Teorikurs for taxi - bestå drosjeprøven

Fremkommelighet

Dette kapittelet omhandler hvordan du som drosjesjåfør effektivt og lovlig navigerer i trafikken for å sikre best mulig fremkommelighet for deg og dine passasjerer, samtidig som sikkerheten ivaretas.

Temaer som dekkes:

• Valg av kjørerute og bruk av navigasjonssystemer
• Forståelse og bruk av kollektivfelt og sambruksfelt
• Regler for kjøring i gågater og på gå-/sykkelveier (unntak)
• Håndtering av kø og rushtrafikk
• Plassering i vegbanen og veikryss
• Spesielle trafikkregler i byer og tettsteder
• Veiarbeid og omkjøringer

Valg av kjørerute og bruk av navigasjonssystemer: God planlegging er nøkkelen til effektiv kjøring. Vurder tidspunkt på døgnet, kjente flaskehalser og værforhold. Bruk GPS som et hjelpemiddel, men stol også på egen lokalkunnskap og vurderingsevne. Vær kritisk til GPS-forslag, spesielt i tettbygde strøk eller ved veiarbeid. Informer gjerne passasjeren om valgt rute, spesielt hvis det finnes alternativer.

Forståelse og bruk av kollektivfelt og sambruksfelt: Drosjer har under visse forutsetninger (ofte skiltet) lov til å benytte kollektivfelt. Sett deg inn i lokale bestemmelser. Bruk av kollektivfelt kan spare tid, men vær ekstra oppmerksom ved inn- og utkjøring og på busser som stopper. Sambruksfelt har egne regler for antall personer i bilen.

Regler for kjøring i gågater og på gå-/sykkelveier (unntak): Hovedregelen er at motorisert ferdsel er forbudt. Drosjer kan ha unntak for varelevering eller transport av forflytningshemmede dersom dette er spesifikt tillatt ved skilting eller etter søknad. Kjøring må skje i gangfart og med ekstrem forsiktighet og vikeplikt for gående og syklende.

Håndtering av kø og rushtrafikk: Køkjøring krever tålmodighet og defensiv kjørestil. Hold god avstand til forankjørende for å unngå stadige stopp og start (lukekjøring). Vær oppmerksom på feltskifter og plutselig bremsing. Unngå stress og aggressiv atferd. Planlegg for ekstra tid i rushtiden.

Plassering i vegbanen og veikryss: Plasser deg korrekt i kjørefeltet i god tid før kryss og rundkjøringer, basert på hvor du skal. Følg skilting og vegoppmerking. Vær tydelig med tegnsetting. Vær spesielt oppmerksom på syklister og fotgjengere i kryss. Riktig plassering gir bedre oversikt og flyt.

Spesielle trafikkregler i byer og tettsteder: Vær kjent med lokale fartsgrenser (ofte 30 og 40 km/t soner), enveiskjøringer, parkerings- og stansforbud, samt spesielle regler for drosjeholdeplasser. Økt tetthet av trafikanter krever høyere oppmerksomhet.

Veiarbeid og omkjøringer: Respekter nedsatte fartsgrenser og anvisninger ved veiarbeid. Vær forberedt på uventede hindringer og endringer i kjøremønster. Følg skiltede omkjøringsruter. Beregn ekstra kjøretid og informer passasjeren ved større forsinkelser.

Kjøring under spesielle forhold

Sikker kjøring krever tilpasning til ulike vær-, føre- og lysforhold. Dette kapittelet fokuserer på utfordringene og hvordan du mestrer dem for å sikre trygg transport.

Temaer som dekkes:

• Kjøring på vinterføre (snø, is, slaps)
• Kjøring i mørket og i dårlig sikt (tåke, sterk nedbør)
• Kjøring i sterk vind
• Kjøring på krevende veier (bratte bakker, svingete veier)
• Vannplaning og tiltak mot det
• Tilpassing av fart og avstand

Kjøring på vinterføre: Redusert veigrep er hovedutfordringen. Avpass farten betydelig, øk avstanden til forankjørende (minst dobling av 3-sekundersregelen). Bruk bremsene forsiktig og test bremseeffekten på et trygt sted. Vær myk med ratt, gass og brems. Sørg for gode vinterdekk med riktig mønsterdybde og lufttrykk. Vær obs på "svart is", spesielt på broer og i skyggepartier.

Kjøring i mørket og i dårlig sikt: Redusert sikt krever lavere fart slik at du kan stoppe innenfor synsvidden. Bruk fjernlys når mulig uten å blende andre, men dim ned i god tid. Vær ekstra oppmerksom på fotgjengere (spesielt de uten refleks) og dyr. I tåke, bruk nærlys eller godkjente tåkelys (ikke begge samtidig foran), og reduser farten kraftig. Ved sterk nedbør, bruk vindusviskere på riktig hastighet og senk farten. Hold lykter og vinduer rene.

Kjøring i sterk vind: Kraftige vindkast kan påvirke bilens stabilitet, spesielt på åpne sletter, broer og ved utgang av tunneler. Hold godt i rattet og vær forberedt på å korrigere kursen. Vær oppmerksom på fare for nedfall fra trær eller løse gjenstander. Sakte fart gir bedre kontroll.

Kjøring på krevende veier: I bratte nedoverbakker, bruk et lavt gir (motorbrems) for å avlaste bremsene og unngå varmgang. Oppoverbakker krever riktig girvalg for å opprettholde trekkraft. På svingete veier, avpass farten *før* svingen og styr jevnt gjennom. Vær forberedt på møtende trafikk på smale veier.

Vannplaning og tiltak mot det: Vannplaning skjer når dekkene mister kontakten med veibanen på grunn av vannfilm. Risikoen øker med fart, vanndybde og redusert mønsterdybde. Hvis vannplaning oppstår: slipp gassen rolig, hold rattet rett, og unngå bråbremsing til du kjenner veigrepet igjen. Forebygg ved å senke farten på våt vei og sørge for gode dekk.

Tilpassing av fart og avstand: Dette er det viktigste prinsippet under alle spesielle forhold. Farten skal *alltid* tilpasses forholdene slik at du har full kontroll og kan stoppe på den strekningen du har oversikt over og innenfor den avstanden du har tilgjengelig. Øk alltid avstanden til forankjørende ved redusert sikt eller veigrep.

Mennesket i trafikken

Forståelse av menneskelig atferd, begrensninger og risikofaktorer er avgjørende for sikker og hensynsfull kjøring, både for egen og andres sikkerhet.

Temaer som dekkes:

• Oppmerksomhet, konsentrasjon og reaksjonsevne
• Tretthet og søvnighet bak rattet
• Stress, aggresjon og følelsesmessig påvirkning
• Rusmidler (alkohol, narkotika, medikamenter) og bilkjøring
• Syn og hørsel
• Risikovurdering og risikoforståelse
• Samhandling med andre trafikanter (syklister, fotgjengere, mopedister etc.)

Oppmerksomhet, konsentrasjon og reaksjonsevne: Kjøring krever kontinuerlig fokus. Unngå distraksjoner som mobiltelefon (bruk handsfree lovlig og minimalt), spising, eller intens samtale med passasjerer. Aktiv skanning av trafikkmiljøet er nødvendig for å oppdage farer tidlig. Reaksjonstiden påvirkes av oppmerksomhetsnivået.

Tretthet og søvnighet bak rattet: Tretthet reduserer reaksjonsevnen og konsentrasjonen like mye som promille. Gjenkjenn tegn på tretthet (glipp med øynene, gjesping, tung i hodet). Den eneste effektive medisinen er søvn. Ta pauser *før* du blir trøtt. Lange skift øker risikoen betydelig. Respekter kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Stress, aggresjon og følelsesmessig påvirkning: Stress, irritasjon eller sinne påvirker kjøringen negativt, fører til dårligere beslutninger og økt risikotaking. Lær deg teknikker for å håndtere stress (pusteøvelser, ta en kort pause). Ikke la andres aggressive kjøring provosere deg. Oppretthold en profesjonell og rolig holdning.

Rusmidler og bilkjøring: Det er nulltoleranse for kjøring i påvirket tilstand. Dette gjelder alkohol, narkotika og visse medikamenter. Selv små mengder kan påvirke kjøreevnen og er ulovlig. Vær obs på "dagen derpå"-effekten. Les alltid pakningsvedlegget (rød trekant) for medisiner. Konsekvensene av ruskjøring er svært alvorlige (tap av førerrett, jobb, fengsel, skade/død).

Syn og hørsel: Godt syn og hørsel er avgjørende for å oppfatte informasjon i trafikken. Bruk briller/linser/høreapparat hvis nødvendig. Sørg for regelmessige synsundersøkelser. Vær bevisst på egne begrensninger og kompenser ved å være ekstra årvåken.

Risikovurdering og risikoforståelse: Evnen til å identifisere potensielle farer, vurdere sannsynligheten for at de inntreffer, og forstå konsekvensene. Unge sjåfører og de som overvurderer egne ferdigheter er ofte mer utsatt. En defensiv kjørestil innebærer kontinuerlig risikovurdering og valg av sikre løsninger.

Samhandling med andre trafikanter: Trafikk er et samspill. Vær tydelig med dine intensjoner (bruk blinklys), søk øyekontakt, vær forutsigbar, og vis hensyn. Vær spesielt oppmerksom på sårbare trafikanter som fotgjengere (spesielt barn og eldre) og syklister. Gi dem god plass og vær forberedt på uventede handlinger. Anta at andre kan gjøre feil.

Fører og eiers ansvar

Som yrkessjåfør har du et utvidet ansvar. Dette kapittelet går gjennom de juridiske og praktiske ansvarsområdene for både fører og eier av drosjen, samt kravene som stilles.

Temaer som dekkes:

• Førerkortklasser og yrkessjåførkompetanse (YSK)
• Løyveplikt og vilkår for drosjeløyve
• Kjøre- og hviletidsbestemmelser
• Ansvar for kjøretøyets tekniske stand
• Vognkort og forsikring
• Ansvar ved transport av passasjerer og gods
• Rapporteringsplikt ved uhell og spesielle hendelser
• Taushetsplikt

Førerkortklasser og yrkessjåførkompetanse (YSK): For å kjøre drosje kreves gyldig førerkort klasse B, Kjøreseddel for persontransport mot vederlag utstedt av politiet, og som hovedregel yrkessjåførkompetanse (YSK) for persontransport. YSK innebærer grunnutdanning og regelmessig etterutdanning hvert 5. år. Du må alltid ha med deg gyldig førerkort og kjøreseddel under kjøring.

Løyveplikt og vilkår for drosjeløyve: Drosjetransport er løyvepliktig. Løyvet gis til eieren/selskapet og stiller krav til blant annet økonomi, vandel og faglig kompetanse. Løyvet kan ha geografiske begrensninger og andre vilkår. Sjåføren opererer på vegne av løyvehaver.

Kjøre- og hviletidsbestemmelser: For å motvirke tretthet og sikre trafikksikkerheten, er det strenge regler for hvor lenge du kan kjøre og når du må ha pauser og døgnhvil/ukehvil. Disse reglene må følges nøye. Bruk av fartsskriver eller godkjent loggføring er påkrevd. Brudd på reglene kan medføre bøter og tap av førerrett/kjøreseddel.

Ansvar for kjøretøyets tekniske stand: Føreren har ansvar for å sjekke at kjøretøyet er i forsvarlig stand *før* hver tur (daglig kontroll). Eieren (løyvehaver) har det overordnede ansvaret for at bilen er forskriftsmessig vedlikeholdt og EU-godkjent. Du skal ikke kjøre et kjøretøy du vet har mangler som påvirker sikkerheten. Rapporter feil og mangler til eier/trafikkleder umiddelbart.

Vognkort og forsikring: Kjøretøyet skal være registrert og ha gyldig ansvarsforsikring, samt tilleggsforsikringer relevant for persontransport. Du må ha med del 1 av vognkortet under kjøring. Kontroller at nødvendige dokumenter er i bilen og gyldige.

Ansvar ved transport av passasjerer og gods: Du har ansvar for passasjerenes sikkerhet under transporten, inkludert på-/avstigning og sikring i bilen (se egne kapitler). Du er også ansvarlig for forsvarlig sikring av passasjerenes bagasje. Kjør hensynsfullt og komfortabelt.

Rapporteringsplikt ved uhell og spesielle hendelser: Du har plikt til å rapportere trafikkuhell til politi og/eller forsikringsselskap etter gjeldende regler. Interne rutiner i drosjeselskapet for rapportering av skader, avvik, trusler eller andre spesielle hendelser skal følges.

Taushetsplikt: Som drosjesjåfør vil du ofte overhøre private samtaler eller transportere personer i sårbare situasjoner. Du har taushetsplikt om det du får vite om passasjerenes personlige forhold. Vis diskresjon og profesjonalitet.

Teknisk om kjøretøyet

God kjennskap til bilens funksjoner og daglig vedlikehold er viktig for sikkerhet, driftssikkerhet og en profesjonell fremtreden.

Temaer som dekkes:

• Daglig kontroll av kjøretøyet (lys, dekk, bremser, væsker)
• Forståelse av varsellamper og instrumentpanel
• Dekk: mønsterdybde, lufttrykk, sommer-/vinterdekk
• Bremser: funksjon og kontroll
• Styring og hjuloppheng
• Lys og sikt (vindusviskere, spylervæske)
• Miljøvennlig kjøring og drivstofforbruk
• Bruk og vedlikehold av taksameter og annet drosjeutstyr

Daglig kontroll av kjøretøyet: Før du starter skiftet, utfør en sjekk: Fungerer alle lys (nær-, fjern-, bak-, bremselys, blinklys)? Er dekkene ok (synlige skader, nok luft)? Føles bremsene normale (pedalvandring, effekt)? Sjekk nivå på spylervæske, olje og kjølevæske ved behov. Juster speil og sete. Dette er ditt ansvar som fører.

Forståelse av varsellamper og instrumentpanel: Lær deg betydningen av de vanligste varsellampene (røde lamper indikerer alvorlig feil - stopp trygt og undersøk; gule/oransje indikerer en feil som bør sjekkes snart). Kjenn instrumentene: speedometer, turteller, temperaturmåler, drivstoffmåler. Feilmeldinger i displayet må tas alvorlig.

Dekk: mønsterdybde, lufttrykk, sommer-/vinterdekk: Dekk er bilens eneste kontakt med veien. Sjekk mønsterdybde jevnlig (minstekrav 1,6 mm sommer, 3 mm vinter – anbefalt vesentlig mer). Kontroller lufttrykk minst månedlig (riktig trykk står ofte i dørkarm/instruksjonsbok) – feil trykk gir dårligere veigrep, økt slitasje og drivstofforbruk. Bruk riktig type dekk til sesongen (pigg/piggfrie vinterdekk påbudt ved vinterføre innenfor gitte perioder/forhold).

Bremser: funksjon og kontroll: Moderne biler har hydrauliske to-krets bremsesystem og ABS (blokkeringsfrie bremser). Sjekk bremsevæskenivå. Test bremsepedalen (skal ikke føles svampaktig eller synke langsomt inn). Vær oppmerksom på ulyder eller om bilen trekker til en side ved bremsing. Parkeringsbremsen skal holde bilen i bakke.

Styring og hjuloppheng: Kontroller for slark i rattet (skal være minimal dødgang). Vær obs på ulyder fra understellet ved kjøring over ujevnheter, eller om bilen trekker til en side. Feil her påvirker kjørestabilitet og sikkerhet.

Lys og sikt: Alle lovpålagte lys skal virke og være rene. Bruk riktige lys etter forholdene (påbudt med nærlys/kjørelys på dagtid). Sørg for rene ruter (innvendig og utvendig) og speil. Kontroller vindusviskere (bytt hvis de er slitte) og fyll på spylervæske (med frostsikring om vinteren).

Miljøvennlig kjøring og drivstofforbruk: En rolig og forutseende kjørestil (unngå brå akselerasjon/bremsing), holde jevn fart, velge høyest mulig gir, og begrense tomgangskjøring reduserer drivstofforbruk og utslipp. Riktig dekktrykk og vedlikehold bidrar også. Dette gir økonomiske og miljømessige fordeler, samt en mer behagelig tur for passasjerene.

Bruk og vedlikehold av taksameter og annet drosjeutstyr: Sørg for at taksameteret er korrekt innstilt og fungerer. Lær deg funksjonene for start/stopp av tur, takster, kvitteringsutskrift osv. Hold betalingsterminal, skriver og eventuelt kommunikasjonsutstyr rent og i orden. Rapporter feil umiddelbart.

Sikring av last

Korrekt sikring av bagasje og annen last er viktig for sikkerheten til passasjerer og andre trafikanter, og for å unngå skader på gods og kjøretøy.

Temaer som dekkes:

• Lover og regler for sikring av last
• Vektbegrensninger og nyttelast
• Plassering og fordeling av last (bagasjerom, skiboks)
• Metoder for sikring av ulik type gods
• Konsekvenser av mangelfull sikring

Lover og regler for sikring av last: Vegtrafikkloven og forskrift om bruk av kjøretøy krever at all last skal være sikret slik at den ikke kan forskyve seg, falle av, volde skade, eller være til hinder eller ulempe. Føreren er ansvarlig for at lasten er forsvarlig sikret under hele transporten.

Vektbegrensninger og nyttelast: Kontroller kjøretøyets tillatte totalvekt og nyttelast i vognkortet (Del 1). Nyttelasten inkluderer vekten av fører, passasjerer og all last (bagasje etc.). Overlasting er ulovlig, påvirker kjøreegenskapene negativt (spesielt bremselengde og stabilitet) og kan føre til bøter og bruksforbud.

Plassering og fordeling av last: Plasser tyngst gods lavest mulig og så langt frem i bagasjerommet som mulig (mot seteryggen). Fordel vekten jevnt sideveis. Unngå løse, tunge gjenstander inne i kupeen, da disse kan bli farlige prosjektiler ved bråbremsing eller kollisjon. Ved bruk av skiboks, respekter maksvekten for både boksen og biltaket, og husk at tyngdepunktet heves.

Metoder for sikring av ulik type gods: I et vanlig bagasjerom vil ofte stuing (pakke tett) være tilstrekkelig for vanlig bagasje. Ved transport av spesielle gjenstander (f.eks. rullestol delvis inne i bilen, utstyr) kan det være nødvendig med stropper, nett eller andre festemidler for å forhindre bevegelse. Sørg for at bagasjelokket kan lukkes forsvarlig.

Konsekvenser av mangelfull sikring: Dårlig sikret last kan føre til alvorlige personskader ved bråstopp eller kollisjon, skade på kjøretøyet og lasten, og utgjøre en fare for andre trafikanter hvis den faller av. Det kan også medføre straffereaksjoner (bøter, prikkbelastning, anmeldelse).

Sikring av passasjerer

Drosjesjåføren har et spesielt ansvar for at alle passasjerer er sikret korrekt og forskriftsmessig under transporten. Dette er et av de viktigste sikkerhetstiltakene.

Temaer som dekkes:

• Regler for bruk av bilbelte (fører og passasjerer)
• Ansvar for sikring av barn i bil
• Ulike typer barnesikringsutstyr (babystol, barnestol, bilpute)
• Korrekt montering og bruk av barnesikringsutstyr
• Sikring av passasjerer med spesielle behov
• Informasjon til passasjerer om sikring

Regler for bruk av bilbelte: Det er påbudt å bruke bilbelte for alle i bilen, både fører og passasjerer, i for- og baksete. Føreren har ansvar for å påse at passasjerer under 15 år bruker beltet korrekt. For passasjerer over 15 år er ansvaret personlig, men føreren bør informere om påbudet. Beltet skal sitte stramt inntil kroppen, over hoften (ikke magen) og diagonalt over skulderen (ikke under armen eller bak ryggen).

Ansvar for sikring av barn i bil: Barn under 135 cm skal *alltid* sikres med godkjent barnesikringsutstyr som er tilpasset barnets vekt og høyde. Barn mellom 135 cm og 150 cm skal bruke godkjent barnesikringsutstyr dersom slikt er tilgjengelig i bilen, ellers vanlig bilbelte. Det er førerens ansvar å sørge for korrekt sikring av barn under 15 år. Drosjer skal normalt ha godkjent utstyr tilgjengelig for barn.

Ulike typer barnesikringsutstyr: Babystol: 0-ca. 1 år (0-13 kg). Skal *alltid* monteres bakovervendt. Barnestol: ca. 1-4 år (9-18/25 kg). Kan være bakover- eller forovervendt (bakovervendt er sikrest og anbefales så lenge som mulig). Bilpute/beltestol: fra ca. 4 år (15-36 kg / over 100-110 cm). Brukes sammen med bilens trepunktsbelte for å sikre korrekt belteføring over hofte og skulder.

Korrekt montering og bruk av barnesikringsutstyr: Følg alltid produsentens anvisninger for montering (med bilens belter eller ISOFIX) og bruk. Sørg for at stolen sitter fast og at barnets interne belter er strammet godt. En bakovervendt babystol må *aldri* plasseres i forsete med aktiv airbag. Sjekk jevnlig at utstyret er i orden og tilpasset barnet.

Sikring av passasjerer med spesielle behov: Vis ekstra hensyn og tilby assistanse til passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Hvis bilen er utstyrt for rullestoltransport, skal rullestolen sikres forskriftsmessig med godkjente festeanordninger, og passasjeren skal sikres med eget bilbelte.

Informasjon til passasjerer om sikring: Gi klar og høflig beskjed om påbudet om bruk av bilbelte. Informer om og tilby korrekt barnesikringsutstyr ved behov. Svar på spørsmål og hjelp til med å feste belter/sikringsutstyr om nødvendig. En positiv og informativ holdning fremmer sikkerhetskulturen.

Trafikkuhell

Å vite hvordan man skal opptre ved et trafikkuhell kan redde liv, begrense skadeomfanget og sikre korrekt oppgjør i etterkant.

Temaer som dekkes:

• Plikter ved trafikkuhell (hjelpeplikt, varslingsplikt)
• Sikring av skadested
• Varsling av nødetater (110, 112, 113)
• Egen sikkerhet på skadestedet
• Førstehjelp (se eget kapittel)
• Utfylling av skademelding
• Håndtering av materielle skader

Plikter ved trafikkuhell: Enhver som er innblandet i eller kommer til et trafikkuhell har plikt til å stanse, hjelpe skadde etter evne (hjelpeplikten), og delta i de tiltak uhellet gir grunnlag for. Du har også varslingsplikt til politiet hvis det har oppstått personskade, eller betydelig materiell skade. Ved mindre materielle skader uten personskade, er det normalt ikke nødvendig å varsle politiet hvis partene er enige. Det er straffbart å forlate et skadested uten å oppfylle pliktene.

Sikring av skadested: Det første og viktigste etter å ha stanset er å sikre skadestedet for å unngå nye ulykker. Sett på nødblink. Ta på refleksvest *før* du går ut av bilen. Plasser varseltrekant i god avstand (minst 150-250 meter på høyhastighetsvei) i begge retninger hvis nødvendig. Få personer bort fra veibanen om mulig.

Varsling av nødetater: Ved personskade, ring 113 (medisinsk nødhjelp). Ved større materielle skader, brann eller fastklemte, ring også 110 (brann) og 112 (politi). Oppgi nøyaktig sted (veinummer, stedsnavn, GPS-koordinater), hva som har skjedd, antall skadde og type skader. Følg instruksjonene fra operatøren.

Egen sikkerhet på skadestedet: Vær svært oppmerksom på passerende trafikk. Bruk alltid refleksvest. Unngå å oppholde deg unødig i veibanen. Vurder fare for brann, lekkasjer eller ustabile kjøretøy. Ikke ta unødig risiko.

Førstehjelp: Prioriter de som er hardest skadd. Følg prinsippene for førstehjelp (se neste kapittel). Skaff oversikt, sikre frie luftveier, stans blødninger. Gi livreddende førstehjelp inntil profesjonell hjelp ankommer.

Utfylling av skademelding: Fyll ut skademeldingsskjema sammen med motparten dersom mulig. Fyll ut alle punkter nøyaktig og leselig. Beskriv hendelsesforløpet objektivt (gjerne med en skisse). Noter navn og telefonnummer til eventuelle vitner. Ta bilder av skadene og situasjonen. Ikke påta deg skyld på stedet. Underskriv skjemaet, men kun hvis du er enig i beskrivelsen. Få motpartens underskrift.

Håndtering av materielle skader: Ved kun mindre materielle skader, og partene er enige om hendelsesforløp og skyldfordeling (eller lar forsikringsselskapene avgjøre), er det tilstrekkelig å fylle ut skademelding. Flytt kjøretøyene ut av veibanen hvis mulig for å unngå trafikkfarlige situasjoner. Følg selskapets rutiner for rapportering av skaden.

Førstehjelp

Grunnleggende kunnskaper i førstehjelp er påkrevd og kan være avgjørende for utfallet i en ulykkessituasjon. Rask og riktig innsats kan redde liv og redusere omfanget av skader.

Temaer som dekkes:

• Prinsipper for førstehjelp (BLÅS: Bevissthet, Luftveier, Åndedrett, Sirkulasjon/Stans blødning)
• Varsling av medisinsk nødhjelp (113)
• Sideleie ved bevisstløshet
• Hjerte-lunge-redning (HLR)
• Stansing av blødninger
• Håndtering av sjokk
• Forholdsregler ved mistanke om nakke-/ryggskade
• Innhold og bruk av førstehjelpsutstyr

Prinsipper for førstehjelp (BLÅS): Dette er en huskeregel for prioritering ved undersøkelse av en skadd person: Bevissthet: Snakk til personen, rist forsiktig i skuldrene. Er personen våken? Luftveier: Hvis bevisstløs, sørg for frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte haken frem. Se etter fremmedlegemer i munnen. Åndedrett: Se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Sirkulasjon/Stans blødning: Se etter tegn til liv (bevegelse, normal pust). Stans ytre, livstruende blødninger ved å trykke hardt direkte mot såret.

Varsling av medisinsk nødhjelp (113): Ring 113 så tidlig som mulig ved alvorlig skade eller sykdom. Oppgi nøyaktig sted, hva som har skjedd, antall skadde, tilstand, og ditt telefonnummer. Ikke legg på før du får beskjed. Følg rådene fra operatøren.

Sideleie ved bevisstløshet: En bevisstløs person som puster normalt, skal legges i stabilt sideleie. Dette sikrer frie luftveier og hindrer at tungen eller oppkast blokkerer svelget. Sjekk pusten jevnlig.

Hjerte-lunge-redning (HLR): Start HLR umiddelbart hvis en person er bevisstløs og ikke puster normalt (eller puster unormalt/gisper). Gi 30 brystkompresjoner (ca. 5-6 cm dypt, takt på 100-120/min) etterfulgt av 2 innblåsinger. Fortsett uten stans til profesjonell hjelp overtar, personen våkner, eller du er utslitt. Bruk hjertestarter (AED) hvis tilgjengelig.

Stansing av blødninger: Ved kraftig ytre blødning, legg direkte press mot såret med hendene (bruk hansker/pose) eller en ren kompress/tøystykke. Hev den blødende kroppsdelen hvis mulig. Oppretthold trykket til hjelpen kommer. Ved mindre blødninger, rens såret og legg på plaster eller bandasje.

Håndtering av sjokk: Sjokk er en livstruende tilstand som følge av sviktende blodsirkulasjon. Tegn kan være blek, kald og klam hud, rask puls, forvirring. Legg personen flatt ned (hvis skaden tillater det), hev beina, hold personen varm (teppe), og snakk beroligende. Ikke gi mat eller drikke. Ring 113.

Forholdsregler ved mistanke om nakke-/ryggskade: Ved fall fra høyde, kraftig slag mot hodet/ryggen, eller hvis personen klager over smerter i nakke/rygg eller nummenhet/prikking i armer/bein, mistenk nakke-/ryggskade. Hold hodet og nakken mest mulig i ro i den stillingen du finner personen, med mindre det er nødvendig å flytte for å sikre frie luftveier eller HLR. Vent på profesjonell hjelp for flytting.

Innhold og bruk av førstehjelpsutstyr: Alle biler skal ha godkjent førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig. Gjør deg kjent med innholdet (typisk: kompresser, bandasjer, plaster, saks, tape, hansker, trekanttørkle, redningsfolie, førstehjelpshefte). Bruk hansker for å beskytte deg selv og den skadde. Hold utstyret komplett og innenfor holdbarhetsdato.

Service

Som drosjesjåfør er du en servicearbeider og ofte kundens første møte med et sted. God service gir fornøyde kunder, godt omdømme for deg og næringen, og kan føre til flere oppdrag.

Temaer som dekkes:

• Kundebehandling og profesjonell opptreden
• Høflighet og hjelpsomhet
• Assistanse til passasjerer (inn-/utstigning, bagasje)
• Renhold og vedlikehold av kjøretøyet
• Lokalkunnskap (veier, adresser, severdigheter)
• Håndtering av ulike kundetyper og situasjoner
• Konflikthåndtering og klagebehandling
• Betalingsløsninger og oppgjør

Kundebehandling og profesjonell opptreden: Møt kunden med et smil og en hilsen. Ha et velstelt ytre og en ren og ryddig bil. Vær høflig, respektfull og diskret. Unngå private telefonsamtaler under turen. Fokuser på kundens behov og en trygg, behagelig reise.

Høflighet og hjelpsomhet: Åpne døren for passasjeren om situasjonen tillater det. Spør om de har preferanser for rute eller temperatur i bilen. Tilby hjelp med bagasje uten å være påtrengende. Små gester av høflighet verdsettes ofte.

Assistanse til passasjerer: Vær spesielt oppmerksom på passasjerer som trenger assistanse, som eldre, bevegelseshemmede eller personer med mye bagasje. Hjelp til med inn- og utstigning på en trygg måte. Håndter bagasje forsiktig.

Renhold og vedlikehold av kjøretøyet: En ren bil (både innvendig og utvendig) er essensielt for et godt førsteinntrykk og kundens komfort. Sørg for regelmessig vask og støvsuging. Fjern søppel og personlige eiendeler. Unngå sterk lukt (røyk, parfyme, mat). Teknisk vedlikehold bidrar også til en problemfri tur.

Lokalkunnskap: God kjennskap til veinettet, adresser, hoteller, restauranter, sykehus, flyplasser, togstasjoner og gjerne lokale severdigheter er viktig. Dette gir effektiv kjøring og mulighet til å gi god service og informasjon til kunden. Følg med på trafikk- og veimeldinger.

Håndtering av ulike kundetyper og situasjoner: Tilpass din kommunikasjonsstil til kunden (noen ønsker å prate, andre vil ha stillhet). Håndter berusede passasjerer på en rolig og profesjonell måte; vurder om det er forsvarlig å ta dem med. Vær forberedt på uventede situasjoner (passasjer blir syk, endrer destinasjon).

Konflikthåndtering og klagebehandling: Hvis en konflikt eller klage oppstår (f.eks. uenighet om pris eller rutevalg), behold roen og vær profesjonell. Lytt til kundens synspunkt, forklar situasjonen saklig. Unngå krangel. Følg bedriftens prosedyrer for klagehåndtering. Rapporter hendelsen til din leder/sentral.

Betalingsløsninger og oppgjør: Håndter betaling korrekt og effektivt. Sørg for at taksameteret er riktig brukt og at kunden får tilbud om kvittering. Vær kjent med ulike betalingsmåter (kort, kontant, app, rekvisisjon). Ha vekslepenger tilgjengelig ved kontant betaling. Følg rutiner for oppgjør og innlevering av regnskap.

Kommunikasjon

Effektiv og tydelig kommunikasjon er essensielt i samspillet med passasjerer, drosjesentral/trafikkleder, og andre trafikanter.

Temaer som dekkes:

• Verbal og non-verbal kommunikasjon
• Kommunikasjon med passasjerer (tydelig tale, aktiv lytting)
• Bruk av kommunikasjonsutstyr (samband, mobiltelefon)
• Kommunikasjon med drosjesentralen/trafikkleder
• Kommunikasjon ved spesielle behov (språkbarrierer, funksjonsnedsettelser)
• Kommunikasjon i stressende eller truende situasjoner

Verbal og non-verbal kommunikasjon: Hvordan du sier ting (tonefall, volum) og ditt kroppsspråk (blikkontakt via speil, holdning) er like viktig som hva du sier. En vennlig tone og et åpent kroppsspråk skaper trygghet og tillit. Vær bevisst på signalene du sender ut.

Kommunikasjon med passasjerer: Snakk tydelig og tilpass språket til passasjeren. Bekreft destinasjonen. Lytt aktivt til hva passasjeren sier og still oppklarende spørsmål ved behov. Respekter passasjerens ønske om stillhet. Unngå kontroversielle temaer. Gi relevant informasjon om turen (estimert ankomsttid, eventuelle forsinkelser).

Bruk av kommunikasjonsutstyr: Bruk samband/radio og mobiltelefon i henhold til lovverket (handsfree påkrevd) og bedriftens retningslinjer. Hold samtaler korte og presise. Prioriter alltid kjøresikkerheten; vent med samtaler hvis trafikksituasjonen krever full oppmerksomhet. Unngå unødvendig privatprat over samband.

Kommunikasjon med drosjesentralen/trafikkleder: Gi presise og korrekte meldinger om din status (ledig, opptatt, pause), posisjon og eventuelle problemer eller avvik. Følg instruksjoner fra trafikkleder. Rapporter hendelser i henhold til rutiner. God kommunikasjon sikrer effektiv drift.

Kommunikasjon ved spesielle behov: Vær tålmodig og tydelig ved språkbarrierer; bruk enkle ord, kroppsspråk eller eventuelt oversettelsesapper. Snakk rolig og tydelig til personer med nedsatt hørsel; se på dem når du snakker hvis mulig (når bilen står stille). Gi tydelig informasjon til synshemmede. Spør hvordan du best kan hjelpe.

Kommunikasjon i stressende eller truende situasjoner: Bevar roen. Bruk en lav, rolig stemme. Unngå konfronterende språk eller kroppsspråk. Forsøk å de-eskalere situasjonen. Lytt til den andre partens bekymringer. Prioriter din egen og passasjerenes sikkerhet. Bruk nødknapp/varslingssystemer hvis situasjonen blir truende. Følg bedriftens sikkerhetsprosedyrer.

Passasjersikkerhet

Dette kapittelet oppsummerer og utdyper sjåførens helhetlige ansvar for å ivareta passasjerenes sikkerhet og trygghet gjennom hele transportoppdraget, fra bestilling til ankomst.

Temaer som dekkes:

• Defensiv og behagelig kjørestil
• Trygg på- og avstigning (valg av stoppested, assistanse)
• Bevissthet rundt risikosituasjoner (ran, vold, trakassering)
• Prosedyrer ved nødsituasjoner (brann i bil, sykdom hos passasjer)
• Vurdering av passasjerers tilstand (rus, sykdom)
• Betydningen av sjåførens egen trygghet for passasjerenes sikkerhet

Defensiv og behagelig kjørestil: En myk og forutseende kjørestil er grunnleggende for passasjersikkerheten og -komforten. Unngå brå manøvrer, hold god avstand, og avpass farten etter forholdene. Planlegg kjøringen slik at du unngår stress og risikofylte situasjoner. En trygg reise er viktigere enn å spare noen få minutter.

Trygg på- og avstigning: Velg et trygt sted for på- og avstigning, unna tett trafikk, veikryss og andre farlige punkter. Sørg for at passasjerene, spesielt barn og eldre, går ut på fortaussiden når det er mulig. Gi nødvendig assistanse. Vent til passasjerene er trygt inne/ute før du kjører videre. Vær oppmerksom på syklister og annen trafikk når dører åpnes.

Bevissthet rundt risikosituasjoner: Vær oppmerksom på omgivelsene, spesielt ved henting og bringing i ukjente eller avsidesliggende områder, og på kvelds-/nattestid. Vurder risiko for ran, vold eller trakassering. Stol på magefølelsen. Ha kunnskap om bedriftens sikkerhetsrutiner og bruk av eventuell nødknapp/alarm. Lås dørene ved behov.

Prosedyrer ved nødsituasjoner: Vit hva du skal gjøre ved brann i bilen (stans trygt, evakuer passasjerer, varsle 110, forsøk å slukke hvis trygt). Ved akutt sykdom hos passasjer, stans på et trygt sted, gi førstehjelp etter evne, og varsle 113. Følg instruksjoner fra nødetatene.

Vurdering av passasjerers tilstand: Vurder om en passasjer er i en slik tilstand (sterkt beruset, aggressiv, alvorlig syk) at det ikke er forsvarlig å gjennomføre transporten alene. Du har rett til å nekte transport hvis du anser det som utrygt for deg selv, passasjeren eller andre. Kontakt sentralen/trafikkleder for råd eller assistanse, eventuelt politi ved behov.

Betydningen av sjåførens egen trygghet: Din egen følelse av trygghet og kontroll påvirker din evne til å ivareta passasjerenes sikkerhet. Hvis du føler deg utrygg eller truet, vil det påvirke din kjøring og dine beslutninger. Ta forholdsregler for egen sikkerhet, og vit at dette også bidrar til et tryggere miljø for passasjerene. Meld fra om utrygge situasjoner.