstra speil på ledsagers side. Man kan kjøpe speil med sugekopp, som ledsager kan feste øverst på frontvinduet.

Hvor kan du øvelseskjøre?

Du kan øvelseskjøre alle steder i landet, så lenge du ikke er til fare eller unødvendig ulempe for annen trafikk.

1. Førerkortet

1.2 Hvem kan ta førerkort? (1/2)

Hvem kan ta førerkort?

Det stilles krav til alder, helse og opplæring.

Alderskrav

• Du kan ta teoriprøven tidligst 6 måneder før du fyller 18 år.
• Oppkjøringen kan du først gjennomføre når du har fylt 18 år.

Helsekrav

• Når du søker om førerkort for klasse B må du fylle ut en egenerklæring om at du oppfyller kravene til helse og førlighet.
• I tillegg må du gjennomføre en enkel synstest på trafikkstasjonen før du tar teoriprøven.

Obligatorisk opplæring

• Du må ha gjennomført all obligatorisk opplæring før oppkjøringen. Hvis du kjører opp mellom 16. mars og 31. oktober trenger du ikke ha fullført mørkekjøringen før du kjører opp. Men du må ta den før 31. januar året etter oppkjøringen.
• Du må søke om førerkort før du tar teoriprøven. Dette kan du gjøre på Statens vegvesen sine nettsider.
• Kjører du opp i bil med automatgir, får du en merknad på førerkortet som viser at du kun har rett til å kjøre bil med automatgir, og ikke med manuelt gir.

Du må søke om førerkort før du tar teoriprøven.

Sperrefrist

Hvis du har fått sperrefrist av politiet kan du ikke kjøre opp. En sperrefrist er en utsettelse av tidspunktet for når du får lov til å ta førerkort. Det er flere lovbrudd som kan føre til at du får sperrefrist.

Når personer med førerkort gjør lovbrudd i trafikken, kan politiet inndra førerkortet deres. Men hvis man ikke har førerkort, må politiet finne på en annen straff – og da bruker de ofte sperrefrist. Sperrefristen varer minst like lenge som førerkortinndragelsen ville gjort, om du hadde hatt førerkort.

Regler for sperrefrist:

• Sperrefristen varer fra du har fylt 18 år. Så hvis du får 6 måneder sperrefrist før du har fylt 18 år, varer den til du er 18 år og 6 måneder.
• Du har ikke lov til å øvelseskjøre hvis du har fått sperrefrist, med mindre du får spesiell tillatelse av politiet.

Hvis du er under sperrefrist kan du ikke øvelseskjøre.

Prøvetid

Når du får førerkort, starter du med to års prøvetid. Når du er under prøvetid har du ikke helt de samme rettighetene som de som har hatt lappen i mange år, og som ikke er i prøvetid. Lovbrudd og forseelser får større konsekvenser:

• Får du inndratt førerkortet ditt under prøvetiden, må du ta både teoriprøve og oppkjøring på nytt for å få tilbake førerkortet. Da går du inn i ny prøvetid på 2 år.
• Når du er i prøvetid får du dobbelt så mange prikker for overtredelser i trafikken.

En fartsovertredelse som gir 2 prikker vil gi 4 prikker i prøveperioden.

Prikkbelastning

I Norge har vi en prikkbelastningsordning der visse overtredelser medfører en prikkbelastning.

• Den som får åtte prikker eller mer i løpet av en tre-års periode mister førerkortet i minst 6 måneder.
• Fører med prøveperiode for førerrett i klasse B (2 år) skal registreres med dobbelt antall prikker for hver overtredelse begått i prøveperioden.

1. Førerkortet

1.2 Hvem kan ta førerkort? (2/2)

Teoriprøven

På teoriprøven skal du bevise at du har kunnskapen du trenger for å kjøre bil på en sikker måte. 45 spørsmål skal besvares på 90 minutter. Får du flere enn 7 feil stryker du og da må du vente minst 2 uker før du kan forsøke igjen. For å unngå stryk bør du huske følgende:

• Stille godt forberedt - Sørg for at du har lest gjennom pensum slik at du har kontroll og test deg selv på forhånd slik at du har litt trening med denne typen oppgaver.
• Les oppgaven nøye - Vær sikker på at du forstår hva oppgaven spør etter og at du skjønner forskjellen på de ulike svaralternativene.
• Bruk tiden godt - Veldig mange forter seg og leverer besvarelsen full av slurvefeil på oppgaver de egentlig visste svaret på.

Oppkjøringen

På oppkjøringen skal du i løpet av en times kjøretur bevise for sensor at du kan kjøre bil på en tilstrekkelig ansvarlig og trygg måte. Veldig mange er nervøse før og under oppkjøring. For å stille godt forberedt er følgende viktig:

• Mengdetrening - Øvelse gjør virkelig mester. Sensor merker veldig godt om du har mange timers erfaring fra trafikken.
• Tenke høyt - Ved å forklare hvordan du tenker og handler kan sensor danne seg et mer nyansert bilde av din modenhet som sjåfør.
• Øv på sikkerhetskontroll - Du stryker ikke nødvendigvis bare fordi du feiler på sikkerhetssjekken på oppkjøringen. Men det hjelper på selvtilliten din hvis dette er noe du har stålkontroll på.

1. Førerkortet

1.3 Førerkortklasser (1/2)

Førerkort klasse B

Med førerkort klasse B har du internasjonal rett til å kjøre...

• kjøretøy med tillatt totalvekt på maks 3500 kg og maks 8 passasjerer
• bil med henger på maks 750 kg. Under noen forutsetninger kan du trekke tyngre henger – det skal vi se nærmere på senere
• firehjuls motorsykkel
• moped

Personbil og moped.

I Norge gir førerkort klasse B deg rett til å kjøre...

Motorredskap, som traktor, med tillatt totalvekt på maks 3500 kg. De kan ha tilhenger hvis kjøretøyenes konstruktive hastighet er høyst 40 km/t.

Beltebil med eller uten tilhengerslede, og tilhenger til firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm³, når tillatt totalvekt for tilhengeren er høyst 750 kg.

Tillatt totalvekt

Tillatt totalvekt er den høyeste tillatte vekten kjøretøyet ditt kan ha. Det står oppgitt i vogkortet.

Motorredskap

Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor.

Andre førerkortklasser

Læreplanen krever at du også har kunnskap om hva de forskjellige førerkortklassene gir førerrett for.

Motorsykkel er førerkortklasse A.

• Klasse A, A1 og A2 – motorsykkel
• Klasse AM – moped
• Klasse C – lastebil
• Klasse C1 – lett lastebil
• Klasse D – buss
• Klasse D1 – minibuss
• Klasse E – tilhenger, der for eksempel CE er lastebil med tilhenger
• Klasse S – snøscooter
• Klasse T – traktor

1. Førerkortet

1.4 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 1

• Med førerkort klasse B kan du kjøre bil med tillatt totalvekt opp til 3 500 kg.
• Du har også lov til å kjøre moped og firehjuls motorsykkel.
• I Norge kan du i tillegg kjøre traktor, motorredskap, beltebil og tilhenger til firehjuls motorsykkel etter egne regler.

I neste kapittel går vi fra førerkortet til bilen og ser på hvordan denne er konstruert, og hvordan du kan kontrollere at den er i forsvarlig og forskriftsmessig stand.

Teknisk om bilen

Det er ditt ansvar at bilen du kjører ikke utgjør en fare for deg selv eller andre trafikanter. Derfor må du vite litt om hvordan bilen er satt sammen, hvilke sikkerhetssystemer som finnes i bilen og hvordan du kan kontrollere at bilen er trygg å kjøre. Det skal vi se på nå.

Vi skal også se på reglene for kjøring med tilhenger.

I kapittel 2 skal vi gå igjennom

• 2.1 Forsvarlig og forskriftsmessig stand
• 2.2 Bremser
• 2.3 Styring
• 2.4 Dekk og hjul
• 2.5 Lys og sikt
• 2.6 Motor og batteri
• 2.7 Sikkerhet
• 2.8 Valg av bil
• 2.9 Førerstøttesystemer
• 2.10 Tilhenger, vekt og last
• 2.11 Oppsummering

2. Teknisk om bilen

2.1 Forsvarlig og forskriftsmessig stand (1/2)

Forsvarlig og forskriftsmessig stand

Du har ansvar for at bilen er i forsvarlig stand og i forskriftsmessig stand. Det står i veitrafikkloven.

Bilen skal alltid være i forsvarlig stand.

Forskriftsmessig stand

At bilen er i forskriftsmessig stand betyr at den oppfyller alle tekniske krav som er stilt gjennom ulike regler og forskrifter. De du forventes å sjekke selv blir gjennomgått nærmere i dette kapittelet.

Forsvarlig stand

At bilen er i forsvarlig stand betyr i praksis at den er trafikksikker, både for fører, passasjerer og andre trafikanter. Hvis bilen ikke er i forsvarlig stand kan den ikke brukes, og du må avbryte kjøringen snarest mulig.

Eksempel!

Du kjører til butikken midt på dagen, og oppdager at det ene frontlyset har sluttet å lyse. Dette betyr at bilen ikke lenger er i forskriftsmessig stand.

Men ettersom det er lyst ute, er den fortsatt trygg å kjøre – den er fortsatt i forsvarlig stand.

Så blir det kveld, og mørkt ute. Nå er det ikke lenger trygt å kjøre bilen. Den er ikke lenger i forsvarlig stand, og du må la den stå.

Dagen etter, når det er lyst, er den igjen forsvarlig. Du bør kjøre å få reparert lyset nå som det er dagslys og god sikt.

Sikkerhetssjekk

Det er mange ulike sikkerhetssjekker du kan gjennomføre for å kontrollere de enkelte delene av bilen – disse blir gjennomgått i mer detalj utover i kapittelet.

Generelt bør du alltid undersøke nærmere eller ta kontakt med et verksted hvis bilens kjøreegenskaper endrer seg, eller du hører ulyder under kjøring. Ofte kan slike lyder nettopp være et varsel om at en del bør byttes ut eller repareres.

Det er mange ting du kan sjekke selv.

Målere og varsellamper

På bilens dashbord finner du en rekke instrumenter som blant annet indikerer hastighet, turtall, motortemperatur og drivstoffnivå – informasjon som er relevant for kjøringen din.

Videre finner du en rekke varsellamper som begynner å lyse når det oppstår feil i ulike systemer. Det er viktig å kjenne til hva de ulike lysene varsler og hva du skal gjøre når et av dem lyser opp ved start eller under kjøring.

Lampene varierer noe i utforming og farge fra bil til bil – gjør deg kjent med hva lysene for din bil varsler ved å lese bilens instruksjonshefte.

Du må vite hva de ulike lampene på instrumentpanelet varsler. Her er et lite utvalg.

Alle varsellampene lyser!

Om varsellampene fungerer som de skal, vil alle lyse opp når du starter motoren, og slukkes automatisk etter noen sekunder.

Turtall

Turtall sier hvor mange omdreininger motoren gjør i løpet av et minutt.

Varsellampene

2. Teknisk om bilen

2.2 Bremser

Fotbrems og parkeringsbrems

Alle biler er utstyrt med fotbrems og parkeringsbrems.

Fotbrems

Fotbremsen betjenes med en bremsepedal, og må oppfylle flere krav:

• Bremsene skal fungere for fullt ved én inntråkning.
• Dess lengre inn bremsene tråkkes, dess kraftigere skal bremseeffekten være. Full effekt skal oppnås før pedalen er tråkket 2/3 inn.
• Pedalen skal kunne tåle et trykk på minimum 100 kp.

Du kan sjekke at bremsen tåler det trykket den skal tåle. Mens bilen står i ro, tråkker du bremsepedalen inn så langt som mulig i fem sekunder. Bare tråkk inn bremsepedalen, ikke clutch eller gass. Hvis bremsen plutselig gir etter, og synker helt inn, tåler den ikke trykket. Da kan det være at bilen lekker bremsevæske.

Parkeringsbrems

Parkeringsbremsen betjenes med et håndbrekk, eller med en slags bryter som på de fleste biler sitter mellom forsetene. Parkeringsbremsen skal sikre at bilen ikke ruller når den er parkert. Du må skru den på når du parkerer, og av når du starter. Noen nye biler har automatisk parkeringsbrems som skrur seg av og på av seg selv.

Bremser er viktig!

At bilen kan bremse er selvfølgelig veldig viktig.

Det er aldri forsvarlig å kjøre hvis bremsene ikke fungerer som de skal – så hvis en bremsekrets slutter å virke, eller hvis det er feil på bremsekraftforsterkeren, må du avbryte kjøringen så fort du kan.

Parkeringsbremsen skal sikre at bilen ikke ruller når du har parkert bilen.

kp

Kilopond er et begrep fra fysikken. Et trykk på 1 kilopond (kp) betyr i praksis det samme som trykket fra et lodd på 1 kg.

Clutch

Clutch eller kobling, er en mekanisk innretning som gjør at en roterende del kan frikobles fra en annen. Slike koblinger finnes i drivverket på biler, der de sitter mellom motoren og girkassen. De fleste bilkoblinger opereres med en pedal.

Bremsesystemet

Bremsekretser

Bremsene nede ved hjulene aktiveres av bremsepedalen. Koblingen mellom bremsene og pedalen kalles bremsekrets.

Alle biler har minst to bremsekretser som er uavhengig av hverandre. Det gjør at bilen fortsatt har bremser selv om en av kretsene blir ødelagt.

Bremsekraftforsterker

Bremsekraftforsterkeren gjør at kraften du legger på bremsepedalen blir forsterket, slik at bremsen nede ved hjulene får ekstra kraft til å bremse. Hvis bremsekraftforsterkeren ikke fungerer får ikke bremsene ekstra kraft, og da må du tråkke inn bremsen mye hardere for å få nok bremseeffekt. Du merker at bremsekraftforsterkeren er ødelagt ved at pedalen blir veldig tung å tråkke inn.

Du kontrollerer at bremsekraftforsterkeren virker ved å skru av motoren, og tråkke inn bremsepedalen 5–6 ganger. Kjenn at pedalen blir helt hard. Så holder du pedalen inne mens du starter motoren. Da skal pedalen sige innover.

Du kontrollerer at bremsekraftforsterkeren virker ved å pumpe bremsepedalen 5–6 ganger til den blir hard.

Bremsevæske

Bremsevæsken er viktig for at pedalen skal aktivere bremsene. Har du ikke bremsevæske, fungerer ikke bremsene.

Du kan sjekke om du har nok bremsevæske ved å gjøre en trykktest, der du tråkker fotbremsepedalen inn så langt du kan. Pedalen skal ikke gi etter. Hvis den gjør det, og plutselig synker fort inn, tåler den ikke trykket den skal tåle – og det kan bety at du har for lite bremsevæske.

Du kan også kontrollere bremsevæskenivået ved å sjekke bremsevæskebeholderen i motorrommet. Nivået i beholderen skal ligge mellom MIN og MAX.

Bilen bruker ikke opp bremsevæske, så om det er lite bremsevæske kan det være noe galt med bilen, som slitte bremseklosser eller lekkasje i kretsen. Bilen bør tas til verksted.

Beholder for bremsevæske.

Fordeling av bremsekraft og skjevtrekk

Bremsene skal ta kraftigere på forhjulene enn bakhjulene. Hjul på samme aksel, det vil si begge hjulene foran eller begge hjulene bak, skal ha tilnærmet samme bremsekraft, for å forhindre at bilen «drar» til en side under kraftig oppbremsing.

Du kontrollerer om bremsene trekker skjevt ved å kjøre rett frem i cirka 30 km/t, og så bremse bestemt samtidig som du lar rattet dreie seg selv, uten at du holder det igjen. Bilen skal da holde kursen rett frem. Skjevtrekk skyldes som regel at bremsene ikke slites jevnt på begge sider. Problemet kan ordnes på et verksted.

La rattet dreie seg selv, og se hva som skjer.

Skjevtrekk

Skjevtrekk er når bilen trekker til en av sidene når du bremser. Skjevtrekk skyldes som regel at bremsene ikke slites jevnt på begge sider. Problemet kan ordnes på et verksted.

Antiblokkeringssystem (ABS)

Alle biler blir i dag utstyrt med såkalt blokkeringsfrie bremser. Antiblokkeringssystemet (ABS) hindrer at hjulene låser seg ved kraftig nedbremsing og gir sjåføren muligheten til å styre samtidig som det bremses for full effekt. Vær likevel oppmerksom på at bremselengden ikke blir påvirket av om bilen er utstyrt med ABS-bremser.

Det er forsvarlig å kjøre videre selv om det oppstår en feil med ABS, men bilen er ikke lenger i forskriftsmessig stand.

Varsellamper for bremser

Bremsefeil

Denne lampen varsler en feil med bilens bremsesystem og du bør stanse bilen med en gang for å sjekke bilens bremser. På noen biler kan lampen i tillegg indikere at bilens håndbrekk er på. Hvis lampen fortsetter å lyse når du har løsnet håndbrekket tyder det på feil i bremseanlegget.

Årsakene til at lampen tennes under kjøring kan være at tokretssystemet ikke virker som det skal, at det er for lite bremsevæske, at håndbrekket er defekt, at styreenheten er defekt eller annen teknisk feil.

Varsellampe for bremsefeil.

ABS

Hvis denne lampen lyser tyder det på en feil i ABS-systemet. Bremsene funger fortsatt, men du har ikke lenger noen garanti for at hjulene ikke låser seg ved kraftig oppbremsing.

Varselampe for ABS.

Styreenhet

Styreenheten leser av parametere fra givere i motoren og styrer innsprøytning, tenning og lignende. Jo nyere bilen er, jo større ansvar har gjerne styreenhetene, og flere styreenheter til ulike komponenter som ABS, ESP og lignende blir mer og mer vanlig.

2. Teknisk om bilen

2.3 Styring

Styringen

For at bilen skal være trafikksikker stilles det krav til styresystemet:

Bilen skal være lett å styre

Alle moderne biler har servostyring. Servostyringen forsterker kraften du legger på rattet når du dreier det, slik at det blir lettere å svinge hjulene. Om servostyringen slutter å fungere blir det mye tyngre å styre bilen, men den er fortsatt i forsvarlig stand.

For å kontrollere servostyringen må motoren være av. Vri på rattet til du kjenner motstand, og start motoren. Når du starter motoren skal rattet bli lettere å vri.

Bilen skal være retningsstabil

Bilen skal være retningsstabil. Det betyr at den kjører i den retningen du styrer den, uten å trekke til den ene eller den andre siden. Hvis bilen drar til en av sidene når du kjører rett frem, kan det være at du har ulikt lufttrykk i dekkene, eller feil ved forstillingen. Feil i forstillingen kan også gjøre at rattet rister når du kjører fort.

Du kan kontrollere at bilen er retningsstabil ved å kjøre rett frem i lav hastighet med et «lett» grep om rattet. Hvis bilen er retningsstabil skal den gå rett frem.

Bilen skal være selvopprettende

Selvopprettende betyr at bilen retter seg opp om du slipper rattet når du kjører i sving. Dette kan du kontrollere ved praktisk test, i lav fart og på et trygt sted. Kjør forover, og drei rattet slik at bilen svinger. Hold svingen litt, og slipp rattet mens du fortsatt kjører. Rattet skal dreies automatisk tilbake og rette opp bilen.

Det skal ikke være for mye dødgang på rattet

Dødgang er hvor mange cm man kan vri på rattet før hjulene reagerer. Mye dødgang gjør styringen unøyaktig, og det er ikke tillatt med mer enn 3 cm dødgang. Det betyr at hjulene senest skal begynne å svinge når du har vridd rattet 3 cm til en av sidene.

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Lufttrykk

Dekkenes lufttrykk påvirker veigrepet. For mye luft gjør at dekkene får mindre kontaktflate med underlaget, og dermed mindre grep. For lite luft gir større kontaktflate, men det øker også rullemotstanden, og dermed drivstofforbruket.

Riktig lufttrykk gjør at dekkene fungerer slik de skal, med kontaktflate som gir godt grep og miljøvennlig kjøring.

Forstilling

Forstillingen vil si forhjulene på bilen, inkludert aksel, oppheng, styremekanisme, bremser, fjæring, osv.

Varsellamper for styring

Elektronisk stabilitetskontroll

Elektronisk stabilitetskontroll, eller ESP, hjelper til med å styre presist og beholde veigrep. ESP har egen varsellampe.

Blinkende ESP-lampe betyr at bilen sliter med veigrepet, og at ESP-systemet prøver å hjelpe til. Om varsellampen lyser konstant, er det feil på ESPen. Det kan også bety at den er skrudd av.

Varsellampe for ESP.

2. Teknisk om bilen

2.4 Dekk og hjul (1/2)

Dekk

For at bilen din skal ha godt veigrep, må den ha dekk som passer til føret. Det er ditt ansvar å sørge for dette.

Det kan være lurt å skifte til vinterdekk på høsten, og til sommerdekk på våren, som de fleste gjør. Men, du må også ta egne vurderinger med utgangspunkt i hvor du skal kjøre. Skal du kjøre over en vidde med vinterføre, må du ha vinterdekk – selv om det er midt i juli.

Du må selv vurdere når du skal skifte til vinterdekk og sommerdekk, og om du skal ha piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Om du ofte kjører i vanskelig terreng, for eksempel på hytta, bør du også vurdere å ha kjetting i bilen.

Slitasje og skader

Du er også ansvarlig for at dekk og felg er i god stand. Skader kan være farlig.

Se etter rifter, bobler eller blærer på siden av dekket, og etter bulker i felgen. Du kan også se om dekkene har jevn slitasje på kontaktflaten mot bakken. Hvis de har mer slitasje på sidene eller på midten, kan det være de har feil lufttrykk. Om de er slitt på én side kan det være at forstillingen er skjev.

Det er ikke forsvarlig å kjøre videre med en slik skade på dekket.

Forstilling

Forstillingen vil si forhjulene på bilen, inkludert aksel, oppheng, styremekanisme, bremser, fjæring, osv.

Dekkdimensjoner

Med dekkets «dimensjoner» mener vi størrelsen på dekket. Hvilken dimensjon og bæreevne bilen din må ha på dekkene står i vognkortet. Bæreevnen heter min. Li, som står for minimum load index.

Du kontrollerer at dekket er riktig for bilen ved å sjekke oppgitt dimensjon og bæreevne på dekket opp mot det som er oppgitt i bilens vognkort.

Hva betyr denne dekkmerkingen?

Hva betyr de ulike tallene?

Se på bildet av dekkmerkingen. Den første delen, 225/50 R 17, angir dekkets dimensjoner.

• 225 – dekkets bredde i millimeter ved riktig lufttrykk
• 50 – dekkets høyde i prosent av dekkets bredde
• R – radial (alternativet er D for diagonal)
• 17 – dekkets felgdiameter i tommer
• M+S – står for Mud and Snow og betyr dekket er beregnet til vinterkjøring

Den siste delen, 98 R, angir dekkets belastnings- og hastighetsklasse.

Lufttrykk

Dekkenes lufttrykk påvirker veigrepet. For mye luft gjør at dekkene får mindre kontaktflate med underlaget, og dermed mindre grep. For lite luft gir større kontaktflate, men det øker også rullemotstanden, og dermed drivstofforbruket.

Riktig lufttrykk gjør at dekkene fungerer slik de skal, med kontaktflate som gir godt grep og miljøvennlig kjøring.

Hvordan sjekker du om dekkene har riktig lufttrykk?

Hvilket lufttrykk bilens dekk skal ha kan du finne i en oversikt i bensinlokket, eller på et klistremerke på dørkarmen. For noen biler kan du kan også finne informasjon om dette i bilens instruksjonshefte.

Nyere biler har automatisk dekktrykkovervåkning som varsler om feil lufttrykk.

Mønster på dekkslitasje

Den delen av dekket som ruller på bakken, kalles dekkets slitebane. Den får slitasje direkte fra underlaget. Hvordan denne slitasjen ser ut, altså slitasjemønsteret, kan si noe om lufttrykket i dekket.

Mønsterdybde

Alle vanlige bildekk har mønster. Mønsteret er der for å sikre veigrep: hvis det er vann, snø eller søle på veien, legger dette seg inni mønsteret, istedenfor å legge seg mellom dekket og bakken. Da får dekket god kontakt med bakken, og dermed godt veigrep.

Mønsterdybde er hvor dypt dette mønsteret er, angitt i millimeter. Det er krav til mønsterdybde:

• Vinterdekk skal ha minst 3 mm mønsterdybde. I vinterperioden må du ha dekk med minst 3 mm mønster.
• Sommerdekk skal ha minst 1,6 mm mønsterdybde. Du kan bruke sommerdekk i vinterperioden, om det er føre for det. Men de må uansett ha 3 mm mønsterdybde.

Vinterperioden

I vinterperioden er det krav om minst 3 mm mønsterdybde, og det er tillatt å bruke piggdekk.

Vinterperioden er:

• Nord-Norge: 16. okt. – 30. april
• Resten av Norge: 1. nov. – mandagen etter 2. påskedag

Piggdekk

Piggdekk gir mye bedre grep på glatt vei. Men siden piggene sliter på veibanen, og lager svevestøv som belaster miljøet, er det bare tillatt i vinterperioden. I noen byer må du betale gebyr for å bruke piggdekk.

Om føret krever det, kan du bruke piggdekk i sommerperioden. Men da må du kunne argumentere for at føret gjør det helt nødvendig.

Piggdekk!

Bruker du piggdekk, må du ha piggdekk på alle hjul.

Sommerperioden

I sommerperioden er det krav om minst 1,6 mm mønsterdybde. Det er ikke tillatt med piggdekk, med mindre føret krever det.

Sommerperioden er:

• Nord-Norge: 1. mai – 14. okt.
• Resten av Norge: mandagen etter 2. påskedag – 31. okt.

2. Teknisk om bilen

2.5 Lys og sikt (1/2)

Lys

I denne filmen ser vi på hvilke lys alle biler skal være utstyrt med, samt noen valgfrie.

Foran

Kjørelys og nærlys

I Norge er det påbudt med kjørelys, også på dagtid. Kjørelys er gule eller hvite lys foran, som skal gjøre deg synligere for andre trafikanter. Noen biler er utstyrt med egne kjørelys, og noen biler bruker nærlysene som kjørelys.

Bilens nærlys skal lyse hvitt eller gult, minst 40 meter forover. Det høyre nærlyset skal lyse litt lengre enn det venstre. Høyden på lysene er også viktig: om lyset er for høyt, blender det møtende trafikanter. Om det er for lavt, treffer det bakken istedenfor å lyse 40 meter, som de skal.

Du kontrollerer at nærlyset virker og har riktig høyde ved å kjøre inntil en vegg, for eksempel i et parkeringshus. Da skal de lyse rett frem på veggen.

Mange biler bruker nærlysene som kjørelys.

Fjernlys

Bilens fjernlys skal lyse hvitt eller gult, minst 100 meter foran bilen. Man bruker gjerne fjernlysene når man kjører på vei uten gatelykter.

Fjernlysene er veldig sterke, og blender biler som kommer mot. Du må skru de av i god tid hver gang du møter bil.

Kurve- og tåkelys

Kurve- og tåkelysene foran på bilen skal lyse hvitt eller gult, og de bak skal lyse rødt. Tåkelys er smart når det er dårlig sikt ute, og da kan du bruke de som kjørelys. Men er det klarvær, kan de blende andre trafikanter.

Det er ikke lov til å bruke tåkelys og nærlys samtidig.

Tåkelysene kontrollerer du ved visuell kontroll, altså ved å skru de på og se om de fungerer.

Kurve- og tåkelys.

Retningslys og nødsignallys

Retningslys

Retningslys kalles ofte blinklys. Bilen skal ha et oransje retningslys på hvert hjørne.

Nødsignallys

Bilens nødsignallys er når alle fire blinklys blinker samtidig. Nødsignallys skal brukes for å gjøre deg ekstra synlig ved nødstopp, eller for å markere bilen din i situasjoner der du trenger oppmerksomhet – for eksempel hvis du kjører mot plutselig kø, og vil advare bilen bak.

Hvis du bruker nødsignallys i forbindelse med nødstopp, må du bruke parkeringslyset i tillegg. Da blir du sett, uten å blende andre.

Nødsignallys og retningslys kontrollerer du ved visuell kontroll.

Noen biler har i tillegg blinklys integrert i sidespeilene.

Nødstopp

Nødstopp er når du må stanse på grunn av tekniske problemer i bilen. Det kan være en feilmelding fra en rød varsellampe som gjør at du bør stanse, eller det kan rett og slett være at bilen ikke vil kjøre lenger.

Baklys og bremselys

Baklys

Bilens baklys skal være røde.

Det er ikke påbudt med baklys når det er lyst, men de fleste biler har baklys på hele tiden. Nyere biler har baklys som skrur seg på når det blir mørkt.

Baklysene kontrolleres ved visuell kontroll.

Bremselys

Bilens bremselys skal også være røde.

Bremselysene skrur seg på når du tråkker inn bremsen, slik at bilene bak kan se at du sakker ned farten.

Det er ikke forsvarlig å kjøre uten fungerende bremselys. For å kontrollere dem kan du be en medhjelper se på lysene bak når du tråkker inn bremsen.

Parkeringslys og skiltlys

Parkeringslys

Bilens parkeringslys skal være hvite. De tennes automatisk når du skrur på bilen, og er alltid tent når nærlys, fjernlys, baklys, skiltlys eller tåkelys er tent.

Parkeringslysene gjør deg synlig når du står parkert i mørket, uten å blende andre trafikanter.

Parkeringslysene kontrollerer du ved visuell kontroll.

Skiltlys

Bilens skiltlys skal være hvitt og skal automatisk lyse opp bilens skilter når motoren er i gang.

Skiltlys kontrolleres ved visuell kontroll.

I kjøretøyforskriften kalles registreringsskiltet for kjennemerke og skiltlyset kalles lys for kjennemerke.

Ryggelys

Ryggelys er hvite eller gule lys bak på bilen, som skal gjøre det lettere å se når du rygger. Nye biler har ryggelys, men det er ikke påbudt.

Varsellamper

Fjernlys

Denne lampen indikerer at fjernlysene er på.

Varsellampe for fjernlys.

Kjørelys

Den grønne lampen indikerer at kjørelysene er på.

Den grønne varsellampen er for kjørelys.

2. Teknisk om bilen

2.5 Lys og sikt (2/2)

Sikt

Du skal alltid ha god sikt til alle sider. Klistremerker på vinduene eller pynt på dashbordet reduserer sikten din, og kan skjule en hel fotgjenger. Du må også fjerne is, snø og dugg når det hindrer sikten din.

Vindusviskere

Vindusviskerne vasker støv og skitt fra vinduene, og de gir bedre sikt når det regner. Vindusviskere er viktige for sikten, og hvis det er mye regn eller svevestøv er det rett og slett ikke forsvarlig å kjøre uten.

Vindusviskerne har flere hastigheter. Du kontrollerer at de fungerer ved å skru de på, og se at de virker som de skal.

Du må også kontrollere at selve viskeren er i god stand. Da vipper du opp viskeren, og ser at det ikke er noen løse deler eller hakk eller rifter i gummien. Til slutt må du se at gummilisten ligger tett på frontruten. Dårlige viskere kan lage striper av skitt over ruten – og da kan de faktisk gjøre sikten dårligere.

Vindusspylere

Er det støv eller søle på ruten, holder det ikke med viskerne alene – du må ha vindusspylevæske.

De aller fleste biler varsler om at de begynner å gå tom for vindusspylevæske, men du kan også kontrollere at du har igjen ved å forsøke å spyle litt. Om det er tomt, kommer det ingenting. Hvor mye vindusspylevæske du har kan du se i tanken under panseret.

Vindusspylevæske kjøper du på bensinstasjonen, og fyller på selv.

Beholder for vindusspylevæske har som regel blått lokk.

Is og dugg

Gå over bilens vinduer utvendig med isskrape, og børst vekk så mye snø som mulig før du starter kjøringen. Is og dugg på innsiden må også fjernes. Husk at det ikke er lov til å la bilen gå på tomgang for å gjøre dette. Om du har varmetråder på bakrute og sidespeil slår du på de også.

Alle vinduer må skrapes fri for is.

2. Teknisk om bilen

2.6 Motor og batteri

Motor

Motoren produserer kraften som får bilen til å gå fremover. Motoren bruker drivstoff eller elektrisitet.

Feil og skader som oppstår i motoren kan bli veldig dyrt å reparere, så det er smart å følge med på varsellampene i bilen. De varsler om feil eller om ting som må gjøres.

Motorolje

Motoroljen smører motoren, og å kjøre uten olje kan ødelegge motoren helt.

Alle biler har varsellampe som varsler om lavt oljenivå, og i nye biler kan du overvåke nivået hele tiden. Til tross for dette kan det være smart å sjekke nivået selv.

Nivået på motoroljen sjekkes med oljepeileren i oljetanken. Den er tilgjengelig fra under panseret, og har som regel en plastring du kan dra i. Dra opp pinnen, tørk av oljen med et papir, og stikk pinnen ned igjen. Ta den opp enda en gang, og kontroller at oljenivået ligger mellom MIN og MAX-merket på pinnen.

Det kan være smart å sjekke oljenivået med jevne mellomrom.

Oljepeiler

En oljepeiler er en pinne som stikker ned i oljetanken. Man kan dra den opp av tanken, og se hvor høyt oljenivået står. Pinnen er merket med MIN og MAX, og oljenivået skal ligge mellom disse merkene.

Batteri

Bilens batteri leverer strøm til alt på bilen som drives av elektrisitet, for eksempel lys, elektriske vinduer, oppvarming, lufteanlegg og vindusviskere. Bilen trenger også batteri for å starte.

Batteriet på bilen er oppladbart, og får strøm av dynamoen, som lager strøm når motoren er igang. Derfor går det sjeldent tomt.

Hvis du bruker mye strøm i bilen uten at du kjører, for eksempel hvis du går fra bilen med lysene på, kan batteriet gå. Da har du ikke strøm til å starte bilen – og du må bruke startkabler. Med startkabler kan du låne strøm av batteriet til en annen bil, til å skru på din egen bil. Du må være svært forsiktig når du bruker startkabler, og lese bruksanvisningen nøye.

Noen nye biler kan verken gi eller få hjelp med startkabler.

Batteri til venstre og sikringer til høyre.

Dynamo

Strømkildene til bilens elektriske anlegg er batteriet og dynamoen.

Dynamoen leverer strøm så lenge motoren er i gang. Batteriet leverer strøm når motoren ikke er i gang, og dets viktigste oppgave er å starte motoren.

Dynamoen drives av en drivrem fra motorakselen.

Startkabler

Av og til går man tom for strøm, og trenger starthjelp av en nabo eller forbipasserende som har startkabler liggende i bilen. Men det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Her er viktige tips om du trenger starthjelp:

1 - Skru av tenningen på begge bilene

2 - Koble den røde kabelen først til giverbatteriets plusspol - og deretter til bilens plusspol.

3 - Koble den sorte kabelen til giverbatteriets minuspol - og deretter til bilens motorblokk - så langt unna batteriet som mulig.

4 - Start bilen med det friske batteriet.

5 - Start bilen med det flate batteriet.

6 - Avslutte ved å løsne klemmen som sitter på motorblokken, og deretter resten i omvendt rekkefølge:

Bruk aldri minuspolen på mottagende kjøretøy som kontaktpunkt. Dette er veldig viktig for det tomme batteriet kan utvikle knallgass og gnister kan forekomme når kretsen sluttes. Disse gnistene kan antenne knallgassen og føre til alvorlige skader.

Varsellamper for motor og batteri

Motortemperatur

I motoren er det kjølevæske som skal hindre at motoren blir for varm. Om den blir det, kan den få store skader som er dyre å reparere.

Temperaturen i motoren vises på en liten måler på dashbordet, og om motoren blir for varm, begynner varsellampen for motortemperatur å lyse rødt. Da må du stanse bilen med en gang.

Måler og varsellampe for motortemperatur.

Om motoren blir for varm kan det være at kjølevæskenivået er for lavt. Du kan kontrollere kjølevæskenivået ved å se på beholderen under panseret.

Du kan fylle på kjølevæske selv, men du må aldri åpne beholderen for kjølevæske mens motoren er varm. På grunn av trykket kan kokvarm damp og kjølevæske sprute opp fra beholderen.

Når du fyller på bør du kontrollere at kjølevæsken ikke lekker ut noe sted. Om det ikke er noe galt med kjølevæskenivået, men motoren likevel har blitt varm, må du ringe verksted.

Beholder for kjølevæske.

Oljetrykk

Hvis varsellampen for oljetrykk lyser, må du stanse så fort du kan, skru av motoren og sjekke oljen. Om det er lavt oljenivå kan du som regel bare fylle på olje og kjøre videre. Men om det ikke er lavt nivå, må bilen på verksted. Du bør ikke kjøre videre.

Lampe for oljetrykk.

Lading

Denne lampen lyser når det ikke genereres nok strøm til batteriet. Hvis batteriet blir tomt får du ikke startet bilen igjen.

Varsellampe for batteriet.

Motorfeil

Denne lampen lyser når det er en generell feil med motoren. Lampen lyser oransje, hvilket betyr at du fint kan kjøre videre. Du bør allikevel komme deg til verksted ved første anledning for å få sjekket hva feilen kan være.

Varsellampe for motorfeil.

Kjølevæske

Kjølevæske er også kjent som frostvæske og brukes for å hindre overoppheting på grunn av de høye temperaturene i forbindelse med forbrenningsmotorer. Den sørger også for at motorens kjølesystem ikke fryser ved kuldegrader.

Motortemperatur

Riktig motortemperatur skal normalt sett være mellom 80 og 92 grader på de fleste biler. Dette er den beste temperaturen for optimal forbrenning av drivstoff. Både for lav og for høy temperatur kan være skadelig for motoren.

Oljetrykk

Oljetrykket henger sammen med mengden olje som er i motorens system. For lavt oljetrykk kan føre til at motoren skjærer seg i løpet av kun kort tid.

2. Teknisk om bilen

2.7 Sikkerhet (1/2)

Aktiv og passiv sikkerhet

Når vi snakker om sikkerhet i bil, deler vi gjerne inn i to ulike former for sikkerhet.

Aktiv sikkerhet

Med aktiv sikkerhet mener vi utstyr eller konstruksjoner i bilen som skal hjelpe deg til å handle rett og å forebygge ulykker. ABS-bremser og antiskrens er eksempler på aktive sikkerhetssystemer.

Passiv sikkerhet

Med passiv sikkerhet mener vi utstyr eller konstruksjoner i bilen som skal beskytte fører, passasjerer og de andre trafikantene ved ulykker. Airbag og sikkerhetsbelter er eksempler på passive sikkerhetsinnretninger.

Airbagene er en av bilens passive sikkerhetsinnretninger.

ESP

ESP står for elektronisk stabilitetskontroll, og mange kaller det antiskrens. Det er et system som hjelper sjåføren med å ha kontroll over kjøretøyet.

Systemet overvåker hjul, styring og bremser, og hjelper bilen å beholde veigrepet i vanskelige situasjoner.

Navnet på antiskrens varierer mellom merkene, og andre navn er ESC, VSC og DCS.

Airbag

Også kjent som kollisjonspute. Airbagen er en sikkerhetsinnretning for biler som skal være et supplement til sikkerhetsbeltene. Innretningen består av en sensor og en pute som blir fylt med luft eller en annen gass når sensoren registrerer en kollisjon.

Sikkerhetsutstyr

Påbudt sikkerhetsutstyr!

Det er påbudt å ha med minst én refleksvest og varseltrekant i bilen.

Refleksvest

Refleksvesten skal være lett tilgjengelig fra førersetet og kan for eksempel ligge under setet, i hanskerommet eller i sidedøra.

Ved nødstans skal du ta på refleksvesten før du går ut av bilen. Dette gjelder også passasjerer, så det kan være lurt å ha mer enn én refleksvest tilgjengelig.

Refleksvesten skal være CE-godkjent.

Refleksvesten skal ligge lett tilgjengelig.

Varseltrekant

Når du må bruke varseltrekanten gjør du slik:

Finn frem varseltrekanten og monter den et trygt sted. Husk å ta på deg refleksvesten før du går ut av bilen.

Gå med varseltrekantens refleksside fra deg slik at motgående trafikk ser deg.

Plasser varseltrekanten slik at den blir godt synlig for de andre trafikantene. I tettbygd strøk må du vurdere forholdene for å bestemme hvor langt bak varseltrekanten skal settes. Utenfor tettbygd strøk bør varseltrekanten stå et sted mellom 150 og 250 meter bak bilen.

Hvis bilen din utgjør en større fare for motgående trafikk, kan du vurdere å plassere varseltrekanten foran bilen i stedet.

Sikkerhetsbelter

Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte i bil, der det finnes. Både fører og passasjerer kan straffes for å ikke bruke sikkerhetsbelte.

For at beltet skal fungere skikkelig, må det være i god stand, uten skader. Dette må du kontrollere. Du må også sjekke at beltestrammeren virker som den skal.

Beltet skal være fritt for rifter og slitasje.

Airbag

Airbag er standard på alle nyere biler.

Lampen for airbag skal lyse i noen sekunder når du starter motoren, for deretter å slukkes. Hvis lampen ikke slukker, eller hvis lampen begynner å lyse under kjøring, kan det være en feil med airbagene. Da er det ikke sikkert de løses ut ved kollisjon.

Har bilen airbag, er det forbudt å ha bakovervendt barnesete i forsetet, med mindre airbagen kan kobles ut. Barnesete, barn og kortvokste som er under 140 cm bør sitte bak.

Lampen for airbag lyser hvis det oppstår en feil med airbagene.

CE-godkjent

CE-merket finnes på en rekke ulike produkter, på alt fra leketøy til maskiner, medisinsk utstyr og byggevarer. CE-godkjent betyr at produktet anses å oppfylle krav fra myndighetene som er gitt i direktiv eller forordning.

Tettbygd strøk

Et tettbygd strøk er et bebodd område hvor det ikke er store avstander mellom husene. Det er skiltmyndigheten for fartsgrenser som i utgangspunktet avgjør hva som skal regnes som tettbygd strøk i vegtrafikklovens forstand.

2. Teknisk om bilen

2.8 Valg av bil (1/2)

Hva slags bil skal du velge?

Kanskje du skal kjøpe bil? De aller fleste biler er ganske like med tanke på oppbygning og funksjonalitet. Allikevel er det noen ting du bør tenke gjennom før du skaffer deg en bil.

• Elbil eller fossilbil - Hva lønner seg for deg, økonomisk og med tanke på miljøet?
• Automat eller manuell giring - Hvis du går for fossilbil må du også vurdere om du vil kjøre med automatgir eller manuelt gir.
• Eie eller leie - Trenger du faktisk bil i hverdagen, eller holder det med lån eller leie av bil fra tid til annen? Og hvis du skal ha bil fast, er leasing eller kjøp av bil best?

Fossilbil

Med fossilbil mener vi bil som bruker bensin eller diesel som drivstoff. Selv om det i dag selges flere elbiler enn fossilbiler, utgjør fossilbilene fortsatt størstedelen av bilparken i Norge i 2021.

Fordeler med fossilbil

• Den har som regel endel lenger rekkevidde enn elbiler.
• Lett tilgang til drivstoff og god bensinstasjondekning over hele landet.
• Større utvalg av eldre, rimelige bruktbiler.

Ulemper med fossilbil

• Forurenser mer enn elbil.
• Prisen på drivstoff er økende.
• Du går glipp av en del avgiftsfritak som elbileiere nyter godt av.
• Det kan være vanskelig å få solgt bilen.

Hybridbil

En hybridbil har en fossilbils forbrenningsmotor, men med en ekstra elektrisk motor som bidrar med fremdriften i ulike situasjoner. Den elektriske motoren lades til dels av energi fra motorbremsing som omdannes til elektrisitet.

Elbil

I Norge har elbilen for lengst tatt over som den vanligste biltypen ved kjøp av ny bil. I september 2021 var 9 av 10 solgte nybiler en elbil. Men ser man på den totale bilparken vil det fortsatt gå mange år før elbilen er i flertall på norske veier.

Fordeler med elbil

• Billig i drift.
• Fritak fra en del avgifter.
• Rabatter på parkering, ferger og bompasseringer.
• Kan lades hjemme.
• Mindre komplisert motor - enklere vedlikehold.

Ulemper med elbil

• Foreløpig ikke så miljøvennlig som mange tror.
• Varierende tilgang på ladestasjoner.
• Til dels kort rekkevidde.
• Elbiler er tunge på grunn av batteriet.

Rekkeviddeangst

Elbilens rekkevidde kan krympe betraktelig i kaldt vintervær. Gjør deg kjent med bilens forbruk og planlegg lading i god tid før du trenger det.

2. Teknisk om bilen

2.8 Valg av bil (2/2)

Manuelt- og automatgir

I 2010 hadde 2 av 3 nye biler manuell girkasse. I dag er over 97 % av alle biler utstyrt med automatgir. Elbiler har egentlig ikke girkasse, men de omtales allikevel som biler med automat.

Ulemper med manuelt gir

Det tar lenger tid å lære seg å kjøre med manuelt gir. Ikke minst må du øve på samspillet mellom koblingspedalen, gasspedalen og girspaken, og trene på å kjøre mykt og kontrollert.

Bruken av manuelt gir må automatiseres for at du skal kunne vie nok oppmerksomhet til trafikken rundt deg. Bykjøring kan oppleves som ekstra slitsomt, med hyppige girskifter og mye bruk av koblingspedalen.

Oppkjøring

Hvis du gjennomfører oppkjøringen i bil med automatgir har du ikke lov til å kjøre bil med manuell gir. For å få det må du ta en utvidet oppkjøring i bil med manuell girkasse på et senere tidspunkt.

Gjennomfører du oppkjøringen med manuell girkasse, så får du også lov til å kjøre biler med automat.

Bilen i 2023

2. Teknisk om bilen

2.9 Førerstøttesystemer

Førerstøttesystemer

Ny teknologi

Teknologi som ABS-bremser, elektronisk stabilitetskontroll og anti-spinn er i dag standard på de fleste moderne biler. Det utvikles stadig nye systemer som i større og større grad skal ta over kjøringen for sjåføren. Målet er selvkjørende biler.

Men kan vi utelukkende stole på denne teknologien, eller dukker det opp nye problemstillinger?

Eksempler på nye førerstøttesystemer

• Adaptiv Fartsholder - Ved hjelp av radar/laser-teknologi kan bilen måle avstand til forankjørende og selv justere farten. Systemet er også kjent som adaptive cruise control.
• Filholder - Dette systemet registrerer oppmerkingen i veibanen ved hjelp av et digitalt kamera og holder bilen riktig plassert i kjørefeltet ved hjelp av små rattutslag. Systemet tar over rattet så du slipper å styre.
• Parkeringsassistent- Kameraer i bilen måler om det er mulig å plassere bilen i en luke eller på en parkeringsplass. Deretter gjør bilen selv jobben med rattutslag, gass og brems. På noen biler kan du gå ut av bilen og la bilen gjøre hele jobben selv.

Ryggekamera.

Førerstøttesystemenes begrensninger

Hvem er sjefen?

På veien mot fremtidens selvkjørende biler har det etterhvert dukket opp en del problemer man først ikke hadde sett for seg. Vil vi på noe tidspunkt kunne la bilen styre egen kjøring 100%? Hvordan vet bilen hva som er beste løsning i alle situasjoner?

Jo mer avansert teknologien blir i dagens biler, jo mer må vi tenke gjennom bruken av den. Her er noen problemstillinger som allerede er aktuelle:

Nye utfordringer:

• Snøvær og veioppmerking - Hvordan kan bilen bruke filholder hvis det ikke er noen tydelig veioppmerking å lese? Når filholder er aktivert må sjåføren i dag følge like godt med som om han kjørte selv.
• Fartsgrense - Bilen leser av fartsgrenseskilt på 80 km/t og legger seg i den hastigheten. Men er føret eller sikten god nok for å følge skiltingen?
• Hvem styrer - Hva skjer hvis bilen leser en unnamanøver du gjør som en feilhandling, og prøver å korrigere den. Mot din vilje?

Hva skjer hvis en av fotgjengerene plutselig går på rødt lys. Stanser bilen din av seg selv?

2. Teknisk om bilen

2.10 Tilhenger, vekt og last (1/3)

Bil og tilhenger

Med førerkort for klasse B har du lov til å trekke tilhenger eller campingvogn. Nå skal vi se på reglene for vekt.

Tilhenger

En tilhenger er en vogn som hektes på et kjøretøy. Tilhengeren er beregnet for å gi kjøretøyet utvidet lastekapasitet.

Førerkort klasse B: hva kan du trekke?

Med førerkort for klasse B kan du kjøre en bil med tillatt totalvekt opp til 3500 kg. Og som filmen viste, kan du også...

• trekke tilhenger med tillatt totalvekt opptil 750 kg. Da blir tillatt totalvekt for bil og tilhenger tilsammen 4250 kg.
• trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg, så lenge tillatt totalvekt for bil og henger ikke blir mer enn 3500 kg til sammen.

Enda tyngre tilhenger!

Hvis du ønsker å trekke henger med høyere totalvekt, kan du utvide førerkortet ditt til førerkort klasse B kode 96, eller klasse BE.

Sjekk i vognkortet

Bil og tilhengers begrensninger

Den tillatte totalvekten for vogntoget, altså bil og henger tilsammen, er 4250 kg om hengeren er 750 kg eller mindre, og 3500 kg om hengeren er over 750 kg.

Tillatt vogntogvekt og tillatt hengervekt

Begrensningen på 4250 kg eller 3500 kg for vogntog er det Statens vegvesen som bestemmer. Men bilen har også begrensninger for vogntogvekt. Det står i vognkortet, som tillatt vogntogvekt.

Bilen har også begrensninger for vekten på hengeren, avhengig av om den har bremser eller ikke. De står i vognkortet som tillatt hengervekt med brems og tillatt hengervekt uten brems.

Aktuell vekt!

Aktuell vekt er det bilen din veier når du kjører den på en vekt. Fører, last, passasjerer og andre ting. Du skal passe på at din aktuelle vekt aldri overskrider tillatt vekt.

Aktuell vekt står ikke i vognkortet. Vognkortet ditt kan jo ikke vite hvor mye bilen din veier til enhver tid.

Vognkort

Vognkort er et dokument som inneholder informasjon om et kjøretøy og dets eier.

Del 2 inneholder hovedsakelig opplysninger knyttet til kjøretøyets og eierens identitet. I tillegg inneholder denne delen melding om eierskifte (salgsmelding). Denne delen bør oppbevares på et sikkert sted atskilt fra kjøretøyet.

Del 1 inneholder de samme opplysningene som del 2, men har i tillegg en del tekniske opplysninger om kjøretøyet. Denne delen skal være med i kjøretøyet under kjøring.

Hvordan holde seg innenfor tillatt totalvekt?

Du må sørge for at vekten av bil, henger, fører, last og passasjerer ikke går over tillatt totalvekt. Du må altså passe på å ikke laste for mye.

Egenvekt

En del av tillatt totalvekt går med på vekten av kjøretøyene. Det som er igjen kan du bruke på last og passasjerer.

For å finne ut hvor mye som er igjen, trekker du kjøretøyvekten fra den tillatte totalvekten. Kjøretøyenes vekt står i vognkortet, og kalles egenvekt.

For bilen bruker du tallet som står bak egenvekt med fører og for hengeren bruker du tallet som står bak egenvekt.

Koblingslast

Koblingslasten er vekten som hengeren presser ned på hengerfestet med. I begge vognkortene finner du en begrensning for hvor stor den kan være. Laveste verdi gjelder!

Egenvekt

Egenvekten til et kjøretøy er det kjøretøyet veier. Det står oppgitt i vognkortet.

Hvordan vet jeg hva bilen veier?

Det er sjelden man har mulighet til å veie bilen, så det er ikke forventet at du vet bilens aktuelle vekt.

Men du må vite at det finnes vektbegrensninger for både bil og henger. Og du må ta hensyn til dette når du skal frakte – for eksempel når du er på IKEA, når du skal på gjenbruksstasjonen eller når du skal frakte store ting som båter, motorsykler og annet tungt utstyr.

Så, det viktigste er at du er klar over vektbegrensningene og bruker fornuften når du frakter. Du skal også vite hva tillatt totalvekt og aktuell totalvekt er, og du skal vite at du kan finne informasjon om vekter i vognkortet.

Krav til tilhengeren

I tillegg til begrensninger knyttet til vekten, stilles det også noen tekniske krav til selve tilhengeren.

Krav til tilhengeren

• Tilhengeren må være utstyrt med minst to røde, trekantede reflekser bak.
• Alle lys på tilhengeren må fungere som de skal.

Fart!

Det er enda en ting du må tenke på når du trekker henger – nemlig farten.

Når du trekker henger kan du ikke kjøre fortere enn 80 km/t, selv om fartsgrensen er høyere. Hvis du får en Tempo 100-godkjenning på tilhenger eller campingvogn, så kan du kjøre opp til 100 km/t.

2. Teknisk om bilen

2.10 Tilhenger, vekt og last (2/3)

Sikring av gods

Som sjåfør er du ansvarlig for at gods/last skal være sikret og plassert slik at det ikke hindrer forsvarlig kjøring.

• Gods skal være sikret slik at det ikke medfører skade eller fare, sleper på veien, faller av kjøretøyet eller genererer unødig støy. Det samme gjelder kjetting, tau, presenning eller annet festemiddel.
• Gods skal være plassert slik at du har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig.
• Verken påbudt lys eller kjennemerke må være tildekket.
• Gods må ikke strekke seg mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider.
• Gods må ikke stikke ut mer enn 1 meter foran kjøretøyet.
• Under transport skal gods på tilhenger være sikret slik at ingen del av godset kan forskyve seg eller falle av.

Løse gjenstander

En uheldig plassert brusboks kan bli til et dødelig prosjektil hvis du må foreta en nødbrems i høy hastighet. Undersøkelser i regi av NAF viser blant annet at en termos vil kunne øke fra 1,5 kg til 45 kg ved en kollisjon i 50 km/t! Pass derfor veldig godt på å sikre alle løse gjenstander på forsvarlig vis.

Kjennemerke

Også kjent som nummerskilt, bilskilt eller registreringsnummer.

Løse gjenstander

I denne filmen ser vi på hvorfor det er så viktig å sikre løse gjenstander i bilen.

Merking av utstikkende last

Alt gods som stikker ut foran kjøretøyet skal merkes. Det skal også gods som stikker mer enn 1 meter ut bak kjøretøyet. Dette står i forskrift om bruk av kjøretøy. Merkingen må festes ytterst på lasten, slik at det er enkelt å se at den stikker utenfor kjøretøyet.

Merkingen skal:

• ha avvekslende rød og hvit farge, hvor det røde materialet skal være lysreflekterende
• ha et synlig areal på minst 250 cm² fra alle sider
• være plassert slik at den er godt synlig
• være synlig i de kjøreforhold man skal kjøre i. Er det særlig dårlig sikt, på grunn av tåke eller mørke, må lasten merkes med lys.

Tilfeldig transport

Frakter du langt gods regelmessig, for eksempel i jobbsammenheng, må du følge kravene for merking. Men ved tilfeldig og privat frakt kan du merke lasten med noe annet, så lenge den er synlig nok. Du kan for eksempel bruke en plastpose som skiller seg fra omgivelsene. Du skal alltid gjennomføre frakten så trygt som mulig.

Hvis du ikke har tilgang til rød og hvit merking, så kan du for eksempel benytte en farget plastpose.

Tilfeldig transport

Sporadisk transport som ikke skjer så veldig ofte, og som ikke er del av en regelmessig, planlagt transportvirksomhet.

For eksempel transport av en planke du har kjøpt på trevarehandelen.

Transport av sykkel

Ved transport av sykkel på tvers av bil med bredde 180 cm eller mindre skal sykkelen monteres slik at kjøretøyet, inkludert sykkel, ikke blir bredere enn 180 cm. Dersom sykkelen stikker utenfor bilens side skal den festes midt på, slik at omtrent like mye stikker ut på hver side.

Dersom sykkelen skjuler bilens lys eller registreringsskilt må du bruke lysbjelke tydelig merket med bilens registreringsnummer i sort skrift med tilnærmet samme størrelse som på registreringsskiltet. Bakgrunnen skal være hvit eller aluminiumsfarget.

Lysbjelken skal ha baklys, stopplys, retningssignallys samt refleks.

Overlast

Kjøring med tilhenger eller tungt lastet bil kan påvirke bilens kjøreegenskaper. Laster du bil eller tilhenger utover vektbegrensningene i vognkortene kan det være direkte farlig å kjøre bilen.

Hvilke ulemper kan en for tungt lastet bil medføre?

• Kjøreegenskapene blir dårligere.
• Bremselengden øker.
• Lyktene på bilen heves hvilket igjen kan føre til blendingsfare for andre bilister.

Hva kan skje hvis du kjører med for tung tilhenger på bilen?

• Forhjulenes veigrep blir betydelig redusert.
• Bremselengden øker.
• Retningsstabiliteten blir redusert.
• Lyktene på bilen heves hvilket igjen kan føre til blendingsfare for andre bilister.

Kjøreegenskaper

Hvordan bilen oppfører seg på veien, hvor lett det er å styre den.

Bremselengde

Strekningen bilen beveger seg, fra du begynner å bremse til bilen har stanset, kalles bremselengde. Bremselengden påvirkes av dekkens veigrep, bilens bevegelsesenergi og hvor hardt du tråkker på bremsen.

Blendingsfare

Blending er en forbigående nedsettelse av synsevnen som inntrer når øynene utsettes for lys som er vesentlig sterkere enn det de er innstilt for. Dette skjer typisk når man ser rett inn i møtende bils fjernlys.

Retningsstabilitet

Retningsstabilitet er kjøretøyets evne til å holde rett kurs, og ikke dra til en av sidene.

2. Teknisk om bilen

2.11 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 2

• At bilen er i forskriftsmessig stand vil si at bilen oppfyller alle kravene myndighetene har satt.
• At bilen er i forsvarlig stand vil si at den er trygg å kjøre. Hvis bilen ikke er i forsvarlig stand, må du avbryte kjøringen med en gang.
• Du kan kjøre med tilhenger med tillatt totalvekt inntil 750 kg (dersom tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 4 250 kg).
• Dersom tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 3 500 kg, kan du også kjøre med tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg.
• Bilen og tilhengeren må også være godkjent for å tåle vekten. Pass på at tilhengerens aktuelle totalvekt ikke er høyere enn tillatt hengervekt oppgitt i bilens vognkort. Du må vite om tilhengeren har bremser eller ikke.
• Som fører er du ansvarlig for at gods/last er sikret og plassert slik at det ikke hindrer forsvarlig kjøring.
• På teoriprøven kan du bli spurt om tekniske detaljer ved bilen, så mye av dette må du bare pugge. I tillegg blir du testet i ulike sikkerhetssjekker av bilen på oppkjøringen.

I neste kapittel skal vi se på våre fysiske og psykiske egenskaper og begrensninger som sjåfører. Vi skal blant annet se på hvordan vi opplever trafikksituasjoner og hvordan kjøreprosessen fungerer.

Forskriftsmessig stand

At et kjøretøy er i forskriftsmessig stand betyr at det oppfyller kjøretøyforskriftens krav. Altså, at alt av funksjoner fungerer og er slik det skal være – for eksempel lys, dekktrykk og speil.

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Aktuell totalvekt

Aktuell totalvekt er vekten kjøretøyet har ved en vektkontroll. Altså det kjøretøyet faktisk veier, med alt inkludert.

Mennesket

Våre fysiske og psykiske egenskaper og begrensninger har mye å si for kjøringen. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hvilke utfordringer som møter oss i trafikken og hvordan våre sanser og tenkemåter påvirker vår evne til å kjøre sikkert og trygt.

I kapittel 3 skal vi gå igjennom:

• 3.1 Kjøreprosessen
• 3.2 Å vurdere fart og avstand
• 3.3 Skikket
• 3.4 Reaksjonstid og uoppmerksomhetstid
• 3.5 Oppsummering

3. Mennesket

3.1 Kjøreprosessen

Trafikksituasjoner og kjøreprosessen

Trafikksituasjon er et viktig begrep i trafikkopplæringen. En trafikksituasjon består av deg og kjøretøyet ditt, andre trafikanter, veien, skiltingen, sikt- og føreforhold og samspillet mellom disse faktorene.

Trafikksituasjoner varierer fra de helt enkle og oversiktlige til de kompliserte og uoversiktlige. I en komplisert trafikksituasjon er det mye som skjer som du må forholde deg til og store mengder med informasjon som hjernen din må bearbeide gjennom prosesser.

Denne prosessen kaller vi for kjøreprosessen og den beskriver hva du som sjåfør gjør i trafikken fra en ting skjer til du har reagert og respondert:

Kjøreprosessen

Du sanser – Øyet ditt mottar informasjon, men hjernen har ikke behandlet den ennå.

Du oppfatter hva du har sanset – Hjernen gjenkjenner hva du ser og hva som skjer.

Du avgjør hva du skal gjøre – Du vurderer ulike løsninger for videre handling og velger.

Du handler – Du iverksetter det du har bestemt deg for å gjøre.

Kjøreprosessen

I denne filmen ser vi nærmere på kjøreprosessen.

Sanse

Når du kjører må du være oppmerksom på hva som skjer rundt deg for å oppdage potensielle farer og planlegge kjøringen din best mulig. Du mottar hele tiden sanseinntrykk fra omgivelsene og i den forbindelse er synet den viktigste sansen. Synet står for nesten 90 % av sanseinntrykkene når vi kjører.

Du SANSER at noe er i veien. Men det tar en del millisekunder før du OPPFATTER hva som faktisk skjer!

Sentralsynet/skarpsynet

• ser fremover og har en synsvinkel på ca. 3–5 grader
• oppdager detaljer
• fungerer best i godt lys

Sidesynet

• ser ut på sidene med en synsvinkel på nesten 180 grader når vi står i ro
• oppfatter bevegelser og lysendringer
• oppfatter omgivelsene, skygger og silhuetter

Fiksering (det å fokusere på et punkt)

• Å fiksere blikket på et punkt tar 2–3 tidels sekund.
• Når du fikserer blikket på ting som ikke har betydning for kjøreprosessen fjerner du viktig oppmerksomhet fra trafikksituasjonen. Da tilbakelegger du mange meter før oppmerksomheten igjen blir rettet mot trafikksituasjonen.

Skarpsyn og sidesyn.

Oppfatte

Å oppfatte vil si å tolke og forstå sanseinntrykkene du får i trafikksituasjonen.

For å kunne tolke og forstå må du ha kunnskap og tilegne deg erfaringer. Erfaring gjør at du gjenkjenner situasjoner og dermed raskere kan forutse hvordan situasjonen vil utspille seg og hvordan du selv bør handle i situasjonen.

Hvis du befinner deg i en komplisert trafikksituasjon med mange – og kanskje uklare – sanseinntrykk (for eksempel hvis du kjører i tåke), vil du bruke lenger tid på å oppfatte situasjonen og hva du må gjøre. Tilpass derfor hastigheten etter forholdene slik at du har nok tid til å oppfatte hva som skjer.

Hjernen bearbeider synsinntrykket – og OPPFATTER hva som skjer.

Avgjøre

Når du har oppfattet trafikksituasjonen kan hjernen din begynne å vurdere de ulike alternativene for videre handling.

• Du vurderer situasjonen utfra tidligere erfaringer og må vurdere ulike valgmuligheter og hvilket utfall du tror disse har.
• Du bestemmer deg for hvilke handlinger du vil gjennomføre.

Også i beslutningsprosessen vil du nyte godt av tidligere erfaring. Jo flere lignende situasjoner du har opplevd tidligere, jo enklere og raskere tar du gode beslutninger.

Skal du bremse eller styre unna? Har du lang erfaring fra trafikken er sjansen stor for at du vet hva du bør gjøre og dermed AVGJØR fortere.

Beslutningsprosess

Når du skal bestemme deg for hva du skal gjøre går du gjennom en beslutningsprosess. Denne kan være både bevisst eller ubevisst.

Handle

Når du har besluttet hva du vil gjøre er neste trinn å utføre handlingen.

Utførelsen av handlingen er av og til enkel og av og til vanskelig. Hvis det skjer noe når farten er høy eller føret er dårlig vil vi ofte ikke være i stand til å handle riktig.

For å bli en god bilfører er det nødvendig å øve opp automatiserte handlinger. Når du har gjort noe mange ganger, for eksempel å skifte gir eller stoppe bilen, utfører du etter hvert handlingen automatisk – uten å måtte tenke gjennom hvordan du gjør det. Da vil du bruke mindre tid og konsentrasjon på å handle og du frigjør kapasitet til å følge med på trafikken og unngå farlige situasjoner.

Du må vite at ulike biler reagerer ulikt på ulike handlinger. Hvis for eksempel bilen har ABS-bremser vil du kunne styre den selv om du tråkker bremsen helt inn. Hvis bilen derimot ikke har ABS-bremser vil du ikke kunne styre den når du bremser for fullt.

Forhold som vekt, motorkraft og styringssystemer påvirker også hvordan bilen reagerer på dine handlinger. En tung bil vil for eksempel ha lengre bremselengder enn en lettere bil. Dette må du ta hensyn til når du kjører.

Du bestemmer deg for å bremse og HANDLER ved å tråkke på bremsen.

3. Mennesket

3.2 Å vurdere fart og avstand

Å vurdere andres fart og avstand

Undersøkelser viser at vi som førere har en tendens til å tro at avstanden til møtende kjøretøy er lengre enn den egentlig er. Dette er noe du spesielt må ta hensyn til ved forbikjøringer eller når du skal svinge til venstre i et kryss.

Det kan være vanskelig å vurdere farten på møtende kjøretøy.

Vi tror også at farten på møtende kjøretøy er mye lavere enn den egentlig er. På avstander over 300 meter klarer vi faktisk ikke å skille mellom en bil som kjører langsomt og en bil som kjører i 80 km/t.

Husk!

• Vi tror som oftest at møtende kjøretøy er lenger unna enn de faktisk er.
• Vi tror som oftest at møtende kjøretøy holder lavere hastighet enn de faktisk gjør.
• Det er spesielt vanskelig å bedømme farten til og avstanden til motorsykler (fordi motorsykler er relativt sett små).
• Vi har også en tendens til å tro at kjøretøy vi observerer i bilens speil er lengre unna enn de faktisk er.

Din egen fart

Fartsblindhet er når du holder en høyere hastighet enn du selv er klar over. Dette er spesielt farlig med tanke på at du risikerer å få vesentlig mindre tid enn forventet til å observere og reagere hvis noe uventet først skulle skje.

Hva forårsaker fartsblindhet?

Når du over lengre tid holder høy og jevn hastighet venner du deg til farten i så stor grad at hjernen lures til å tro at farten er lavere enn hva den faktisk er. Hvis veien du kjører på i tillegg er bred, oversiktlig og landskapet åpent eller monotont øker sjansen for at hjernen utsettes for dette synsbedraget

Hvis støynivået er lavt eller du spiller høy musikk vil også dette kunne bidra til å dempe følelsen av din reelle fart.

Du kan forebygge fartsblindhet ved å

• kontrollere egen fart på speedometeret
• bremse bestemt ned til ny hastighet ved endringer i fartsgrensen
• kontrollere fart ved å se til siden

På oversiktlige, brede veier, kan man miste følelsen av fart.

Tunnelsyn

Jo fortere du kjører, desto mindre blir synsfeltet ditt. Dette fenomenet kalles tunnelsyn.

Synssansens begrensninger

3. Mennesket

3.3 Skikket

Er jeg skikket?

Din evne til å oppfatte trafikksituasjonen korrekt og handle i tide svekkes betydelig om du er trøtt, syk, stresset eller påvirket av rusmidler eller legemidler. Føler du deg dårlig på grunn av medisiner, sykdom eller andre ting kan du overse viktig informasjon i trafikken, og ta feil avgjørelser.

Derfor sier vegtrafikkloven at du må la bilen stå om du ikke er skikket til å kjøre trygt. Skikkethet handler om hvordan du føler deg, og om du er i stand til å oppfatte trafikk og til å ta gode trafikale avgjørelser.

De typiske årsakene til manglende skikkethet kan deles inn i to kategorier:

• Alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler. Trafikkfarlige legemidler har en rød varseltrekant på pakken
• Tretthet, sykdom, uopplagthet, stress og humør

Hvis du ikke føler deg opplagt bør du kanskje la bilen stå.

Vegtrafikkloven § 21

Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.

Veitrafikkloven

Veitrafikklovens bestemmelser gjelder all trafikk med motorvogn i Norge. Bestemmelsene gjelder også syklende og andre som ferdes i trafikken, når de er på vei eller område hvor det normalt kjører biler eller andre motorvogner.

Veitrafikkloven inneholder mange viktige bestemmelser som regulerer vår adferd i trafikken. Spesielt viktig er «Grunnregler for trafikk» som er hovedbestemmelsen om adferd i trafikken.

Alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler

Promillegrense

I Norge er promillegrensen på 0,2 og det er ulovlig å føre motorvogn om promillen overstiger dette. Det er også ulovlig å kjøre med lavere promille enn dette dersom promillen gjør deg uskikket til å kjøre.

Alkohol i blodet forbrenner med 0,10–0,15 promille i timen. Forbrenningen kan ikke fremskyndes av kaffe, fysisk aktivitet eller andre faktorer. Det er bare tid som kan redusere promillenivået i blodet.

Risikoen for å bli drept i trafikken er nesten tusen ganger høyere ved promille over 1,5 sammenlignet med promille på 0,5.

Narkotika og legemidler

At bruk av narkotiske stoffer og trafikkfarlige legemidler ikke hører sammen med bilkjøring er opplagt, men likevel er problemet ganske stort. Legg merke til at legemidler som påvirker sentralnervesystemet som oftest er merket med rød trekant på pakningen.

I 2012 var kjøring i ruspåvirket tilstand en medvirkende faktor til 24% av dødsulykkene på norske veier (snittet siste 8 år var 22 %). Kilde: Statens Vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker.

Pliktmessig avhold

Noen yrkesgrupper har strenge regler for alkohol, for eksempel politi, helsepersonell, militær, luftfart og yrkessjåfører. Regelverket kalles for pliktmessig avhold. Yrkessjåfører har pliktmessig avhold ikke bare når de er på jobb, men også 8 timer før de skal på jobb.

Tretthet og sykdom

Tretthet

Mangel på søvn kan føre til at kjøreferdighetene svekkes betraktelig på lik linje med alkoholpåvirkning. Å være våken i over 20 timer tilsvarer en promille på 0,8. Søvn er det eneste som hjelper når du er trøtt, så ta deg heller en "power nap" på 15 minutter enn å utsette deg selv og andre i trafikken for unødvendig fare.

Ulykkesstatistikker viser at tretthet er en medvirkende faktor i rundt 15 % av dødsulykkene i trafikken (Kilde: Statens Vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker)

Å kjøre bil når du er trøtt kan være farlig. Stopp bilen og ta en 15 minutters hvil.

Sykdom

Forkjølelse, hodepine, kvalme eller andre hverdagslige plager kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg. Da kan det være lurt å la bilen stå.

Kan jeg kjøre?

Distraksjoner

Distraksjoner er ulike ting som forstyrrer deg når du kjører og fører til at du mister fokus på kjøringen og blir uoppmerksom i trafikken. I verste fall kan distraksjoner føre til ulykker.

Typiske ting som forstyrrer deg som sjåfør

• Snakke i telefonen, også når du bruker handsfree.
• Sjekke mobiltelefonen.
• Fikle med spotify eller radio.
• Spising og drikking.
• Urolige barn.
• Innstilling og bruk av GPS.

Å sjekke tekstmeldinger mens du kjører er livsfarlig!

3. Mennesket

3.4 Reaksjonstid og uoppmerksomhetstid (1/2)

Reaksjonstid

Reaksjonstiden er tiden som går fra du sanser en fare til du har oppfattet den og bestemt deg for hvordan du skal handle. Reaksjonstiden består altså av de tre første av de fire stegene som vi så på i kjøreprosessen – sanse, oppfatte og beslutte.

Vi regner med at reaksjonstiden vanligvis er ca. ett sekund, men følgende faktorer kan forlenge reaksjonstiden kraftig:

• Trafikksituasjonen er kompleks og du må holde styr på mange faktorer samtidig.
• Sikten er dårlig (mørke, tåke, snøvær).
• Du har manglende erfaring eller opplever situasjonen som ukjent.
• Du blir distrahert.
• Du er påvirket av rusmidler eller føler deg trøtt og uopplagt.

Rekker du å reagere på det som kan skjule seg rundt svingen?

Uoppmerksomhetstid

Det går tid fra en potensiell fare oppstår til du legger merke til den. Denne fasen kaller vi uoppmerksomhetstiden.

I en enkel trafikksituasjon bør uoppmerksomhetstiden være kort, men hvis du er ukonsentrert og ikke følger med – eller befinner deg i en kompleks trafikksituasjon hvor det er mye å holde rede på – kan det gå ganske lang tid fra en fare oppstår til du oppdager den.

Eksempel

Du kjører i 80 km/t og oppdager en elg i veien 100 meter foran deg. Hvis uoppmerksomhetstiden er 1,5 sekund og reaksjonstiden din er 1,5 sekund så beveger du deg i 3 sekunder og dermed ca. 66 meter før du bestemmer deg for hvordan du vil handle. Du rekker akkurat å svinge unna.

Hadde du snakket i mobiltelefon ville sannsynligvis uoppmerksomhetstiden vært mye lengre, og du ville ikke rukket å handle i tide.

Hvor lang tid bruker du på å oppdage viktige ting i trafikken?

3. Mennesket

3.5 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 3

• Trafikksituasjonen består av deg og kjøretøyet ditt, andre trafikanter, veien, veisystemet og skilting, sikt- og føreforhold og samspillet mellom disse faktorene.
• Kjøreprosessen beskriver hva du som sjåfør gjør i trafikken og består av følgende fire steg: 1) sanse, 2) oppfatte, 3) beslutte og 4) handle. I en komplisert og uoversiktlig trafikksituasjon bruker du lengre tid på de ulike stegene i kjøreprosessen enn i en enkel situasjon.
• Vegtrafikkloven sier at du ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når du er i en slik tilstand at du ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte.
• I Norge er det ulovlig å kjøre bil dersom du har en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 0,2 promille.
• Å være våken i over 20 timer tilsvarer en promille på 0,8.
• Reaksjonstiden er tiden som går fra du sanser en fare til du har oppfattet den og bestemt deg for hvordan du skal handle, mens uoppmerksomhetstiden er tiden fra en mulig fare oppstår til du sanser den.
• Alkohol, sykdom, stress eller søvnmangel kan forlenge reaksjonstiden kraftig.
• Distraksjoner, som å sjekke mobiltelefonen eller stille på radioen, gjør deg ukonsentrert og kan føre til at det tar lenger tid før du oppdager en fare.

I neste kapittel skal vi se på ansvaret som følger med det å være sjåfør.

Skikkethet

Å være skikket vil si at du er våken, frisk og opplagt, og ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller trafikkfarlige legemidler.

Vegtrafikkloven sier at du ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når du er i en slik tilstand at du ikke anses skikket til å kjøre på trygg måte.

Ansvaret

Med bilkjøringen følger det et stort ansvar og det kreves at du kjenner til dine plikter som både eier og fører av et kjøretøy. Du må kjenne til innholdet i relevante lover, forskrifter og regler, og vite hva reaksjonene kan bli dersom du ikke følger dem.

I kapittel 4 skal vi spesielt gå gjennom følgende temaer om ansvar:

• 4.1 Bilens stand og bruk
• 4.2 Registrering og eierskifte
• 4.3 Økonomisk ansvar og forsikring
• 4.4 Sanksjoner
• 4.5 Oppsummering

4. Ansvaret

4.1 Bilens stand og bruk (1/2)

Bilens stand

Før kjøring

Etter vegtrafikkloven har du et ansvar for å vite at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring.

Under kjøring

Du har også ansvar for at bilen skal være i forsvarlig stand under kjøring. Hvis en feil oppstår under kjøring kan du altså fortsette såfremt feilen ikke har betydning for trafikksikkerheten.

Hvis du låner bort bilen din ...

• er du ansvarlig for at bilen er i forsvarlig stand når du låner den fra deg.
• er du også ansvarlig for at den som låner bilen din har gyldig førerkort og er skikket til å kjøre.

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Forskriftsmessig stand

At et kjøretøy er i forskriftsmessig stand betyr at det oppfyller kjøretøyforskriftens krav. Altså, at alt av funksjoner fungerer og er slik det skal være – for eksempel lys, dekktrykk og speil.

Skikkethet

Å være skikket vil si at du er våken, frisk og opplagt, og ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller trafikkfarlige legemidler.

Vegtrafikkloven sier at du ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når du er i en slik tilstand at du ikke anses skikket til å kjøre på trygg måte.

Forsvarlig og forskriftsmessig stand

EU-kontroll

Eier av kjøretøy, eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet blir fremstilt for periodisk kjøretøykontroll også kjent som EU-kontroll.

Personbiler skal kontrolleres første gang i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret og deretter hvert annet år. Informasjon om når bilen ble registrert første gang finner du i bilens vognkort.

Når er neste kontroll?

Frist for neste EU-kontroll beregnes ut fra dato for når du tok forrige kontroll. Så lenge kjøretøyet er godkjent innen fristen er det opp til deg hvor tidlig du ønsker å gjennomføre EU-kontrollen. Tar du kontrollen mindre enn to måneder før fristen din går ut, vil den opprinnelige fristen bli stående som utgangspunkt for neste EU-kontroll igjen.

Hvis du er usikker på når bilen din skal på kontroll neste gang, så kan du sjekke på Vegvesen.no. De har en tjeneste hvor du taster inn registringsnummerert til bilen din og får vite dato for neste kontroll.

På Statens vegvesens nettside kan du sjekke når du må levere bilen på kontroll.

4. Ansvaret

4.1 Bilens stand og bruk (2/2)

Sikring av barn i bil

Sjåføren har ansvaret for at alle barn under 15 år bruker riktig sikkerhetsutstyr (barneseter og sikkerhetsbelte) og at dette benyttes på korrekt vis. Korrekt sikring av barn følger barnets alder, vekt og høyde:

• Det er påbudt å sikre barn som er lavere enn 135 cm eller veier mindre enn 36 kg med godkjent barnesete.
• Barn som er under 140 cm bør ikke plasseres i forsetet hvis airbag ikke kan kobles ut.
• Der det ikke finnes godkjent barnesikringsutstyr, kan barn som er mellom 135 cm og 150 cm bruke ordinært bilbelte.

Det er anbefalt at barn sitter i bakovervendt sete frem til de er 4 år gamle.

Ansvar ved tauing av bil

Kommer du i en situasjon der du må taue en bil er det noen spesielle regler du må kjenne til:

• Kun en motorvogn kan taues om gangen.
• Bilen som taues må kunne bremse forsvarlig.
• Slepetau, stag eller annen innretning må merkes forsvarlig og tydelig.
• Hvis bilen ikke har skilter må du ha prøveskilter for å kunne taue den.

Ved tauing gjelder helt vanlige bestemmelser om lysbruk. Du skal altså ikke bruke varsellys/nødsignallys.

Vær også klar over at enkelte biler ikke bør taues fordi det kan føre til skader. Skal du taue bil med automatgir må du sjekke bilens instruksjonshefte for å finne ut hvor langt og hvor høy hastighet den eventuelt kan taues i.

4. Ansvaret

4.2 Registrering og eierskifte (1/2)

Registrering av motorvogn

I utgangspunktet må alle personbiler og tilhengere til personbiler registreres for å kunne brukes.

For å registrere et kjøretøy for første gang i Norge må du til en trafikkstasjon. Du må tegne trafikkforsikring og bevise at toll og avgifter er betalt før du får kjøretøyet registrert.

Kjøretøy som er registrert har kjennemerke (bokstavkoden i registreringsnummeret) og vognkort.

Vognkortet består av to deler:

• Del 1, som alltid skal medbringes ved kjøring.
• Del 2, som ikke skal oppbevares sammen med kjøretøyet. Det bør du ha trygt hjemme, du trenger det hvis du skal selge bilen din.

Trafikkforsikring

Også kalt ansvarsforsikring.

Trafikkforsikring er en pålagt forsikring du må ha på nesten alle kjøretøy. Om du blir skyld i et trafikkuhell, dekker trafikkforsikringen skade på annen person og andres eiendeler. Den dekker også skade på deg selv.

Forsikringen dekker ikke skade på egne eiendeler. Til det må du ha kasko.

Eierskifte

Når du kjøper eller selger en bil må Statens vegvesen få beskjed om ny eier. I den forbindelse er det en rekke regler det er viktig å sette seg inn i:

• Eierskiftet skal meldes til Vegvesenet senest tre dager etter at eierskiftet fant sted.
• Tidligere eier (selger) er ansvarlig for at salgsmeldingen blir sendt inn. Ellers vil alle fremtidige avgifter/krav fremdeles gå til tidligere eier.
• Salgsmeldingen kan leveres på nett eller på papir. Hvis salgsmeldingen leveres på nett, må både kjøper og selger bruke nettjenesten. Selger må identifisere seg.
• Hvis dere ikke bruker nettjenesten, anbefaler Vegvesenet at vognkortets del 2 brukes som salgsmelding.
• Både kjøper og selger må underskrive salgsmeldingen. Hvis den leveres på nett må begge godkjenne salgsmeldingen.
• Når salgsmeldingen er sendt inn og registrert, får ny eier tilsendt brev om hva som må ordnes, krav om trafikkforsikringsavgift, bompengekrav, eventuelle bøter, etc.
• Ny eier kan ikke ta bilen i bruk før nytt vognkort er mottatt.

Det enkleste er å levere salgsmelding på vegvesen.no

Salgsmelding

Du må alltid levere salgsmelding når du skal selge et kjøretøy. Salgsmeldingen skal leveres til Statens vegvesen og det gjøres enklest digitalt.

4. Ansvaret

4.3 Økonomisk ansvar og forsikring

Trafikkforsikring

Alle førere er i utgangspunktet økonomisk ansvarlige for de skader som kjøretøyet påfører, uavhengig av om føreren var uheldig eller uforsiktig.

For å sikre at den som blir skadet skal få erstatning må alle biler være trafikkforsikret (ofte omtalt som ansvarsforsikring).

Trafikkforsikringen dekker skade på

• andre personer
• andre kjøretøy (hvis fører av det andre kjøretøyet ikke kan lastes for skaden som har oppstått)
• andre personers eiendom (hvis du f.eks. kjører inn i et hus eller et gjerde)
• føreren (altså deg selv, hvis du er fører)

Trafikkforsikringen dekker ikke skade på egen bil. For å forsikre seg mot skader på egen bil må du tegne vognskadeforsikring (også kalt kasko).

Vognskadeforsikring

For å forsikre seg mot skader på egen bil må du tegne vognskadeforsikring. Den er kanskje bedre kjent under navnet kasko.

Forsikring og regress

Hvis forsikringsselskapet må gjøre en forsikringsutbetaling på grunn av skader som du er skyld i, kan de kreve penger tilbake av deg. Dette kaller vi regress.

Forsikringsselskapet kan kreve regress dersom du

• påførte skaden med vilje eller var veldig uforsiktig
• var påvirket av alkohol eller andre rusmidler
• hadde stjålet bilen eller brukte den i forbindelse med en forbrytelse
• kjørte uten gyldig førerkort
• øvelseskjørte ulovlig

Passasjerer i bilen kan også få avkortet eller miste retten til erstatning dersom de f.eks. vet at bilen er stjålet.

4. Ansvaret

4.4 Sanksjoner (1/2)

Sanksjoner

Som fører må du kjenne til – og overholde – alle relevante lover og forskrifter som er gitt av myndighetene.

Ved overtredelse av lover og forskrifter kan myndighetene reagere med

• muntlige advarsler
• gebyrer
• forenklede forelegg, bøter og fengselstraff
• prikker og inndragning av førerkortet
• sanksjoner knyttet til kjøretøyet, som avskilting og forbud mot bruk, inntauing av kjøretøy og forvaring, samt pant i kjøretøyet

Gebyr

Gebyr er ikke en straffereaksjon, og kan ilegges av politiet, Statens vegvesen ved regionvegkontoret eller av kommunale parkeringsvakter. Gebyr kan gis ved en del mindre alvorlige overtredelser av trafikklovgivningen. Det gis blant annet hvis førerkortet er glemt igjen hjemme, ved manglende bruk av bilbelte, ved kjøring med dekk med for liten mønsterdybde, samt for overlasting.

Forenklet forelegg

Forenklet forelegg kan ilegges av politiet for ulike trafikkforseelser som bl.a. fartsovertredelser, kjøring i strid med visse trafikkskilt/veioppmerking, kjøring mot rødt lys.

Pant

Hvis noen har pant i kjøretøyet ditt betyr det at de kan kreve at du selger kjøretøyet for å betale det du skylder.

Promillekjøring

Det er ulovlig å kjøre bil med promille over 0,2 i Norge. I vegtrafikkloven er det egne straffebestemmelser om promillekjøring.

Hvis du blir dømt for promillekjøring, kan du få...

• bot, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,2 og 0,5 promille. I noen tilfeller også tap av førerrett i maks et år.
• bot og betinget eller ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,5 og 1,2 promille
• bot og ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er over 1,2 promille

Avhold etter kjøring

Hvis du er involvert i en ulykke eller annen hendelse som du tror, eller burde skjønne, at kan føre til politietterforskning, kan du ikke innta alkohol eller andre rusmidler i de første seks timene etter kjøringen. Når blodprøven eller utåndingsprøven er tatt, eller du får beskjed av politiet om at de ikke skal ta prøver, gjelder ikke dette forbudet lenger.

Pliktmessig avhold

Yrkessjåfører er underlagt loven om pliktmessig avhold. Loven sier at man ikke må nyte alkohol om det er 8 timer eller mindre til man skal på jobb. Man skal selvfølgelig heller ikke nyte alkohol når man er på jobb.

OBS!

Du kan bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand med alkoholkonsentrasjon under 0,2 promille hvis du har utvist stor uforsiktighet under kjøringen.

Prikkbelastning

I Norge har vi en prikkbelastningsordning der visse overtredelser medfører en prikkbelastning.

Får du åtte prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førerkortet i minst 6 måneder.

I prøveperioden – de første 2 årene etter du har tatt førerkort i klasse B – blir det registrert dobbelt antall prikker for hver overtredelse.

Eksempel

Å kjøre på rødt lys gir 3 prikker. Men i prøveperioden gir det hele 6 prikker.

4. Ansvaret

4.5 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 4

• Som eier av kjøretøy har du ansvar for å vite at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring, og som fører har du også ansvar for at bilen er i forsvarlig stand under kjøring.
• Eier av kjøretøy plikter å fremstille kjøretøyet for periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) første gang i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret og deretter hvert annet år.
• Som fører er du ansvarlig for at barn under 15 år bruker riktig sikkerhetsutstyr. Det er påbudt å sikre barn med godkjent barnesete frem til de er 135 cm høye eller 36 kilo tunge.
• Alle personbiler og tilhengere til personbiler må registreres for å kunne brukes.
• Alle biler må være trafikkforsikret (ofte omtalt som ansvarsforsikring).
• Promillekjøring kan straffes med bot, betinget eller ubetinget fengsel og tap av førerrett, avhengig av promillenivået. Promille over 1,2 gir bot og ubetinget fengsel.

I neste kapittel skal vi se på trafikksystemet og de grunnleggende reglene for atferd i trafikken.

Trafikksystemet

Trafikksystemet består av fire deler: trafikkstyringen, veien, kjøretøyene og trafikantene. Din atferd i trafikken og samspillet mellom de ulike delene av trafikksystemet styres i stor grad av lover og regler i vegtrafikkloven og trafikkreglene. I tillegg styres trafikken gjennom veioppmerking, skilt og trafikklys.

I kapittel 5 skal vi gå igjennom:

• 5.1 Trafikkreglene og vegtrafikkloven
• 5.2 Vei og veioppmerking
• 5.3 Skilt
• 5.4 Trafikklys
• 5.5 Politi
• 5.6 Myndighetspyramiden
• 5.7 Trafikantene
• 5.8 Oppsummering

Trafikkreglene

Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

5. Trafikksystemet

5.1 Trafikkreglene og vegtrafikkloven

Hva styrer trafikken?

Uten et sett med spilleregler som alle følger, ville trafikken vært kaotisk og livsfarlig. Derfor har vi lover, regler og forskrifter som regulerer hvordan alle elementene i trafikksystemet skal fungere og hvordan vi skal oppføre oss i trafikken.

Gjennom lovgivningen har myndighetene gitt oss både generelle og spesielle regler om adferd i trafikken, krav til kjøretøy, krav til utforming av veimiljøet og til trafikkstyringen.

Regulering av trafikk

Det største og kanskje viktigste temaet i klasse B heter regulering av trafikk. Regulering av trafikk dekker alt innenfor trafikksystemet - Altså alt av skilt, trafikkoppmerking, lover og regler for trafikken. Du bør derfor lese dette kapittelet flere ganger.

Trafikkstyringen

Trafikkreglene og vegtrafikkloven gir oss retningslinjer for hvordan vi skal kjøre og oppføre oss i trafikken. Vi kan si at de er en del av trafikkstyringen.

Viktige lover og regler

Forhold som vikeplikt, stans og parkering, fart, feltskifte, bruk av lys og signaler, osv. blir styrt gjennom flere ulike lover og regler. De viktigste av disse er vegtrafikkloven og trafikkreglene.

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven inneholder mange viktige bestemmelser som regulerer vår adferd i trafikken. Spesielt viktig er «Grunnregler for trafikk» som er hovedbestemmelsen om adferd i trafikken.

Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder all trafikk med motorvogn i Norge. Bestemmelsene gjelder også syklende og andre som ferdes i trafikken, når de er på vei eller område hvor det normalt kjører biler eller andre motorvogner.

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven har bestemmelser om fart, rus, plikter ved trafikkuhell, øvingskjøring, overtredelser og straff, blant annet.

Vegtrafikkloven står i Norges lover

Trafikkreglene

«Forskrift om kjørende og gående trafikk» – bedre kjent som trafikkreglene – inneholder bestemmelser om adferd i trafikken.

Trafikkreglene gjelder på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.

Trafikkreglene

I trafikkreglene står det bestemmelser om bruk av kjørebanen, kjøretøyets plassering i kjørebanen, feltskifte, vikeplikt, plikter overfor gående, rygging og vending, spesielle fartsbestemmelser, stans og parkering, blant annet.

Hvilket kjørefelt du skal benytte er regulert i trafikkreglene.

Motorvogn

Motorvogn er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor.

Bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway, regnes alle som motorvogner. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Grunnregelen for trafikk

Vegtrafikklovens paragraf 3 legger grunnlaget for all atferd i trafikken, og kalles derfor også grunnregelen for trafikk. Du skal alltid ha grunnregelen i bakhodet når du ferdes i trafikken. Når noen ikke følger grunnregelen oppstår det lett trafikkfarlige situasjoner, og brudd på denne paragrafen er derfor ofte grunnlag for å miste førerkortet i en periode.

Grunnregelen for trafikk sier:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

«Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»

Når du kjører er det altså din grunnleggende plikt å være:

• Hensynsfull – Ta hensyn til andre trafikanters behov og ikke bare dine egne.
• Aktpågivende – Vær konsentrert og oppmerksom og følge nøye med i trafikken.
• Varsom – Kjøre på en måte som reduserer risiko for uhell og skader. Avpass farten etter forholdene og vis dine medtrafikanter på en tydelig måte, og i god tid, hva du ønsker å foreta deg.

Du må være varsom når du skal kjøre forbi myke trafikanter.

Grunnregelen for trafikk

I denne filmen ser vi nærmere på 3 ulike situasjoner som viser grunnregelen for trafikk i praksis.

5. Trafikksystemet

5.2 Vei og veioppmerking (1/4)

Veien

Veien er en viktig del av trafikksystemet.

I trafikkreglene blir en vei definert som «en offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.» Veioppmerkingen skiller mellom ulike deler av veien og gir viktig informasjon om hvilke regler som gjelder.

Generelt om veioppmerking

• Langsgående markering benyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt/angi kjørebanens ytterkant.
• Tverrgående markering benyttes blant annet til å markere stopplinje, vikelinje og gangfelt.
• Gul oppmerking skiller mellom trafikk i motsatt retning.
• Hvit oppmerking skiller mellom trafikk i samme retning.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Veiens bestanddeler

I tillegg til definisjonen av vei inneholder trafikkreglene definisjoner av mange andre viktige begreper om veien og veimiljøet.

• Kjørebane – Den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring.
• Kjørefelt – Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.
• Veiskulder – Den del av veien som ligger utenfor kantlinjen.
• Sykkelfelt – Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
• Midtdeler/Trafikkøy – Fysisk hindring mellom to kjørefelt.

• Fortau – «Anlegg» for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
• Gangvei og sykkelvei – Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Slik vei er skilt fra annen vei med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.

5. Trafikksystemet

5.2 Vei og veioppmerking (2/4)

Veioppmerking i midten av kjørebanen

Kjørefeltlinje

En kjørefeltlinje varsler at forbikjøring trygt kan gjennomføres så lenge det ikke er motgående trafikk og siktforholdene er gode. Kjørefeltlinjen består av korte gule/hvite streker med lange mellomrom. Mellomrommet skal være 3 ganger så langt som streken. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil streken være 1 meter og mellomrommet være 3 meter. Når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for streken og 9 meter for mellomrommet.

Varsellinje

En varsellinje varsler at en forbikjøring vil være risikabel, ofte fordi du ikke vil kunne ha lang nok siktstrekning. Det er altså lov å kjøre forbi, men det krever at du har full kontroll. Selve linjen består av lange gule/hvite streker med korte mellomrom, hvor strekene er 3 ganger så lange som mellomrommene. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil mellomrommet være 1 meter og streken være 3 meter, men når fartsgrensen øker til 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for mellomrommet og 9 meter for streken.

Kombinerte linjer

I tilfeller hvor du og møtende trafikk har ulik sikt fremover vil du ofte se kombinerte linjer. Ved kombinerte linjer skal du rette deg etter den linjen som ligger nærmest deg. På bildet skal den møtende trafikken rette seg etter varsellinjen, mens trafikk i din retning skal rette seg etter kjørefeltlinjen.

Sperrelinje

En sperrelinje består av en uavbrutt linje som varsler om at en forbikjøring ikke er mulig. Krysser du sperrelinjen risikerer du å få førerkortet inndratt. I bilde-eksemplet til høyre ser du en kombinert linje med to sperrelinjer, en for hver kjøreretning. Denne kombinasjonen kaller vi for en dobbel sperrelinje.

Sperreområde

Et sperreområde er et skravert område som ikke må krysses. Slike sperreområder benyttes ofte i kryss eller for å skille mellom trafikken på motortrafikkvei. Som med sperrelinjen er kryssing av sperreområde strengt forbudt og kan i verste fall føre til at du mister førerkortet for en periode.

Piler

Pilene angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Før større kryss vil disse pilene også vises på opplysningsskilt som henger over veien, da de lett skjules av forankjørende trafikanter eller under snø og slaps om vinteren.

5. Trafikksystemet

5.2 Vei og veioppmerking (3/4)

Veioppmerking på siden av kjørebanen

Skillelinje

En skillelinje består av like lange streker og mellomrom og skiller ofte kjørefelt fra f.eks. sykkelfelt eller busslomme. Skillelinje benyttes også for å skille kjørefelt som er beregnet for kollektivtransport og taxi fra de andre kjørefeltene.

En heltrukken kantlinje er hvit og går langs kjørebanens ytterkant. Heltrukken kantlinje anvendes både på kjørebaner med toveistrafikk og trafikk kun i én kjøreretning.

Kantlinje – stiplet

På veier med veibredde mindre enn 6 meter er ikke kjørebanen inndelt i kjørefelt og derfor er det heller ingen linje i midten av kjørebanen. I stedet benyttes stiplede linjer på siden som består av like lange streker og mellomrom.

Tverrgående veioppmerking

Vikelinje

En vikelinje er en tverrgående veimarkering bestående av trekanter som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss. Vikelinjer benyttes også ved innkjøringen i rundkjøringer.

Stopplinje

En stopplinje er en heltrukken strek som markerer stoppunkt foran lyskryss og ved stoppskilt.

Gangfelt

Et gangfelt markeres med tykke hvite striper og like store mellomrom. Du har vikeplikt for gående som ønsker å krysse veien over gangfeltet. Når du nærmer deg et gangfelt hvor en fotgjenger venter, skal du tydelig sette ned farten for å vise at du vil vike for fotgjengeren.

Vær klar over at ikke alle gangfelt er markert med skiltet gangfelt og at noen gangfelt kan være opphøyde.

Veiens oppmerking

5. Trafikksystemet

5.3 Skilt (1/3)

Skilt

Du må kjenne de ulike skiltgruppene og hva hvert enkelt skilt betyr for din videre kjøring.

Vi skal nå se på de ulike skiltgruppene, men for en fullstendig gjennomgang av alle skiltene bør du gå til Kapittel 10, «Skiltoversikten»

Viktig!

På den offisielle teoriprøven vil din kunnskap om skilt bli testet grundig. Noen oppgaver handler ganske enkelt om å kjenne til et bestemt skilts betydning, mens i andre oppgaver blir du vist en situasjon hvor du må ta i betraktning flere skilt samtidig.

I kursets siste kapittel vil du finne en komplett liste over alle skilt som benyttes i Norge i dag

Du må vite hva alle skilt informerer om.

Skiltgruppene

I denne filmen tar vi en gjennomgang av skiltgruppene.

Fareskilt

Fareskilt varsler om særlig fare på en strekning. Det kan være et varsel om uregelmessigheter i veien som skarpe svinger, glatt kjørebane eller ujevn vei. Fareskilt varsler også om trafikanter du må se spesielt opp for, dyr som kan befinne seg i veien eller andre tenkelige farer.

Alle fareskilt er formet med rød trekant ytterst og hvit bakgrunn. Unntaket er når slike skilt settes opp for en liten periode, typisk i forbindelse med veiarbeid. Da benyttes en gul bunnfarge.

Ofte vil fareskilt ha underskilt som informerer om hvilken avstand, utstrekning eller i hvilken periode skiltet gjelder. Underskiltet kan også ha symboler, piler eller tekst med viktig tilleggsinformasjon til fareskiltet.

Farlig sving.

Fareskiltets plassering avhenger av fartsgrensen på stedet:

• Er fartsgrensen 60 km/t eller lavere plasseres skiltet mellom 50–150 meter fra faren.
• Skiltet plasseres 150–250 meter fra faren når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere.
• I hastigheter på 90 km/t eller høyere er fareskiltene gjerne plassert 400 meter fra faren.

Vikeplikt- og forkjørsskilt

Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikeplikt i kryss eller på en strekning. Skiltene i denne kategorien har varierende utforming utfra hvilken oppgave de har. Du kan lese mer om disse skiltene i kapittel 7.1 som tar for seg vikepliktsreglene.

Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt som angir f.eks. avstand eller forløpet til en forkjørsvei.

Vikeplikt.

5. Trafikksystemet

5.3 Skilt (2/3)

Forbudsskilt

Forbudsskilt er skilt som forbyr noe på en veistrekning eller et sted, eller opphever et forbud. I utgangspunktet gjelder forbudsskiltene i kjøreretningen fra der skiltet står og fram til neste veikryss (men noen forbudsskilt gjelder til de blir opphevet av andre skilt). Skiltet som viser fartgrense på en strekning er også et forbudsskilt.

Forbudsskiltene er runde med rød kant og hvit bunnfarge. Unntaket er ved midlertidig skilting hvor bunnfargen er gul, og skiltene for stans og parkering forbudt hvor bunnfargen er blå.

Forbudsskilt kan ha også underskilt som beskriver tidspunkt, utstrekning o.l.

Forbudt for motorvogn.

Påbudsskilt

Påbudsskiltene gjelder et påbud på en veistrekning eller et sted. Påbudet gjelder som regel hvilket kjørefelt som skal benyttes eller hvilken retning du kan kjøre i et kryss.

Påbudskiltene er runde med blå bunnfarge og kan ha underskilt som informerer om hvilke trafikanter skiltet gjelder for.

Påbudt kjørefelt.

Opplysningsskilt

Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende veistrekning eller sted. De fleste opplysningsskiltene er firkantede med blå bunnfarge. Opplysningsskilt som informerer om kjørefeltenes videre gang har hvit bunnfarge.

Som de fleste andre skiltgruppene kan opplysningsskilt også ha underskilt som informerer mer detaljert om hovedskiltet.

Gangfelt.

5. Trafikksystemet

5.3 Skilt (3/3)

Serviceskilt

Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, veiservice, severdigheter med mer. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt. Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan også angis på skiltet.

Serviceskilt som informerer om nødhjelp og veiservice er firkantende, med blå kant og svart eller rødt symbol. Skiltene som informerer om severdigheter, naturopplevelser eller friluftsaktiviteter er firkantede, med brun kant med brune symboler.

Serviceskilt.

Veivisningsskilt

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål. I motsetning til de andre skilttypene har veivisningsskilt ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler være på selve veivisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på veivisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den vei det vises til.

Fargekoder for veivisningsskilt

• Geografiske mål motorvei – blå bunn og hvit tekst
• Geografiske mål andre veier – gul bunn og sort tekst
• Andre mål – hvit bunn og sort tekst
• Midlertidig veivisning – oransje bunn og sort tekst
• Turistmål – brun bunn og hvit tekst

Denne kombinasjonen er en kjørefeltvegviser.

Underskilt

Underskilt er bare gyldige når de står sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

Underskilt til hovedskilt som benyttes til midlertidig skilting i forbindelse med veiarbeid, kan ha gul bunnfarge.

Markeringsskilt

Markeringsskilt informerer om veiens videre forløp eller om hindringer på eller nær kjørebanen. Kantstolper og trafikkjegler regnes også innenfor denne kategorien

Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.

Retningsmarkering.

5. Trafikksystemet

5.4 Trafikklys (1/2)

Trafikklys

I kryss hvor det er en jevn strøm av trafikanter reguleres ofte trafikken med trafikklys. De senere årene har mange lyskryss blitt erstattet med rundkjøringer for å forbedre trafikkflyten, men fortsatt finner vi en del lyskryss i de større byene her i landet. Vi skal nå se på hva de forskjellige trafikklysene betyr:

• Grønt lys – betyr at du kan passere signal eller stopplinje dersom veien er fri.
• Gult lys – varsler at det straks blir rødt lys og at du må stanse. Hvis du ikke rekker å stanse fordi du har god fart og er nærme krysset, så er det som oftest bedre å kjøre igjennom krysset enn å bråbremse rett før.
• Rødt lys – betyr at du ikke må passere signal eller stopplinje.
• Rødt lys sammen med gult lys – varsler om at det snart blir grønt.
• Blinkende gult lys eller ingen lys – betyr at trafikklyset er satt ut av funksjon og da er det skilting eller de generelle vikepliktsreglene som gjelder.

Fotgjengersignal og pilsignal

Fotgjengersignal

• Lyset viser en grønn eller en rød mann.
• Rød betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen kan fortsette kryssingen.
• Grønn betyr at gående kan krysse kjørebanen.
• Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.

Pilsignal

• Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser.
• Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger. Hvis pilsignalet ikke er tent, skal du rette deg etter hovedtrafikklyset. Hvis begge er tent, men du skal den veien pilen viser, skal du rette deg etter pilen.

Andre trafikklys

Kjørefeltsignal

• Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet.
• Grønn pil angir at feltet kan nyttes.
• Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.

Blinkende signal foran jernbane

• Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet.
• Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser også at signalanlegget er i drift.

Blinkende lyspil

• Pilen markerer hvilken side som skal passeres.
• Blinkende lyspil settes som regel opp i forbindelse med veiarbeid.

Signal for kollektivtrafikk

• Signal for kollektivtrafikk.
• S står for stans og betyr altså det samme som det røde lyset i et vanlig trafikklys.

5. Trafikksystemet

5.5 Politi

Politi og trafikkdirigenter

Det er ikke alltid regler, skilt og lys er nok for å sikre en trygg og effektiv trafikkflyt. I noen tilfeller, som ved trafikkuhell eller veiarbeid, vil det være behov for å regulere trafikken manuelt – altså at en person dirigerer trafikken på stedet. Andre ganger kan det være at du vinkes inn til kontroll i regi av politiet eller Statens vegvesen.

Personer med myndighet til å gi anvisninger i trafikken

• Politi – Dirigerer trafikken når det har vært trafikkuhell, eller når andre grunner gjør at trafikkflyten stopper opp. I tillegg utfører politet også diverse typer kontroller, som fartskontroll, bruk av belte og promillekontroll.
• Tollvesenet – Tollere kan vinke inn trafikanter for kontroll. Slike kontroller foregår som regel ved grenseovergangene, hvor det først og fremst gjerne sjekkes at du ikke har med deg smuglervarer, men bilen kan også avskiltes hvis papirene ikke er i orden.
• Statens vegvesen – Vegvesenet gjennomfører en del av de samme kontrollene som politet; teknisk kontroll, beltebruk, osv.
• Veiarbeid – Ved veiarbeid vil det gjerne være en eller flere som dirigerer trafikken forbi det aktuelle området. Disse har gjerne oransje eller annen selvlysende bekledning og lys til å dirigere trafikken med. Det vil også kunne være satt opp midlertidig skilting, da med gul bunnfarge.

Plikter ved trafikkontroll

Du plikter å stanse ved trafikkontroll og følge anvisninger til kontrollen er avsluttet eller til du har fått tillatelse til å forlate stedet. Du plikter også å vise fram påbudte dokumenter og rette deg etter de krav som stilles.

Trafikkflyt

Når det er mye trafikk vil det ofte oppstå mye kø og vi får dårlig trafikkflyt. I rushtiden er trafikkflyten gjerne på sitt dårligste.

Anvisning i et lyskryss

Når politiet står i et lyskryss og dirigerer skal du følge politiets anvisninger fremfor trafikkregler, skilt og trafikklys.

Du ser politimannen fra siden

Hvis politimannen står med siden mot deg, regnes dette som grønt lys og du kan kjøre igjennom krysset. Politimannen bruker gjerne hendene i tillegg for å vinke frem både deg og møtende trafikk gjennom krysset. Trafikk fra siden må vente til politimannen vender siden sin mot dem.

Politimannen løfter en arm i været

En arm i været betyr det samme som gult lys og gjelder for alle som nærmer seg krysset. Trafikk som allerede er i krysset kan kjøre ut, mens alle andre skal stanse før krysset.

Du ser poltimannen forfra/bakfra

Hvis politmannen står med kroppen vendt mot eller fra deg, regnes dette som rødt lys og du kan ikke kjøre inn i krysset.

5. Trafikksystemet

5.6 Myndighetspyramiden

Myndighetspyramiden

Myndighetspyramiden

Du vil ofte møte situasjoner i trafikken der trafikkregler, veioppmerking, skilting og trafikklys kommer i konflikt med hverandre. For at du skal vite hva du skal rette deg etter er det viktig at du lærer rangordningen disse i mellom, den såkalte «myndighetspyramiden».

Myndighetspyramiden forteller deg altså at politi står øverst. Hvis for eksempel en politimann viser deg at du skal kjøre, så skal du kjøre uavhengig av hva eventuelle vikepliktskilt eller trafikklys viser.

Under politi står trafikklys. Dette betyr at så lenge trafikklysene er aktive går de foran eventuelle vikepliktskilt. Hvis du kommer til et lyskryss og du har grønt lys, men det samtidig er et vikepliktskilt der, er det trafikklyset som gjelder. Hvis trafikklyset derimot er ute av drift må du vike etter vikepliktskiltet.

Under trafikklys står skilt og veioppmerking. Så hvis et vikepliktskilt forteller deg at du har vikeplikt for trafikk på kryssende vei, har du vikeplikt selv om trafikkreglenes generelle vikepliktsregler egentlig sier at trafikk fra venstre har vikeplikt.

Nederst i myndighetspyramiden er trafikkreglene og andre aktuelle forskrifter.

Tips!

På teoriprøven får du ikke nødvendigvis oppgaver om myndighetspyramiden direkte, men du får som regel spørsmål om situasjoner hvor du må bruke myndighetspyramiden for å finne riktig svar.

5. Trafikksystemet

5.7 Trafikantene (1/4)

Trafikantene

Vegtrafikkloven og trafikkreglene krever at du som bilfører må ta hensyn til andre trafikanter. Som bilfører har du et stort moralsk og juridisk ansvar og kravene som stilles til deg er strenge – mye strengere enn kravene som stilles til myke trafikanter.

Trafikkreglene inneholder egne bestemmelser som krever at vi viser ekstra stor varsomhet i forhold til gående, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

For å oppnå en effektiv og sikker trafikkavvikling må du som bilfører også ta spesielt hensyn til noen andre trafikantgrupper, særlig større kjøretøy og tohjulinger.

Ulike trafikanter.

Myke trafikanter

Myke trafikanter er umotoriserte trafikanter som fotgjengere, syklister, sparkbrukere, skigåere, osv. Myk refererer til at myke trafikanter er spesielt utsatt ved trafikkuhell og sammenstøt.

Tohjulinger

Med tohjulinger mener vi her motorsykler, mopeder og sykler.

De myke trafikantene

Med myke trafikanter mener vi syklende, gående og andre umotoriserte trafikanter – de trafikantene som har størst risiko for alvorlig skader i en ulykke. Noen myke trafikanter må du være ekstra oppmerksom på, og for å unngå ulykker mellom kjøretøy og spesielt utsatte myke trafikanter finnes den følgende bestemmelsen i trafikkreglene:

Som bilfører plikter du i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av

• barn som oppholder seg på eller ved veien
• skolepatrulje
• person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde
• annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham/henne i trafikken
• sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass

Syklende

Selv om det flere og flere steder blir anlagt egne sykkelveier, er det ikke uvanlig å møte på syklister i veibanen. Å dele veien med myke trafikanter krever at du som bilist tar ekstra hensyn. I tillegg er det noen egne bestemmelser om syklister i trafikkreglene.

For å bedre samspillet mellom bilister og syklister

• Hold god avstand til syklister i veibanen. Ved passering av syklister bør du ha en sikkerhetsmargin på 1,5-2 meter. Et godt tips er å vike like langt til siden som du ville gjort for en bil.
• Sykkelfelt er for syklister, det er ikke tillatt å kjøre i sykkelfeltet.
• Skal du svinge, må du vike for syklister som skal rett fram. Gi tegn og sjekk blindsonen før du svinger.
• Selv om syklister også skal følge trafikkreglene, kan du ikke anta at alle syklister kan reglene. Vær forberedt på syklister som kanskje skal svinge selv om de ikke har gitt tegn, og syklister som sykler mot kjøreretningen i enveiskjørte gater.

Blindsone

Blindsonen er de områdene du ikke kan se i speilene fra førersetet.

I personbil er det to store blindsoner på hver side av speilet, som du må sjekke ved å se ut av vinduet. Disse må du ha oversikt over ved filskifte.

Gående

Trafikkreglene inneholder også en egen bestemmelse som krever at du viser ekstra stor varsomhet overfor gående i trafikken.

Som bilfører skal du:

• Gi gående tilstrekkelig plass på veien.
• Vike for fotgjengere hvis du krysser gangvei eller fortau og når du kjører i gågate eller gatetun.
• Vike for gående som befinner seg i gangfelt eller er på vei ut i det (gjelder gangfelt som ikke er regulert av trafikklys eller politi).
• Stanse og gi fri vei for passasjerer som stiger av eller vil stige på sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy hvis du kjører forbi sporvogn på høyre side.
• Unngå stans på gangfelt.

Fri vei

For å lette fremkommeligheten for noen spesielle trafikanter krever trafikkreglene at vi gir dem fri vei. Å gi fri vei betyr at du skal gjøre det du kan for å slippe dem frem og redusere risikoen for ulykker ved å svinge inn til siden og eventuelt stanse.

5. Trafikksystemet

5.7 Trafikantene (2/4)

Barn

Du plikter å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av barn som oppholder seg på eller ved veien.

Bakgrunnen for denne regelen er i hovedsak at:

• Barn er impulsive og gjør uventede ting.
• Barns synsfelt er mye mindre enn hos voksne (mangler samme vidvinkel).
• Barns hørsel er også underutviklet, blant annet er barn dårligere til å høre hvor en lyd kommer fra.
• Barns evne til å bedømme avstand og fart er dårligere enn voksnes.
• Barn forstår ikke hvordan trafikken fungerer og har ikke noe begrep om reaksjonstider og bremselengder.

Siden barn er små må du være spesielt oppmerksom i aktuelle områder, og tilpasse farten slik at du unngår ulykker som følge av at barn kan være gjemt bak parkerte biler.

Eldre og funksjonshemmede

Som nevnt plikter du å holde tilstrekkelig lav fart og om nødvendig stanse straks ved passering av person som bruker hvit stokk eller førerhund for blinde og for personer som har funksjonshemmninger eller sykdom som hemmer dem i trafikken.

Høy alder fører naturlig til svekket syn og hørsel og gjerne redusert førlighet. Derfor blir det vanskeligere for eldre å få godt overblikk over trafikksituasjonen og det blir også vanskeligere å ferdes i trafikken, noe du som bilist må ta hensyn til.

Blinde og funksjonshemmede vil naturlig nok også ofte ha vanskeligheter med å ferdes i trafikken.

Hester

Ulykker der hest og personbil er innblandet skjer veldig sjelden, men konsekvensene kan ofte være alvorlige.

Som bilfører har du et stort ansvar for at passering av hest skjer uten fare. For å passere hesten på forsvarlig vis bør du:

• Redusere farten når du nærmer deg.
• Forsikre deg om at hest og rytter har oppdaget deg.
• Stanse og vente hvis hesten virker skremt eller ukontrollert.
• Unngå brå bevegelser – kjør forbi hesten stille og rolig.

5. Trafikksystemet

5.7 Trafikantene (3/4)

Motorsykler og mopeder

Ulykkesstatistikker viser at de fleste sammenstøt mellom tohjulinger og personbil skjer som følge av at fører av personbil ikke har lagt merke til tohjulingen.

Fordi tohjulinger er små og derfor vanskeligere å oppdage enn biler, er det noen situasjoner hvor det oftere går galt. Vær spesielt oppmerksom på eventuelle tohjulinger som kommer fra høyre i veikryss, eller som ligger på siden av deg når du skal svinge. Se også opp for møtende tohjulinger som skal rett frem i et veikryss hvor du skal svinge til venstre.

Dette bør du gjøre for å oppdage tohjulinger i trafikken:

• Se spesielt etter tohjulinger.
• Plasser deg riktig i kjørebanen og gi tegn i god tid så andre trafikanter ser hva du planlegger å gjøre.
• Bruk speilene aktivt.
• Kontroller blindsonen før sving og ved sideveis forflytning.

Tegn og signal

Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

• Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
• Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

Blindsone

Blindsonen er de områdene du ikke kan se i speilene fra førersetet.

I personbil er det to store blindsoner på hver side av speilet, som du må sjekke ved å se ut av vinduet. Disse må du ha oversikt over ved filskifte.

Sideveis forflytning

En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

Store kjøretøy

Som fører av personbil må du ta hensyn til store kjøretøys begrensninger i forhold til små kjøretøy og hjelpe til med å legge til rette for en effektiv trafikkavvikling.

Tenk spesielt på følgende forskjeller mellom store og små kjøretøy:

• Fart. Store kjøretøy akselerer langsommere.
• Vekt. Høyere vekt fører til lengre bremselengder.
• Akselavstand. Større akselavstand fører til større svingradius.
• Sikt. Det kan være vanskelig/umulig å se hva som skjer foran/bak/på siden av et stort kjøretøy.

Ved å handle på følgende vis bidrar du til en bedre trafikkavvikling:

• Gi store kjøretøy nødvendig plass til å fullføre svinger.
• Gi gjerne avkall på forkjørsretten din for å unngå å tvinge et stort kjøretøy til å bremse ned eller stoppe opp (tunge kjøretøy som må bremse vil bruke lang tid på å oppnå marsjfart igjen, noe som vil påvirke alle bakenforkjørende).

Akselavstand

Avtanden mellom foraksel (forhjulene) og bakaksel (bakhjulene) på et kjøretøy. I bildeeksempelet ser du akselavstanden på en bil.

Sporvogn

Kjører du i områder med trikk er det flere ting du må tenke på. Trikken er stor og tung, og kan ha lang bremselengde. Samtidig har den heller ikke mulighet til å svinge unna om noe skulle skje. Derfor er trikken også unntatt mange av trafikkreglene. Som bilist har du vikeplikt for trikken i de aller fleste situasjoner, uansett om den kommer fra høyre eller venstre. Trikken har kun vikeplikt når den er på vei inn i rundkjøring.

Som bilist må du huske at:

• Du har plikt til å gi fri vei for trikken.
• I tillegg til venstre side er det tillatt å kjøre forbi trikk på høyre side, men vær oppmerksom på den del av sikten som blir begrenset av trikken.
• Du har plikt til å holde lav fart, og om nødvendig stanse, ved passering av trikk på holdeplass. Ved forbikjøring på høyre side ved holdeplass uten trafikkøy, må du stanse og gi fri vei for eventuelle passasjerer.
• Trikken bruker lengre tid på å bremse, og den trenger mer plass i svinger, så hold alltid god avstand.

5. Trafikksystemet

5.8 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 5

• Trafikksystemet består av fire deler: trafikkstyringen, veien, kjøretøyene og trafikantene.
• I vegtrafikkloven finner vi grunnreglene for trafikk: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»
• Trafikkreglene inneholder bestemmelser om bl.a. kjøretøyets plassering i veibanen, vikeplikt, stans og parkering, og gjelder på alle veier. En vei er definert som «en offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.»
• I følge vegtrafikkloven skal «enhver være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.» Det er derfor viktig at du kjenner godt til skilt og lyssignaler, samt betydningen av ulike typer veioppmerking.
• Trafikkreglene inneholder også egne bestemmelser som krever at vi viser ekstra stor varsomhet overfor gående, barn, eldre og funksjonshemmede.
• Myndighetspyramiden forteller deg hva som gjelder når trafikkregler, veioppmerking, skilting og trafikklys kommer i konflikt med hverandre.

I neste kapittel skal vi se på grunnleggende observasjonsteknikker og hvordan du best gjør deg forstått for andre trafikanter i trafikken. Du får også kjennskap til hvordan bilen oppfører seg fysisk når det gjelder fart, veigrep og nedbremsing.

Kjøringen

Før du skal ut og kjøre i trafikken for første gang bør du øve på grunnleggende observasjonsteknikker og tenke over hvordan du best gjør deg forstått for andre trafikanter i trafikken. Du bør også kjenne til hvordan bilen oppfører seg fysisk når det gjelder fart, veigrep og nedbremsing.

I kapittel 6 skal vi gå igjennom:

• 6.1 Se-reglene
• 6.2 Samhandling
• 6.3 Fart
• 6.4 Veigrep
• 6.5 Bremsing og bremselengder
• 6.6 Oppsummering

6. Kjøringen

6.1 Se-reglene (1/2)

Se-reglene

Når du ferdes i trafikken må du hele tiden innhente informasjon om trafikksituasjonen. Hele 90 % av denne informasjonen får du inn gjennom synet. Du tolker andre trafikanters atferd og tilpasser din egen kjøring deretter. Men for at andre skal kunne tolke din atferd korrekt og ha mulighet til å tilpasse sin egen kjøring, er det også viktig at du er tydelig og handler i god tid. Følger du se-reglene blir det lettere både å se og bli sett.

Se-reglene

Se langt frem.

Beveg blikket.

Ta overblikk.

Se alltid etter en utvei.

Bli sett og forstått.

Bruk se-reglene aktivt for å få full oversikt på vei inn mot lyskryss.

Se-reglene

6. Kjøringen

6.1 Se-reglene (2/2)

1. Se langt frem

Se langt frem for å oppdage og oppfatte situasjoner så tidlig som mulig, slik at du kan tilpasse kjøringen din i god tid.

Å se langt frem gjør også at du lettere stabiliserer bilens kurs og det blir enklere å plassere bilen riktig på veien.

Hvor langt frem skal du se?

• I tettbygd strøk bør du se så langt frem gaten rekker.
• På landevei er farten gjerne høy, og du bør derfor prøve å se minst 400 meter fremover for å kjøre trygt og unngå faresituasjoner.
• I mørket bør du forsøke å se lenger frem enn bilens lys rekker. Selv fjernlys lyser bare opp veien ca. 100 meter frem, men en fotgjenger med refleks kan du oppdage på hele 300 meters avstand.

Landevei

Med landevei mener vi som regel veier utenfor tettbygd strøk og med fartsgrense over 50 km/t.

2. Beveg blikket

For å få full oversikt over trafikksituasjonen, også i høyere hastigheter, må du passe på å bevege blikket ofte. Som nevnt i kapittel 3, dekker skarpsynet bare en liten del av synsfeltet ditt. Når farten øker er det vanskeligere å se og oppdage ting som skjer utenfor skarpsynet, og vi har lettere for å få tunnelsyn. Ved å bruke blikket aktivt får du med deg hva skjer på sideveier lenger frem, trafikken bak deg og på sidene.

Man må se for å få overblikk, og for å forstå hva som kommer til å skje.

Beveg blikket ofte for å få kontroll over potensielle farer som kan oppstå.

Fremover og til sidene

• Beveg blikket ofte.
• Se flere ganger til hver side for å forsikre deg om at du får med deg all viktig informasjon.

Bakover og til sidene

• Se hyppig i speilene.
• Ved nedbremsing må du kaste et blikk i speilet for å kontrollere at trafikken bak også klarer å stoppe.
• Se i speil og blindsone før du svinger i et kryss, før du skifter felt eller gjør annen sideveis forflytning.

Blindsonen

Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er det området ved siden av og bak kjøretøyet som man ikke kan se i sidespeilene eller i midtspeilet. Før man skifter felt eller svinger i et kryss må man derfor kaste et blikk inn i blindsonen for å kontrollere at det ikke finnes andre kjøretøy der.

Synet

Synsfeltet vårt kan deles inn i to deler – sentralsynet og sidesynet. Sentralsynet, eller skarpsynet, har en synsvinkel på ca. 3-5 grader, og oppdager detaljene i omgivelsene. Sidesynet har en synsvinkel på nesten 180 grader, og oppfatter bevegelser og lysendringer utenfor skarpsynet.

Sidesynet varsler om hendelser som bør kontrolleres nærmere med skarpsynet. Dette kalles øyets varslingsrefleks.

Synet

Synsfeltet vårt kan deles inn i to deler – sentralsynet og sidesynet. Sentralsynet, eller skarpsynet, har en synsvinkel på ca. 3-5 grader, og oppdager detaljene i omgivelsene. Sidesynet har en synsvinkel på nesten 180 grader, og oppfatter bevegelser og lysendringer utenfor skarpsynet.

Sidesynet varsler om hendelser som bør kontrolleres nærmere med skarpsynet. Dette kalles øyets varslingsrefleks.

Blindsone

Blindsonen er de områdene du ikke kan se i speilene fra førersetet.

I personbil er det to store blindsoner på hver side av speilet, som du må sjekke ved å se ut av vinduet. Disse må du ha oversikt over ved filskifte.

Kryss

Sted hvor vei krysser eller munner ut i annen vei.

Sideveis forflytning

En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

Observasjon i speil og blindsone

3. Ta overblikk

Ta overblikk for å få oversikt over hele trafikksituasjonen og forsøk å forutse hvordan trafikksituasjonen kommer til å utvikle seg. I utgangspunktet bør du kunne forutse hva som kan skje de neste 10 sekundene i trafikken.

Med en fart på 50 km/t kjører du ca. 14 m/s. For å forutse hvordan trafikken utvikler seg de neste 10 sekundene betyr det at du skal forutse hva som skjer de neste 140 meterne.

4. Se alltid etter en utvei

Uforutsette hendelser og farlige situasjoner kan alltids oppstå, uansett hvor godt du følger med. Se alltid etter en utvei eller alternativ løsning, så du har en plan for hva du gjør om noe skjer.

For å vite hvilke muligheter du har, er det hensiktsmessig å holde god avstand til forankjørende så du har god sikt. Oppdager du potensielle farer bør du innta bremseberedskap, så du er klar om noe skulle skje.

5. Bli sett og forstått

For deg som bilfører er det selvsagt svært viktig at du blir sett og forstått. Du skal derfor alltid kjøre slik at andre trafikanter i så stor grad som mulig kan ta hensyn til deg og forstå hva du planlegger å gjøre.

I samhandlingsdelen vil vi se mer på hvordan du kan handle for å gjøre deg best mulig forstått i trafikken.

Tips for å bli sett og forstått

• Plasser deg riktig i kjørebanen i god tid. For eksempel skal du på flerfeltsvei tidlig legge deg i venstre kjørefelt når du skal svinge til venstre.
• Tilpass farten i god tid. Du skal for eksempel bremse ned i god tid før et fotgjengerfelt slik at fotgjengerne kan se at du vil overholde vikeplikten din.
• Gi tegn i god tid. Du gir tegn ved hjelp av retningslys og bremselys.
• Forsøk å oppnå øyekontakt med andre trafikanter når det er mulig for å være sikker på at de har sett og forstått deg (MC-førere er spesielt trent til dette).
• Gi signal med lyshorn (fjernlys) eller lydhorn (tut) for å kontakte eller informere andre om farer (etter trafikkreglene er unødvendig bruk av lyd- og lyshorn forbudt).

Tegn og signal

Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

• Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
• Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

6. Kjøringen

6.2 Samhandling

Samhandling

Noe av det viktigste i trafikken er å gjøre seg godt forstått av sine medtrafikanter og å kunne tolke hvordan de tenker og handler.

Tar du utgangspunkt i at alle trafikanter stort sett følger retningslinjene som er gitt i trafikkreglene, så kan du gjøre mange vurderinger basert på andre trafikanters tegngivning, valg av fart og plassering i veibanen. Du vil også kunne gjøre deg opp en mening om hvorvidt de andre trafikantene faktisk har observert deg, og handle deretter. Dette danner grunnlaget for mye av samhandlingen i trafikken.

Først og fremst bruker vi bilens blink- og bremselys for å gi tegn i trafikken, men vi starter med å se på hvordan valg av fart og plassering i veibanen spiller inn på samspillet i trafikken.

Fremkommelighet

God samhandling mellom trafikanter gjennom valg av fart, filvalg og feltskifter, forbikjøringer og en tydelig kjørestil, gir en god fremkommelighet i trafikken. Når samhandlingen er dårlig flyter trafikken tregere og fremkommeligheten reduseres.

God samhandling

Velg en fart som gjør deg forstått

Du kan gi mye informasjon til andre trafikanter gjennom ditt valg av fart. Når du senker farten inn mot et veikryss vil dette tolkes av dine medtrafikanter som et tegn om at du enten skal svinge i krysset eller at du akter å vike for en annen trafikant som skal gjennom krysset.

Når du kjører inn mot en rundkjøring (hvor du har vikeplikt) er du pliktig til å senke farten i god tid før rundkjøringen for å vise at du vil overholde vikeplikten.

Når du kjører mot et fotgjengerfelt er du også pliktig til å senke farten i god tid før fotgjengerfeltet for å vise fotgjengerne at du vil stanse for dem.

Plasser deg slik at andre forstår deg

Du kan også gi mye informasjon til andre trafikanter bare gjennom din plassering i kjørefeltet.

Hvis du for eksempel legger deg inntil høyre veiskulder/fortauskant før et kryss så sender du et tegn om at du planlegger å svinge til høyre i det kommende krysset.

Hvis du derimot legger deg helt til venstre i eget kjørefelt før et kryss så vil dette kunne tolkes som at du planlegger å svinge til venstre i krysset.

Minst like viktig er det å holde en nøytral plassering i kjørefeltet, altså ligge midt i kjørefeltet hvis du skal rett frem i krysset slik at du unngår å forvirre andre trafikanter.

Gi tydelige tegn

Hva er tegn?

Du gir tegn ved å bruke blinklys når du skal svinge i et kryss eller foreta en sideveis forflytting. Når du bremser vil bremselysene bak gi tegn om at du bremser.

Når bruker du tegn?

Trafikkreglene sier at du skal gi tegn ved svinging og annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning (for eksempel ved feltskifte eller når du skal svinge utenom en bil som står parkert i veikanten).

For at andre trafikanter skal forstå deg – og tilpasse sin egen kjøring – må du gi tydelige tegn i god tid.

Med tydelige tegn mener vi at tegnene du gir ikke skal kunne misforstås. Hvis du for eksempel skal svinge til høyre i et kryss, bør du informere ved å bruke både bremselys (trykk lett på bremsepedalen noen ganger) og blinklys.

Hvis det er mulig bør du sette på blinklyset 5–8 sekunder før du skal svinge eller forflytte deg sideveis. Vær allikevel klar over at setter du på blinklyset for tidlig kan dette mistolkes og dermed forvirre andre trafikanter. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å blinke 5 sekunder før du skifter fra indre til ytre kjørefelt i en rundkjøring.

Gi tegn når du skal gjøre en sideveis forflytning.

Bruk signal for å advare mot fare

Hva er signal?

Med å gi et signal mener vi å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys).

Når bruker du signal?

Signal bruker du for å varsle andre trafikanter om en farlig situasjon du nettopp har passert, slik at de kanskje setter ned farten. Mange blinker også med fjernlyset for å varsle andre trafikanter om at de har glemt å sette på kjørelysene, eller at et av lysene har sluttet å fungere.

Du skal allikvel være varsom for å gi unødige signaler i trafikken. Det er en egen bestemmelse i trafikkreglene som sier at "unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt."

Hvis møtende bil blinker med fjernlysene, bør du være ekstra årvåken.

6. Kjøringen

6.3 Fart (1/2)

Fartsgrenser

Fartsgrenser

Det finnes noen hovedregler om fart i vegtrafikkloven og i trafikkreglene.

I Norge har vi to generelle fartsgrenser, som gjelder dersom ikke trafikkskilt sier noe annet. Når særskilte fartsgrenser oppheves, vil de generelle fartsgrensene gjelde.

Generelle fartsgrenser

• I tettbygd strøk: 50 km/t.
• Utenfor tettbygd strøk: 80 km/t.

Begrepet "tettbygd strøk" er ikke definert i loven, men det skiltes som regel 50 km/t når du kjører inn i tettbygd strøk.

Avpass farten etter forholdene

Den viktigste regelen om fart er likevel at du selv må vurdere hvor stor fart du trygt kan holde.

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha full kontroll over kjøretøyet.

Kjørende må kunne stanse på den veistrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

Reglene innebærer at du som fører alltid må gjøre din egen vurdering av om du kan holde fartsgrensen eller om du må velge en lavere fart.

Veistrekning

En del av en vei. Kan være alt fra den delen av veien du ser fremfor deg til en strekning mellom to steder.

Hvilken fart bør du egentlig holde?

Fartsgrenser og skilting

De generelle fartsgrensene for tettbygd strøk og utenfor tettbygd strøk gjelder så fremt ikke skilting sier noe annet.

Fartsgrenseskilt

Skiltet Fartsgrense gjelder på den veien det er plassert og frem til fartsgrensen endres av annet skilt. Skilt for ny fartsgrense og oppheving av fartsgrenser er plassert på begge sider av veien. Hvis skiltet kun står på høyre side av veien er det en påminnelse om gjeldende fartsgrense.

Skiltet Slutt på særskilt fartsgrense betyr at ny fartsgrense er 80 km/t.

Soneskilt

I boligområder finnes det en egen type fartsgrenseskilt, såkalte soneskilt.

Soneskilt gjelder på alle veiene til det oppheves. Hvis ikke annet er skiltet, så gjelder generell fartsgrense 50 km/t når du passerer skiltet "Slutt på fartsgrensesone".

Fareskilt og anbefalt hastighet

Fareskilt langs veien informerer deg om potensielle farer, og krever normalt at du må avpasse farten for å unngå farlige situasjoner.

Mange steder finnes kombinasjonen av fareskilt og underskilt om anbefalt maksimal fart. Typisk vil slike skilt finnes i en veldig krapp sving utenfor tettbygd område.

Spesialregler om fart

Det finnes også flere spesifikke bestemmelser om fart ved ulike situasjoner/omstendigheter:

Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av:

• barn som oppholder seg på eller ved veien
• skolepatrulje
• personer som er svaksynte eller blinde
• personer som kan antas å ha en funksjonshemming eller lide av sykdom som hemmer dem i trafikken
• sporvogn/buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass

Andre viktige spesialregler om fart

• På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart (5-10 km/t).
• Kjører du med tilhenger kan du ikke lovlig kjøre fortere enn 80 km/t, selv om fartsgrensen på stedet er høyere. Unntaket er hvis du får en Tempo 100-godkjenning på tilhenger eller campingvogn, da kan du kjøre opp til 100 km/t.

Hvis du kjører med tilhenger må du også sjekke hvilken hastighet tilhengeren er godkjent for. Er tilhengeren for eksempel godkjent for hastigheter opptil 50 km/t er det dét som gjelder.

6. Kjøringen

6.4 Veigrep

Veigrep

Veigrepet er dekkenes kontakt med underlaget du kjører på. For å kunne ha god kontroll på bilen må du ha godt veigrep til enhver tid. Det er hovedsakelig to ting som påvirker hvor godt veigrep du har:

• Bilens bevegelsesenergi – Dette er den energien bilen din har på grunn av farten du holder og vekten av kjøretøyet. Jo høyere bevegelsesenergien er, dess dårligere blir veigrepet når du skal forsøke å svinge eller bremse med en tung bil i høy hastighet.
• Gripeevne mellom dekk og underlag – Hvor god kvalitet det er på dekkene dine, samt hva slags underlag du kjører på, er den andre faktoren som er avgjørende for veigrepet ditt. Kjører du på isete føre rundt null grader med nedslitte sommerdekk så har du lite veigrep og sjansen for at bilen sklir i en annen retning enn den du kjører er stor.

Du bestemmer altså selv veigrepet ved å velge god dekkutrustning og ved å holde fornuftig hastighet basert på underlaget og værforhold.

Veigrep

Bevegelsesenergi og fart

Bevegelsesenergien er avhengig av farten du har. Endrer du farten, endres bevegelsesenergien. Men bevegelsesenergien endrer seg mye mer enn farten endrer seg: hvis du dobler farten, firedobles bevegelsesenergien. Det er fordi bevegelsesenergien endrer seg med kvadratet av fartsendringen. Kvadratet av fartsendringen er fartsendringen ganget med seg selv.

Når du dobler farten, firedobler du bevegelsesenergien til bilen. Det vil si at det kreves fire ganger så mye energi for å stanse en bil som kjører i 60 km/t enn en bil som kjører i 30 km/t. Og øker du hastigheten til 90 km/t økes bevegelsenergien til det nidobbelte av hva du hadde i 30 km/t.

Kvadratet!

Vi sier at bevegelsesenergien øker med kvadratet av fartsendringen. Kvadratet av et tall er tallet ganget med seg selv. Kvadratet av 2 er 2 x 2 = 4, kvadratet av 3 er 3 x 3 = 9, og så videre.

Veigrep og styring

Du trenger altså veigrepet når du svinger og når du endrer fart. For å beholde veigrepet når du skal kjøre i en sving må du derfor senke farten før du svinger. Hvis ikke risikerer du at bilens bevegelsesenergi sender bilen ut av svingen.

Når veigrepet er borte spinner hjulene og du kan ikke lenger styre kjøretøyet. Når hjulene er låst kan de heller ikke styres. Hjulene låser seg når du bremser hardt i bil uten ABS-bremser.

På vinterføre kan bilens veigrep reduseres til 1/4 av det som er normalt. Gode vinterdekk bidrar til økt veigrep, men det er fortsatt nødvendig å kjøre mer varsomt enn på sommerføre. Det kan være hensiktsmessig å teste underlaget forsiktig før du kjører ut i trafikken.

Vannplaning

Vannplaning er et fenomen du kan oppleve på vått føre og som du må være oppmerksom på. Vannplaning inntreffer når det kommer så mye vann mellom dekket og veien at dekket ikke får kontakt med veien. Da blir dekket flytende på vannet og du vil miste kontrollen på kjøretøyet. Faren for vannplaning øker med bilens hastighet. Det oppstår gjerne i hastigheter høyere enn 60 km/t.

Fare for vannplaning.

6. Kjøringen

6.5 Bremsing og bremselengder (1/3)

Bremsing og bremselengder

For at du virkelig skal forstå nytten av å være konsentrert og kjøre med riktig hastighet krever læreplanen at du skal kunne beregne endring i reaksjonslengde og bremselengde i meter.

Det forventes selvfølgelig ikke av trafikanter at de skal regne ut hva disse lengdene er til enhver tid under kjøring. Men å kunne regne ut dette gjør deg mye mer bevisst på kreftene som er i sving når du kjører og hvor mye bremselengden øker med bare en liten fartsøkning.

Reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde

Du er ute og kjører og oppdager en fare lengre fremme i veien. Du bestemmer deg ganske fort for å bråbremse for å stoppe før faren. Hvor lang tid går det fra faren oppsto til du har stanset bilen? Hvor lang strekning tilbakelegges før bilen har stanset?

Du husker kanskje elementene fra kjøreprosessen – oppdage, oppfatte, beslutte og handle. La oss bruke disse som utgangspunkt når vi skal se videre på bremsing.

• Oppdage – Det går tid fra en fare oppstår til du faktisk oppdager faren. Denne tiden kaller vi uoppmerksomhetstid og strekningen du tilbakelegger her kan vi kalle uoppmerksomhetslengde. Det er mange faktorer som påvirker uoppmerksomhetslengden og vi pleier derfor heller ikke å ta med denne i oppgaver om bremsing. En sjåfør som aktivt bruker se-reglene under kjøring vil kunne oppdage og oppfatte farer tidligere enn andre sjåfører.
• Oppfatte og beslutte – Det går en viss tid fra du har oppdaget faren til du bestemmer deg for hvordan du vil handle. Denne tiden kaller vi reaksjonstid og tilsvarende strekning kalles reaksjonslengde. Reaksjonslengden påvirkes av faktorer som førerens erfaringsnivå, årvåkenhet og modenhet.
• Handle – Det går tid fra du begynner å bremse til bilen har stanset. Strekningen som tilbakelegges kalles bremselengde. Bremselengden påvirkes av dekkens veigrep, bilens bevegelsesenergi og hvor hardt du tråkker på bremsen.

Reaksjonslengde + bremselengde = stopplengde

Hvis du slår sammen reaksjonslengde med bremselengde finner vi bilens stopplengde. Det er mange som blander sammen begrepene bremselengde og stopplengde, så sørg for at du forstår forskjellen på disse.

Å beregne reaksjonslengde

For å regne ut reaksjonslengde trenger du å vite reaksjonstiden og farten din. Siden reaksjonstiden blir oppgitt i sekunder, er det nyttig om farten blir oppgitt i meter per sekund (istedenfor km per time). For å regne om farten fra km/t til m/s, deler du farten med 3,6. Multipliser svaret med reaksjontiden for å finne reaksjonslengden.

Hvordan regner du ut endring i reaksjonslengden?

For å regne ut hvor mye reaksjonslengden endrer seg når farten endrer seg, så må du først finne fartsendringen. Den finner du ved å regne ut hvor mange ganger fortere eller saktere den nye farten er i forhold til den gamle: Ny fart / gammel fart = fartsendring

Reaksjonslengden endrer seg like mye som farten, så for å finne ny reaksjonslengde multipliserer du fartsendringen med den opprinnelige reaksjonlengden: Fartsendring x opprinnelig reaksjonslengde = ny reaksjonslengde

6. Kjøringen

6.5 Bremsing og bremselengder (2/3)

Å beregne bremselengde

Hvordan regner du ut bremselengde?

Det er mye vanskeligere å regne ut bremselengde enn reaksjonlengde i en gitt hastighet fordi det er så mange forskjellige ting som spiller inn.

Bremselengde er en funksjon av blant annet fart, underlag, føre, vekt, hvor hardt du bremser og bremsenes kvalitet. På grunn av dette forventes det ikke at du skal kunne regne ut bremselengder kun basert på en oppgitt hastighet.

I stedet finnes det en rekke tabeller for bremselengder. Du må gjerne pugge disse, men hvis du lærer deg at bremselengden (ved maks bremsing) på tørr asfalt i 20 km/t er 2 meter, så kan du regne ut bremselengdene for andre hastigheter. Og for ulike føre. Vi skal se på hvordan.

Hvordan regner du ut endring i bremselengden?

Det er bilens bevegelsesenergi som ligger til grunn for endringen i bremselengden. Akkurat som bevegelsesenergien endrer seg med kvadratet av fartsendringen, så endrer bremselengden seg med kvadratet av fartsendringen. Bremselengden endrer seg mye mer enn fartsendringen!

For å regne ut endring i bremselengde må du derfor først finne fartsendringen. Som nevnt finner du fartsendringen ved å dele ny fart på gammel fart. Siden bremselengden endrer seg med kvadratet av fartsendringen, må du multiplisere fartsendringen med seg selv.

For å finne bremselengde etter fartsendringen, multipliserer du bremselengden før endringen med kvadratet av fartsendringen, som du akkurat har regnet ut.

Bremselengder for nødbremsing på tørr asfalt.

Å beregne stopplengde

Stopplengden er summen av reaksjonslengden og bremselengden. Stopplengden forteller altså hvor lang avstand du tilbakelegger fra du oppdager en fare til bilen har stanset helt. Hvis for eksempel reaksjonslengden er 10 meter og bremselengden er 20 meter, blir stopplengden 30 meter.

Når du skal regne ut økningen i stopplengde fra en hastighet til enn annen må du huske at

• reaksjonslengden øker med fartsendringen
• bremselengden øker med kvadratet av fartsendringen

6. Kjøringen

6.6 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 6

• Se-reglene gjør det lettere både å se og bli sett: Se langt frem, beveg blikket ofte, ta overblikk av situasjonen, se alltid etter en utvei, og kjør slik at du blir sett og forstått.
• God samhandling i trafikken er et viktig grunnlag for en sikker og effektiv trafikkavvikling.
• Velg en fart som gjør deg forstått: Senk farten i god tid for å vise dine intensjoner.
• Plasser deg slik at andre forstår deg: Legg deg til siden hvis du skal svinge, hold deg midt i feltet hvis du skal rett frem.
• Gi tydelige tegn: Bruk blinklys når du skal svinge i et kryss eller foreta en sideveis forflytting. Når du bremser vil bremselysene bak gi tegn om at du bremser.
• Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt! Bruk kun signal (lyd- eller lyshorn) for å varsle andre trafikanter om en farlig situasjon.
• Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, er fartsgrensen i tettbygd strøk 50 km/t, og 80 km/t utenfor tettbygd strøk.
• Avpass farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene: Du må kunne stanse på den vegstrekningen du har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
• Veigrepet er dekkenes kontakt med underlaget du kjører på. Ved å velge god dekkutrustning, og ved å holde fornuftig hastighet i forhold til underlag og vær, kan du i stor grad påvirke veigrepet selv.
• Uoppmerksomhetslengde: Strekningen du tilbakelegger fra en fare oppstår til du faktisk oppdager faren.
• Reaksjonslengde: Strekningen du tilbakelegger fra du har oppdaget faren til du bestemmer deg for hvordan du vil handle. Du finner reaksjonslengden ved å gange reaksjonstiden med farten i meter per sekund.
• Bremselengde: Strekningen du tilbakelegger fra du begynner å bremse til bilen har stanset. Bremselengden endrer seg med kvadratet av fartsendringen. På vått føre kan den bli dobbelt så langt – på vinterføre kan den fort bli 4 ganger så lang.
• Stopplengde: Summen av reaksjonslengden og bremselengden.

I neste kapittel skal vi se på vikeplikt og plassering, og korrekt atferd i ulike situasjoner du gjerne treffer på ved kjøring i byområder.

Kjøring i byen

I byen er trafikken ofte tett, det er mange kryss, rundkjøringer, enveiskjørte gater, og mange biler som skal skifte kjørefelt. Det er også mange myke trafikanter du hele tiden må være oppmerksom på.

Derfor må du ha god kjennskap til vikepliktsreglene og kunnskap om hvordan du skal forholde deg til busser, sporvogner og myke trafikanter. I tillegg må du følge spesielt godt med på avstanden til andre trafikanter og din plassering i veibanen.

I kapittel 7 tar vi for oss følgende tema:

• 7.1 Vikeplikt
• 7.2 Kjørefelt og plassering
• 7.3 Kryss
• 7.4 Rundkjøringer
• 7.5 Rygging og vending
• 7.6 Stans og parkering
• 7.7 Oppsummering

7. Kjøring i byen

7.1 Vikeplikt (1/4)

Vikeplikt

Hva er vikeplikt?

Vikeplikt er plikten til å holde tilbake for andre trafikanter. Vi skal se nærmere på hva vikeplikten innebærer og hvem som har vikeplikt ved møte mellom trafikanter i ulike situasjoner. La oss først se hva vi faktisk mener med å vike.

Trafikant det skal vikes for må ikke hindres eller forstyrres

Å ha vikeplikt innebærer at du ikke hindrer eller forstyrrer trafikanten du har vikeplikt for, og vikeplikt oppstår nettopp når din videre kjøring vil hindre eller forstyrre annen trafikant. Hvis du ikke risikerer å forstyrre annen trafikant, har du heller ikke vikeplikt.

Den som har vikeplikt skal tydelig vise at de vil overholde vikeplikten

Senk farten i god tid slik at andre trafikanter forstår at du vil overholde vikeplikten. Hvis den du har vikeplikt for må sette ned farten fordi vedkommende er usikker på hva du kommer til å gjøre, har du forstyrret trafikanten og dermed brutt vikeplikten.

Høyreregelen

Hovedregelen for vikeplikt er høyreregelen. Høyreregelen vil si at:

• Hvis ikke skilting eller andre regler tilsier noe annet, så har du vikeplikt for trafikk fra høyre.
• Det samme gjelder hvis du skal svinge til venstre i et kryss og du på grunn av svingen vil få trafikanter på din høyre side.

Alle må vike!

Noen ganger vil du havne i en situasjon der alle får vikeplikt for alle. Hvem skal kjøre først?

Dette er samhandling i praksis: I utgangspunktet bør den som kommer først til krysset i en slik situasjon ta initiativ til å kjøre først, men det er helt avgjørende at du har vist dine intensjoner tydelig og at de andre trafikantene viser tegn på å vike.

Siden hvit bil skal svinge til venstre vil den få vikeplikt for blå bil som da vil komme til høyre for hvit bil.

7. Kjøring i byen

7.1 Vikeplikt (2/4)

Vikeplikt – andre regler

I tillegg til høyreregelen, så finnes det en rekke regler som gjelder på bestemte steder eller i visse situasjoner.

Vikeplikt når du kommer fra parkeringsplass, holdeplass, e.l.

Når du kommer fra parkeringsplass, privat vei, gatetun eller liknende steder, har du alltid vikeplikt for alle andre trafikanter. Dette gjelder også hvis du kommer fra gangvei, sykkelvei, fortau eller veiskulder, og skal inn på veien.

Vikeplikt for buss

På vei med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass.

Vikeplikt når biler møtes

Hvis veien er for smal til at biler i motsatt kjøreretning enkelt kan passere hverandre skal kjørende som møtes i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse.

På smale veier hvor biler ikke kan passere hverandre er det ofte satt opp møteplasser. Hvis du står på en møteplass skal du normalt kunne se neste møteplass. Du bør da vite at du uhindret kan komme frem til neste møteplass før du kjører.

Er en del av veien sperret (f.eks. av en parkert bil, syklist, eller annen hindring) har den som har hindringen på sin side vikeplikt. Vikende må da vente til motgående trafikk har passert.

Møtende biler har vikeplikt fordi hindringen er på deres side.

Vikeplikt når du kommer fra spesielle steder

Du får vikeplikt for andre trafikanter når du kommer fra følgende steder:

• Parkeringsplass
• Holdeplass
• Torg
• Eiendom
• Bensinstasjon
• Gågate
• Gatetun eller liknende område
• Gårdsvei eller annen vei som ikke er åpen for alminnelig ferdsel

Vikeplikt ved feltskifte

Når du skal skifte felt får du vikeplikt for trafikk i det feltet du skal kjøre inn i. Det samme gjelder når du skal kjøre ut fra veikanten eller foreta en annen sideveis forflytning. Merk at når antall felter reduseres ved fletting gjelder ikke denne regelen.

Når du skal skifte felt

• Bruk blinklys for å informere medtrafikanter, og sjekk speil og blindsone før du svinger ut. Husk at du har vikeplikt for trafikken bak når du skifter felt.
• Sving ut i god tid for å bedre sikten og for å la andre forstå hva som skjer. Reglene om vikeplikt krever at du tydelig skal vise andre trafikanter at du vil overholde vikeplikten. Derfor må du være trygg på at du kan skifte felt eller forflytte deg sideveis uten at du hindrer andre eller skaper farlige situasjoner.

Skal du skifte felt, har du vikeplikt.

Vikeplikt

Vikeplikt er en plikt til ikke å hindre eller forstyrre trafikk som du har vikeplikt for. Har du vikeplikt har du også en plikt til å vise at du vil overholde din vikeplikt. Hvem som har rett til å kjøre og hvem som skal vike er definert i trafikkreglene.

Sideveis forflytning

En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

Blindsone

Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er de områdene rundt kjøretøyet man ikke kan se i speilene eller ved å se ut av vindu fra førerhuset.

Vikeplikt for fotgjengere

Fotgjengerne er spesielt beskyttet gjennom ulike bestemmelser i trafikkreglene. Disse bestemmelsene håndheves strengt av politiet.

Viktige regler om vikeplikt for gående og syklende:

• Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i – eller er på vei ut i – gangfeltet. Kjørende skal også unngå stans på gangfelt.
• Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller veiens skulder.
• Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.
• Kjørende som krysser gangvei eller fortau, har vikeplikt for gående. Også ved kjøring i gågate eller på gatetun har du vikeplikt for gående.

Du skal være ekstra oppmerksom på fotgjengere.

Trafikkreglene

Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

Fri vei

For å lette fremkommeligheten for noen spesielle trafikanter krever trafikkreglene at vi gir dem fri vei. Å gi fri vei betyr at du skal gjøre det du kan for å slippe dem frem og redusere risikoen for ulykker ved å svinge inn til siden og eventuelt stanse.

Når du kjører skal du gi fri vei for

• utrykningskjøretøy med tente blålys (politi, ambulanse og brannvesen)
• trikk og tog (men trikken må vike for annen trafikk der det er satt opp egne vikepliktskilt)

Du skal alltid gi fri vei til utrykningskjøretøy under utrykning

Du skal heller ikke hindre eller forstyrre

• Gående i gruppe under tilsyn av leder
• Prosesjoner og begravelsesfølge
• Militære kjøretøykolonner eller sivilforsvarkolonner

OBS!

Utrykningskjøretøy er unntatt mange av trafikkreglene. De kan derfor komme i høy fart eller fra veier med rødt lys, så følg godt med og vær forsiktig hvis du ser blålys eller hører sirener.

7. Kjøring i byen

7.1 Vikeplikt (3/4)

Vikeplikt- og forkjørsskilt

Det er ikke alltid trafikkreglene gir den mest hensiktsmessige trafikkflyten. Fra myndighetspyramiden husker du kanskje at skilting gjelder foran trafikkreglene, og du må derfor være kjent med de ulike vikeplikt- og forkjørsskiltene som overstyrer trafikkreglene.

Vikeplikt

• Når du kommer til dette skiltet har du vikeplikt for trafikanter som kommer fra både høyre og venstre. Veldig ofte vil det være en vikelinje som markerer hvor du skal stoppe i krysset.
• Vær klar over at et vikepliktskilt ikke nødvendigvis betyr at den kryssende veien er en forkjørsvei. På kryssende vei vil da som regel skiltet forkjørskryss (210) være satt opp.

Vikeplikt for kryssende kjøretøy.

Stopp

• Dette skiltet informerer om at du må gjøre en fullstendig stopp før krysset. Du skal stanse ved stopplinje – eller så nært den kryssende vei som mulig hvis ikke stopplinje finnes eller ikke synes på grunn av snø/is, etc. Vær oppmerksom på at du uansett skal stoppe helt før du kan kjøre ut på kryssende vei.
• Skiltet angir også at du har vikeplikt for trafikanter som kommer både fra høyre og venstre.
• Skiltet brukes ved spesielt farlige eller uoversiktlige kryss.

Stopp for kryssende vei.

Vikelinje

En vikelinje er en tverrgående veimarkering bestående av trekanter som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss. Vikelinjer benyttes også ved innkjøringen i rundkjøringer.

Forkjørsvei

En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

Stopplinje

En stopplinje er en tverrgående linje som angir hvor kjøretøy skal stanses når offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans. Linjen er heltrukken.

Forkjørsvei og forkjørskryss

På større og mer trafikkerte veier vil det være fordelaktig å slippe vanlig vikeplikt fra høyre, siden dette vil gi en mye bedre trafikkflyt. Slike veier er skiltet med skiltet «forkjørsvei» og kalles ganske enkelt for forkjørsveier.

Forkjørsvei

• Dette skiltet forteller at trafikanter som kommer fra sidevei eller kryssende vei er pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt. Skiltet blir normalt gjentatt etter hvert kryss slik at trafikanter som kommer fra sidevei får informasjon om at de nå kjører på en forkjørsvei.
• En forkjørsvei oppheves ved skiltet «Slutt på forkjørsvei» eller ved vikepliktskilt eller stoppskilt.
• Selv om du ikke får vikeplikt for trafikanter som kommer fra en sidevei får du fortsatt vikeplikt for møtende trafikk hvis du selv skal svinge til venstre av forkjørsveien.

Forkjørskryss

• Skiltet varsler om farlig veikryss og forteller at kjørende fra sidevei eller kryssende vei er pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.
• Skiltet gjelder kun for førstkommende kryss og sier ingenting om hvorvidt du kjører på en forkjørsvei eller ikke.
• Avstanden mellom skiltet og krysset bestemmes av fartsgrensen på stedet. Jo høyere fartsgrense, jo lenger avstand – akkurat som med fareskiltene.

Forkjørsvei

En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

Møtende trafikk og vikeplikt

På strekninger hvor veien er for smal til at to biler kan passere hverandre trygt, blir det ofte satt opp skilt som regulerer hvem som kan kjøre først. Rød pil viser kjøreretningen som har vikeplikt.

Vikeplikt overfor møtende trafikk

• Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal veistrekning dersom slik kjøring medfører at møtende trafikk blir hindret.
• Legg merke til at skiltet også er formet som et forbudsskilt.

Møtende trafikk har vikeplikt

• Skiltet angir at møtende trafikk er pålagt vikeplikt med skilt.
• Legg merke til at skiltet også er formet som et opplysningsskilt.

Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

Forløp av forkjørsvei

• På steder hvor forkjørsveien følger et annerledes forløp enn det som kanskje er forventet, er det gjerne underskilt som viser hvor forkjørsveien går.
• En tykk strek angir forkjørsveien, mens en tynn strek angir veier som har vikeplikt (og hvor det står et vikeplikt- eller stoppskilt).

7. Kjøring i byen

7.2 Kjørefelt og plassering (1/3)

Plassering i veibanen

Riktig plassering i veibanen gir andre trafikanter god informasjon om hva du planlegger å gjøre og bidrar til å unngå konflikter med andre trafikanter.

Hvordan du skal plassere deg i veibanen er delvis regulert i trafikkreglene:

• Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av veien (hvis det er en hindring på høyre side av veien har du selvsagt lov til å kjøre på venstre side av veien, men da har du vikeplikt for møtende trafikk).
• Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet (du har altså lov til å bruke hele kjørefeltet ditt).
• På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
• Ved svinging skal du i utgangspunktet legge deg til den siden du skal svinge til. På vei med flere kjørefelt i samme retning vil dette si at du skal velge kjørefeltet lengst til høyre ved svinging til høyre, og kjørefeltet lengst til venstre ved svinging til venstre. På vei med trafikk i begge retninger, skal du ved venstresving legge deg så nærme midten av kjørebanen som mulig.
• Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på høyre veiskulder.

Korrekt plassering.

Kjøretøy

Et kjøretøy er en "innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner". Følgelig er både sykkel, moped, mc og bil kjøretøy. Merk at mopeder, motorsykler og biler også er definert som motorvogner (kjøretøy som blir drevet fram med motor).

Kjørefelt

Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

Kjørebane

Kjørebanen er den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring (området mellom kantlinjene).

Motorvogn

Motorvogn er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor.

Bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway, regnes alle som motorvogner. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.

Veiskulder

Veiskulderen er den del av veien som ligger utenfor kantlinjen. Veiskulderen er altså ikke beregnet for motoriserte kjøretøy. Gående skal i utgangspunktet gå på veiskulderen og syklister kan velge å sykle på veiskulderen.

Avstand

I tillegg til plassering i veibanen, er det samtidig viktig hvordan du plasserer deg i forhold til andre trafikanter.

Hvorfor skal du holde avstand i trafikken?

For å redusere risikoen for ulykker i trafikken er det viktig at du holder nødvendig avstand til dine medtrafikanter.

God avstand vil også føre til at du oppnår bedre oversikt og gir deg bedre tid til å reagere hvis noe uventet skulle skje, f.eks. at bilen foran deg bråbremser.

Hvor stor avstand skal du holde?

I trafikkreglene finnes det en generell bestemmelse om avstand til forankjørende som sier:

• Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende reduserer farten eller stanser.
• Avstanden skal være slik at forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom kjøretøyene.

Rød bil har god plass til å kjøre inn mellom bilene i høyre kjørefelt.

Trafikkreglene

Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

3-sekundersregelen

Nøyaktig hvor stor avstanden må være må du vurdere fra situasjon til situasjon. En tommelfingerregel er at du bør ha minst 3 sekunders avstand til kjøretøyet foran.

I mange situasjoner vil du trenge mer enn 3 sekunders avstand:

• På glatt føre øker bremselengden dramatisk og behovet for avstand blir større.
• Hvis farten din er høyere enn 80 km/t vil økt bremselengde føre til at du trenger mer enn 3 sekunders avstand til kjøretøy foran.
• Hvis du har tyngre kjøretøy bak, eller kjøretøy bak ligger uforsvarlig nærme, trenger du selv større avstand enn 3 sekunder siden du ikke ville kunne foreta en nødbremsing uten å risikere å bli påkjørt bakfra.

7. Kjøring i byen

7.2 Kjørefelt og plassering (2/3)

Flere kjørefelt i samme retning

Av trafikkreglene følger det at du som hovedregel skal benytte høyre felt på vei med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen.

Når det er påbudt eller tillatt i trafikkreglene, kan du likevel benytte midtre eller venstre felt. Ettersom skilting og veioppmerking gjelder foran trafikkreglene (husk myndighetspyramiden), må du rette deg etter disse hvis skilt og/eller veimerkingen på stedet tillater eller påbyr bruk av midtre eller venstre felt.

Husk at vikepliktsreglene for sideveis forflytning gjelder også når du skal skifte mellom felt i samme kjøreretning.

Trafikkreglene tillater eller påbyr bruk av venstre eller midtre felt i noen tilfeller:

• Midtre eller venstre felt kan benyttes ved forbikjøring.
• Midtre eller venstre felt kan benyttes når trafikken er stor, for å bedre trafikkavviklingen.
• Før sving til venstre skal venstre felt benyttes.

Kollektivfelt

Du kan ikke benytte høyre felt hvis dette er et kollektivfelt. Unntaket er hvis du kjører elbil/hydrogenbil eller tohjuling (hvis ikke annet er bestemt gjennom underskilt).

Kjørefelt

Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

Myndighetspyramiden

Trafikkavviklingen reguleres gjennom trafikkreglene, skilt, oppmerking, lysregulering og manuell trafikkdirigering. Denne rangordningen kalles myndighetspyramiden, og forteller hva/hvem som bestemmer hvis reguleringer mangler eller kommer i konflikt med hverandre. Myndighetspyramiden er slik:

Politi

Lyssignal

Trafikkskilt og veimerking

Trafikkregler

Sideveis forflytning

En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

Enveiskjørte gater

I enveiskjørte gater er det ofte plass til to biler i bredden i samme retning. Da er det plasseringsreglene for flerfeltsvei som gjelder.

Dersom du skal svinge til venstre fra en enveiskjørt gate skal du derfor i god tid plassere deg i venstre felt i kjørebanen. Som vanlig har du vikeplikt ved sideveis forflytning, også når det ikke er markert to kjørefelt i veibanen.

Hvis veien er for smal til to biler i bredden, skal du følge hovedregelen for plassering. Det vil si at du skal holde til høyre i kjørefeltet når du skal til høyre eller rett frem, og legge deg til venstre i kjørefeltet når du skal til venstre.

Når du kjører i venstre felt i en enveiskjørt gate må du være oppmerksom på at:

• fotgjengere og syklister kanskje ikke er klar over at gaten er enveiskjørt, og derfor ikke forberedt på at du kommer kjørende i venstre felt
• der hvor den enveiskjørte gaten ender i et veikryss, vil trafikken fra venstre kanskje ikke være forberedt på at du kommer kjørende i venstre felt

Sideveis forflytning

En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

7. Kjøring i byen

7.2 Kjørefelt og plassering (3/3)

Skilting og valg av felt

Plassering vil i noen tilfeller styres av skilt som påbyr deg å velge et spesielt kjørefelt.

Påbudt kjørefelt

Dette skiltet viser hvilket kjørefelt du må velge. Skiltet brukes veldig ofte på små midtrabatter for å understreke hvilken side de skal passeres på.

Valgfritt kjørefelt

Dette skiltet informerer om at du kan velge fritt hvilket kjørefelt du ønsker å bruke og brukes typisk på enveiskjørte gater med flere kjørefelt.

Påbudt kjøreretning

Dette skiltet viser i hvilken retning du må forlate krysset. Er det flere kjørefelt i samme retning så må du orientere deg i forhold det kjørefeltet du ligger i. Skiltet står som regel sammen med veioppmerking som viser samme tilsvarende piler for krysset, men både skilt og piler kan også stå alene.

Påbudt rundkjøring

Dette skiltet angir at reglene for rundkjøringer gjelder, og pilene viser hvilken retning du må ta i rundkjøringen. Skiltet står omtrent alltid sammen med et vikepliktskilt som varsler at du må vike for kjørende som allerede er inne i rundkjøringen

Normalt skal du ligge i høyre felt hvis du skal til høyre eller rett frem, og i venstre felt hvis du skal til venstre, men skilting kan påby eller tillate annet.

Kjørefelt

Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

7. Kjøring i byen

7.3 Kryss (1/2)

Kryss

Et veikryss defineres i trafikkreglene som et sted hvor en vei krysser eller munner ut i en annen vei.

Når du skal svinge i veikryss skal du i god tid vise dine medtrafikanter hva du planlegger å gjøre. Hovedregelen for plassering angir at du skal ligge til høyre hvis du skal til høyre, og til venstre hvis du skal til venstre. Skal du rett frem holder du deg midt i kjørefeltet ditt, og i høyre kjørefelt hvis det er flere kjørefelt i samme retning. Skilt og veioppmerking kan gi andre anvisninger, så vær oppmerksom på dette når du nærmer deg et kryss.

Lyskryss

I kryss og ved fotgjengerfelt i områder med stor trafikk reguleres trafikken ofte gjennom trafikklys.

Ved blinkende gult lys eller når trafikklyset er ute av funksjon, er det skilting eller de generelle vikepliktreglene som gjelder. Hvis det er vikepliktskilt i det aktuelle krysset er det vikepliktskiltene du må forholde deg til. Hvis det ikke er vikepliktskilt er det de alminnelige vikepliktreglene som gjelder. Ved blinkende gult lys ved gangfelt har du alltid vikeplikt for fotgjengere i – eller på vei ut i – gangfeltet.

Kryss med pilsignal

Pilsignalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Hvis du skal svinge i pilsignalets retning får du ikke vikeplikt for noen (fotgjengerne i veien du skal svinge inn i får rød mann).

7. Kjøring i byen

7.3 Kryss (2/2)

Når du skal svinge til venstre i et veikryss

• Informer andre trafikanter ved å gi tegn, plassere deg inn mot midten av kjørebanen og redusere farten i god tid før du skal svinge.
• Ikke plasser deg så langt til venstre i kjørebanen at du hindrer møtende trafikk.
• Når både du og møtende bil skal til sin venstre, svinger du før du passerer bilen, slik at du får bilen på din høyre hånd. Dette letter trafikkavviklingen.
• Vær spesielt oppmerksom på eventuelle kjøretøy bak den første møtende bilen. Det skjer dessverre altfor ofte at en bil svinger til venstre i et veikryss uten å oppdage en møtende tohjuling som skal rett frem (som har ligget skjult bak et annet kjøretøy).
• Dersom møtende kjøretøy skal rett frem har du vikeplikt for dem og må vente med å svinge til møtende kjøretøy har passert.
• Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere som krysser den gaten du skal inn i. Når du har grønt lys, men skal svinge til venstre får du vikeplikt for fotgjengere som krysser den veien du skal inn i.

Tegn og signal

Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

• Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
• Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

Når du skal svinge til høyre i et veikryss

• Informer andre trafikanter ved å gi tegn, plassere deg inn mot veiskulderen/fortauskanten og redusere farten i god tid før du skal svinge.
• Når du plasserer deg helt inntil veiskulderen eller fortauskanten unngår du å få tohjulinger på innsiden av deg. Da fjerner du risikoen for konflikt (hvis tohjulingen skal rett frem i krysset der du skal svinge til høyre kan du risikere at tohjulingen kjører inn i deg når du svinger).
• Pass på å gjøre høyresvingen så krapp at du ikke hindrer møtende trafikk i veien du svinger inn i.
• Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere som krysser den gaten du skal inn i. Når du har grønt lys, men skal svinge til høyre får du vikeplikt for fotgjengere som krysser den veien du skal inn i.

Tegn og signal

Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

• Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
• Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

7. Kjøring i byen

7.4 Rundkjøringer (1/2)

Rundkjøring

Mange er usikre på reglene for kjøring i rundkjøringer. Det blir kanskje litt lettere for deg når du vet at i trafikkreglene regnes en rundkjøring som et vanlig veikryss.

Akkurat som i vanlige veikryss er det viktig at du sender tydelige signaler til dine medtrafikanter:

• Gi tegn i god tid
• Plasser deg riktig før rundkjøringen
• Avpass farten for å få oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten

Vikeplikt i rundkjøringer

Rundkjøringer er skiltet med vikepliktskilt. Dette betyr at du har vikeplikt for trafikken som er inne i rundkjøringen. Som vanlig innebærer vikeplikten at den du skal vike for ikke skal bli hindret eller forstyrret.

Tilpass farten i god tid før rundkjøringen. Da vil du lettere kunne observere eventuelle fotgjengere før og etter rundkjøringen og du vil vise trafikanter i rundkjøringen at du vil overholde vikeplikten din.

I rundkjøringer med flere felt må du også huske på at du har vikeplikt ved feltskifte og annen sideveis forflytning. Derfor må du sjekke speil og blindsone nøye før du beveger deg mellom kjørefelt i en rundkjøring.

Tegn og signal

Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

• Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
• Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

Blindsone

Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er de områdene rundt kjøretøyet man ikke kan se i speilene eller ved å se ut av vindu fra førerhuset.

Når du skal rett frem i en rundkjøring

Rett frem i rundkjøring med ett felt i kjøreretningen

• Plassér deg til høyre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
• Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke.
• Sett på blinklyset til høyre i det du passerer første avkjørsel fra rundkjøringen. Da kan alle andre se at du skal svinge ut av rundkjøringen og møtende trafikk vil da kunne kjøre inn i rundkjøringen.
• Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

Rett frem i rundkjøring med to felt i kjøreretningen

• Som hovedregel skal du plassere deg i det høyre feltet inn mot rundkjøringen. Kjørefeltorienteringstavler og veioppmerking forteller deg om du eventuelt også kan bruke venstre felt.
• Hvis du velger venstre felt (når du skal rett frem), må du skifte felt i rundkjøringen før du kjører ut av rundkjøringen. Husk at du da har vikeplikt ved feltskifte. Husk også at du må bruke blinklys (som du alltid må gjøre ved feltskifte).

Når du skal til høyre i en rundkjøring

Når du skal til høyre i en rundkjøring skal du alltid legge deg i høyre kjørefelt – uavhengig av om det er ett eller to kjørefelt i rundkjøringen.

Slik kjører du:

• Sett på blinklyset til høyre i god tid før du kommer til rundkjøringen. Da vil andre trafikanter vite at du skal til høyre i rundkjøringen.
• Plassér deg til høyre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
• Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke og sving så rett ut av rundkjøringen.
• Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

Når du skal til venstre i en rundkjøring

Til venstre i en rundkjøring med ett felt i kjøreretningen

• Sett på blinklyset til venstre i god tid før du kommer til rundkjøringen. Da vil andre trafikanter vite at du skal gjennom rundkjøringen og til venstre.
• Plassér deg til venstre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
• Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke.
• Sett på blinklyset til høyre når du har passert nest siste avkjørsel.
• Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

Til venstre i en rundkjøring med to felt i kjøreretningen

• Når du skal til venstre i rundkjøring med to felt skal du plassere deg i det venstre feltet inn mot rundkjøringen.
• Når du passerer nest-siste avkjørsel må du skifte fra venstre felt til høyre felt for å komme deg ut av rundkjøringen. Husk at du da har vikeplikt ved feltskifte.

Tegngivning i rundkjøringer

7. Kjøring i byen

7.5 Rygging og vending

Rygging

Når du rygger eller vender har du vikeplikt for alle andre trafikanter.

Viktige regler og anbefalinger om rygging og vending

• Hvis du ikke selv kan kontrollere at det ikke kan oppstå skade eller fare ved rygging eller vending er det forbudt å rygge eller vende hvis ikke du får en annen person til å passe på (hjelpemann). Hjelpemannen bør stå bak bilen, helst på venstre side, slik at han har full oversikt over området bak bilen og fremdeles kan ha øyekontakt med føreren via speilet.
• Rygging og vending er forbudt på motorvei og motortrafikkvei eller på inn- eller utkjøringsvei til motorvei og motortrafikkvei.
• Hold lav fart når du rygger.
• Ikke bare se bakover, du må også se fremover, for fronten på bilen beveges sideveis når du rygger og svinger samtidig.

Barn i blindsonen

Fordi barn er små og uforutsigbare er det lite som skal til for at de forsvinner i blindsonen bak bilen. Mange moderne biler har små bakruter som sitter høyt og i noen tilfeller får du en blindsone på 7 - 15 meter bak bilen.

Stol derfor ikke alltid på det du kan se fra førerplass i bilen, men ta deg en ekstra sjekk rundt bilen hvis du er usikker.

Motorvei

En motorvei er en vei som er laget for høy fart og stor trafikkavvikling. For å unngå farer og problemer med trafikkavvikling må en motorvei oppfylle en rekke krav.

Motortrafikkvei

En motortrafikkvei er en vei som er laget for høy fart, men har ikke samme kvalitets- og sikkerhetsnivå som en motorvei.

De samme trafikkreglen gjelder for både motorvei og motortrafikkvei, men det er ikke samme krav til utforming. For eksempel trenger ikke trafikk i motgående retninger være adskilt med fysiske sperrer, og det kan være færre enn to kjørefelt i hver retning.

For både motorvei og motortrafikkvei er det krav om at eiendommer langs veien ikke har direkte adkomst ut på veien.

Blindsonen

Det er et område ved siden av kjøretøyet som man ikke kan se i speilene. Dette gjelder både for mopedister og bilister. Området kalles blindsonen, og for å se hva som skjer i blindsonen må du rett og slett se deg rundt.

Vending

På grunn av risikoene ved rygging anbefales det at du så langt det er praktisk mulig forsøker å vende/snu uten å måtte rygge.

Det aller beste er hvis du har anledning til å foreta en vending ved siden av veien (f.eks. en bred veiskulder). Hvis dette ikke lar seg gjøre bør du vurdere muligheten for å foreta en u-sving.

I utgangspunktet har du lov til å snu og vende alle steder bortsett fra på motorvei og motortrafikkvei og innkjørsel til disse.

Det er selvsagt også forbudt å snu og vende der det er skiltet med vendingsforbud. Vendingsforbudet gjelder da frem til neste kryss.

7. Kjøring i byen

7.6 Stans og parkering (1/3)

Stans og parkering

Stans og parkering på offentlig vei er vanligvis regulert gjennom bestemmelser i trafikkreglene, samt skilting.

Hva regnes som parkering?

I trafikkreglene er parkering definert som enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntaket er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.

Hva regnes som stans?

Når du stopper bilen regnes det som en stans. Hvis du stoppet fordi en trafikksituasjon, skilting, trafikklys eller trafikkregler gjorde at du måtte stanse, kaller vi det for en trafikal stans.

Her er all stans forbudt.

Eksempel på stans og parkering

• Stanser du for å sette av en person regnes dette i følge trafikkreglene som stans, men ikke som parkering. Du har derfor lov til å stanse for å slippe av en passasjer på et sted der et Parkering forbudt-skilt gjelder.
• Derimot har du ikke lov til å stanse for å sette av en person der et Stans forbudt-skilt gjelder.

Husk!

I tillegg til trafikkreglenes bestemmelser om parkering må du også ta hensyn til grunnreglene for trafikk når du skal stanse eller parkere.

Du skal altså ikke stanse eller parkere på en slik måte at det kan oppstå fare eller slik at du unødvendig hindrer eller forstyrrer annen trafikk.

Du plikter også å «treffe hensiktsmessige tiltak» for å hindre uvedkommende bruk av kjøretøyet. Dette vil blant annet si at du må låse kjøretøyet når du går fra den.

Trafikal stans

En trafikal stans er en naturlig stans som følge av trafikksituasjonen, som for eksempel stans ved vikeplikt, rødt lys, kø, etc.

Grunnregler for trafikk

Vegtrafikklovens § 3 kalles grunnregler for trafikk. Loven lyder:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Dette er grunnlaget for all atferd i trafikken. Mange blir straffet for brudd på denne.

Trafikkreglene om stans

Det er forbudt å stanse på følgende steder:

• I uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted.
• I veikryss eller nærmere enn 5 meter fra veikrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortauskant, kantlinje eller veikant begynner å runde.
• Helt eller delvis på fortau, gangvei eller sykkelvei.
• På gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder.
• På motorvei og motortrafikkvei eller på inn- eller utkjøringsvei til motorvei og motortrafikkvei.
• Nærmere enn 5 meter fra en planovergang.
• I kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass.
• På veiutvidelse for holdeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass. Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn.

Det er forbudt å stanse på bakketopp.

Uoversiktlig kurve

En sving hvor du ikke ser så langt på grunn av sikthindringer som skog, bygninger, svingens utforming o.l.

Motorvei

En motorvei er en vei som er laget for høy fart og stor trafikkavvikling. For å unngå farer og problemer med trafikkavvikling må en motorvei oppfylle en rekke krav.

Motortrafikkvei

En motortrafikkvei er en vei som er laget for høy fart, men har ikke samme kvalitets- og sikkerhetsnivå som en motorvei.

De samme trafikkreglen gjelder for både motorvei og motortrafikkvei, men det er ikke samme krav til utforming. For eksempel trenger ikke trafikk i motgående retninger være adskilt med fysiske sperrer, og det kan være færre enn to kjørefelt i hver retning.

For både motorvei og motortrafikkvei er det krav om at eiendommer langs veien ikke har direkte adkomst ut på veien.

Trafikkreglene om parkering

I tillegg til at det er forbudt å parkere der det er forbudt å stanse, finnes det noen egne forbudsregler om parkering.

Det er forbudt å parkere

• foran inn- eller utkjørsel
• på møteplass i veiens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet
• i gågate
• på gatetun utenom særskilt anviste plasser
• i kjørebanen på forkjørsvei med høyere fartsgrense enn 50 km/t

Merk at det ikke finnes noe forbud mot å parkere på venstre side av veien, men trafikkens grunnregler gjelder som alltid – og derfor er det bare tillatt å parkere på andre siden av veien såfremt det ikke kan forårsake fare eller være til hinder for andre trafikanter.

Det er forbudt å parkere på forkjørsvei med fartsgrense over 50 km/t.

Møteplass

På smale veier der det ikke er plass til møtende trafikk kan veien være utvidet enkelte steder med såkalte møteplasser. Slike møteplasser er skiltet spesielt.

Kjørebane

Kjørebanen er den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring (området mellom kantlinjene).

Gågate

En gågate er en gate som er skiltet spesielt med gågate-skilt. I gågate kan man kun kjøre i gangfart, og parkering er bare lov på egne oppmerkede plasser.

Gatetun

Et gatetun er en gate i boligstrøk, hovedsaklig beregnet for gående. Gatetun har ofte avgrensede fellesarealer med beplanting, lekeplass og benker. Gatetun er skiltet spesielt med gatetun-skilt.

På gatetun må kjørende holde gangfart, og alltid vike for gående.

Forkjørsvei

En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

Ikke lov å stanse her

7. Kjøring i byen

7.6 Stans og parkering (2/3)

Skilting

Parkering forbudt

Dette skiltet angir forbud mot parkering på den side av veien hvor det er satt opp. Det er tillatt å stoppe en kort periode for slippe av eller ta med passasjerer og du har også lov til å lesse av eller på varer.

Skiltet gjelder fram til nærmeste veikryss eller til det blir erstattet med nytt skilt av typen «Parkering forbudt» eller skilt av typen «Stans forbudt», «Parkeringssone», «Slutt på parkeringssone» eller «Parkering».

Stans forbudt

Dette skiltet angir forbud mot stans på den side av veien hvor skiltet er satt opp. Forbudet gjelder frem til neste kryss, eller til parkeringsskilt eller parkering forbudt-skilt.

All stans er forbudt, også kort stans for av- og påstigning.

Tillatt parkering

Parkeringsskiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering.

Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.

Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av veien hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste veikryss eller til det blir avløst av nytt skilt («Parkering», «Stans forbudt», «Parkering forbudt» eller «Parkeringssone»).

Underskilt - tidsbestemmelser

Et parkeringsskilt vil ofte ha et underskilt som definerer hvilket tidsrom det er tillatt å parkere. Men står skiltet sammen med «Parkering forbudt» eller «Stans forbudt» så definerer underskiltet perioden forbudet gjelder.

Merk at:

• Klokkeslett som gjelder fra mandag til fredag (unntatt helligdager) står skrevet i sorte tegn uten parentes.
• Lørdager, unntatt helligdager står skrevet i sorte tegn med parentes rundt.
• Søndag og andre helligdager står skrevet i røde tegn.

7. Kjøring i byen

7.7 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 7

• Vikeplikt er plikten til å holde tilbake for andre trafikanter, når din videre kjøring vil hindre eller forstyrre annen trafikant. Den som har vikeplikt skal tydelig vise at han/hun vil overholde vikeplikten ved å sette ned farten i god tid.
• Hovedregelen for vikeplikt er høyreregelen, som vil si at du får vikeplikt for trafikk fra høyre.
• Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av veien. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal du derfor ligge i høyre felt hvis ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
• Midtre eller venstre felt kan benyttes ved forbikjøring, eller for å bedre trafikkavviklingen når trafikken er stor.
• Ved svinging skal du i utgangspunktet legge deg til den siden du skal svinge til. Informer andre trafikanter ved å gi tegn (blinklys og eventuelt bremselys), ved å plassere deg riktig og ved å redusere farten i god tid før du skal svinge.
• For å redusere risikoen for ulykker i trafikken er det viktig at du holder nødvendig avstand til dine medtrafikanter. En tommelfingerregel er at du bør ha minst 3 sekunders avstand til kjøretøyet foran.
• Når du skal skifte felt får du vikeplikt for trafikk i det feltet du skal kjøre inn i. Det samme gjelder når du skal kjøre ut fra veikanten eller foreta en annen sideveis forflytning.
• Rundkjøringer følger samme regler som vanlige veikryss. Når du skal kjøre inn i en rundkjøring får du som regel vikeplikt for trafikantene allerede i rundkjøringen. Husk at du har vikeplikt som normalt ved feltskifte inne i rundkjøringen.
• Når du rygger eller vender har du vikeplikt for alle andre trafikanter. Hvis du ikke selv kan kontrollere at det ikke kan oppstå skade eller fare, må du få en annen person til å hjelpe til (hjelpemann).
• I trafikkreglene er parkering definert som enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntaket er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.

I neste kapittel skal vi se på situasjoner som er mer typisk for høyhastighetstrafikk enn bykjøring. Vi ser spesielt på veianlegg som motorveier, tunneler og planoverganger. Vi ser også på forbikjøring, mørkekjøring og kjøring i utlandet.

Kjøring på landeveien

Når du skal kjøre på landevei/motorvei dukker det opp en del situasjoner som er mer typisk for høyhastighetstrafikk enn bykjøring.

Kjøring i mørke og forbikjøring er situasjoner som krever ekstra mye av sjåførens ferdigheter.

I kapittel 8 skal vi gå igjennom:

• 8.1 Motorvei
• 8.2 Forkjørsvei
• 8.3 Forbikjøring
• 8.4 Mørkekjøring
• 8.5 Tunnel
• 8.6 Planovergang
• 8.7 Utlandet
• 8.8 Oppsummering

8. Kjøring på landeveien

8.1 Motorvei (1/2)

Motorvei

En motorvei er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Statistisk sett er sjansen for å havne i en ulykke mindre på motorvei enn andre veier.

Det stilles krav til hvordan motorveier utformes:

• Trafikk i ulike kjøreretninger er fysisk adskilt med midtdeler eller stor avstand.
• Det er minst to kjørefelt i hver retning.
• Alle kryss er planfrie, det vil si at motorveien bare krysses av bro eller tunnel.
• Ingen eiendommer langs veien har direkte adkomst ut på motorveien.
• All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt eller via av- og påkjøringsramper med avkjøringsfelt og fartsøkningsfelt.

I tillegg til egenskapene ved selve motorveien har trafikkreglene egne bestemmelser om bruk av motorvei:

• All trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t på plant underlag.
• Moped er forbudt på motorveier fordi mopeder kan være vanskelige å se og fordi vindsug kan forårsake ulykker.
• Det er forbudt å gå eller sykle på motorvei.
• Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere på motorvei.

Midtdeler

Et fysisk skille mellom motgående kjøreretninger på veier, tidligere gjerne kalt «midtrabatt». Midtdelerens hovedfunksjon er å skille kjøreretningene for å redusere front-mot-front-ulykker.

Avkjøringsfelt

Også kalt retardasjonsfelt eller fartsreduksjonsfelt. Avkjøringsfelt leder trafikken fra en hovedvei og over på en sekundærvei. Først kjører trafikken over i retardasjonsfeltet som går over i en avkjøringsrampe som leder trafikken videre over på sekundærveien. Feltet gjør det mulig å forlate en hovedvei uten å forstyrre trafikkflyten, og dermed tilpasse farten til fartsnivået på sekundærveien.

Fartsøkningsfelt

Kalles også akselerasjonsfelt eller påkjøringsfelt. Fartsøkningsfelt leder trafikk fra en sekundærvei og over på en hovedvei. Fra sekundærveien kjører trafikken først på en påkjøringsrampe som leder trafikken til samme plan som hovedveien. Når påkjøringsrampen er i samme plan som hovedveien, starter fartsøkningsfeltet. Her kan trafikken øke hastigheten i samsvar med fartsnivået på hovedveien og deretter flette med hovedveitrafikken.

Motortrafikkvei

En motortrafikkvei er også en vei som er beregnet for kjøring i relativt høy hastighet, men har ikke like høy standard som motorvei. Blant annet er det ikke krav om mer enn ett felt i hver retning og det er ikke krav om midtdelere.

Motortrafikkveier har ikke så mange spesielle kjennetegn utover at kvaliteten på veien skal være høy, og at ingen eiendommer har adkomst direkte ut på motortrafikkveien (akkurat som på motorvei).

Motortrafikkvei. Legg merke til at det er kun ett felt i hver kjøreretning og at motgående trafikk ikke er fysisk adskilt

Mange av de samme trafikkreglene gjelder for motortrafikkvei som for motorvei:

• All trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t på plant underlag.
• Moped er forbudt på motortrafikkvei.
• Det er forbudt å gå eller sykle på motortrafikkvei.
• Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere på motortrafikkvei.

Fartsgrenser på motorvei og motortrafikkvei

Normalt er fartsgrensen skiltet. Den høyeste fartsgrensen i Norge i dag er 110 km/t. Hvis det ikke er skiltet noen spesiell hastighet gjelder den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk – 80 km/t.

Når du trekker henger kan du ikke kjøre fortere enn 80 km/t, selv om fartsgrensen er høyere. Hvis du får en Tempo 100-godkjenning på tilhenger eller campingvogn, så kan du kjøre opp til 100 km/t.

På noen motorveier er fartsgrensen 100 km/t.

8. Kjøring på landeveien

8.1 Motorvei (2/2)

Fartsøkningsfelt

På motorveier skjer innkjøring via et eget fartsøkningsfelt. Slike fartsøkningsfelt brukes også på utvalgte motortrafikkveier og høyhastighetsveier.

Fletteregelen gjelder også ved fartsøkningsfelt

Trafikkreglene sier at «kjørende i felt for fartsøkning skal tilpasse farten til trafikken i det kjørefelt det skal kjøres inn i».

Trafikkreglene sier videre at andre kjørende skal lette utkjøringen fra feltet for fartsøkning. Dette gjør du gjennom:

• fartsavpasning
• tilstrekkelig avstand til forankjørende for å skape rom for innkjøring
• å skifte til venstre felt om hensiktsmessig

Bruk fartsøkningsfeltet til å legge deg i samme hastighet som veien du skal kjøre inn på.

Fletting

Når regelen for fletting gjelder har kjørende i høyre felt og akselerasjonsfeltet gjensidig vikeplikt. Det vil si at kjørende i begge felt skal vike for trafikanter som ligger foran dem når de to kjørefeltene blir til ett kjørefelt.

Fartsavpasning

Også kalt fartstilpassing. Å tilpasse farten etter forholdene og trafikksituasjonen.

Avkjøringsfelt

På motorveier skjer avkjøring alltid via et eget avkjøringsfelt (unntatt der veien slutter). Også på andre veityper brukes slike avkjøringsfelt i blant.

Bruk av avkjøringsfelt

Trafikkreglene sier at «på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre.» Dette betyr

• at du i god tid skal legge deg i det høyre feltet (før du kommer til avkjøringsfeltet)
• at du så raskt som mulig skal legge deg inn i avkjøringsfeltet når du kommer til det. Husk å sjekke blindsonen før du skifter felt!
• at såfremt ikke trafikksituasjonen krever noe annet, skal du vente med nedbremsing til du er inne på avkjøringsfeltet (slik at du ikke hindrer trafikken bak eller skaper farlige situasjoner)

I avkjøringsfeltet kan du redusere farten uten å hindre trafikken bak.

Blindsone

Blindsonen er de områdene du ikke kan se i speilene fra førersetet.

I personbil er det to store blindsoner på hver side av speilet, som du må sjekke ved å se ut av vinduet. Disse må du ha oversikt over ved filskifte.

Fartsøkningsfelt og avkjøringsfelt

Filmen viser både hvordan den som kjører i fartsøkningsfeltet og den som kommer kjørende på motorveien skal kjøre i en slik situasjon

Innsnevring til færre kjørefelt

Innsnevring ved fletting

De alminnelige vikepliktreglene for feltskifte gjelder ikke når antall felt i samme kjøreretning reduseres ved at to felt går sammen til ett.

I slike tilfeller skal førerne tilpasse farten slik at de vekselvis kan fortsette uten unødig å hindre eller forstyrre hverandre (fletting).

Husk likevel å gi tegn i god tid, samt å sjekke speil og blindsone før du skifter felt.

Kjørefelt slutter

Noen ganger blir antall kjørefelt redusert ved at det ene feltet slutter.

Når et kjørefelt slutter får trafikantene i dette feltet vikeplikt som ved feltskifte.

Tips!

En grei huskeregel er at den røde pilen på skiltet indikerer hvem som har vikeplikt. Er begge pilene røde har også begge gjensidig vikeplikt, og da er det reglene for fletting som gjelder.

Blindsone

Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er de områdene rundt kjøretøyet man ikke kan se i speilene eller ved å se ut av vindu fra førerhuset.

8. Kjøring på landeveien

8.2 Forkjørsvei

Forkjørsvei

For å sikre flyt på større veier med tidvis mye trafikk, gjøres de ofte til forkjørsveier. Slike veier skiltes med skiltet Forkjørsvei. Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

Skiltet blir som regel gjentatt etter hvert kryss for å informere nye trafikanter om at de nå kjører på en forkjørsvei, og oppheves ved skiltet Slutt på forkjørsvei eller ved vikeplikt- eller stoppskilt.

Når du kommer fra en sidevei og skal ut på en forkjørsvei får du vikeplikt for trafikken på forkjørsveien. Vikeplikten innebærer at de som kommer kjørende på forkjørsveien ikke skal hindres eller forstyrres av deg. Derfor bør du sjekke innvendig speil og øke farten bestemt når du kjører inn på forkjørsveien, så trafikanter på forkjørsveien ikke må sette ned farten på grunn av deg.

På forkjørsvei gjelder noen spesielle regler:

• Det er forbudt å parkere på forkjørsvei med fartsgrense høyere enn 50 km/t.
• Forbikjøring like foran eller i veikryss er tillatt på forkjørsvei.

Bidra til flyten

I rushtrafikken vil det ofte være en jevn strøm av trafikanter på en forkjørsvei, og det kan være vanskelig for kjørende som kommer fra en sidevei å komme seg på veien uten å bryte vikeplikten. Som kjørende på forkjørsveien bør du utvise vilje til samhandling og slippe frem en trafikant fra sidevei.

Kjøre ut på en forkjørsvei

Hvis du skal kjøre inn på en forkjørsvei må du være oppmerksom på at kjørende på den kryssende veien har lov til å foreta forbikjøringer i krysset. Det betyr at selv om du skal til høyre i krysset, så må du sjekke til begge sider at det er klart før du kjører ut på forkjørsveien.

8. Kjøring på landeveien

8.3 Forbikjøring (1/4)

Forbikjøring

Som sjåfør vil du mange ganger befinne deg i situasjoner der du må vurdere å gjøre en forbikjøring. Derfor er det viktig å forstå faremomenter ved forbikjøring og innarbeide gode rutiner for å vurdere om og hvordan du vil gjøre en forbikjøring.

I utgangspunktet er det kun tillatt å kjøre forbi på venstre side, uansett hvordan type vei du kjører på. Også trefelts motorvei.

Forbikjøring på høyre side

I noen situasjoner kan du kjøre forbi på høyre side:

Forankjørende skal til venstre

Hvis forankjørende skal til venstre i det kommende krysset og blir stående og vente på klar bane, så kan du kjøre forbi på høyre side. Forutsatt at det er tilstrekklig plass til å gjennomføre forbikjøringen. Vær oppmerksom på at hvis kjøretøyet du skal kjøre forbi er stort, kan det være vanskelig å få øye på deg for møtende trafikanter.

Stor trafikk i begge felt

Hvis trafikken er stor i begge felt i samme retning er det tillatt å kjøre forbi i høyre felt, hvis dette følger trafikkflyten. Dette skjer typisk i rushtidstrafikken på inn- og utfartsveier til de større byene, eller på de store utreisedagene i ferien.

Situasjoner hvor det er forbudt å kjøre forbi

Forbikjøring er forbudt

• når sikten er hindret, for eksempel ved bakketopper og skarpe svinger (forbudet gjelder ikke forbikjøring i kjørefelt der motgående trafikk ikke er tillatt)
• ved gangfelt, når sikten er delvis hindret
• når skilt forbyr forbikjøring eller varsler om forhold hvor forbikjøring er spesielt risikabelt
• når veioppmerking forbyr det

Forbikjøring i kryss

I følge trafikkreglene er hovederegelen at forbikjøring er forbudt like foran eller i vegkryss. Men her er det ganske mange unntak til hovedregelen hvor du faktisk har lov til å kjøre forbi i eller foran kryss. Du kan kjøre forbi når:

• trafikken på kryssende vei er pålagt vikeplikt ved offentlig trafikkskilt
• det er to eller flere kjørefelt i kjøreretningen
• forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, og du kjører forbi på høyre side
• trafikken i krysset reguleres av trafikklyssignal eller politi

8. Kjøring på landeveien

8.3 Forbikjøring (2/4)

Før du foretar en forbikjøring

Før du gjør forbikjøring, må du forsikre deg om at:

• forbikjøring er tillatt
• veien er fri for motgående trafikk og hindringer slik at du har tilstrekkelig plass og tid til å foreta en trygg forbikjøring
• forankjørende ikke viser tegn til filskifte
• kjøretøy bak ikke har påbegynt, eller er i ferd med å påbegynne en forbikjøring
• du vil ha mulighet til å komme deg raskt inn i trafikkstrømmen igjen om det skulle bli nødvendig

Du må også ta hensyn til veioppmerking:

• En kjørefeltlinje varsler at forbikjøring trygt kan gjennomføres så lenge det ikke er motgående trafikk.
• En varsellinje varsler at en forbikjøring er risikabel, ofte fordi du ikke vil kunne ha lang nok siktstrekning.
• En sperrelinje varsler om at en forbikjøring ikke er mulig. Krysser du sperrelinjen risikerer du å få førerkortet inndratt.

Kjørefeltlinje

En kjørefeltlinje består av korte gule/hvite streker med lange mellomrom (3 ganger så lange som strekene). Linjen varsler at forbikjøring trygt kan gjennomføres så lenge det ikke er motgående trafikk.

Gul kjørefeltlinje skiller mellom felt med motgående kjøreretninger. Hvit kjørefeltlinje skiller mellom felt med samme kjøreretning.

Varsellinje

En varsellinje består av lange gule/hvite streker med korte mellomrom (1/3-del av lengden på strekene). Linjen varsler at en forbikjøring er risikabel, ofte fordi du ikke vil kunne ha lang nok siktstrekning.

Sperrelinje

En sperrelinje består av en uavbrutt linje som varsler om at en forbikjøring ikke er mulig. Krysser du sperrelinjen risikerer du å få førerkortet inndratt. Sperrelinjer kan ofte være doble, som på bildet.

Å kjøre forbi og bli forbikjørt

Når du skal gjennomføre forbikjøringen skal du:

gi tegn med blinklys

sjekke speil og blindsone

holde trygg avstand når du passerer den du kjører forbi

gi tegn om at du vil avslutte forbikjøringen

svinge tilbake til ditt eget kjørefelt når du i midtspeilet kan se fronten på bilen du har passert

Når du blir forbikjørt plikter du å gjøre forbikjøringen tryggest mulig:

• Hold deg godt til høyre.
• Ikke øk farten slik at forbikjøringsstrekning blir lenger for den som kjører forbi.
• Sett ned farten eller sving inn til siden hvis dette blir nødvendig.
• Bruk speilene og husk å sjekke blindsoner.

8. Kjøring på landeveien

8.3 Forbikjøring (3/4)

Forbikjøringsstrekning

Forbikjøringsstrekningen er strekningen du tilbakelegger når du foretar en forbikjøring. Fra du kjører bilen ut fra kjørefeltet ditt til du er tilbake i kjørefeltet ditt.

Hvor mange meter forbikjøringstrekningen blir er vanskelig å beregne siden det er mange faktorer som spiller inn. Hvor nært er du forankjørende når du legger over i motgående felt, hvilken hastighet holder du i det du kjører ut, hvor fort svinger du ut i motgående kjørefelt, osv.

Det forventes heller ikke at du skal kunne regne ut dette, men det forventes at du forstår hvordan forskjell i din hastighet og den du kjører forbi spiller inn på forbikjøringstrekningen

Denne forskjellen kaller vi relativ hastighet. Hvis relativ hastighet dobles, halveres forbikjøringsstrekningen.

Eksempel

Du skal kjøre forbi en bil som holder 70 km/t mens du selv holder 80 km/t. Den relative hastigheten vil da være 10 km/t, forbikjøringsstrekningen blir ca. 500 meter.

Senker den du skal kjøre forbi farten til 60 km/t mens du fortsatt holder 80 km/t, vil den relative hastigheten bli 20 km/t. Altså det dobbelte.

Siden forbikjøringsstrekningen halveres når den relative hastigheten dobles, blir forbikjøringsstrekningen da 250 meter hvis den relative hastigheten øker til 20 km/t.

Fri veistrekning

En av de viktigste og vanskeligste vurderingene du må gjøre før en forbikjøring, er å beregne hvor lang tid forbikjøringen vil ta og om du har tilstrekkelig fri veistrekning, slik at forbikjøringen blir trygg.

Fri veistrekning består av tre elementer:

• forbikjøringstrekningen
• en sikkerhetsmargin tilsvarende forbikjøringstrekningen
• møtende trafikks tilbakelagte strekning

Med utgangspunkt i at møtende trafikk vil holde omtrent samme fart som deg forenkler vi dette til: forbikjøringsstrekning x 3 = fri veistrekning

Det vil si at hvis selve forbikjøringen vil ta 250 meter, vil du trenge en fri veistrekning på 750 meter for å kunne gjennomføre forbikjøringen på en forsvarlig måte.

8. Kjøring på landeveien

8.4 Mørkekjøring (1/2)

Mørkekjøring

Med tanke på at opp mot 90% av all informasjon du innhenter under kjøring kommer via synssansen, så sier det seg kanskje selv at mye viktig informasjon forsvinner i mørket. Og ulykkesstatistikken viser at risikoen for ulykker er betraktelig større i mørket enn i dagslys.

Særlig er risikoen for påkjøring av fotgjengere langt større i mørket enn i dagslys.

Ser du den tredje personen?

Hva du ser i mørket avhenger av hvor mye lys bilen utstråler og hvor mye av dette som blir reflektert tilbake til ditt øye:

• Mørke klær reflekterer lite av lyset fra billysene (ca 5–10%).
• Lyse klær kan nesten virke som en refleks og reflekterer opp til 80% av lyset.
• En god refleks reflekterer nesten alt lyset som bilens lykter utstråler.

Riktig fart = ditt ansvar!

Husk at både veitrafikkloven og trafikkreglene krever at du skal tilpasse farten etter forholdene. I mørket betyr det at du ofte må senke farten for å kjøre trygt.

Å kjøre i mørket

Øyets begrensninger

Menneskets øye fungerer godt i mørket, men bare gjennom gradvis tilvenning. Det tar ca. 30 minutter for øyet å vende seg til mørket etter å ha vært i dagslys. Hvis du i mørket blir utsatt for sterkt lys svekkes nattesynet igjen og du trenger nye 30 minutter for å kunne se like godt.

Siden det tar tid for øyet å oppnå optimalt mørkesyn må du være spesielt oppmerksom på at synet ditt er svekket når du

• kjører fra dagslys inn i mørk tunnel eller inn i et mørkt parkeringshus
• kommer fra et sted med mye lys, f.eks en bensinstasjon eller en dagligvarebutikk
• har blitt blendet av lysene fra møtende kjøretøy

Sterkt lys på en bensinstasjon svekker nattesynet.

Mørkesyn

Øyets evne til å tilvenne seg omgivelser med lite lys. Menneskets øye fungerer godt i mørket, men bare gjennom gradvis tilvenning. Det tar ca. 30 minutter for øyet å vende seg til mørket etter å ha vært i dagslys. Hvis du i mørket blir utsatt for sterkt lys svekkes nattesynet igjen og du trenger nye 30 minutter for å kunne se like godt.

Blending

Når øyet blir utsatt for sterkt lys, blir du blendet.

I trafikken opplever du dette spesielt når du har lav motsol, eller når det er mørkt og passerende biler lyser på deg med frontlyset. Du kan forhindre blending ved å unngå å se rett på lyskilder. Legg blikket litt til høyre for veien, istedenfor midt på veien.

Blir du blendet, må du senke farten.

Unngå å se rett på møtende bils lykter.

Stans og parkering i mørket

Når du stanser eller parkerer på vei, under dårlige siktforhold, skal parkeringslysene på bilen være på.

Det er forbudt å bruke fjernlys og nærlys ved stans eller parkering. Slike lys virker blendende og reduserer sikten til møtende trafikk.

8. Kjøring på landeveien

8.4 Mørkekjøring (2/2)

Lysbruk ved mørkekjøring

I mørket er korrekt bruk av bilens lys avgjørende. Som vi så i kapittel 2, skal nærlysene lyse opp veibanen minst 40 meter foran bilen, mens fjernlysene skal lyse opp minst 100 meter foran bilen. I mørket skal du derfor helst bruke fjernlys, så langt det er mulig.

Fordi fjernlysene er kraftigere og rettet høyere opp, må du likevel skifte til nærlys når du risikerer å blende forankjørende eller motgående trafikk med lysene dine.

Når to biler møtes på en vei i mørket skal begge førerne

• skifte fra fjernlys til nærlys først når avstanden mellom bilene er 200-300 meter
• redusere farten (fordi siktstrekningen blir redusert når du får motgående trafikk sine lys i øyet)
• se langs høyre veikant (for å unngå å bli blendet og for å se etter fotgjengere og dyr langs veien)
• skifte tilbake til fjernlys ca. to billengder før møting (siden fjernlysene lyser rett frem vil dere ikke blende hverandre)

Når bilene er ca 200-300 meter fra hverandre må begge biler skifte til nærlys.

Når bilene er ca. 2 billengder fra hverandre kan det skiftes til fjernlys uten at noen blir blendet.

Siktstrekning

Hvor langt du kan se.

Forbikjøring i mørket

Forbikjøring i mørket er ekstra risikabelt. Du må spesielt ta høyde for at det kan være fotgjengere og dyr i veikanten – på begge sider av veien.

Ved forbikjøring i mørket

• Den som kjører forbi skal skifte til nærlys i det fjernlyset begynner å lyse opp bilen foran. Dette skjer når avstanden er 100-200 meter (avhengig av hvor langt fjernlysene lyser).
• Etter å ha svingt ut til venstre for å starte forbikjøringen, skifter den som kjører forbi tilbake til fjernlys igjen når bilen er ca. to billengder bak bilen foran.
• Den som blir forbikjørt skal beholde fjernlyset sitt på helt til den andre bilen er like forbi. Da må bilen som blir forbikjørt skifte til nærlys.

Når rød bil er ca.2 billengder bak hvit bil, skal rød bil skifte til fjernlys.

Hvit bil skifter til nærlys i det rød bil har passert.

8. Kjøring på landeveien

8.5 Tunnel

Tunneler

Før du kjører inn i en tunnel er det en del potensielle farer du bør være klar over, slik at du kan kjøre med lavest mulig risiko.

Fra 2016 er det obligatorisk med opplæring og testing i tunnelkjøring, både på teoriprøven og oppkjøringen. Du må også ha kunnskap om hvordan du handler hvis en ulykke inntreffer i en tunnel.

Faremomenter i tunnel

• Sikten kan være dårlig.
• Det kan være glatt i tunnelen.
• I noen områder kan det være dyr (sauer, geiter, kyr) i tunnelåpningen som søker ly mot sol eller uvær.

Trygg kjøring i tunnel

• Senk farten inn mot tunnelen.
• Vær klar til å fjerne dugg. Du kan f.eks. varme opp frontruten når det er kaldt for å fjerne dugg på innsiden av ruten. Eller bruk vindusviskerne for å fjerne dugg på utsiden av ruten.
• Unngå forbikjøringer i tunnelen. Unntaket er hvis det er flere kjørefelt i samme retning.
• Bruk fjernlys når du kan, men pass på slik at du ikke blender andre.

Tunnelsikkerhet

Trafikkulykker i tunnel tilhører sjeldenhetene, men når de oppstår er skadeomfanget og konsekvensene betydelige. Derfor gjør myndighetene store investeringer i sikring av tunneler, og det er viktig at du som fører vet hva du skal gjøre hvis en ulykke først inntreffer.

• Ikke kjør inn i tunnel stengt med bom eller rødt lys.
• Følg med på skilting som viser hvor nærmeste rømningsvei er, samt plassering av nødtelefoner og brannslukningsapparater.
• Hvis du får motorstans, punktering eller av andre grunner ikke kan kjøre videre, kjør om mulig inn i nærmeste havarilomme. Ta på refleksvest og gå ut av bilen for å finne nærmeste nødtelefon.
• Bruk nødtelefon, der dette finnes – da får operatøren automatisk vite akkurat hvor du er og kan lettere iverksette tiltak og hjelpe deg videre.
• Bruk brannslukningsapparatene i tunnelen – disse utløser samtidig brannalarmen.

Hold avstand!

Hvis du inne i tunnelen oppdager at det danner seg kø foran deg, skru på nødlysene og sørg for å stanse med en så god avstand til forankjørende at du kan snu hvis dette blir nødvendig. Har det vært en ulykke og du må forlate bilen, så skal du la nøklene stå igjen i tenningen slik at hjelpemannskap kan flytte bilen lett ved behov.

Havarilomme

Utvidelse av veibanen hvor et kjøretøy som ellers ville vært til hinder for øvrig trafikk, kan plasseres. Skal ikke brukes til vanlig parkering.

Nødtelefon

En nødtelefon er en telefon montert langs veien, først og fremst på motorvei og i tunneler. Telefonen skal brukes i nødstilfeller eller ved behov for veihjelp, og har direkte forbindelse til et trafikkinformasjonssenter eller nødsentral.

8. Kjøring på landeveien

8.6 Planovergang

Planoverganger

En planovergang er et sted der vei og tog- eller trikkeskinner krysses i samme plan.

Det er svært sjelden at det skjer ulykker ved planoverganger, men hvis ulykker oppstår blir de ofte svært alvorlige. Derfor er mange planoverganger spesielt sikret og alle planoverganger skal være skiltet.

Planoverganger sikres vanligvis med

• bom/grind
• egen type lyssignal
• lydsignal

Skilting av planoverganger

Å krysse en planovergang medfører alltid en viss risiko. I tillegg til sikring av selve planovergangen, er derfor planoverganger tydelig skiltet i god tid frem mot overgangen.

Skiltingen forteller deg mye om selve overgangen. Først vil du se et fareskilt, som forteller deg om overgangen er sikret med bom/grind.

Husk at det kan være flere tog på vei, så kjør aldri over før du har forsikret deg om at det er trygt – selv om et tog allerede har passert.

Avstandsskilt

Mange planoverganger er også varslet med avstandsskilt som angir hvor langt det er igjen frem til planovergangen.

Avstandsskiltene begynner fra der fareskiltet står og teller ned mot planovergangen, slik at du først ser skiltet med tre streker, deretter skiltet med to streker, og til slutt skiltet med én strek. Strekene forteller deg hvor stor del av strekningen som gjenstår, f.eks. når du ser skiltet med to streker, gjenstår 2/3 av strekningen frem mot overgangen.

Lys- og lydsignaler ved planoverganger

Lyssignaler

Lyssignal ved planoverganger har to lys – et rødt, blinkende lys øverst og et hvitt, blinkende lys nederst. Det kan skje at signalanlegget er ute av drift eller det kan være feil på signalanlegget, så se deg uansett godt for før du krysser planovergangen.

• Rødt, blinkende lys betyr at du må stanse ved stopplinje eller i trygg avstand fra signalet.
• Hvitt, blinkende lys betyr at du kan passere. Hvitt, blinkende lys angir også at signalanlegget er i drift.

Lydsignaler

I blant vil det også være montert egne lydsignaler ved planovergangen. Lydsignalet ringer når lyset blinker rødt.

Passering av planovergang

Dette må du ta hensyn til når du nærmer deg en planovergang:

• Følg med på skiltene og avstandsskiltene så planovergangen ikke kommer brått på deg.
• Tilpass farten i god tid slik at du kan stanse om det kommer et tog eller en sporvogn.
• Selv om bommen er oppe og det hvite lyssignalet blinker, må du alltid se deg for før du krysser planovergangen. Hvis det kommer et tog eller en sporvogn har du uansett vikeplikt.

Husk!

Det er forbudt å stanse (og dermed parkere) nærmere enn 5 meter fra en planovergang. Bakgrunnen for regelen er at parkerte biler reduserer sikten for andre trafikanter.

8. Kjøring på landeveien

8.7 Utlandet (1/2)

Kjøring i utlandet

Når du kjører med norsk bil i utlandet skal bilen være merket med nasjonalitetsmerke. Du må anskaffe eget merke hvis nasjonalitetsmerke ikke finnes på nummerskiltet. Før du kjører i utlandet er det lurt å sjekke at forsikringen din også gjelder utenfor Norge.

Husk også at ulykkesfaren ofte er mye større enn i Norge.

Trafikkreglene er i mange land ganske like, men det er noen viktige unntak:

• Mange land bruker hvite linjer for å skille mellom motgående trafikk (for eksempel gjelder dette i Sverige, Danmark og Finland).
• Fartsgrenser er ulike fra land til land.
• På høyhastighetsveier må du være spesielt påpasselig ved skifte av kjørefelt siden biler kan komme veldig fort.
• Regler for vikeplikt kan variere, så ikke anta at andre vil vike fordi du kommer fra høyre.
• Kjørelys på dagtid er forbudt i flere land.
• Det er varierende promilleregler fra land til land.

Du skal ikke lenger enn til Sverige før både skiltfarger og farge på veioppmerkingen er annerledes.

Venstrekjøring

I en del land kjøres det på venstre side av veien, de mest kjente er Storbritannia, Australia, Japan, Thailand, Pakistan, Indonesia og India. I disse landene har bilene rattet på høyre side. Det er fullt lovlig å kjøre bil med rattet på venstre side, men du vil få redusert oversikt over motgående trafikk.

Nasjonalitetsmerke

Bokstavkode som informerer om hvilket land bilen er registrert i.

Venstrekjøring

I noen land kjører man på venstre siden av veien. De mest kjente er Storbritannia, India, Australia og Japan.

8. Kjøring på landeveien

8.8 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 8

• Motorveier og motortrafikkveier er laget for høy fart. For å unngå farer og problemer med trafikkavvikling er kvaliteten på veien høy, og eiendommer langs veien har ikke adkomst direkte ut på veien. Det stilles flere krav til motorveier, bl.a. må trafikk i ulike kjøreretninger være fysisk adskilt med midtdeler.
• På motorvei og motortrafikkvei skal all trafikk foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t – det er forbudt for mopeder, syklende og gående. Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere på motorvei og motortrafikkvei.
• Hvis du skal foreta en forbikjøring, må du vurdere om og hvordan forbikjøringen trygt og lovlig kan gjennomføres. I utgangspunktet skal forbikjøring skje på venstre side.
• Forbikjøringsstrekningen er strekningen du tilbakelegger når du foretar en forbikjøring, og er avhengig av den relative hastigheten mellom deg og trafikanten du skal kjøre forbi. Hvis relativ hastighet dobles, halveres forbikjøringsstrekningen.
• Fri veistrekning er hvor langt det må være klart fremover for at forbikjøringen skal være trygg. Fri veistrekning består av selve forbikjøringstrekningen, hvor langt møtende trafikk kjører, og en sikkerhetsmargin, og beregnes som ca. tre ganger forbikjøringsstrekningen.
• Det tar ca. 30 minutter for øyet å vende seg til mørket etter å ha vært i dagslys.
• I mørket skal du bruke fjernlys så langt det er mulig. For å unngå å blende andre trafikanter må du likevel skifte til nærlys når du er nærmere bilen foran enn 100–200 meter, eller når avstanden til møtende trafikk blir 200–300 meter. Ved forbikjøring kan du skifte tilbake til fjernlys når fronten på bilen din er på linje med hekken på bilen foran.
• I tunneler kan det være dårlig sikt, så senk farten før du kjører inn i tunnelen. Vær oppmerksom på glatte veier og dyr som kan ha vandret inn i tunnelen.
• Planoverganger blir tydelig skiltet i god tid frem mot overgangen, og er som regel sikret med bom/grind, og spesielle lys- og lydsignaler. Selv om bommen er oppe og det hvite lyssignalet blinker må du alltid se deg for før du krysser en planovergang. Husk at du har vikeplikt for tog og trikk.

I neste – og siste vanlige kapittel – skal vi se på trafikkulykker, førstehjelp og bilismen i et miljøperspektiv.

Trafikkulykker og miljø

Det stilles mange krav til deg som bilist om hva du skal gjøre hvis du er involvert i en ulykke eller du ankommer et ulykkessted. Vi skal i dette kapitlet se på de pliktene du har i slike tilfeller og se nærmere på temaet førstehjelp.

Vi skal også se på ulykkesstatistikk og hva du spesielt må tenke på som fersk sjåfør.

Til sist skal vi se på hvordan bilkjøringen påvirker miljøet og hva du selv kan gjøre for å kjøre miljøvennlig.

I kapittel 9 skal vi gå igjennom:

• 9.1 Plikter ved trafikkuhell
• 9.2 Førstehjelp
• 9.3 Statistikk og ulykker
• 9.4 Kjøring og miljø
• 9.5 Oppsummering

9. Trafikkulykker og miljø

9.1 Plikter ved trafikkuhell

Plikter ved trafikkuhell

Å ikke hjelpe til ved en trafikkulykke er etter norsk lov straffbart. Du plikter å stanse og hjelpe også om du ikke selv er innblandet i ulykken, hvis dette er nødvendig. Derfor bør du vite hva som forventes av deg hvis du skulle være så uheldig å oppleve en trafikkulykke.

Det er ikke lett å holde hodet kaldt når du er involvert i en ulykke og ofte vil du oppleve at det er kaos på ulykkesplassen. Det er ditt ansvar å sørge for at de rette tiltakene blir gjort og at de blir gjort i riktig rekkefølge.

Hvis du unnlater å forsøke å hjelpe en skadet person kan du straffes med fengsel i inntil 3 år og du risikerer å miste førerretten for alltid.

Som første person på et skadested må du:

• Start med å sikre skadestedet. Det er viktig at du sørger for at skadestedet blir forsvarlig sikret for å unngå ytterligere uhell og ulykker. Sett ut varseltrekanter korrekt. Hvis mulig bør du plassere bilen din med varsellysene tent slik at du effektivt varsler andre trafikanter som nærmer seg ulykkesstedet. Om mulig skal du flytte kjøretøy som er til hinder eller utgjør en risiko for nye ulykker. Husk refleksvest når du går ut av bilen.
• Skaff deg oversikt. Hvem er skadet og hvem trenger tilsyn først?
• Hvis du har telefon tilgjengelig skal du varsle 113.
• Utøve førstehjelp.

Oransje skilter

Hvis ett av de involverte kjøretøyene har oransje skilter foran og bak, må du være ekstra oppmerksom. Oransje skilter betyr nemlig at bilen frakter farlig gods, som kan være brannfarlig, etsende eller skadelig på andre måter. Du må opplyse nødetatene om dette, og gi dem nummeret som står på skiltet, om du kan.

Farlig gods

En rekke farlige stoffer kan medføre en sikkerhetsutfordring for liv, helse, miljø eller materiell, noe som gjør det risikofylt å håndtere og transportere. Transport av farlig gods er derfor underlagt både nasjonale forskrifter, og internasjonale sikkerhetskrav gjennom forskjellige transportregelverk.

På skadestedet

I denne filmen ser vi nærmere på hvordan du bør opptre som første person på et skadested.

Andre plikter ved trafikkuhell

Heldigvis er de fleste uhellene i trafikken av mindre alvorlig karakter, med mindre personskader eller kun materielle skader. Siden sannsynligheten er ganske stor for at du kan havne i en slik situasjon bør du kjenne til hva som forventes av deg.

• Alle som er innblandet i trafikkuhell er pliktig til å oppgi navn og adresse til hverandre, og til politiet om de spør.
• Hvis du kjører en bil du ikke selv eier, skal du oppgi eierens navn og adresse.
• Du har plikt til å melde fra til politiet hvis ulykken har ført til personskade, hvis den ikke er helt ubetydelig.
• Du har plikt til å melde fra til politiet hvis det ikke er noen til stede som kan ivareta interessen til den skadelidte, for eksempel hvis du treffer en parkert bil og ikke får tak i eieren.

God dokumentasjon!

For å sikre at skyldspørsmålet blir riktig behandlet er det smart å sørge for god dokumentasjon. Bruk en skademelding og skriv ned hva som skjedde. Illustrer gjerne med bilder og tegninger, finn vitner, og noter navn og adresse.

Mindre personskade

Skade som ikke trenger å sjekkes av medisinsk personell. F.eks små skrubbsår, blåmerker o.l.

Materielle skader

Skader på kjøretøy, bagasje og infrastruktur som gjerder, skilt og bygninger.

9. Trafikkulykker og miljø

9.2 Førstehjelp (1/3)

Førstehjelp

Førstehjelp er den første hjelpen du kan bidra med ved en bilulykke. Etter å ha sikret skadestedet skal du begynne med førstehjelp. Som et første steg ringer du 113 såfremt du har en telefon tilgjengelig. 113 vil da hjelpe deg gjennom hva du skal gjøre.

Hvis du kommer til et skadested uten å ha telefon tilgjengelig eller utenfor dekningsområdet, så trenger du å vite hva du skal gjøre.

Før du kan utføre førstehjelpen er det tre spørsmål du må finne svar på:

1. Hva er den skadedes tilstand?

Er den skadede ved bevissthet, har vedkommende frie luftveier og hvordan er pusten? Se etter synlige skader og sjekk hudfarge og temperatur.

2. Hva sier den skadede?

Har den skadede smerter og eventuelt hva slags smerter er det snakk om? Spør også om det er andre ting som føles unormalt.

3. Hva kan du gjøre?

Basert på hva du ser og hva den/de skadede sier må du avgjøre hva slags behandling du skal gi.

Hva kan du gjøre?

Personen er ved bevissthet

Hvis personen er ved bevissthet skal du altså spørre om tilstand, eventuelle smerter og lignende for å danne deg et bilde av personens tilstand. Vær også bevisst på hvordan du fremstår og forsøk å opptre rolig og bestemt slik at personen får en følelse av trygghet.

Personen er bevisstløs

Prøv først å riste forsiktig i personen for å se om du kan vekke vedkommende. Hvis dette ikke lykkes må du sikre at personen har frie luftveier.

En bevisstløs person kan ikke selv holde luftveiene frie hvis noe skulle føre til en blokkering av luftveiene, så sørg først for at vedkommende har frie luftveier ved å bøye hodet til personen bakover og legg personen i sideleie hvis pusten virker normal.

Hvis vedkommende er bevisstløs og ikke puster eller puster med gispende, korte og uregelmessige trekk må du straks utføre HLR.

Hjelmen skal av!

Hvis en person er bevisstløs og har på hjelm, så skal hjelmen av for å unngå at den skadde risikerer å bli kvalt av blod eller oppkast.

Dette var et relativt omstridt tema og tidligere var det anbefalt å la hjelmen sitte på grunnet faren for forverring av eventuelle nakkeskader. Dette er altså nå endret: Det hjelper lite med en intakt nakke hvis personen uansett kveles grunnet blokkerte luftveier.

Ideelt sett bør dere være to når dere tar av hjelmen. En som støtter personens nakke og en som trekker av hjelmen varsomt.

HLR

Forkortelse for hjerte- og lungeredning. HLR gjennomføres som en serie kompresjoner av brystet og innblåsinger gitt i kombinasjon som del av behandling av hjertestans hos en person.

9. Trafikkulykker og miljø

9.2 Førstehjelp (2/3)

HLR

Slik gjennomfører du korrekt hjerte- og lungeredning:

• Sørg for at den skadede ligger med ryggen flatt på hardt underlag.
• Start med 30 brystkompresjoner og deretter 2 innblåsninger.
• Kompresjonene skal utføres midt på brystet og du bør trykke brystekassen ned omtrent 1/3 av brystkassens dybde. Hold en takt på ca. 2 trykk i sekundet.
• Innblåsningene utføres på følgende vis: Løft personens hake og klem igjen neseborene. Blås i et sekund og pass på å ikke blåse for kraftig. Registrer at brystkassen hever seg når du blåser og etter to blås (vellykket eller ikke) gå videre til de neste 30 kompresjonene.
• Fortsett slik til ambulansepersonell har ankommet og er klare til å ta over, eller til vedkommende faktisk våkner til live.

Blødninger

Lette til moderate blødninger

Om såret er lite og oversiktelig, med moderat blødning, holder det å rense og forbinde såret.

Pulsåreblødning

Hvis blodet kommer støtvis og er lyst og skummende, kan det være pulsåreblødning.

Ved pulsåreblødning skal du trykke hardt og bestemt på sårstedet, og bandasjere det med trykkbandasje om du kan. Hev skadestedet slik at det ligger over resten av kroppen, altså høyere enn hjertet.

Det kan være lurt å ha med et førstehjelpskrin. Her finner du blant annet bandasje.

Indre blødninger

Indre blødninger kan være vanskelig å oppdage. Typiske symptomer er at den skadede er blek, har klam og kald hud og har redusert bevissthet.

Hvis den skadede er bevisstløs, sikre at luftveiene er frie, og personen i sideleie. Du skal ikke gi drikke til personer med indre blødninger.

Sirkulasjonssvikt/Sjokk

Typiske symptomer på sirkulasjonssvikt eller sjokk er klam og kald hud, rask pust, lavt blodtrykk og unormalt lav/høy puls.

Det er ikke så veldig mye du kan gjøre med en person som har sirkulasjonssvikt. Sørg for at vedkommende legges i sideleie og om hjertestans skulle inntreffe må HLR utføres øyeblikkelig.

Nedkjøling

Sørg for at den skadede personen holder seg tørr og varm, da nedkjøling raskt kan gjøre situasjonen verre.

Sitter personen i en bil bør du vurdere å ikke flytte vedkommende med mindre det er absolutt nødvendig, siden det kan være fare for rygg- og nakkeskader som forverres ved flytting.

Sirkulasjonssvikt

Er det samme som sjokk. En tilstand der blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov. Den nedsatte blodsirkulasjonen fører til kald og klam hud og sløret bevissthet.

9. Trafikkulykker og miljø

9.3 Statistikk og ulykker

Ulykkesstatikken

Stadig færre drepte

I 2020 var det for første gang under hundre drepte i trafikken siden 1947, med totalt 95 omkomne. Sammenligner vi med 1970 hvor 560 personer omkom i trafikkulykker, ser vi at det er vesentlig tryggere å kjøre bil i dag. Faktisk så har antallet drepte i trafikken blitt halvert bare de 10 siste årene.

Nullvisjonen

I internasjonal sammenheng er 95 drepte lite, men én drept er uansett én for mye. For å minimere antall alvorlige ulykker har myndighetene satt et mål for trafikksikkerhetsarbeidet: «Null drepte og null hardt skadde» – den såkalte «nullvisjonen».

Nullvisjonen er vedtatt av Stortinget, og den er visjon og rettesnor for alt trafikksikkerhetsarbeid.

Hvem havner i ulykker?

Tidligere var unge, ferske, mannlige sjåfører overrepresentert i ulykkesstatistikken. Blant årsakene til dette var at de var umodne, sårbare for gruppepress og hadde en overdreven tro på egne ferdigheter.

Men statistikken har endret seg de siste årene. I den nyeste temaanalysen gjennomført av TØI i 2018 finner vi følgende:

• Mannlige bilførere har høyere risiko for å bli drept enn kvinnelige og en viktig årsak er trolig at ulykker med mannlige sjåfører skjer i høyere hastigheter. Mange dødsulykker involverer dessuten en mannlig fører som har kjørt i ruspåvirket tilstand.
• De eldste bilførerne har fortsatt høyere risiko enn andre grupper både når det gjelder de mest alvorlige ulykkene med drepte eller drepte og hardt skadde, og i de minst alvorlige ulykkene med kun materielle skader.

Økt fokus på kunnskap og holdninger i trafikkopplæringen har ført til nedgang i ulykker for unge førere.

Årsaker til nedgangen

Økt fokus på kunnskap og holdninger rundt sikker kjøring i trafikkopplæringen trekkes frem som en av de viktigste grunnene til nedgangen i trafikkulykker. Andre viktige årsaker er:

• Moderne bilpark - Nyere biler er utstyrt med det fremste av sikkerhetsteknologi, både passiv og aktiv sikkerhet.
• Prikksystemet - i 2011 ble systemet med prikkbelasting strengere for ferske sjåfører. Dette har ført til mindre farlig kjøring.
• Mindre helgekjøring - Fra 2010 til 2018 var nedgangen i ulykker som skjer i helgen på hele 72%. Det kan skyldes at folk avtaler på sosiale medier om kveldskjøring, som igjen antas å føre til færre spontane turer og fyllekjøring.

Nye biler er fulle av teknologi som bidrar til sikkerheten på veiene.

Ulykkestyper og medvirkende årsaker

Ulykkestyper

Den største ulykkestypen når det måles i antall omkomne i trafikken er møteulykker. Ca. 37 % av de drepte i trafikken i 2019 omkom i møteulykker.

Den nest største ulykkestypen målt i antall omkomne er utforkjøringsulykker. Ca 34 % av de drepte i trafikken i 2019 omkom i utforkjøringsulykker.

Medvirkende årsaker

De største medvirkende årsakene til dødsulykker på veien i 2019 var:

• Manglende førerdyktighet - Medvirkende årsak til 55 % av dødsulykkene.
• For høy hastighet - Medvirkende årsak til 40 % av dødsulykkene.
• Tretthet/Sovne bak rattet - Medvirkende årsak til 26 % av dødsulykkene
• Ruspåvirkning - Medvirkende årsak til 20 % av dødsulykkene.

Ruspåvirkning som årsak

I denne filmen ser vi nærmere på ruspåvirkning som årsak i dødsulykker.

9. Trafikkulykker og miljø

9.4 Kjøring og miljø (1/2)

Miljøvennlige valg

Som bilist er det mange ting du kan gjøre som er gunstig for miljøet. Det mest miljøvennlige vil alltid være å la bilen stå, men for mange er dette urealistisk. Derfor kan det være greit å kjenne til noen valg du kan gjøre som bidrar med mindre forurensning.

• Kjør med piggfrie dekk om mulig. Et piggdekk kan slite så mye som 5 – 20 gram asfaltstøv per kjørte kilometer.
• Bruk motorvarmer. Kaldstart av motor medfører store utslipp av miljøskadelige avgasser.
• Godt vedlikehold av bilen. Regelmessig service minsker bilens utslipp og forurensning.
• Kjør elbil. Drivstoffutslippene fra bensin- og dieselbiler utgjør den største miljøtrusselen fra bilismen.
• Unngå unødvendige småturer når det er mulig. Ettersom katalysatoren oppnår driftstemperatur etter 6 kilometer, forurenser bilen mest før motoren har blitt ordentlig varm. Hvis mulig bør du derfor vurdere alternativer som kollektivtransport, sykkel eller ganske enkelt – ta bena fatt!

Motorvarmer

Mange biler har en innebygd motorvarmer som går på diesel eller bensin, eller en elektrisk motorvarmer som kobles til strøm. Denne bidrar til at motoren fortere blir varm og får best mulig driftstemperatur tidlig.

Katalysator

Katalysatoren er en del av bilens eksosanlegg, og bidrar til redusert utslipp av skadelige avgasser. Siden 1989 er katalysator påbudt i alle nye personbiler i Norge.

Miljøvennlige kjøremåter

I tillegg til de miljøvennlige valgene nevnt over, vil også kjøremåten din ha stor innvirkning på miljøet.

Planlegg rute og tidspunkt for kjøringen for å unngå kø.

• "Hoppe over" gir. Gå for eksempel rett fra 2. gir til 4. gir.
• Bruke høyest mulig gir. Kjør på det høyeste giret bilen orker å "dra" på – dette minimerer drivstofforbruket.
• Bestemt fartsøkning. Sørg for å ikke overskride 3.000 omdreininger i minuttet. Akselerasjon forbruker drivstoff, så når du har nådd ønsket hastighet bør du forsøke å holde jevn hastighet.
• Benytte terrenget. I nedoverbakker og like før bakketopper kan du spare drivstoff ved å slippe gassen slik at drivstofftilførselen kuttes.
• Planlegge kjøreruten. Ved å unngå lange omveier og veier med rushtrafikk kan du spare drivstoff.

Bonus!

Økt fokus på miljøvennlig kjøring gjør dessuten kjøringen din tryggere og rimeligere.

9. Trafikkulykker og miljø

9.5 Oppsummering

Oppsummering

Hovedpunktene i kapittel 9

• Å ikke hjelpe til ved en trafikkulykke er etter norsk lov straffbart. Du plikter å stanse og se om noen trenger hjelp, også om du ikke selv er innblandet i ulykken.
• Når du ankommer et ulykkessted må du først sikre skadestedet og få oversikt. Deretter ringer du 113 og gir førstehjelp til de som trenger det.
• Alle som er innblandet i trafikkuhell plikter å oppgi navn og adresse. Du plikter også å oppgi eierens navn og adresse (hvis bilen er eid av en annen person).
• Du har plikt til å melde fra til politiet hvis det har oppstått skade på person som ikke er ubetydelig, eller hvis det ikke er noen til stede som kan ivareta interessen til den skadelidte, f.eks. hvis du treffer en parkert bil og ikke får tak i eieren.
• For å spare miljøet bør du unngå unødvendige småturer. La bilen stå, og bruk kollektivtransport, sykkel eller ganske enkelt – ta bena fatt!
• Bruker du bilen er det flere ting du kan gjøre for å belaste miljøet minst mulig. Bruk motorvarmer og piggfrie dekk om vinteren. Kjør på så høyt gir som mulig, med mindre du kan bremse på giret ved å velge et lavere gir. Unngår du brå nedbremsinger og unødvendig starting og stopping, blir kjøringen både mer økonomisk og miljøvennlig.

Du har nå fullført siste vanlige kapittel. Kapittel 10 gir en oversikt over alle skiltene.