I gamle dager ble traktoren først og fremst brukt på gården. I dag brukes den også som transportmiddel, og som redskap i anleggsvirksomhet og i industri. Førerkomfort og sikkerhet er forbedret, og fartsmulighetene har økt. Det er heller ikke like fysisk krevende å betjene en slik maskin nå, som det var før i tiden.

Som traktorfører bør du likevel være klar over traktorens begrensninger. Traktoren kan velte av bratte bakker eller tung last, og den kan være utfordrende å kjøre i trafikken.

I dette kapitlet skal vi starte med å se på øvelseskjøring med traktor. Deretter går vi gjennom vilkårene for å få førerkort, og de ulike førerkortklassene. Til slutt skal vi se på hvordan opplæringen er bygget opp.

Dette kapitlet handler om:

• 1.1 Øvelseskjøring
• 1.2 Vilkår for å få førerkort
• 1.3 Førerkortklassene
• 1.4 Slik foregår opplæringen
• 1.5 Oppsummering

1. Førerkort og trafikkopplæring

1.1 Øvelseskjøring (1/2)

Øvelseskjøring

Kjøreopplæringen inneholder obligatoriske timer og kurs, og disse gjennomfører du på en kjøreskole eller i videregående skole. I tillegg har du lov til å øvelseskjøre privat under gitte betingelser. Privat øvelseskjøring skal først og fremst brukes til mengdetrening, slik at du blir godt kjent med kjøretøyet, og en trygg sjåfør.

• Du må ta trafikalt grunnkurs før du kan øvelseskjøre.
• Du kan starte med øvelseskjøring for klasse T fra fylte 15 år.
• Du kan ikke øvelseskjøre hvis du har sperrefrist.
• Ledsager må være fylt 25 år og hatt førerkort i klasse T sammenhengende i minst 5 år.
• Ledsager kan følge etter i annet kjøretøy. Ledsager må da ha visuell kontakt og toveiskommunikasjon med seg.
• Har du førerkort fra før eller er over 25 år, trenger du ikke trafikalt grunnkurs for å øvelseskjøre.

Klar for øvelseskjøring.

Sperrefrist

Å få sperrefrist betyr at du får en utsettelse av tidspunktet for når du kan ta førerkort. Det vil si at du ikke kan kjøre opp eller øvelseskjøre så lenge du er under sperrefrist. Det er flere lovbrudd som kan føre til at du får sperrefrist. Blir du for eksempel tatt av politiet for ulovlig øvelseskjøring, risikerer du minst 6 måneders sperrefrist.

• Har du ennå ikke fylt 16 år, vil sperrefristen ikke begynne å løpe før du faktisk fyller 16 år.
• Ved grovere forseelser vil sperrefristen alltid minst tilsvare tiden du ville fått inndratt førerkortet om du hadde hatt førerrett i utgangspunktet. Politiet kan også vurdere om det er behov for å sette sperrefristen enda lenger.
• Du har ikke lov til å øvelseskjøre hvis du er under sperrefrist, med mindre du får spesiell tillatelse av politiet.

1. Førerkort og trafikkopplæring

1.2 Vilkår for å få førerkort (1/2)

Vilkår for å få førerkort

Det stilles krav til alder, helse og vandel for at du skal kunne ta traktorlappen.

Alderskrav

• Du kan ta teoriprøven tidligst 6 måneder før du fyller 16 år.
• Oppkjøringen kan du først gjennomføre etter at du har fylt 16 år.

Helsekrav

• Når du søker om førerkort for klasse T, må du også fylle ut en egenerklæring om at du oppfyller kravene til god psykisk og fysisk helse.
• Du må gjennomføre en enkel synstest på trafikkstasjonen før du tar teoriprøven.

Øvrige krav

• Du kan ikke være under sperrefrist.
• Du må ha god vandel.

Du kan søke om førerkort på Statens vegvesens sider.

Vandel

Å ha god vandel betyr at man ikke har begått lovbrudd som er blitt forfulgt av myndighetene. Altså, at man ikke har noe rulleblad.

For å bevise at man har god vandel søker man om en politiattest fra politiet.

Teoriprøve og oppkjøring

Du må søke om førerkort før du kan ta teoriprøven. Dette gjør du på Statens vegvesens nettsider. Når søknaden din er registert, kan du ta teoriprøven. For å ta oppkjøringen må du ha gjennomført all obligatorisk opplæring og stått på teoriprøven.

Oppkjøringen tar du på en trafikkstasjon, og du kan bestille time selv. Du er selv ansvarlig for å skaffe godkjent kjøretøy til oppkjøringen, og de fleste leier dette av en trafikkskole.

Oppkjøringen varer i cirka 65 minutter. Her blir du først testet i tilkobling av tilhenger, og sikkerhetskontroll av traktor og tilhenger. Så skal du kjøre i variert vei og trafikk, med blant annet snu- og ryggeoppgaver. Oppkjøringen avsluttes med frakobling av tilhenger.

Visste du?

Mørkekjøring er obligatorisk – men du kan ta mørkekjøring etter oppkjøringen, hvis du kjører opp mellom 16. mars og 31. oktober. I så fall må du ta mørkekjøringen første vinter etter oppkjøring.

Et godt tips er å gjøre deg kjent med nærområdene til der du skal kjøre opp.

1. Førerkort og trafikkopplæring

1.3 Førerkortklassene (1/2)

Dette kan du kjøre med førerkort klasse T

Traktor

• Du kan kjøre traktor med konstruktiv hastighet på opptil 40 km/t.
• Du kan kjøre traktor og motorredskap med eller uten tilhenger, med samlet tillatt totalvekt på maks 25 000 kg.
• Hvis du har kjørt traktor i mer enn 2 år, eller hvis du tar førerkort klasse T når du er over 21 år, forsvinner vektbegrensningen på 25 000 kg, og du kan kjøre så tungt du vil.

Hvis traktoren din har konstruktiv hastighet på 40 km/t så kan du kjøre traktor på motorvei som 16-åring

I tillegg kan du kjøre:

• 3- eller 4-hjuls moped. Hvis kjøretøyet har egenvekt over 150 kg, må du være fylt 18 år.
• Motorredskap med eller uten tilhenger, som ikke er laget for transport av personer eller gods og som ikke kan kjøre fortere enn 30 km/t.

Disse kan du kjøre uten sertifikat så lenge du ikke skal kjøre på en vei.

• Traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t kan føres av person som har fylt 16 år og har nødvendig ferdighet.
• Traktor og motorredskap bestemt til å føres av gående kan føres av person som har fylt 16 år og har nødvendig ferdighet.
• Motorvogn som har tillatt totalvekt ikke over 3500 kg og som er konstruert for en hastighet ikke over 10 km/t kan føres av person som har fylt 16 år og har nødvendig ferdighet.

Du kan kjøre skurtresker uten å ha klasse T-lappen.

Hva betyr egentlig tillatt totalvekt?

Husk at tillatt totalvekt ikke betyr hva traktor og tilhenger veier tilsammen. Det betyr hvor mye de har lov til å veie tilsammen. Så hvis traktor og henger faktisk veier 15 000 kg, men har en tillatt totalvekt på over 25 000 kg, så har du ikke lov til å kjøre den kombinasjonen!

Konstruktiv hastighet

Konstruktiv hastighet er den høyeste hastigheten et kjøretøy er konstruert for å kjøre.

Den kan kun endres ved å endre konstruksjonen.

Tillatt totalvekt

Tillatt totalvekt er den høyeste tillatte vekten kjøretøyet ditt kan ha. Det står oppgitt i vogkortet.

Andre førerkortklasser

I læreplanen for klasse T stilles det krav til at du også har kunnskap om hva de andre førerkortklassene gir førerrett for.

• Klasse A, A1 og A2 – motorsykkel
• Klasse AM – moped
• Klasse B - bil, firehjuls motorsykkel, moped
• Klasse C – lastebil
• Klasse C1 – lett lastebil
• Klasse D – buss
• Klasse D1 – minibuss
• Klasse E – tilhenger, der for eksempel CE er lastebil med tilhenger
• Klasse S – snøscooter

På baksiden av førerkortet står det hvilke førerkortklasser du har førerrett for og hvor lenge de er gyldige.

Bonus

Tok eller tar du klasse BE for første gang etter 2004, fikk eller får du samtidig «gratis» rett til å føre traktor og motorredskap, begge med tillatt totalvekt høyst 25.000 kg og konstruktiv hastighet høyst 40 km/t. Denne rettigheten markeres på førerkortet med klasse T kode 144.

Utvidelse

Hvis du vil kjøre en raskere traktor, eller frakte tyngre last, så må du ta en utvidelse av klasse T. Det finnes en del forskjellige måter å få disse på.

Fra klasse T til T 141

Hvis du skal kjøre en traktor som har konstruktiv hastighet 41-50 km/t, så må du utvide til T 141. Dette er et 7 timers kurs som du kan ta etter å hatt traktorlappen i 2 år, eller hvis du har fylt 21 år.

Fra klasse T 144 til T 148

Hvis du har førerrett på traktor gjennom BE-lappen så kan du også utvide til førerrett for traktor som har konstruktiv hastighet 41-50 km/t. Kurset er det samme som for T 141.

Enda raskere traktor

Hvis du skal kjøre en traktor som kan kjøre fortere enn 50 km/t så må du ta lappen i klasse B

Enda tyngre traktor

Hvis du skal kjøre traktor og henger med høyere tillatt totalvekt enn 25.000 kg så må du ta lappen for klasse CE.

Hvis traktoren går fortere enn 50 km/t, så må du minst ha klasse B i tillegg.

1. Førerkort og trafikkopplæring

1.4 Slik foregår opplæringen (1/2)

Slik foregår opplæringen

Trinnvis opplæring

Opplæringen for traktor gjennomføres i 4 trinn:

Trinn 1 – Trafikalt grunnkurs

• Hvis du ikke har førerkort fra tidligere og er mellom 15 og 24 år, må du gjennomføre trafikalt grunnkurs.
• Har du førerkort for annet kjøretøy (for eksempel moped, motorsykkel eller bil), slipper du å ta trafikalt grunnkurs på nytt. Du må da ha med førerkortet ditt som bevis under øvelseskjøringen dersom du er under 25 år.
• Er du over 25 år, trenger du kun førstehjelpsdelen og mørkekjøringsdelen fra det trafikale grunnkurset.

Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse

• På dette trinnet skal du lære å mestre traktor med tilhenger rent kjøreteknisk. Dette er nødvendig for å få utbytte av treningen i trinn 3.
• Du vil også lære hvordan du kan gjøre kjøringen økonomisk og mest mulig miljøvennlig.
• Du skal tilegne deg kunnskap om føreropplæringen, bruk av traktor og tilhenger, ansvar ved kjøring av traktor og mennesket som trafikant.
• Mot slutten av dette trinnet skal du gjennomføre en trinnvurdering.

Trinn 3 – Trafikal kompetanse

• På dette trinnet skal du tilegne deg trafikale ferdigheter i variert vei- og trafikkmiljø.
• Når du avslutter dette trinnet, skal du kunne kjøre på et nivå nær kravene til å bestå førerprøven.
• Mot slutten av trinnet skal du gjennomføre en trinnvurdering.

Trinn 4 – Avsluttende opplæring

• På dette trinnet vil det bli lagt fokus på risikoforståelse og selvinnsikt.
• Du skal gjennomføre kurs i sikring og merking av last. Kurset tar circa 2 timer.
• På dette trinnet bør du også søke om førerkort. Det må være gjort før du kan ta teoriprøven.

Teoriprøve og oppkjøring

Etter at du har gjennomført de 4 trinnene kan du melde deg opp til teoriprøven hos Statens vegvesen. Etter bestått teoriprøve kan du bestille time til oppkjøring.

Riktig bruk av tilhenger med tipp er en del av opplæringen.

1. Førerkort og trafikkopplæring

1.5 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 1:

• Du kan starte øvelseskjøring med traktor fra du har fylt 15 år. Oppkjøringen kan du gjennomføre etter at du har fylt 16 år.
• Opplæringen gjennomføres i 4 trinn.
• Du kan kjøre traktor og motorredskap med eller uten henger så lenge samlet totalvekt er maksimum 25 000 kg.
• Kjøretøyets konstruktive hastighet er maksimum 40 km/t.

I neste kapittel skal vi se nærmere på traktorens konstruksjon.

2. Traktoren

2.0 Introduksjon

Introduksjon

I dette kapitlet skal vi se på hvordan traktoren er konstruert. Vi skal se på traktorens ulike deler og hvordan du kan sjekke at de fungerer som de skal.

Dette kapitlet handler om:

• 2.1 Motor og drivverk
• 2.2 Styring og bremser
• 2.3 Dekk og kjetting
• 2.4 Lysutstyr
• 2.5 Førerhuset
• 2.6 Kraftuttak og hydraulikk
• 2.7 Sikkerhetskontroll
• 2.8 Oppsummering

2. Traktoren

2.1 Motor og drivverk (1/4)

Traktorens konstruksjon

Traktoren er en motorvogn med to aksler som er beregnet til å bære, skyve eller trekke redskaper og tilhengere. En landbrukstraktor har en konstruert hastighet på opptil 40 km/t.

Traktoren kan ha drift på enten begge akslene eller bare på bakakslene. Den har ett eller to mekaniske kraftuttak for redskaper, et tilhengerfeste og et trepunktsoppheng til redskaper. Trepunktsopphenget heves og senkes hydraulisk.

Motoren

De fleste traktorer har dieselmotor. En dieselmotor drives av stempler som går opp og ned inni sylindre. Motoren slipper luft inn i sylinderen, og luften presses sammen av stempelet. Når luft presses sammen blir den svært varm. Når luften er varm nok, spruter motoren diesel inn i sylinderen. Dieselen antennes av varmen, og øker trykket. Dette presser stempelet ned igjen, og det starter prosessen på nytt. Stemplene står ved siden av hverandre, og når de går opp og ned roterer de på en stang som igjen roterer hjulene.

Motoren smøres av olje som pumpes rundt til de delene som skal smøres, og avkjøles av kjølevæske.

Den har også en dynamo som produserer strøm til traktoren. Strømmen lagres i et stort, oppladbart batteri.

Stempelene i dieselmotoren

I denne filmen kan du se hvordan det ser ut når stemplene i motoren er i gang.

Luftfilter og turbolader

Luftfilter

For at ikke motoren skal skades, må luften som suges inn i sylindrene være helt ren. Dette sørger luftfiltrene for. Luftfiltrene sitter mellom luftinntaket og stemplene, og filtrerer luften før den kommer inn i motoren. Ettersom traktoren ofte brukes på steder med mye støv og sand, må disse filtrene renskes og skiftes jevnlig.

Hvis du ikke gjør det, kan filtrene bli tette, og motoren får for lite luft. Dette kan føre til at traktoren avgir røyk, og bruker mer drivstoff.

Kontroll av luftfilteret.

Turbolader

Mange dieselmotorer har turbolader, som øker effekten i motoren. Turboladeren er en slags turbin, som snurres rundt av trykket fra eksosen som kommer ut av stemplene. Den smøres automatisk med olje fra oljepumpen, akkurat som resten av motoren.

Når du starter motoren, tar det litt tid før turboen får olje. Derfor bør du ikke ruse motoren med en gang du har startet den – dette sliter på turboen. Vent litt, til turboen har fått olje, så tåler den mye mer.

Pass også på at du lar motoren gå på tomgang en liten stund før du skrur den av. Da vil turboen få tid til å kjøles ned og stoppe før oljetilførselen kuttes.

Turboladeren.

2. Traktoren

2.1 Motor og drivverk (2/4)

Dieselsystemet

Dieselen blir sugd opp fra tanken av en sugepumpe. Dieselen sendes så til et dieselfilter, som fjerner vann og urenheter i dieselen. Etter dette er dieselen ren, og kan sendes inn i høytrykkspumpen.

Fra høytrykkspumpen blir dieselen skjøvet videre gjennom et høytrykksrør, og så til innsprøytingsdysene. Der gjøres dieselen om til små pulverpartikler som sprøytes inn i sylindrene for forbrenning.

Overflødig diesel fra filtre og dyser ledes tilbake til tanken gjennom returrør.

Lufte dieselsystem

Hvis du går tom for diesel, suger sugepumpen luft istedenfor diesel. Ettersom rørene er tette, blir luften liggende der – og hindrer systemet i å suge opp diesel når tanken er full igjen. Luften må fjernes – og dette kalles å lufte dieselsystemet.

Luftingen gjøres gjerne rett på motoren, ved å betjene en pumpe og en lufteskrue. Du kan se i instruksjonsboken til traktoren din hvordan ditt system skal luftes. Mange nye traktorer har automatisk lufting, og da trenger du ikke gjøre noe i det hele tatt.

Her fyller du på diesel.

AdBlue

På nyere kjøretøy som benytter diesel skal AdBlue tilsettes i en egen tank. Dette er et stoff som omdanner skadelig NOx fra dieseleksosen til harmløst nitrogen og damp og reduserer derfor mye av utslippene av nitrogenoksider (NOx).

Motorolje

Motoroljens hovedoppgaver er å smøre, kjøle og rense motoren, og sørge for at alt er tett. Pass alltid på at det er nok olje på motoren før du starter. For lite olje i motoren kan fort føre til store skader – og det kan bli veldig dyrt.

Ettersom oljen renser motoren, vil oljen naturlig nok bli svart og full av partikler etter hvert. Du må derfor passe på at du skifter både olje og oljefilter slik det står beskrevet i instruksjonsboken.

Sjekke oljen

Når traktoren har stått parkert en liten stund, kan du se etter oljeflekker på bakken under traktoren. Oljeflekker tyder på lekkasje. Du kan også sjekke oljen med en oljepeiler på oljetanken.

Hvis kontrollampen for oljetrykk lyser under kjøring, må du stanse og rette feilen før du kan kjøre videre.

Oljepeileren sitter under ringen. Ringen skrus ut som en kork.

Kjølesystemet

Motoren har et kjølesystem som leder vekk overskuddsvarme. I traktorer med væskekjøling leder kjølevæsken varmen til en radiator, der væsken blir avkjølt. Motortemperaturen bør normalt ligge mellom 80–90 grader. Du kan følge med på temperaturen på instrumentbordet.

Hvis motoren blir tungt belastet, viftereimen ryker eller det oppstår lekkasje i kjøleanlegget, kan kjølevæsken begynne å koke. Det samme kan skje om radiatoren blir tett og ikke klarer å avkjøle væsken tilstrekkelig. Du kan merke at den koker ved å se på temperaturmåleren eller ved å høre på motoren. Du bør være oppmerksom på dette, for overopphetet motor kan bli dyrt.

Kjølesystemet.

Hva gjør du hvis kjølevæsken koker?

Hvis kjølevæsken koker må du stoppe motoren med en gang, og gi den tid til å avkjøle seg. Du må ikke åpne panseret eller fylle på kjølevæske før anlegget er avkjølt. Du kan få store brannskader av damp og søl fra systemet.

Eksos

Siden eksosen fra motoren inneholder skadelige gasser, må den ledes vekk fra førerplassen. På traktor er det mest vanlig at eksosrøret leder gassen opp over taket på førerhuset. På enden av røret er det et lokk eller en bøy som hindrer at det skal komme regn ned i røret.

Inne i eksosrøret er det også en lyddemper som reduserer støyen fra motoren.

Hvis man skal bruke traktoren inne i driftsbygninger, må det være montert en spesiell eksospotte som kalles gnistfanger. Dette reduserer brannfaren.

Den lille bøyen på enden av eksosrøret skal lede eksosen vekk fra førerplassen.

Pass på!

Starter du traktoren i et lukket rom, må du sørge for at det er god ventilasjon.

2. Traktoren

2.1 Motor og drivverk (3/4)

Drivverket

Traktorens drivverk består av kobling, girkasse, differensial og drivaksel. Gjennom drivverket blir motorkraft overført fra motoren til drivhjulene. I tillegg har girkassen kraftuttak som kan brukes til drift av redskaper. Girkassen overfører også motorkraft til hydraulikkpumpen på traktoren.

Drivakselen på en traktor sett fra undersiden.

Koblingen

Koblingen, også kalt clutchen, brukes til å koble motorkraften til og fra resten av drivverket. Du bruker koblingen hver gang du skal starte eller stoppe traktoren og hver gang du skifter gir.

De fleste traktorer har en mekanisk kobling. Så lenge koblingspedalen ikke er tråkket inn presser kraftige fjærer én eller flere friksjonsplater mot motorens svinghjul og du får en mekanisk forbindelse til girkassen. Ved å tråkke inn koblingspedalen stopper man forbindelsen mellom gir og motor.

Noen større traktorer har en hydraulisk kobling som kalles konverter, istedenfor en mekanisk kobling. Koblingen skjer ved at en oljestrøm driver en turbin som er koblet til girkassen. Traktorer med hydraulisk kobling har ikke koblingspedal.

Koblingen.

Girkassen

Girkassen skal omgjøre motorkraft til fart eller trekkraft. I tillegg er det girkassen som gjør det mulig å kjøre fremover og bakover. Dette kan du styre ved hjelp av én eller flere girspaker.

Noen girspaker har i tillegg en bryter som brukes til å dele hvert gir i en høy og en lav posisjon. Dette kalles splitgir og gjør at du får doblet antall gir.

På nye traktorer er det vanlig med automatgir eller trinnløse girkasser.

Bruken av girspakene står beskrevet i traktorens instruksjonsbok. Sett deg godt inn i dette slik at du får utnyttet traktorens egenskaper på best mulig måte.

Girene varierer fra traktormodell til traktormodell.

Girolje

• I instruksjonsboken kan du lese om hvor ofte oljenivået i girkassen skal kontrolleres og skiftes. Girkassen bruker en spesiell oljetype, så pass på at du kun bruker den oljen som er anbefalt.
• Merk at en del traktorer har kombinert gir- og hydraulikkolje.

Differensialen

Når en traktor svinger, må hjulene i yttersvingen rulle fortere enn hjulene i innersvingen. Det er differensialen som sørger for dette. Differensialen sitter på drivakselen, og overfører kraft fra drivverket og til drivhjulene. Ved sving endrer den på kraftfordelingen, slik at ytterhjulet får mest rotasjon.

Differensialsperre

En ulempe med differensialen er at det ene hjulet kan spinne i søle eller på glatt underlag hvis det andre hjulet står på fast underlag. Derfor er traktoren utstyrt med en differensialsperre, som skrur av differensialen. Når man skrur den av vil hjulene rotere likt – og når ett hjul har grep, vil det hjelpe det andre i gang.

Differensialsperren kan være manuell eller automatisk. Pass på at sperren ikke er koblet inn når du kjører i svinger. Dette kan slite på dekkene, gjøre styringen vanskelig, og i verste fall føre til akselbrudd.

Kontrollpanel i førerhuset. Differensialsperren styrer du fra de to røde knappene i bakhjulet på denne traktortegningen.

To- og firehjulsdrift

Traktorer kan ha drift på enten to eller fire hjul, men i dag er traktorer med tohjulsdrift på vei ut da de ikke egner seg så godt til jordbruk.

Firehjulsdriften bedrer fremkommeligheten i terreng, men gir også høyere drivstofforbruk. Traktorer med firehjulsdrift er derfor utstyrt slik at man kan koble ut driften på forhjulene ved behov.

På noen traktorer kan man koble inn og ut forhjulsdriften under fart. Andre traktorer må derimot stå i ro når forhjulsdriften kobles inn. Du finner fremgangsmåten i instruksjonsboken.

Med drift på fire hjul øker du fremkommeligheten i ulendt terreng.

2. Traktoren

2.2 Styring og bremser (1/3)

Styring

Det brukes forskjellige styresystemer på traktor, som firehjulsstyring, rammestyring og forhjulsstyring. Forhjulsstyring er det vanligste på landbrukstraktorer.

Styringen har vanligvis et servosystem, som gjør det lettere å svinge på rattet. Motoren må være i gang for at servoen skal fungere. Er motoren avslått, vil det fortsatt være mulig å styre, men det vil bli veldig tungt.

Kontroll av styringen

Servoen kan enten være en hjelpekraft, eller et hydraulisk styresystem. Uansett trenger den olje for å fungere. Dette må du være oppmerksom på, og sjekke jevnlig. Du kan se i instruksjonsboken til traktoren hvordan du skal sjekke servooljen.

Når du har servostyring er det mye lettere å svinge på rattet når traktoren står stille. Men det bør du unngå – det sliter på servosystemet, og kan i verste fall sprenge i stykker komponenter. Start traktoren før du svinger rattet.

Det er også viktig at du med jevne mellomrom kontrollerer styringen for slitasje og slakk i styreledd.

Olje!

Se i instruksjonsboken hvilken olje traktoren din trenger.

Ikke vri på rattet når traktoren står stille.

2. Traktoren

2.2 Styring og bremser (2/3)

Bremser

Bremsen man bruker til å senke farten eller stanse ved vanlig kjøring, kalles driftsbremsen. Driftsbremsen er traktorens hovedbremseanlegg. Kraften fra bremsepedalen og ned til bremsen ved hjulet, overføres hydraulisk. Det betyr at traktoren har et hydraulisk bremsesystem.

Bremsekraften mellom pedal og brems overføres gjennom en bremsekrets. Traktoren har to bremsekretser, som er uavhengig av hverandre. Det gjør at traktoren ikke mister all bremsekraft om en av kretsene skulle få lekkasje eller bli ødelagt.

Traktorer som bare har bakhjulstrekk har som oftest bremser kun på bakhjulene. Traktorer med firehjulstrekk kobler inn firehjulstrekken under nedbremsing, slik at fremhjulene også bremser.

Traktoren har også en parkeringsbrems. Denne skal være kraftig nok til å holde traktoren i ro, selv i helling og med lass, når du forlater førerhuset. Parkeringsbremsen kan også fungere som nødbrems hvis bremsene skulle svikte.

Parkeringsbremsen må settes på når du forlater traktoren.

Styrebrems

Traktorer har styrebrems. Dette vil si at man har to bremsepedaler – én for hvert bakhjul – som gjør at du kan bremse bare på ett av hjulene. Dermed vil traktoren svinge mer til den siden det bremses. Styrebremsen må derfor bare brukes når du kjører i lav hastighet og utenfor vei.

Bremsepedalene har en mekanisk innretning som kan låse dem sammen. Denne må være koblet inn når du kjører på vei slik at du får lik bremseeffekt på begge bakhjulene. Ellers kan du risikere å havne utenfor veien eller i et møtende kjøretøy.

På noen traktorer er bremsepedalene skrudd sammen slik at du bare kan tråkke begge samtidig.

Kontroll av bremsesystemet

Sjekk at beholderen for bremsevæske har riktig væskenivå og at kontrollampen slukker når du starter motoren.

Trykk hardt på bremsepedalen i 10–15 sekunder mens motoren er i gang. Pedalen skal ikke gi etter. Hvis den gjør det, kan dette tyde på lekkasje i bremsesystemet.

Under kjøring skal full bremseeffekt oppnås før pedalen er tråkket inn 2/3.

Tilhengerbrems

Store og tunge hengere har bremser, som aktiveres av bremsene i traktoren. Når du kobler på en slik henger, må hengerens bremseslange kobles på traktorens bremsesystem. Hvis ikke fungerer ikke bremsene.

Det er ikke farlig å kjøre en henger som er konstruert uten bremser. Men det er farlig å kjøre med en tilhenger som har bremser, hvis bremsene ikke fungerer. Hengere konstruert med bremser har bremser av en grunn.

Tunge tilhengere uten fungerende bremser kan dytte traktoren ut av kurs, og føre til saksing, skrens eller velt.

Følge med på hengeren

Ettersom hengeren henger bak traktoren, er det ikke alltid like enkelt å følge med på hengerens bremsefunksjon. Men du må være oppmerksom på hvordan hengeren oppfører seg. Hvis hengeren trekker til siden når du bremser, kan det være ujevn bremsekraft. Hvis den stadig dytter i traktoren kan det være den har dårlig bremsekraft.

Husk å koble til bremseslangen!

2. Traktoren

2.3 Dekk og kjetting (1/2)

Dekk

Traktorens dekk skal sikre friksjon mellom hjulet og underlaget. Friksjon er den motstanden som bremser to flater fra å gli mot hverandre, i dette tilfellet altså dekk og underlag. Hvor god friksjonen er påvirker traktorens styring, akselerasjon og fartsreduksjon. Siden traktorer ikke har fjæring, er dekkene det eneste som kan oppta ujevnheter fra veien.

Den vanligste dekktypen er radialdekk. Radialdekk har myke sider, så de gir traktoren god fjæring. De har også god fremdrift, fordi rullemotstanden er lav.

Drivhjulsdekkene er utformet med blokkmønster som er forbundet med langsgående ribber. Disse kalles ribbehjul og brukes i land- og skogbruk. Det er viktig for fremkommeligheten at sidesporene mellom ribbene er dype, slik at de har godt grep på all slags underlag.

I vognkortet til traktoren finner du opplysninger om dekkdimensjoner og belastningsstyrke.

Ribbehjul.

På gården

I landbruket er det vanlig å ha lavere trykk i traktordekkene slik at marktrykket fordeles jevnere og jorda ikke pakkes hard. Hvis du skal kjøre en kortere strekning på vei, må du enten fylle i mer luft i dekkene, eller kjøre ekstra varsomt.

På veien

Traktorer som går langs vei og på anlegg utstyres ofte med det som kalles industridekk. Disse har samme mønster som et vanlig bildekk og er beregnet på kjøring langs vei. Disse kan man også få med vintergummi, som gjør det til et piggfritt vinterhjul på lik linje med vanlige bildekk. Mønsterdybden skal være 5 mm.

Industridekk.

Kontroll av dekkene

• Kontroller lufttrykket med jevne mellomrom. Riktig lufttrykk øker dekkets levetid, og gir optimale dekkegenskaper.
• Hvis dekket buler ut på sidene, har det lite luft. Hvis hjulet står på felgen, er det punktert. Ikke kjør med punktert dekk!
• Kontroller også dekkene for kutt og skader. Kjører du med skadet dekk, kan det eksplodere.
• Før du kjører fra åker til vei - sjekk at du ikke drasser med deg gjørme og jord ut på veien!

Sporvidde

Sporvidden er avstanden mellom hjul på samme aksel. Når du skal kjøre i skrått terreng, kan det lønne seg å øke traktorens sporvidde. Da reduserer du faren for velt. Sporvidden kan økes på flere måter:

• Bruke tvillingmonterte hjul, altså to hjul ved siden av hverandre på hver aksling. Dette vil også redusere markttrykket på bløtt underlag.
• Snu felgene. Hvis du gjør dette må du huske å bytte om på høyre og venstre hjul for at dekkmønsteret skal vende riktig vei.
• På noen typer felger kan du flytte hjulet sideveis på felgplaten.
• Montere sporutvidere mellom traktorens nav og hjulene.

Maks bredde

Maks 2,55 meter - Hvis du stiller på traktorens sporvidde så må du huske at en traktor ikke skal være bredere en 2,55 meter.

Maks 3,50 meter - Unntaket er hvis du skal kjøre innenfor en radius på 50 km målt i luftlinje fra der foretaket som eier, leaser eller leier kjøretøyet er hjemmehørende.

Maks 4,10 meter - Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av landbruksmaskin med større bredde, men ikke for større bredde enn 4,10 meter.

Merk deg at hvis du er bredere en 2,60 meter så skal du ha et gult blinkende lys.

Traktor med tvillingmonterte hjul bak.

OBS!

Hvis du har skiftet hjul, må du passe på at du ettertrekker mutrene etter en tid. Ellers kan du risikere at mutrene skrur seg ut, og hjulet kan falle av. Løse hjulmutre kan også skade felg og hjulbolter.

Nav

Nav er den delen hjulet er festet på, og som hjulet roterer rundt.

Kjetting

På snøføre eller glatt underlag må du ha kjetting på traktorens hjul. Det finnes flere typer kjetting, til forskjellig bruk. Noen er laget for kjøring på vei, og andre for kjøring i terreng. Som fører er det ditt ansvar å sikre at hjulene har godt veigrep.

Å skulle montere en kjetting på et traktorhjul for første gang kan by på utfordringer. Det er derfor veldig lurt at du øver på å montere kjetting før du faktisk trenger å bruke dem første gang.

Slik bruker du kjetting riktig

• Kontroller at kjettingene passer, at lenkene ikke er slitte, og pass på at du monterer kjettinglåsene riktig slik at kjettingene ikke faller av under bruk.
• La ingen kjettingender henge løst, dette kan skade traktoren eller mennesker i nærheten. Bruk streng eller sjakler for å feste løse ender.
• Unngå for stram kjetting. Ligger kjettingen for stramt rundt dekket, sliter du både dekk og kjetting fortere enn nødvendig.
• Unngå hastighet over 35 km/t. Kjører du på hardt underlag sliter du kjettingen fortere ved høy hastighet samtidig som dieselforbruket også øker.
• Unngå lengre turer på asfalt.
• Snøkjetting skal alltid ha minst ett tverrledd i kontakt med underlaget.

Du bør øve på å legge på kjetting. Så går det lettere når du faktisk må legge på kjetting.

OBS!

Tidligere var det påbud om å ha med kjettinger under all kjøring i piggdekksesongen, uansett vær og føre. Nå er det kommet en endring som sier at det bare er krav om kjetting der det er forventet kjøring på veg som er snø- eller isdekket.

2. Traktoren

2.4 Lysutstyr (1/2)

Lysutstyr

Av hensyn til trafikksikkerheten og din egen sikkerhet er det viktig at alt lysutstyr på traktoren er i orden.

Vedlikehold av lysene

Det blir fort fukt og kondens i traktorlyktene. Dette kan føre til at viktige deler ruster, og at reflektoren blir matt. Da reflekterer den ikke lyset like bra. Pass derfor på at skruer er på plass og skrudd til riktig, og at foringene som tetter mellom lykt og traktor er i orden. Lykteglassene må være uten sprekker og brudd. Er disse tingene i orden, fungerer lyset mye bedre over tid.

Får du vann eller kondens i lyktene, må dette fjernes med én gang. Defekte lyspærer må skiftes ut med samme type pære.

Hovedlysene er ofte halogenpærer, som er like sterke gjennom hele levetiden. Når du skifter hovedlyspære, må du passe på at den sitter riktig slik at lyset ikke blender møtende trafikk. Ikke ta på pæreglasset da fett fra fingrene kan redusere lysets styrke.

Her er kjørelysene i orden.

Lysutstyr

De fleste traktorer har følgende lysutstyr:

• To hvite parkeringslys foran
• To hvite eller gule nærlys foran
• To hvite eller gule fjernlys foran
• Fire oransje blinklys, to foran og to bak
• To røde baklys
• To røde bremselys bak
• Hvitt skiltlys bak
• To runde eller firkantete røde reflekser bak
• Ett eller flere stillbare arbeidslys

De fleste traktortilhengere har baklys, bremselys, blinklys og trekantete røde reflekser bak.

Saktegående kjøretøy!

Traktorer og tilhengere med konstruktiv hastighet opptil 30 km/t skal i tillegg ha et stort, rødt trekantet varselskilt bak som varsler om saktegående kjøretøy.

Lysene styres fra inne i førerhytta.

2. Traktoren

2.5 Førerhuset (1/2)

Førerhuset

Førerhuset på en moderne traktor er godt tilrettelagt som arbeidsplass. For at det skal være både praktisk og komfortabelt er det lagt vekt på støydemping, ventilasjon, sikt og oppvarming.

• Betjeningshendlene og spakene er fargekodet slik at de skal bli lettere å kjenne igjen.
• Førerstolen er fjæret for komfortens skyld. Noen stoler kan også svinges rundt og gjør det lettere å se bakover.
• Det er også mulig å tilte rattet på mange traktorer slik at det blir lettere å bevege seg inn og ut av førersetet.
• Store vinduer og speil gir god sikt og mindre blindsoner.

Traktor som er konstruert for hastighet på over 15 km/t og som har lukket førerhus, skal ha minst to speil, der det ene skal være plassert utvendig på venstre side.

På traktor som veier mindre en 500 kg er det ikke noen krav til førerhus, veltebøyle eller verneramme.

Førerhuset på en ny traktor.

2. Traktoren

2.6 Kraftuttak og hydraulikk (1/2)

Kraftuttak

Bak på traktoren finnes det et kraftuttak til drift av ulike redskap som rundballepresse, snøfreser, åkersprøyte o.l. Det er girkassen som driver kraftuttaket. Inn- og utkobling gjøres med spaker i førerhuset.

Sikkerhet

Kraftuttak og kraftoverføringer til redskap skal være skjermet slik at man unngår at klær, armer og ben skal hekte seg fast i de roterende delene. Kraftuttak som ikke er i bruk skal også være skjermet.

Kraftuttak med skjerming.

Vær varsom

Flere dødsulykker har skjedd fordi klesplagg har blitt dratt inn i kraftuttak som roterer.

Hydraulikk

I tillegg til kraftuttaket har traktoren også et hydraulisk system. Hydraulikk er overføringen av energi ved hjelp av væske, og hydraulikkpumpen drives av girkassen.

Tre-punktsopphenget for redskap bak på traktoren heves og senkes hydraulisk. Hydraulikken kan også drive styring og overføring av bremsekraft til tilhenger.

Hydraulikkuttakene kan brukes til utstyr som drives av oljetrykk, som for eksempel vedkløyver og tilhengertipp.

Hydraulisk system.

Kontroll av hydraulisk system

• Kontroller at det ikke er lekkasje i slanger, rør og koblinger.
• Sjekk at det er nok olje i beholderen for hydraulikkolje.
• Rengjør eller skift filtre slik det står i instruksjonsboken.

2. Traktoren

2.7 Sikkerhetskontroll

Sikkerhetskontroll

Ved å utføre jevnlig sikkerhetskontroll sikrer du deg at traktoren er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring. Du unngår også unødvendige kostnader som skyldes at du har kjørt med ødelagt utstyr.

Utfør kontroll på dette daglig:

• Oljenivå – sjekk nivået på motor og på hydraulikken.
• Væskenivå – sjekk nivået på bremsevæske og kjølevæske. Sjekk også vindusspylervæsken.
• Lekkasjer – se etter eventuelle lekkasjer. Husk å sjekke under traktoren også.
• Dekk – sjekk lufttrykk, mønster og se etter eventuelle skader på selve dekkene.
• Lys – kontroller at lysene fungerer i henhold til kjøretøyforskriften.
• Vindu og speil – disse skal være rene slik at du har god sikt. Still inn ved behov.
• Nummerskilt – sjekk at de er lesbare.
• Diesel – har du nok på tanken?

Sjekk om du har nok vindusspylervæske.

Sjekk om du har nok motorolje.

Funksjonskontroll

Etter å ha sikret deg at alt virker bra på den daglige kontrollen kan du ta en funksjonskontroll av traktorens bremser og styring. Du bør sjekke at bremsene virker som de skal og at traktoren ikke trekker til siden ved oppbremsing. Sjekk også at styringen ikke har for mye dødgang og at servoen fungerer tilfredsstillende.

Dødgang

Dødgang på rattet betyr at du kan dreie litt på rattet uten at hjulene beveger seg. Det er ok med litt dødgang, men du kan ikke ha så mye dødgang at traktoren blir vanskelig å styre.

Periodisk vedlikehold

Det lønner seg å være flink til å rengjøre traktoren med jevne mellomrom. Husk at det vil være lettere å oppdage lekkasjer og feil på en traktor som er ren, enn på en traktor som er griset til av jord, olje og smuss.

En del ettersyn og vedlikehold skal utføres etter et visst antall driftstimer – sjekk i instruksjonsboken for når dette skal gjøres. Det anbefales at du får utført slikt vedlikehold på verksted.

Dette bør gjøres ved periodisk vedlikehold:

• Rengjøring eller skifte av filtre for luft, diesel, motorolje og hydraulikk.
• Bytte av oljer og bremsevæske.
• Bytte av frostvæske eller kontroll av frysepunkt.
• Kontroll av batteri og polklemmer.
• Stramming av viftereim.
• Smøring av bevegelige deler på traktoren.
• Ettertrekking av hjulmutre etter hjulskift.
• Kontroll av tilhengerfeste.

To fluer i en smekk!

Gjennom godt vedlikehold av traktoren sparer du miljøet for unødvendig forurensning og lommeboka for unødvendige utgifter.

Rengjøring av luftfilteret.

2. Traktoren

2.8 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 2:

• Traktorens ulike bestanddeler, som blant annet motor og drivverk, styring og bremser, dekk og lysutstyr, og vedlikehold av dette.
• Kraftuttak og hydraulikk, som drifter redskaper.
• Sjekkliste for sikkerhetskontroll og periodisk vedlikehold.

I neste kapittel skal vi se på diverse utstyr til traktor.

3. Utstyr til traktoren

3.0 Introduksjon

Introduksjon

Som traktorfører må du håndtere forskjellig utstyr til traktoren. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva slags utstyr dette er og på faremomentene ved å kjøre med slikt utstyr.

Dette kapitlet handler om:

• 3.1 Sikringsutstyr og verneutstyr
• 3.2 Diverse utstyr
• 3.3 Faremomenter ved bruk av utstyr
• 3.4 Bruk av tilhenger og tipp
• 3.5 Lasteevne og lastsikring
• 3.6 Oppsummering

3. Utstyr til traktoren

3.1 Sikringsutstyr og verneutstyr (1/2)

Sikringsutstyr

Det er påbudt med førervern i form av veltebøyle eller førerhus i alle traktorer. Fra 1. juli 2020 er det påbudt med bruk av setebelte i traktor. Unntakene er ved kjøring på islagt vann, eller ved arbeid der du må gå inn og ut av traktoren hele tiden.

Transport av personer

De fleste traktorer er registrert for kun én person, men det finnes også traktorer som er registrert for flere passasjerer. Dette finner du informasjon om i vognkortet.

Det er tillatt å transportere inntil to personer i bakmontert kasse. Denne kassen må være solid, og passasjerene må sitte forsvarlig. Det må være skjerming mot traktorhjulene, og karmene på kassen må være minst 40 cm høye.

Det er også lov å transportere inntil 4 personer i tilhenger hvis denne trekkes av en traktor som ikke er konstruert for fart over 30 km/t. Da må tilhengeren ha en frontvegg som er minst 1 meter høy, og karmer som er minst 40 cm over sittehøyde.

Transport av dyr

Traktor og tilhenger som av og til brukes til transport av for eksempel sauer til og fra beite, skal godkjennes av distriktsveterinæren. Hvis kjøretøyet skal brukes jevnlig til dyretransport, kreves det godkjenning fra trafikkstasjonen, og transportene skal utføres etter forskrifter om transport av levende dyr.

Denne transportkassen brukes til transport av dyr.

Verneutstyr

For din egen sikkerhet er det viktig at du bruker riktig verneutstyr og påkledning.

• Arbeid med traktor krever at du må gå inn og ut av førerhuset ofte. Du bør kle deg etter vær og temperatur, og både kjeledress eller varmedress kan være aktuelt. Klærne bør ha oransje eller gul selvlysende farge og refleks for å gjøre deg mer synlig.
• For å unngå hørselskader må du bruke hørselsvern. Siden hørselsvernet demper lydinntrykk fra omgivelsene, så må du følge godt med i speilene og rundt traktoren.
• Arbeidshansker er nødvendig for unngå skader på hendene. I tillegg holder du hendene varme. Vernesko eller vernestøvler må brukes for å unngå skader på føttene om du skulle være så uheldig å få foten i klem.

Hørselvern er viktig for å skåne hørselen.

3. Utstyr til traktoren

3.2 Diverse utstyr (1/2)

Tilhenger og tipp

Tilhenger

Bruk av tilhenger er en praktisk måte å utvide traktorens lastekapasitet på. Det finnes mange forskjellige typer tilhengere for traktor.

Tipp

Hvis tilhengeren har tipp, kan man raskt tømme lasten ved å tippe tilhengeren bakover.

Svans og plog

Svans

Svans brukes til samling og frakt av høy, utørket gress eller stein, og er ofte montert bak på traktoren.

Plog

Plog brukes til å vende jorda på åkeren.

Vinsj og kran

Vinsj

Med vinsj kan man lettere hale inn tung last. Traktor med vinsj brukes som oftest til å hale inn tømmer.

Her brukes vinsjen for å hale tømmer.

Kran

Kran brukes til å løfte eller flytte tung last.

Tømmertilhenger med kran.

3. Utstyr til traktoren

3.3 Faremomenter ved bruk av utstyr (1/3)

Steile- og veltefare

Steile

Faren for steiling øker hvis traktoren er baktung på grunn av bakmontert redskap eller last. Du er også utsatt for steilefare hvis du kjører i oppoverbakke eller gasser for brått. For å redusere steilefaren når du kjører med bakmontert redskap, kan du bruke frontvekter. Minst 20 % av traktorens vekt skal hvile på de styrende hjulene.

Hvis du merker at traktoren begynner å steile, må du tråkke inn koblingspedalen med én gang. Da fjerner du trekkraften fra bakhjulene og traktoren kan falle ned på forhjulene igjen.

Kjører du med tungt frontmontert utstyr, er det fare for å tippe forover. Hvis traktoren bare har brems på bakhjul, mister du hele traktorens bremseeffekt ved tipp forover. Bakhjulene må jo være nede i bakken for å bremse kjøretøyet. For å unngå tipp forover kan man bruke vekter på felgene bak eller benytte væskefylte hjul. Ellers bør du lese terrenget godt slik at du ikke kjører i hellinger eller i søkk i terrenget.

Traktor med frontvekter.

Velte

Du vil være utsatt for veltefare hvis du kjører langs skrå bakkehellinger, særlig hvis du i tillegg har for mye sving på traktoren. Da kan det hjelpe å svinge rattet slik at du får rettet opp forhjulene igjen.

For å redusere veltefaren i skrått terreng kan du øke sporvidden eller bruke tvillingmonterte hjul.

Obs!

Ikke hopp ut av en traktor som velter, da kan du bli klemt i hjel! Hold deg fast i rattet – Førerhuset eller førervernet beskytter deg.

Å koble til og fra utstyr

Hvis du skal koble utstyr til eller fra traktoren, er det viktig at du bruker vernesko og hansker. Slik reduserer du faren for skader om hender og føtter kommer i klem. Når du arbeider foran eller bak traktoren, må du sørge for at den er godt sikret mot å trille.

Tilkobling av utstyr

Pass på at kraftuttaket ikke roterer. Motoren skal være avslått. Eventuelt kan man sette giret som kobler kraften til uttaket i fri. Kraftuttaket skal alltid være skjermet.

Mange traktorer har hurtigkobling for redskap. Hurtigkoblingen kobles på trepunktskoblingen, og redskapene kobles til hurtigkoblingen. Fordelen med dette er at du kan kjøre traktoren rett inn på redskapsfestene. Slik gjør du tilkoblingen enklere, og du minker klemfaren.

Når du kobler utstyr til trepunktsopphenget, må du huske å sette sperresplinter i festeboltene. Hvis ikke kan boltene løsne under arbeid med redskapet.

Her ser du trepunktsopphenget på en traktor.

Her er en plog koblet på trepunktsopphenget.

Frakobling av utstyr

Når du skal koble fra utstyr, må du senke det helt ned til bakken. Ellers kan det falle ned og skade deg eller andre rundt deg. Redskap som er festet med hurtigkobling kan kobles fra med en utløser i førerhuset.

Klemfare

Utstyret som skal kobles til eller fra er utstyrt med en rekke varselmerker for klemfare. Sjekk også instruksjonsboken til utstyret for mer informasjon om klemfaren. Klemskader på grunn av uforsiktig til- og frakobling og uvettig bruk av slikt utstyr er dessverre ganske vanlig i landbruket.

3. Utstyr til traktoren

3.3 Faremomenter ved bruk av utstyr (2/3)

Kjøring med bakmontert utstyr

Hvis du kjører med utstyr bak på traktoren, må du ta hensyn til behovet for ekstra plass når du skal svinge. Bakmontert utstyr lager et overheng som svinger motsatt vei av den veien traktoren svinger. Overhenget kan treffe folk, kjøretøy eller bygninger hvis du svinger uten å tenke deg om. Det er spesielt viktig at du er klar over dette når du kjører av en vei.

Når du kjører med utstyr, bør du senke det så lavt som mulig for å redusere steilefaren.

Parkering med utstyr

Skal du parkere en traktor med påmontert utstyr, må utstyret senkes ned på bakken før du forlater traktoren. Ellers kan du risikere at utstyret siger ned og skader barn eller andre.

Bakmontert svans

Sørg for at det ikke befinner seg folk bak deg når du skal rygge med bakmontert svans. Når du kjører på vei, må tinnene på svansen heves høyt i tilfelle du skulle bli påkjørt bakfra. Hvis du ikke får hevet de minst 1,90 meter over bakken må du montere på beskyttelsesbjelke.

Kjøring med frontmontert utstyr

Hvis traktoren har frontmontert utstyr med last, øker faren for tipp fremover. Du kan redusere faren ved å montere lodd i trepunktsopphenget bak eller kjøre med lodd på bakhjulene. Væskefylte bakhjul kan også være en løsning.

Hvis traktoren blir for lett bak, reduseres veigrepet og du kan få problemer med å bremse – spesielt hvis traktoren kun har bremser på bakhjulene.

Høyt hevet frontmontert utstyr kan også gjøre traktoren ustabil sideveis. Dette øker faren for velt. Derfor må du kjøre med utstyret så lavt som mulig når du har last.

Når du kjører på vei med utstyr uten last, bør du heve det så høyt at traktorens lys er synlig for andre trafikanter. Frontmontert gaffel eller silospyd bør demonteres eller vendes 90 grader i forhold til kjørebanen.

Traktoren kan bli ustabil i sideveis retning hvis frontmontert utstyr heves høyt.

Lasten skal i tilhenger

Skal du frakte potetkasser, rundballer eller annen last på offentlig vei, så må denne fraktes bak i tilhenger og sikres på forsvarlig vis.

3. Utstyr til traktoren

3.4 Bruk av tilhenger og tipp (1/2)

Til- og frakobling av tilhenger

Tilkobling

Traktoren er utstyrt med egen trekkrok for tilhenger som kan heves og senkes hydraulisk.

For å koble til hengeren må du først sikre hengeren med hjulklosser, slik at den ikke triller. Så må du rygge inntil draget på hengeren og heve trekkroken. Trekkroken skal løftes helt opp slik at den låses, ellers kan tilhengeren løsne.

Så kobler du til hydraulikkslangene for brems og tipp, og kontakten for lys på tilhengeren. Husk å fjerne hjulklossene etterpå.

Hvis tilhengeren har justerbar parkeringsfot, må den heves før kjøring.

Frakobling

Frakobling bør gjøres på et flatt område. Sikre tilhengeren med hjulklosser, senk parkeringsfoten og koble fra slanger. For å løse ut trekkroken må den først heves opp til toppstilling, og deretter senkes.

Tilhenger festet til trekkroken.

Rygging med tilhenger

Rygging med tilhenger kan være utfordrende, og krever en del øvelse. Det er lurt å øve seg på et flatt og stort område. Tren på å styre med så små rattbevegelser som mulig. Da har du best kontroll over traktoren. Øv deg på å svinge på rattet, og se hvilken vei hengeren tar.

Hvis sikten bakover er begrenset av karmer eller last, kan det være nødvendig å ha en medhjelper under ryggingen. Sørg for at medhjelperen alltid er synlig i speil eller gjennom sideruten slik at du får med deg eventuelle advarsler. På vei som er åpen for alminnelig ferdsel er det påbudt å ha medhjelper. Andre steder må du vurdere behovet selv.

Husk:

• Se hyppig fremover når du skal rygge
• Ha alltid lav fart

Bruk av tipp

Når tippen heves, heves lastens tyngdepunkt. Da øker veltefaren. Derfor må du passe på at kjøretøyet står stødig og på plant underlag før du hever tippen. Tippen må heves rolig, slik at lasten kan renne jevnt av lasteplanet. Da unngår du uforutsigbare bevegelser i kjøretøyet.

Lasteplanet skal senkes rolig ned før du kjører. Hevet tipp gir dårlig sikt bakover, og det øker faren for velt.

Hvis du må jobbe under et hevet lasteplan, er det viktig at du bruker tippstøtten. Da unngår du å bli klemt mellom tipp og kjøretøy, hvis tippen glir ned. Du skal kun bruke tippstøtten under et tomt lasteplan.

Selve tippen er merket med en påminnelse om klemfaren.

Last som sitter fast!

Ved tipping av leire og lignende masse er det fort gjort at massen henger fast, før den slipper brått. Dette kan skape uforutsette krefter. Hvis massen kun henger fast på den ene siden av planet kan hengeren få sideveis skjevhet og velte.

Du kan også oppleve ujevn tømming av last om lasten har kilt seg fast eller frosset noen steder.

Slike situasjoner må du alltid være forberedt på når du bruker tipp.

3. Utstyr til traktoren

3.5 Lasteevne og lastsikring (1/3)

Kjøring med last

Den vanligste typen henger til traktor er påhengsvogn. En påhengsvogn har én aksel eller én boggi, og overfører noe av vekten sin til traktoren, ved å lene seg på hengerfestet. Siden hengeren påvirker traktoren med vekten sin, er det viktig at lasten plasseres riktig på hengeren.

Hvis lasten plasseres for langt fremme på hengeren, overfører hengeren mye vekt på traktorens bakhjul. Det øker faren for steiling. Man skal alltid passe på at minst 20 % av vekten hjulene på traktoren bærer hviler på forhjulene.

Hvis lasten plasseres for langt bak på hengeren, blir den baktung. Da kan den steile, og løfte på bakhjulene til traktoren. Da får traktoren dårligere veigrep. Når traktoren har dårlig veigrep kan hjulene låse seg helt under bremsing, og få traktoren til å skrense. I motbakke kan bakhjulene få så lite veigrep at du får problemer med å ta deg frem.

Tyngdepunktet på lasten bør derfor ligge like foran eller rett over hengerens hjul.

Påhengsvogn med boggi.

Boggi

En boggi er to hjul rett etter hverandre. Tre hjul rett etter hverandre kalles en trippelboggi.

Hengeren på dette bildet har en boggi:

Lasteevne

For å finne ut hvor mye last du kan ha på tilhengeren, må du se i traktorens og hengerens vognkort. Der finner du informasjon om tillatte totalvekter, egenvekter og tillatt aksellast på de forskjellige akslene.

Det er straffbart å overlaste traktoren eller tilhengeren. Dette kan føre til bot og inndragning av førerkort. Eieren av kjøretøyet kan også bli ilagt overlassgebyr.

Det er derfor viktig at du prøver å beregne lasten så riktig som mulig. Her kan du bruke vekttabeller for last og grus og lignende som hjelpemiddel. Hvis du kjører mel eller kraftfor, vil pakkeseddelen eller fraktbrevet fortelle vekten. Noen steder har vegvesenet kontrollstasjoner som du kan kjøre innom for å veie kjøretøyet ditt.

Vegvesenet har flere kontrollstasjoner hvor du kan kontrollere vekten din.

Hvor tung tilhenger kan traktoren dra?

Regelen om 1,5

På en traktor som går fortere enn 30 km/t kan ikke tilhengeren veie mer enn 1,5 ganger så mye som traktoren. Da kan en traktor på 6000 kg i utgangspunktet trekke en henger som veier 9000 kg, fordi 6000 x 1,5 = 9000. Det er imidlertid ikke så enkelt:

For som du husker så overfører påhengsvognen noe vekt over på traktoren. Hvis traktoren på 6000 kg får 2000 kg fra hengeren, blir vekten til traktoren 8000 kg. Da kan den plutselig trekke en henger på hele 12 000 kg, fordi 8000 kg x 1,5 = 12 000.

Her overføres 2000 kg fra tilhenger til traktor slik at traktorens aktuelle vekt er 8000 kg

Motoreffekt

På en traktor som går fortere enn 30 km/t må du også sjekke i vognkortet om motoren er sterk nok til å trekke tilhengeren. Motoren skal ha minst 7 hestekrefter per tonn, eller 5,14 kilowatt per tonn totalvekt. Så for at traktoren skal få trekke hengeren på 12 000 kg, altså 12 tonn, må den ha 12 tonn x 7 hestekrefter = 84 hestekrefter.

Krav til tilhenger

Tilhengeren må ha avfjæring, bremsekraftsregulering etter last, underkjøringsvern og katastrofebrems, det vil si at bremsene automatisk skal gå på om tilhengeren faller av. Tilhengerredskap må også være godkjent for fart over 40 km/t.

Tilhenger uten bremser

Regelverk for 30 km/t traktor

På en traktor med makshastighet 30 km/t er det forholdet mellom aksellast på traktor og tilhenger som styrer hvor tung tilhenger du kan ha.

Lasten på tilhengerens aksel kan ikke overstige traktorens aktuelle aksellast, altså traktorens vekt inkludert all vekt fra tilhengeren. Tilhengerens totalvekt må uansett ikke overstige 3999 kg.

Vi kan ta et eksempel hvor vi har en liten traktor på 2500 kg. Kobler vi på en tilhenger uten bremser med vekt på 3999 kg, og 25% av tilhengervekta ligger på traktorens trekkrok, vil traktoren få en aktuell last på ca 2500 + 1000 = 3500 kg, mens det er igjen ca 3000 kg på tilhengerens aksel. Her er ikke aksellasten fra tilhengeren større enn traktorens aktuelle aksellast, og vi kan trekke tilhengeren.

Denne tilhengeren kan ikke veie mer enn 3999 kg.

Regelverk for traktor med hastighet på 30-40 km/t

Her sier regelverket at vogntogets aktuelle vekt ikke må overstige motorvognens tillatte totalvekt. Summen av vekta til traktoren og tilhengeren med last må altså ikke overstige tillatt totalvekt som står i traktorens vognkort.

På de fleste traktorer under 100 hk er differansen mellom tillatt totalvekt og egenvekt mellom 1500 og 4000 kg. Det er denne differansen som forteller hvor stor tilhenger uten bremser en kan kjøre. Uten annen tilleggsvekt kan du altså trekke en tilhenger mellom 1500 og 4000 kg.

Har du en traktor med egenvekt på 6000 kg og tillatt totalvekt på 9000 kg, kan hengeren uten bremser veie maks 3000 kg.

3. Utstyr til traktoren

3.5 Lasteevne og lastsikring (2/3)

Lastsikring

Det er viktig at lasten er godt sikret slik at den ikke faller av, sleper nedi veien eller lager unødig bråk. Husk også at last med høyt tyngdepunkt øker faren for velt.

Hvis du frakter løsmasse, som sand eller grus, kan du dekke til lasten med presenning. På denne måten forhindrer du at det virvler opp støv som kan redusere sikten for andre trafikanter. Pass også på at du har så høye lastekarmer at ikke løsmassen renner over og ut på veien.

Hvis du skal frakte stykkgods, må du sette lasten i klem inntil veggene ved hjelp av planker, klosser eller paller. Dette kalles å stemple, eller låse last. Du kan også surre fast lasten med bånd.

Kjører du pallelaster med sekk, bør du bruke surringsstropper med jekkestrammer.

Er dette lasset med rundballer forsvarlig sikret?

Dette må sikringene tåle!

• Hvis traktoren er registrert for 30 km/t eller lavere, skal lasten sikres med minst 50% av lastens vekt i alle retninger.
• Hvis traktoren er registrert for 40 km/t eller høyere, skal lasten sikres med minst 80% av lastens vekt i kjøreretningen, og minst 50% til sidene og bakover.

Lang og bred last

Største lovlige kjøretøybredde på vei er 2,55 meter. Hvis sikten bakover i speilene blir hindret av last eller karmer på hengeren, må speilene på traktoren bygges ut.

Last må ikke stikke ut lenger enn 1 meter foran kjøretøyet. Skal du kjøre slik last, må du ha dispensasjon fra veikontoret. Last som stikker ut foran eller mer enn 1 meter bak må merkes.

Hvis slike transporter foregår regelmessig, må det brukes godkjent merking i form av en sylinder med røde og hvite striper. Ellers er det nok at merkingen foran og bak er tydelig.

Ved kjøring på vei må gods ikke strekke seg utenfor kjøretøyets sider. Likevel kan veikontoret gi dispensasjon for dette. Hvis lasten stikker ut mer enn 15 cm på sidene av kjøretøyet, må du bruke skilt med skråstilte gule og røde striper. Ellers kan du bruke annen merking.

Hvis bredden på kjøretøyet og lasten er over 2,60 meter, må du ha roterende gult varsellys på taket. Bredde over 3 meter krever følgebil foran med gult roterende varsellys og skiltet BRED TRANSPORT.

Landbruksmaskiner og traktorer med påmontert utstyr kan forflyttes over korte strekninger uten følgebil hvis det er en del av den normale driften, så lenge bredden ikke er mer enn 3,5 meter. Da er det heller ikke krav om roterende lys, men kjøretøyet må være skiltet BRED TRANSPORT.

3. Utstyr til traktoren

3.6 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 3:

• De fleste traktorer er registrert for kun én person.
• Det er tillatt å transportere inntil to personer i bakmontert kasse, og inntil fire personer i tilhenger.
• Arbeid i landbruk er risikofylt, og det kreves derfor at du bruker riktig verneutstyr.
• Bruk av diverse utstyr, som for eksempel tilhenger og plog, medfører høyere risiko for ulykker. Derfor er det viktig å lære hvordan man håndterer og vedlikeholder slikt utstyr.
• Last skal plasseres slik at det ikke fører til steilefare eller at traktoren blir ustabil å kjøre. Last skal også sikres godt med riktig sikringsutstyr.
• Traktorens og tilhengerens lasteevne finner du i vognkortene. Overlast er straffbart.
• Største lovlige kjøretøybredde på vei er 2,55 meter. Last må ikke stikke ut mer enn 1 meter foran kjøretøyet, eller mer enn 15 cm fra kjøretøyets sider. Skal du kjøre slik last, må du ha dispensasjon fra veikontoret. Det vil også være spesielle krav til merking av denne lasten.

I neste kapittel skal vi se på våre fysiske og psykiske egenskaper og begrensninger som sjåfører.

4. Mennesket i trafikken

4.0 Introduksjon

Mennesket i trafikken

Våre fysiske og psykiske egenskaper og begrensninger har mye å si for kjøringen. Det er derfor viktig å være klar over disse begrensningene som trafikant. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hvilke utfordringer som møter oss i trafikken og hvordan våre sanser og tenkemåter påvirker vår evne til å kjøre sikkert og trygt.

Dette kapitlet handler om:

• 4.1 Kjøreprosessen
• 4.2 Å vurdere fart og avstand
• 4.3 Speil og blindsoner
• 4.4 Skikkethet
• 4.5 Reaksjonstid og uoppmerksomhetstid
• 4.6 Oppsummering

4. Mennesket i trafikken

4.1 Kjøreprosessen (1/3)

Trafikksituasjoner og kjøreprosessen

Trafikksituasjon er et viktig begrep i trafikkopplæringen. En trafikksituasjon består av deg og kjøretøyet ditt, andre trafikanter, veien, veisystemet og skilting, sikt- og føreforhold og samspillet mellom disse faktorene.

Trafikksituasjoner varierer fra de helt enkle og oversiktlige til de kompliserte og uoversiktlige. I en komplisert trafikksituasjon er det mye du må forholde deg til og store mengder informasjon som hjernen din må bearbeide gjennom prosesser. Denne prosessen kaller vi for kjøreprosessen, og den beskriver hva du som sjåfør gjør i trafikken fra en ting skjer til du har reagert.

• Du sanser – Øyet ditt mottar informasjon, men hjernen har ikke behandlet den ennå.
• Du oppfatter hva du har sanset – Hjernen din gjenkjenner hva du ser og hva som skjer,
• Du avgjør hva du skal gjøre – Du vurderer ulike løsninger for videre handling og velger.
• Du handler – Du iverksetter det du har bestemt deg for å gjøre.

Å skulle manøvrere en traktor gjennom denne rundkjøringen byr på mange trafikksituasjoner.

4. Mennesket i trafikken

4.1 Kjøreprosessen (2/3)

1. Sanse

Det første du gjør er å sanse.

Når du kjører, må du være oppmerksom på hva som skjer rundt deg slik at du kan oppdage potensielle farer og kan planlegge kjøringen din best mulig. Du mottar hele tiden sanseinntrykk fra omgivelsene, og i den forbindelse er synet den viktigste sansen. Synet står for nesten 90% av sanseinntrykkene når vi kjører.

Du SANSER at noe er i veien. Men det tar en del millisekunder før du OPPFATTER hva som faktisk skjer!

Sentralsynet/skarpsynet

• ser fremover og har en synsvinkel på 3–5 grader
• oppdager detaljer
• fungerer best i godt lys

Sidesynet

• ser ut til sidene med en synsvinkel på nesten 180 grader når vi står i ro
• oppfatter bevegelser og lysendringer
• oppfatter omgivelsene, skygger og silhuetter

Skarpsyn og sidesyn.

2. Oppfatte

Når du har sanset noe, må du oppfatte det du har sanset.

Å oppfatte vil si å tolke og forstå sanseinntrykkene du får i trafikksituasjonen.

Erfaring

For å kunne tolke og forstå må du ha kunnskap og tilegne deg erfaringer. Erfaring gjør at du gjenkjenner situasjoner og kan dermed raskere forutse hvordan situasjonen vil utspille seg og hvordan du selv bør handle i forhold til dette.

Hvor fort oppfatter du det du ser?

Hvis du befinner deg i en komplisert trafikksituasjon med mange og ganske uklare sanseinntrykk (for eksempel hvis du kjører i tåke), vil du bruke lenger tid på å oppfatte situasjonen og hva du må gjøre. Du bør derfor tilpasse hastigheten etter forholdene slik at du har nok tid til å oppfatte hva som skjer.

Hjernen bearbeider synsinntrykket – og OPPFATTER hva som skjer.

3. Avgjøre

Når du har oppfattet trafikksituasjonen, kan hjernen din begynne å vurdere de ulike alternativene for videre handling.

• Du vurderer situasjonen utfra tidligere erfaringer og må vurdere ulike valgmuligheter og hvilket utfall du tror disse har.
• Du bestemmer deg for hvilke handlinger du vil gjennomføre.

Også i beslutningsprosessen vil tidligere erfaringer være en fordel. Jo flere lignende situasjoner du har opplevd tidligere, jo enklere og raskere tar du gode beslutninger.

Skal du bremse eller styre unna? Har du lang erfaring fra trafikken, er sjansen stor for at du vet hva du bør gjøre og dermed AVGJØR fortere.

4. Handle

Når du har besluttet hva du vil gjøre, er neste trinn å utføre handlingen.

Utførelsen av handlingen er av og til enkel og av og til vanskelig. Hvis det skjer noe når farten er høy eller føret er dårlig, vil vi ofte ikke være i stand til å handle riktig.

Forhold som vekt, motorkraft og styringssystemer påvirker også hvordan traktoren reagerer på dine handlinger. En tungt lastet traktor vil for eksempel ha lengre bremselengder enn en ulastet traktor. Dette må du ta hensyn til når du kjører.

Automatiserte handlinger

For å bli en god sjåfør er det nødvendig å øve opp automatiserte handlinger. Når du har gjort noe mange ganger, for eksempel å skifte gir eller bremse, utfører du etter hvert handlingen automatisk – uten å måtte tenke gjennom hvordan du gjør det. Da vil du bruke mindre tid og konsentrasjon på å handle, og du frigjør kapasitet til å følge med på trafikken og unngå farlige situasjoner.

Du bestemmer deg for å bremse og HANDLER ved å tråkke på bremsen.

4. Mennesket i trafikken

4.2 Å vurdere fart og avstand (1/2)

Å vurdere andres fart og avstand

Undersøkelser viser at vi som førere ofte tror at avstanden til møtende kjøretøy er lengre enn den egentlig er. Vi kan for eksempel la oss lure av størrelsen på kjøretøyene, og tro at små kjøretøy er lenger unna enn store kjøretøy.

Vi tror også at farten på møtende kjøretøy er lavere enn det den egentlig er. På avstander over 300 meter er det umulig å avgjøre om et møtende kjøretøy kjører i 20 eller 80 km/t.

Hvor langt er det frem til bilen?

Beregne tid

Hvis du skal krysse et annet kjørefelt, må du vurdere om du skal stoppe for møtende kjøretøy, eller om du har tid til å krysse før du blir til hindring. Da må du både vurdere fart og avstand til møtende trafikk. Her er det viktig å huske på at møtende kjøretøy kan ha større fart enn du tror, og være nærmere enn du tror. Hvis du er i tvil, bør du stoppe og vente.

4. Mennesket i trafikken

4.3 Speil og blindsoner (1/2)

Speil og blindsoner

Traktoren har speil både ute og inne. Man bør se i speilene jevnlig. Ofte vil tilhenger og redskap dekke til sikten i traktorens innvendige speil, og da er de utvendige speilene ekstra viktige.

De utvendige speilene er ofte svakt buet for å gi bredere siktfelt. Dette gjør at speilbildet blir noe forminsket, og kjøretøyene i speilet kan virke lenger unna enn det de er. Det er farlig å overvurdere avstanden til annen trafikk.

Se i speil før sving

Tohjulinger er små og smidige, og kan legge seg ved siden av annen trafikk. De kan være vanskelige å se og høre fra førerhuset i traktoren. Skal du svinge, må du kontrollere at det ikke er noen kjøretøy mellom deg og veien du skal svinge inn i.

Skal du svinge til venstre i et kryss, må du ofte krysse motgående kjørefelt. Da må du se i venstre speil og kontrollere at ingen bakenforkjørende er på vei til å kjøre forbi deg. Når man kjører traktor blir man ofte forbikjørt, og dette må man være oppmerksom på når man skal svinge.

Utvendig speil på traktor.

Blindsoner

På siden av traktoren er det en blindsone. Blindsone er steder rundt traktoren som du ikke ser i speilet, men som du må kontrollere direkte. Snu hodet og se i blindsonene før du svinger eller endrer plassering i kjørebanen.

Hvis sikten bakover er begrenset på grunn av last på tilhengeren, og du ikke får tilstrekkelig blindsonekontroll ved å se deg over skulderen, må du lene deg fremover når du ser i speilet. Da vil du oppnå bedre kontroll over blindsonene.

Hvis du må stoppe for fotgjengerfelt eller rødt lys før du svinger, er det ekstra fare for trafikanter på siden av traktoren. De kan ha kjørt frem ved siden av deg da du ventet på grønt lys.

Her ser vi en demonstrasjon av moped i blindsone.

4. Mennesket i trafikken

4.4 Skikkethet (1/3)

Skikkethet

Din evne til å oppfatte trafikksituasjonen korrekt og handle i tide svekkes betydelig om du er trøtt, syk, stresset eller påvirket av rusmidler eller legemidler. Føler du deg dårlig på grunn av medisiner, sykdom eller andre ting, kan du overse viktig informasjon i trafikken og ta feil avgjørelser.

Derfor sier vegtrafikkloven at du må la traktoren stå om du ikke er skikket til å kjøre trygt. Skikkethet handler om hvordan du føler deg, og om du er i stand til å oppfatte trafikk og til å ta gode trafikale avgjørelser.

De typiske årsakene til manglende skikkethet kan deles inn i to kategorier:

• Alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler. Trafikkfarlige legemidler har en rød varseltrekant på pakken
• Tretthet, sykdom, uopplagthet, stress og humør

Hvis du føler deg i dårlig form, bør du kanskje la traktoren stå.

Vegtrafikkloven § 21

Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.

Alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler

Promillegrense

I Norge er promillegrensen på 0,2, og det er ulovlig å føre motorvogn dersom alkoholprosenten i blodet overstiger dette. Det er også ulovlig å kjøre med lavere promille enn dette dersom promillen gjør deg uskikket til å kjøre.

Alkohol i blodet forbrennes med 0,10–0,15 promille i timen. Forbrenningen kan ikke fremskyndes av kaffe, fysisk aktivitet eller andre faktorer. Det er bare tid som kan redusere promillenivået i blodet.

Risikoen for å bli drept i trafikken er nesten tusen ganger høyere ved promille over 1,5 sammenlignet med promille på 0,5.

Narkotika og legemidler

At bruk av narkotiske stoffer og trafikkfarlige legemidler ikke hører sammen med kjøring er opplagt, men likevel er problemet ganske stort. Legg merke til at legemidler som påvirker sentralnervesystemet som oftest er merket med rød trekant på pakningen.

I 2016 var kjøring i ruspåvirket tilstand en medvirkende faktor til 23% av dødsulykkene på norske veier (Kilde: Statens Vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker).

Promillekontroll på landevei.

Motorvogn

Motorvogn er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor.

Bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway, regnes alle som motorvogner. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.

Pliktmessig avhold

Hvis jobben din er å drive transport med traktoren, må du forholde deg til pliktavholdsloven. Den setter forbud mot å nyte alkohol 8 timer før du skal på jobb. Du skal heller ikke være påvirket når du møter på jobb eller i arbeidstiden.

Blir du dømt for kjøring i påvirket tilstand, vil du få fengselsstraff og en kraftig bot. Du vil også få inndratt førerkortet ditt, og sperrefrist for når du kan få det tilbake.

Skulle det skje noe kan det bli veldig dyrt, ettersom forsikringsselskapene ikke nødvendigvis dekker ulykker som skjer under kjøring i påvirket tilstand.

Og ikke minst – det kan være veldig farlig for deg og mennesker rundt deg.

Husk at du må minst vente 8 timer før du kjører, selv om du bare drakk en øl.

4. Mennesket i trafikken

4.4 Skikkethet (2/3)

Tretthet og sykdom

Tretthet

Mangel på søvn kan føre til at kjøreferdighetene svekkes betraktelig på lik linje med alkoholpåvirkning. Å være våken i over 20 timer tilsvarer en promille på 0,8. Søvn er det eneste som hjelper når du er trøtt, så ta deg heller en høneblund på 15 minutter enn å utsette deg selv og andre i trafikken for unødvendig fare.

Ulykkesstatistikker viser at tretthet er en medvirkende faktor i rundt 10 % av dødsulykkene i trafikken (Kilde: Statens Vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker).

Sykdom

Forkjølelse, hodepine, kvalme eller andre hverdagslige plager kan føre til såpass redusert oppmerksomhet at du burde la traktoren stå.

Stress og humør

Hvis du føler deg stresset, sint, trist eller distrahert må du være oppmerksom på at dette kan påvirke din oppmerksomhet og dine avgjørelser ute i trafikken. Ta en kort pause, drikk litt vann, og ro deg ned. Så blir kjøreturen tryggere.

Når du skal kjøre der folk ferdes, må du være spesielt på vakt. Stress og dårlige vurderinger kan føre til farlige situasjoner.

4. Mennesket i trafikken

4.5 Reaksjonstid og uoppmerksomhetstid (1/2)

Reaksjonstid

Reaksjonstiden er tiden som går fra du sanser en fare til du har oppfattet den og bestemt deg for hvordan du skal handle. Reaksjonstiden består altså av de tre første av de fire stegene som vi så på i kjøreprosessen – sanse, oppfatte og beslutte.

Vi regner med at reaksjonstiden vanligvis er ca. ett sekund, men følgende faktorer kan forlenge reaksjonstiden kraftig:

• Trafikksituasjonen er kompleks og du må holde styr på mange faktorer samtidig.
• Sikten er dårlig (mørke, tåke, snøvær).
• Du har manglende erfaring eller opplever situasjonen som ukjent.
• Du blir distrahert.
• Du er påvirket av rusmidler eller føler deg trøtt og uopplagt.

Når sikten er dårlig, kan reaksjonstiden øke.

Uoppmerksomhetstid

Det går tid fra en potensiell fare oppstår til du legger merke til den. Denne fasen kaller vi uoppmerksomhetstid.

I en enkel trafikksituasjon bør uoppmerksomhetstiden være kort, men hvis du er ukonsentrert og ikke følger med – eller befinner deg i en kompleks trafikksituasjon hvor det er mye å holde rede på, kan det gå ganske lang tid fra en fare oppstår til du oppdager den.

Vær oppmerksom!

Følg med i trafikken og prøv å gjenkjenne situasjoner som kan bli farlige. En god traktorfører er klar over sine sansers begrensninger og er hele tiden oppmerksom og klar til å handle hvis noe galt skulle skje.

I byer og tettbygde strøk vil du ofte komme i situasjoner som krever spesiell årvåkenhet. Se først og fremst etter biler, syklister og gående som er i bevegelse. Deretter bør du prøve å oppdage steder og omstendigheter der noen kan komme i bevegelse og i konflikt med ditt kjøretøy.

Gjør deg ferdig med mobiltelefonen før du skal kjøre.

4. Mennesket i trafikken

4.6 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 4:

• Trafikksituasjonen består av deg og kjøretøyet ditt, andre trafikanter, veien, veisystemet og skilting, sikt- og føreforhold og samspillet mellom disse faktorene.
• Kjøreprosessen beskriver hva du som sjåfør gjør i trafikken og består av følgende fire steg: 1) sanse, 2) oppfatte, 3) beslutte og 4) handle. I en komplisert og uoversiktlig trafikksituasjon bruker du lengre tid på de ulike stegene i kjøreprosessen enn i en enkel situasjon.
• Vegtrafikkloven sier at du ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når du er i en slik tilstand at du ikke kan anses skikket til å kjøre på en trygg måte.
• I Norge er det ulovlig å kjøre bil dersom du har en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 0,2 promille.
• Å være våken i over 20 timer tilsvarer en promille på 0,8.
• Reaksjonstiden er tiden som går fra du sanser en fare til du har oppfattet den og bestemt deg for hvordan du skal handle, mens uoppmerksomhetstiden er tiden fra en mulig fare oppstår til du sanser den.
• Alkohol, sykdom, stress eller søvnmangel kan forlenge reaksjonstiden kraftig.

I neste kapittel skal vi se på ansvaret som følger med det å være sjåfør.

5. Ansvaret

5.0 Introduksjon

Ansvaret

Med traktorkjøringen følger det et stort ansvar, og det kreves at du kjenner til dine plikter som både eier og fører av et kjøretøy. Du må kjenne til innholdet i relevante lover, forskrifter og regler, og vite hva reaksjonene kan bli dersom du ikke følger dem.

Dette kapitlet handler om:

• 5.1 Førers og eiers ansvar
• 5.2 Vognkort
• 5.3 Registrering og eierforhold
• 5.4 Økonomisk ansvar og forsikring
• 5.5 Offentlige reaksjoner
• 5.6 Traktor og miljø
• 5.7 Lovverk på arbeidsplassen
• 5.8 Oppsummering

5. Ansvaret

5.1 Førers og eiers ansvar (1/2)

Traktorens stand

Før kjøring

Etter vegtrafikkloven har du et ansvar for å vite at traktoren er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring.

Under kjøring

Du har også ansvar for at traktoren skal være i forsvarlig stand under kjøring. Hvis en feil oppstår under kjøring, kan du altså fortsette så lenge feilen ikke har betydning for trafikksikkerheten.

Utlån av traktor

Hvis du skal låne bort traktoren din, må du passe på at den som skal låne den har gyldig førerkort og ikke er påvirket. Han skal også ha tilstrekkelige ferdigheter. Husk at en som bare har erfaring med å kjøre bil ikke nødvendigvis har like gode ferdigheter i å kjøre traktor. Hvis du overlater traktoren din til en som ikke fyller vilkårene for å kunne kjøre, risikerer du å få samme straff som ham.

Du må vite at traktor og tilhenger er trygge å kjøre.

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Forskriftsmessig stand

At et kjøretøy er i forskriftsmessig stand betyr at det oppfyller kjøretøyforskriftens krav. Altså, at alt av funksjoner fungerer og er slik det skal være – for eksempel lys, dekktrykk og speil.

5. Ansvaret

5.2 Vognkort (1/2)

Vognkort

Vognkortet består av to deler. Del 1 skal være i kjøretøyet til alle tider. Denne delen inneholder opplysninger om identiteten til kjøretøyet og eieren, i tillegg til tekniske opplysninger.

Del 2 inneholder hovedsaklig opplysninger om kjøretøyets og eierens identitet og skal oppbevares et annet sted enn i kjøretøyet, f.eks. hjemme eller på arbeidsplassen. Del 2 fungerer også som melding til trafikkstasjonen om eierskifte hvis traktoren skal selges.

Vognkort del 1.

5. Ansvaret

5.3 Registrering og eierforhold (1/2)

Registreringsplikt

I utgangspunktet må alle motorkjøretøy registreres for å kunne brukes.

For å registrere et kjøretøy for første gang i Norge må du til en trafikkstasjon. Du må tegne trafikkforsikring og bevise at toll og avgifter er betalt før du får kjøretøyet registrert.

Kjøretøy som er registrert har kjennetegn (registreringsnummer) og vognkort. Som fører må du sørge for at vognkortet alltid er med under kjøring og at skiltet er riktig plassert, godt rengjort og godt synlig.

Registreringsplikten gjelder ikke:

• Motorredskap som kun brukes utenfor offentlig vei
• Motorredskap som ikke er beregnet på transport og som er konstruert for hastighet mindre enn 50 km/t
• Traktor som er konstruert for hastighet mindre enn 20 km/t
• Tilhenger til uregistrert traktor eller motorredskap, eller som kun brukes utenfor offentlig vei

Traktor som bare skal brukes på gården trenger ikke registreres.

Eierskifte

• Når du kjøper eller selger en traktor, skal eierskiftet meldes til en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest tre dager etter at eierskiftet fant sted.
• Du kan melde fra om eierskiftet ved oppmøte på en trafikkstasjon eller ved at aktuelle papirer sendes inn.
• Veivesenet anbefaler at man bruker vognkortets del 2 som salgsmelding. Denne skal uansett innleveres før omregistrering kan godkjennes.
• Det er alltid tidligere eier (selger) som skal sende/levere salgsmeldingen til trafikkstasjonen.
• Når salgsmeldingen er sendt inn og registrert, får ny eier tilsendt brev om hva som må ordnes og vil få tilsendt krav om årsavgift, bompengekrav og eventuelle bøter.
• Mottar ikke veivesenet riktig utfylt salgsmelding, vil tidligere eier fortsette å få aktuelle krav tilsendt, selv om vedkommende ikke lenger har traktoren til sin disposisjon. Årsavgift er eksempel på slikt krav.

Melding om eierskifte.

5. Ansvaret

5.4 Økonomisk ansvar og forsikring (1/2)

Trafikkforsikring

Alle førere er i utgangspunktet økonomisk ansvarlige for de skader som kjøretøyet påfører, uavhengig av om føreren var uheldig eller uforsiktig.

En traktor som er registreringspliktig må ha trafikkforsikring. Denne dekker alle skader som traktoren eller tilhengeren gjør på personer eller andres eiendom.

Trafikkforsikringen dekker skade på:

• Fører av annet kjøretøy, passasjerer og fotgjengere
• Annen persons kjøretøy
• Annen persons eiendom
• Deg selv og eventuell passasjer

Trafikkforsikringen dekker ikke skade på ditt eget kjøretøy. Du får heller ikke erstatning for last på kjøretøyet eller hvis skaden oppstår når traktoren brukes med arbeidsredskaper som vinsj, vedkløyver eller slåmaskin.

Tilleggsforsikringer

På grunn av begrensningene i trafikkforsikringen er det nødvendig å ha tilleggsforsikringer:

• Kaskoforsikring – dekker skader på ditt eget kjøretøy
• Godsforsikring – dekker skader på transportert gods
• Yrkesskadeforsikring – nødvendig for den som har ansatte

Hvis du bruker en traktor eller tilhenger som ikke er registreringspliktig og det kan være fare for at kjøretøyet volder skade, må du også tegne forsikring.

På grunn av at arbeid i land- og skogbruk medfører fare, har mange forsikringsselskaper kombinert flere forsikringer til en spesiell landbruksforsikring. Da får du en god forsikringsdekning, og du får rimeligere premie enn om forsikringene hadde blitt tegnet separat.

Husk at erstatningen kan bli redusert eller at det kan bli krevd regress – altså at forsikringsselskapet krever penger tilbake fra deg – hvis du opptrer grovt uaktsomt eller kjører med promille.

For denne type arbeid kan det være nødvendig med landbruksforsikring.

5. Ansvaret

5.5 Offentlige reaksjoner (1/2)

Offentlige reaksjoner

Som fører må du kjenne til – og overholde – alle relevante lover og forskrifter som er gitt av myndigheter som politi, parkeringsmyndighet og veivesen.

Ved overtredelse av lover og forskrifter kan myndighetene reagere med:

• muntlige advarsler
• gebyrer
• forenklede forelegg, bøter og fengselsstraff
• prikker og inndragning av førerkortet
• sanksjoner knyttet til kjøretøyet, som avskilting og forbud mot bruk, inntauing av kjøretøy og forvaring, samt pant i kjøretøyet

Prikkbelastning

Overtredelser som kjøring over fartsgrensen, kjøring mot rødt lys, ulovlig forbikjøring eller brudd på vikeplikten, kan gi straffeprikker i førerkortet.

Reaksjonen er 1 til 3 prikker, i tillegg til bot. Flere lovbrudd samtidig kan gi flere prikker.

Får du 8 prikker eller mer i løpet av 3 år, mister du førerkortet i minst 6 måneder. Når inndragningstiden er over, får du førerkortet tilbake.

Brudd på vikeplikten gir 3 prikker.

Promillekjøring

Som nevnt er det ulovlig å kjøre traktor med promille over 0,2 i Norge. I vegtrafikkloven er det egne straffebestemmelser for promillekjøring.

Hvis du blir dømt for promillekjøring, kan du få:

• bot, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,2 og 0,5 promille
• bot og betinget eller ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,5 og 1,2 promille
• bot og ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er over 1,2 promille

OBS!

Du kan bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand med alkoholkonsentrasjon under 0,2 promille hvis du har utvist stor uforsiktighet under kjøringen.

Drikke alkohol etter kjøring

Hvis du er involvert i en ulykke eller annen hendelse som du tror kan føre til politietterforskning, kan du ikke innta alkohol eller andre rusmidler i de første seks timene etter kjøringen. Når blodprøven/utåndingsprøven er tatt, eller du får beskjed av politiet om at de ikke skal ta prøver, gjelder ikke dette forbudet lenger.

Politiet gjennomfører promillekontroller. Hvis du nekter å avgi prøve, kan den tas med makt.

5. Ansvaret

5.6 Traktor og miljø (1/2)

Traktor og miljø

Røyk og eksos fra traktoren er skadelig for både helse og miljø, og traktoren bør derfor ikke gå på tomgang i et lukket rom eller når den står parkert.

For å skåne miljøet og unngå forurensing må traktoren holdes i orden. Pass på at luftfilteret er tilstrekkelig rengjort slik at traktoren ikke avgir unødig røyk. Alle lekkasjer fra traktoren må repareres snarest. Når du skifter olje, må du passe på at du unngår søl med den brukte oljen. Oljer og brukte filtre skal håndteres som spesialavfall.

Ved å unngå stadig nedbremsing og fartsøkning, og unødvendig starting og stopping, blir kjøringen mer økonomisk og miljøvennlig. I tillegg vil bruk av motorvarmer på vinterstid redusere utslippet av farlige gasser.

En gammel traktor er ikke særlig miljøvennlig.

5. Ansvaret

5.7 Lovverk på arbeidsplassen (1/2)

Lovverk på arbeidsplassen

Traktor som arbeidsplass

Mange kjører traktor som del av jobben. Da er traktoren en arbeidsplass – og dermed må man følge lovverk som regulerer arbeidsplasser i Norge. Dette er blant annet arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Disse skal beskytte folk på arbeidsplassen mot farlige arbeidsforhold.

Naturen

Mye av traktorkjøringen foregår utenfor det vanlige veinettet. En traktor kan gjøre stor skade på omgivelsene sine – så når man kjører traktor må man holde seg innenfor motorferdselsloven.

Motorferdselsloven skal beskytte naturen, og bestemmer hvor man kan kjøre, og hvilken type kjøring som er tillatt.

Ta vare på miljøet, vær miljøbevisst.

Motorisert ferdsel i naturen

Skader på natur

Å kjøre med traktor på barmark kan skade plantelivet og sette merker og sår i terrenget. Sporene etter slik kjøring kan være synlige i mange år. I tillegg utsettes naturen direkte for forurensning og utslipp fra traktor.

Slike skader forsterkes ytterligere ved at du ved hjelp av traktor rekker over store avstander på kort tid og lettere kan komme frem til ellers lite tilgjengelige naturområder.

I forbindelse med elgjakt er det lov å uttransportere felt elg med traktor, med mindre du befinner deg i et verneområde. Du må da søke vernemyndigheten om dispensasjon. Får du innvilget dispensasjon må denne medbringes under kjøring.

Trivsel

For friluftslivet er det særlig lyden av motordur som kan være forstyrrende. Men lukt og kjørespor på bakke eller i snø kan også oppleves negativt.

Siden kjøretøy er forstyrrende på omgivelsene har vi en lov som heter motorferdselsloven.

Kjøring i utmark må gjøres i henhold til motorferdselsloven.

Motorferdselsloven

Motorferdselsloven bestemmer hvor man kan kjøre og hvilken type kjøring som kan gjøres i utmark og vassdrag. Formålet med loven er å verne om naturmiljøet og å fremme trivsel.

Utmark er alt areal som ikke defineres som innmark. Utmark omfatter det meste av innsjøer og vann, strender, myr, skog og fjell i Norge.

Et vassdrag er et område av sammenhengende elver, bekker, innsjøer og isbreer som har samme nedbørsområde. Området regnes fra sitt utspring og ned til felles utløp i hav, innsjø eller større elv.

I utgangspunktet er det ikke tillatt å kjøre motorvogn i utmark og vassdrag, men det er unntak for virksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk og reindrift.

Selv om man har tillatelse til å kjøre i disse områdene skal man respektere omgivelsene sine, og kjøre så skånsomt som mulig.

Kjøring i skogen må gjøres i henhold til motorferdselsloven.

Arbeidsmiljøloven

Motorferdselsloven beskytter naturen. De som jobber i traktoren blir også beskyttet av lovverket – nemlig arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid.

Arbeidsmiljøloven regulerer nesten alle typer jobber. Forskrift om utførelse av arbeid har spesielle bestemmelser for arbeidet til de som bruker arbeidsutstyr, og jobber i landbruk, anlegg, under vann eller andre spesielle steder.

Arbeidsmiljøloven sier at ungdom under 18 år ikke skal ha arbeid som kan være til skade for sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Den krever også at alle som skal bruke arbeidsutstyr skal ha nødvendig teoretisk og praktisk opplæring i utstyret de skal bruke. Dette er det arbeidsgiver som skal sørge for.

Ved å sette slike krav, bidrar arbeidsmiljøloven til at folk er trygge på jobb.

Hvis du er under 18 år, bør du sjekke i arbeidsmiljøloven om du har lov til å gjøre denne type arbeid.

Sikkerhet i driftsbygning

Når du kjører traktor utenfor veinettet er arbeidsplassen svært variert. Noen områder byr på ekstra utfordringer – og for å ivareta sikkerhet på arbeidsplassen må du kjenne til dette.

Kjøre traktor i driftsbygninger

Å kjøre traktor inne på låve, fjøs eller stall er ikke uvanlig, og byr på spesielle utfordringer man ikke har ute:

• Låvebro – Låvebroer kan være smale. Traktorer er store og tunge, så selv om låvebroen har rekkverk, kan traktoren kjøre utfor.
• Eksos – Når man kjører inne må man sørge for god ventilasjon, og hele tiden være oppmerksom på hvordan luften er. Det er mye skadelige avgasser i en traktor.
• Brann eller røykutvikling – Det er alltid en fare for at kjøretøy begynner å brenne. Dette er ekstra farlig hvis man er innendørs. Traktor som benyttes i en driftsbygning skal være utstyr med en gnistfanger.

Låvebrann kan skyldes brann i traktor.

Sikkerhet på islagt vann

Hvis du skal kjøre på islagt vann må du passe på dette:

• Sjekk isen – Sjekk tabeller som viser hvor tykk isen må være i forhold til kjøretøyets tyngde og akseltrykk.
• Takluke – Kjør alltid med åpen takluke og ta av dørene på førerhytta. Bruk ikke traktor uten takluke ved kjøring på is
• Jevn fart – Kjør ikke for sakte, men heller ikke fort, spesielt ikke med tunge lass. Anbefalt hastighet 5–15 km/time.
• Andre faktorer – Snø og sørpe endrer isens egenskaper. Tykkelsen kan variere mye, spesielt nærme land og der elver renner ut.

Du må vite at isen er tykk nok.

Forsikringen

Vær oppmerksom på at traktorforsikring vanligvis ikke gjelder for kjøring på islagt vann med mindre det har blitt inngått en spesiell avtale med forsikringsselskapet.

5. Ansvaret

5.8 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 5:

• Etter vegtrafikkloven er du ansvarlig for at traktoren er i forsvarlig og forskriftsmessig stand.
• Hvis du skal låne bort traktoren din, må du passe på at den som skal låne den har gyldig førerkort og ikke er påvirket.
• I utgangspunktet må alle motorkjøretøy registreres for å kunne brukes. Registrerte kjøretøy har registreringsnummer og vognkort.
• Ved kjøp eller salg av traktor skal eierskiftet meldes til en trafikkstasjon senest 3 dager etter at eierskiftet fant sted. Det er alltid tidligere eiers ansvar å sende inn salgsmelding til trafikkstasjonen.
• En registreringspliktig traktor må ha trafikkforsikring. Trafikkforsikringen dekker skader på personer og andres eiendom. På grunn av trafikkforsikringens begrensninger er det nødvendig å ha tilleggsforsikringer.
• Ved overtredelse av lover og forskrifter kan du få muntlige advarsler, gebyrer, forenklede forelegg, bøter, fengselsstraff, prikker og tap av førerkort, avskilting og inntauing av kjøretøy.
• For å skåne miljøet bør man passe på å holde traktoren i orden. I tillegg bør stadig nedbremsing og fartsøkning unngås for at kjøringen skal bli mer økonomisk og miljøvennlig.
• Motorferdselsloven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag.
• Forskrifter i arbeidsmiljøloven regulerer virksomhet i jord- og skogbruk, og bruk av arbeidsutstyr.

I neste kapittel skal vi se på trafikksystemet og de grunnleggende reglene for atferd i trafikken.

6. Trafikksystemet

6.0 Introduksjon

Introduksjon

Trafikksystemet består av fire deler: trafikkstyringen, veien, kjøretøyene og trafikantene. Din atferd i trafikken og samspillet mellom de ulike delene av trafikksystemet styres i stor grad av lover og regler i vegtrafikkloven og trafikkreglene. I tillegg styres trafikken gjennom veioppmerking, skilt og trafikklys.

Dette kapitlet handler om:

• 6.1 Trafikkreglene og vegtrafikkloven
• 6.2 Trafikantgruppene
• 6.3 Utfordringer ved å kjøre sakte
• 6.4 Vei og veioppmerking
• 6.5 Skilt
• 6.6 Lysregulering
• 6.7 Politi og myndighetspyramiden
• 6.8 Oppsummering

Trafikkreglene

Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

6. Trafikksystemet

6.1 Trafikkreglene og vegtrafikkloven (1/2)

Hva styrer trafikken?

Uten et sett med spilleregler som alle følger, ville trafikken vært kaotisk og livsfarlig. Derfor har vi lover, regler og forskrifter som regulerer hvordan alle elementene i trafikksystemet skal fungere og hvordan vi skal oppføre oss i trafikken.

Gjennom lovgivningen har myndighetene gitt oss både generelle og spesielle regler om adferd i trafikken, krav til kjøretøy, krav til utforming av veimiljøet og til trafikkstyringen.

Trafikken dirigeres av en politimann.

Viktige lover og regler

Forhold som vikeplikt, stans og parkering, fart, feltskifte, bruk av lys og signaler, osv. blir styrt gjennom flere ulike lover og regler. De viktigste av disse er vegtrafikkloven og trafikkreglene.

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven inneholder mange viktige bestemmelser som regulerer vår adferd i trafikken. Spesielt viktig er «Grunnregler for trafikk» som er hovedbestemmelsen om adferd i trafikken.

Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder all trafikk med motorvogn i Norge. Bestemmelsene gjelder også syklende og andre som ferdes i trafikken, når de er på vei eller område hvor det normalt kjører biler eller andre motorvogner. Veitrafikkloven har blant annet bestemmelser om

• fart
• ruspåvirkning av fører
• plikter ved trafikkuhell
• øvingskjøring
• overtredelser og straff

Vegtrafikkloven står i Norges lover

Trafikkreglene

«Forskrift om kjørende og gående trafikk» – bedre kjent som trafikkreglene – inneholder bestemmelser om adferd i trafikken. Trafikkreglene gjelder på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel. I trafikkreglene finner du blant annet regler om:

• bruk av kjørebanen, kjøretøyets plassering i kjørebanen og feltskifte
• vikeplikt
• plikter overfor gående
• rygging og vending
• spesielle fartsbestemmelser
• stans og parkering

Hvilket kjørefelt du skal benytte, er regulert i trafikkreglene.

Motorvogn

Motorvogn er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor.

Bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway, regnes alle som motorvogner. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Grunnregelen for trafikk

Vegtrafikklovens paragraf 3 legger grunnlaget for all atferd i trafikken, og kalles derfor også grunnreglene for trafikk. Du skal alltid ha disse grunnregelene i bakhodet når du ferdes i trafikken. Når noen ikke følger grunnregelene, oppstår det lett trafikkfarlige situasjoner, og brudd på denne paragrafen er derfor ofte grunnlag for å miste førerkortet i en periode.

Grunnreglene for trafikk sier:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Grunnregler for trafikk krever at du tar selvstendige avgjørelser på hva som er trygt, innenfor trafikkreglene. For eksempel skal du selv forstå når du kan kjøre så fort som angitt fartsgrense, og når du bør kjøre saktere enn fartsgrensen – for eksempel hvis føret er dårlig.

Når du kjører, er det altså din grunnleggende plikt å være:

• Hensynsfull: Ta hensyn til andre trafikanters behov og ikke bare dine egne.
• Aktpågivende: Vær konsentrert og oppmerksom og følge nøye med i trafikken.
• Varsom: Kjøre på en måte som reduserer risiko for uhell og skader. Avpass farten etter forholdene og vis dine medtrafikanter på en tydelig måte, og i god tid, hva du ønsker å foreta deg.

Du må alltid være hensynsfull, aktpågivende og varsom i enhver trafikksituasjon.

6. Trafikksystemet

6.2 Trafikantgruppene (1/3)

Ta hensyn til andre trafikanter

Vegtrafikkloven og trafikkreglene krever at du som fører av motorvogn må ta hensyn til andre trafikanter. Som sjåfør har du et stort moralsk og juridisk ansvar, og kravene som stilles til deg er strenge – mye strengere enn kravene som stilles til myke trafikanter.

Trafikkreglene inneholder egne bestemmelser som krever at vi viser ekstra stor varsomhet i forhold til gående, barn, eldre og funksjonshemmede.

For å oppnå en effektiv og sikker trafikkavvikling må du som traktorfører også ta spesielt hensyn til noen andre trafikantgrupper, særlig mindre kjøretøy (mc/moped/sykkel).

Ser du noen trafikanter du må ta ekstra hensyn til?

De myke trafikantene

Med myke trafikanter mener vi syklende, gående og andre umotoriserte trafikanter – de trafikantene som har størst risiko for alvorlige skader i en ulykke. Noen myke trafikanter må du være ekstra oppmerksom på, og for å unngå ulykker mellom kjøretøy og spesielt utsatte myke trafikanter, finnes den følgende bestemmelsen i trafikkreglene:

Som kjørende plikter du i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av:

• barn som oppholder seg på eller ved veien
• skolepatrulje
• person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde
• annen person som kan antas å lide av skade eller sykdom som hemmer ham/henne i trafikken
• sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass
• passering av hest

Vær obs på at en del myke trafikanter kanskje ikke følger så godt med i trafikken.

Barn

Som nevnt plikter du å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av barn som oppholder seg på eller ved veien.

Bakgrunnen for denne regelen er i hovedsak at:

• Barn er impulsive og gjør uventede ting.
• Barns synsfelt er mye mindre enn hos voksne (mangler samme vidvinkel).
• Barns hørsel er også underutviklet, blant annet er barn dårligere til å høre hvor en lyd kommer fra.
• Barns evne til å bedømme avstand og fart er dårligere enn voksnes.
• Barn forstår ikke hvordan trafikken fungerer og har ikke noe forhold til reaksjonstider og bremselengder, etc.

Siden barn er små av vekst, må du også være spesielt oppmerksom i aktuelle områder og tilpasse farten slik at du unngår ulykker som følge av at barn kan være "gjemt" bak parkerte biler og lignende.

Barn kan være uforutsigbare, så pass på!

6. Trafikksystemet

6.2 Trafikantgruppene (2/3)

Eldre og funksjonshemmede

Som nevnt plikter du å holde tilstrekkelig lav fart og om nødvendig stanse straks ved passering av person som bruker hvit stokk eller førerhund for blinde, og for personer som har funksjonshemninger eller sykdom som hemmer dem i trafikken.

Høy alder fører naturlig til svekket syn og hørsel og gjerne redusert førlighet. Derfor blir det vanskeligere for eldre å få godt overblikk over trafikksituasjonen, og det blir også vanskeligere å ferdes i trafikken, noe du som sjåfør må ta hensyn til.

Blinde og funksjonshemmede vil naturlig nok også ofte ha vanskeligheter med å ferdes i trafikken.

Ta hensyn til alle myke trafikanter.

Gående

Trafikkreglene inneholder også en egen bestemmelse som krever at du viser ekstra stor varsomhet når det gjelder alle gående.

Du skal:

• Gi gående tilstrekkelig plass på veien.
• Vike for fotgjengere hvis du krysser gangvei eller fortau og når du kjører i gågate eller gatetun.
• Vike for gående som befinner seg i gangfelt eller er på vei ut i det (gjelder gangfelt som ikke er regulert av trafikklys eller politi).
• Stanse og gi fri vei for folk som skal på eller av sporvogn på holdeplasser uten egen rampe, der på- og avstigning foregår i veien.
• Unngå stans på gangfelt.

Obs!

Det skjer dessverre altfor ofte at gående i veikanten i mørket blir påkjørt. Husk derfor å bruke riktige lys, tilpass farten og plasser deg riktig i kjørebanen.

Stans for fotgjenger.

Syklister

Når du skal passere en syklist, må du passe på at du holder god avstand i tilfelle syklisten vingler eller svinger brått. Du må også tenke på at bakmontert utstyr kan ramme syklisten når du svinger.

Skal du svinge til høyre i kryss, må du være obs på hva som befinner seg ved siden av traktoren på høyre side. Hvis moped eller syklist har plassert seg der, kan de komme i konflikt med traktoren når den svinger til høyre. Du må se at det er klart før du svinger.

Vær varsom når du skal passere syklister.

6. Trafikksystemet

6.3 Utfordringer ved å kjøre sakte (1/2)

Spesielle utfordringer ved å kjøre sakte

Siden traktoren har lav toppfart, må du regne med å bli forbikjørt ofte. Dette kan føre til mange farlige situasjoner i trafikken. For eksempel må du være forberedt på å bremse i tilfelle bilen som kjører forbi deg ikke gir deg nok luke, og legger seg inn rett foran deg.

Når du blir forbikjørt, plikter du å samarbeide. Derfor kan det bli nødvendig å sette ned farten, vike til høyre, og til og med stanse. Hvis du ser at det blir kø bak deg, bør du finne et egnet sted du kan stoppe og slippe trafikken forbi, som for eksempel en busslomme eller rasteplass. Ellers kan køen begynne å presse seg forbi deg, noe som igjen kan føre til risikable forbikjøringer og farlige situasjoner.

Du har like mye rett til å være på veien som andre kjøretøy har – men alle trafikanter skal bidra til god trafikkflyt.

Samarbeid med de andre trafikantene og bidra til en bedre trafikkflyt.

Utfordringer i kryss

Av og til vil du oppleve at bilister tar sjansen på å kjøre forbi deg når du skal svinge til venstre i et kryss. Dette er fordi bilisten tror at han har nok tid til å gjennomføre forbikjøringen før krysset. Du bør derfor alltid se i speilet før du svinger.

Når du skal kjøre rett frem i et kryss, kan du risikere at møtende bil svinger til sin venstre og krysser like foran deg fordi han tror du kjører saktere enn det som er tilfellet. Vær oppmerksom på dette for å hindre eventuell påkjøring.

Sjekk i speilet før du svinger inn til venstre.

6. Trafikksystemet

6.4 Vei og veioppmerking (1/4)

Veien

Veien er en viktig del av trafikksystemet.

I trafikkreglene blir en vei definert som «en offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel». Veioppmerkingen skiller mellom ulike deler av veien og gir viktig informasjon om hvilke regler som gjelder.

Generelt om veioppmerking

• Langsgående markering benyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt/angi kjørebanens ytterkant.
• Tverrgående markering benyttes blant annet til å markere stopplinje, vikelinje og gangfelt.
• Gul oppmerking skiller mellom trafikk i motsatt retning.
• Hvit oppmerking skiller mellom trafikk i samme retning.

Kjøring i utlandet

Mange land bruker hvite linjer for å skille mellom motgående trafikk, som for eksempel Sverige, Danmark og Finland.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Veiens oppbygging

I tillegg til definisjonen av vei inneholder trafikkreglene definisjoner av mange andre viktige begreper om veien og veimiljøet.

• Kjørebane – Den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring.
• Kjørefelt – Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.
• Gangvei og sykkelvei – Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Slik vei er skilt fra annen vei med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
• Veiskulder – Den del av veien som ligger utenfor kantlinjen.

• Veikryss – Sted hvor vei krysser eller munner ut i annen vei.
• Sykkelfelt – Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
• Midtdeler – Fysisk hindring mellom to filer (en av hovedårsakene til at antall dødsulykker i trafikken har falt de siste ti årene).
• Fortau – «Anlegg» for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.

Veiens oppbygging

Denne filmen viser et kryss i et typisk byområde.

6. Trafikksystemet

6.4 Vei og veioppmerking (2/4)

Veioppmerking i midten av kjørebanen

Kjørefeltlinje

En kjørefeltlinje varsler at forbikjøring trygt kan gjennomføres så lenge det ikke er motgående trafikk og siktforholdene er gode. Kjørefeltlinjen består av korte gule/hvite streker med lange mellomrom. Mellomrommet skal være 3 ganger så langt som streken. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil streken være 1 meter og mellomrommet være 3 meter. Når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for streken og 9 meter for mellomrommet.

Varsellinje

En varsellinje varsler at en forbikjøring vil være risikabel, ofte fordi du ikke vil kunne ha lang nok siktstrekning. Det er altså lov å kjøre forbi, men det krever at du har full kontroll. Selve linjen består av lange gule/hvite streker med korte mellomrom, hvor strekene er 3 ganger så lange som mellomrommene. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil mellomrommet være 1 meter og streken være 3 meter, men når fartsgrensen øker til 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for mellomrommet og 9 meter for streken.

Kombinerte linjer

I tilfeller hvor du og møtende trafikk har ulik sikt fremover vil du ofte se kombinerte linjer. Ved kombinerte linjer skal du rette deg etter den linjen som ligger nærmest deg. På bildet skal den møtende trafikken rette seg etter varsellinjen, mens trafikk i din retning skal rette seg etter kjørefeltlinjen.

Sperrelinje

En sperrelinje består av en uavbrutt linje som varsler om at en forbikjøring ikke er mulig. Krysser du sperrelinjen risikerer du å få førerkortet inndratt. I bilde-eksemplet til høyre ser du en kombinert linje med to sperrelinjer, en for hver kjøreretning. Denne kombinasjonen kaller vi for en dobbel sperrelinje.

Sperreområde

Et sperreområde er et skravert område som ikke må krysses. Slike sperreområder benyttes ofte i kryss eller for å skille mellom trafikken på motortrafikkvei. Som med sperrelinjen er kryssing av sperreområde strengt forbudt og kan i verste fall føre til at du mister førerkortet for en periode.

Piler

Pilene angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Før større kryss vil disse pilene også vises på opplysningsskilt som henger over veien, da de lett skjules av forankjørende trafikanter eller under snø og slaps om vinteren.

6. Trafikksystemet

6.4 Vei og veioppmerking (3/4)

Veioppmerking på siden av kjørebanen

Skillelinje

En skillelinje består av like lange streker og mellomrom og skiller ofte kjørefelt fra f.eks. sykkelfelt eller busslomme. Skillelinje benyttes også for å skille kjørefelt som er beregnet for kollektivtransport og taxi fra de andre kjørefeltene.

Kantlinje – heltrukken

En heltrukken kantlinje er hvit og går langs kjørebanens ytterkant. Heltrukken kantlinje anvendes både på kjørebaner med toveistrafikk og trafikk kun i én kjøreretning.

Kantlinje – stiplet

På veier med veibredde mindre enn 6 meter er ikke kjørebanen inndelt i kjørefelt og derfor er det heller ingen linje i midten av kjørebanen. I stedet benyttes stiplede linjer på siden som består av like lange streker og mellomrom.

Tverrgående veioppmerking

Vikelinje

En vikelinje er en tverrgående veimarkering bestående av trekanter som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss. Vikelinjer benyttes også ved innkjøringen i rundkjøringer.

Stopplinje

En stopplinje er en heltrukken strek som markerer stoppunkt foran lyskryss og ved stoppskilt.

Gangfelt

Et gangfelt markeres med tykke hvite striper og like store mellomrom. Du har vikeplikt for gående som ønsker å krysse veien over gangfeltet. Når du nærmer deg et gangfelt hvor en fotgjenger venter, skal du tydelig sette ned farten for å vise at du vil vike for fotgjengeren.

Vær klar over at ikke alle gangfelt er markert med skiltet gangfelt og at noen gangfelt kan være opphøyde.

Veioppmerking

Denne filmen viser de langsgående veimarkeringene.

6. Trafikksystemet

6.5 Skilt (1/5)

Skilt

Du må kjenne de ulike skiltgruppene og hva hvert enkelt skilt betyr for din videre kjøring.

Vi skal nå se på de ulike skiltgruppene, men for en fullstendig gjennomgang av alle skiltene bør du gå til kapittel 9, «Skiltoversikt».

Viktig!

På den offisielle teoriprøven vil din kunnskap om skilt bli testet grundig. Noen oppgaver handler ganske enkelt om å kjenne til et bestemt skilts betydning, mens i andre oppgaver blir du vist en situasjon hvor du må ta utgangspunkt i flere skilt samtidig.

I kursets siste kapittel vil du finne en komplett liste over alle skilt som benyttes i Norge i dag.

Hvor mange av skiltene kan du?

Skiltgruppene

I denne filmen tar vi en gjennomgang av skiltgruppene.

Fareskilt

Fareskilt varsler om særlig fare på en strekning. Det kan være et varsel om uregelmessigheter i veien som skarpe svinger, glatt kjørebane eller ujevn vei. Fareskilt varsler også om trafikanter du må se spesielt opp for, dyr som kan befinne seg i veien eller andre tenkelige farer.

Alle fareskilt er formet med rød trekant ytterst og hvit bakgrunn. Unntaket er når slike skilt settes opp for en liten periode, typisk i forbindelse med veiarbeid. Da benyttes gul bakgrunn.

Ofte vil fareskilt ha underskilt som informerer om hvilken avstand, utstrekning eller i hvilken periode skiltet gjelder. Underskiltet kan også ha symboler, piler eller tekst med viktig tilleggsinformasjon til fareskiltet.

Fareskiltets plassering avhenger av fartsgrensen på stedet:

• Er fartsgrensen 60 km/t eller lavere, plasseres skiltet mellom 50–150 meter fra faren.
• Skiltet plasseres 150–250 meter fra faren når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere.
• I hastigheter på 90 km/t eller høyere er fareskiltene gjerne plassert 400 meter fra faren.

Barn. Skiltet varsler om sted på eller langs vei hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass eller lignende.

Vikeplikt- og forkjørsskilt

Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikeplikt i kryss eller på en strekning. Skiltene i denne kategorien har varierende utforming utfra hvilken oppgave de har.

Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt som angir for eksempel avstand eller forløpet til en forkjørsvei.

Vikeplikt. Du skal vike for trafikk i begge retninger på kryssende vei.

6. Trafikksystemet

6.5 Skilt (2/5)

Forbudsskilt

Forbudsskilt er skilt som forbyr noe på en veistrekning eller et sted, eller opphever et forbud. I utgangspunktet gjelder forbudsskiltene i kjøreretningen fra der skiltet står og frem til neste veikryss (men noen forbudsskilt gjelder til de blir opphevet av andre skilt). Skiltet som viser fartgrense på en strekning er også et forbudsskilt.

Forbudsskiltene er runde med rød kant og hvit bakgrunn. Unntaket er ved midlertidig skilting hvor bakgrunnen er gul, og skiltene for stans og parkering forbudt hvor bakgrunnen er blå.

Forbudsskilt kan også ha underskilt som beskriver tidspunkt, utstrekning og lignende.

Forbudt for motorvogn.

Påbudsskilt

Påbudsskiltene gjelder et påbud på en veistrekning eller et sted. Påbudet gjelder som regel hvilket kjørefelt som skal benyttes eller hvilken retning du kan kjøre i et kryss.

Påbudskiltene er runde med blå bakgrunn og kan ha underskilt som informerer om hvilke trafikanter skiltet gjelder for.

Påbudt kjøreretning. Pilen viser hvilken retning du skal forlate krysset i. Skiltet henger som regel over kjørefeltet det gjelder for.

Opplysningsskilt

Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende veistrekning eller sted. De fleste opplysningsskiltene er firkantede med blå bakgrunn. Opplysningsskilt som informerer om kjørefeltenes videre gang har hvit bakgrunn.

Som de fleste andre skiltgruppene kan opplysningsskilt også ha underskilt som informerer mer detaljert om hovedskiltet.

Gangfelt. Skiltet angir kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder.

6. Trafikksystemet

6.5 Skilt (3/5)

Serviceskilt

Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, veiservice, severdigheter med mer. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt. Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan også angis på skiltet.

Serviceskilt som informerer om nødhjelp og veiservice er firkantende, med blå kant og svart symbol. Skiltene som informerer om severdigheter, naturopplevelser eller friluftsaktiviterer er firkantede, med brun kant og brune symboler.

Her er serviceskiltene nødtelefon og branslukkingsapparat sammen.

Veivisningsskilt

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål. I motsetning til de andre skilttypene har veivisningsskilt ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler være på selve veivisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på veivisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den vei det vises til.

Fargekoder for veivisningsskilt

• Geografiske mål motorvei – blå bakgrunn og hvit tekst
• Geografiske mål andre veier – gul bakgrunn og sort tekst
• Andre mål – hvit bakgrunn og sort tekst
• Midlertidig veivisning – oransje bakgrunn og sort tekst
• Turistmål – brun bakgrunn og hvit tekst

Det store gule skiltet på høyre side er en avkjøringsveiviser.

Underskilt

Underskilt er bare gyldige når de står sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

Underskilt til hovedskilt som benyttes til midlertidig skilting i forbindelse med veiarbeid, kan ha gul bakgrunn.

Første underskilt viser at hovedskiltet gjelder hvis du kjører til høyre i førstkommende kryss. Det andre underskiltet informerer om når parkering er lov. Det siste skiltet informerer om på hvilken strekning skiltet gjelder.

Markeringsskilt

Markeringsskilt informerer om veiens videre forløp eller om hindringer på eller nær kjørebanen. Kantstolper og trafikk-kjegler regnes også innenfor denne kategorien

Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bakgrunn og gule eller hvite symboler.

Retningsmarkering. Skiltene benyttes i skarpe svinger.

6. Trafikksystemet

6.5 Skilt (4/5)

Aktuelle skilt for traktor

Som sjåfør av et hvilket som helst kjøretøy bør du kjenne til alle skilt, selv om ikke alle har betydning for akkurat deg. Noen skilt er spesielt relevante for sjåfører av traktor og vi skal ta en nærmere titt på disse her.

Det kan være lurt å merke seg at selv om det ofte er avbildet en lastebil på skiltet, så gjelder altså skiltet alle tunge kjøretøy. Husk også at en traktor som trekker tilhenger regnes som et vogntog.

Skiltet varsler midlertidig veiarbeid. Dette kan ha spesiell betydning for deg som som kjører traktor.

Forbudsskilt – vekt

Forbudt for traktor

Forbudt for traktor og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t. Her er det viktig merke seg at forbudet gjelder alle traktorer, uansett hastighetsbegrensning.

Totalvektgrense for kjøretøy

Kjøretøyet kan ikke ha en aktuell totalvekt som er høyere en vekten som er angitt på skiltet. Har du vogntog, kan hver av kjøretøyene i vogntoget veie det som er angitt. Skiltet på bildet viser altså at du kan ha et vogntog med motorvogn på 12 tonn og henger på 12 tonn – 24 tonn til sammen. Men kjøretøy og henger alene kan ikke veie mer enn 12 tonn.

Totalvektgrense for vogntog

Vogntoget kan ikke ha en samlet aktuell totalvekt som er høyere en vekten som er angitt på skiltet. Dette skiltet refererer altså ikke til de enkelte kjøretøy som i skiltet over, men til den totale vekten til hele vogntoget. Man kan heller ikke ha enkeltkjøretøy som er tyngre enn vekten angitt på bildet.

Aksellastgrense

Kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn 3 tonn skal ikke kjøre på vei der dette skiltet står. Det samme gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn 1,5 ganger angitt, altså 4,5 tonn og kjøretøy med aktuell trippelboggilast høyere enn 2 ganger – altså 6 tonn angitt aksellast.

Boggilastgrense

Kjøretøy med aktuell boggilast over angitt vekt kan ikke kjøre på vei der dette skiltet står.

Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt

Vogntog

Når flere kjøretøy er koblet sammen, kalles det et vogntog. Et kjøretøy er alt med vognkort. Eksempler på vogntog er lastebil med henger, personbil med henger og trekkbil med semitrailer.

Forbudsskilt – størrelse

Breddegrense

Kjøretøy kan ikke være bredere enn angitt. Det samme gjelder kjøretøyets eventuelle gods.

Høydegrense

Kjøretøy kan ikke være høyere enn angitt. Det samme gjelder kjøretøyets eventuelle gods. Husk at en traktor gjerne er 3 meter høy og en skurtresker kan være så høy som 4 meter.

Lengdegrense

Kjøretøy eller vogntog kan ikke være lenger enn angitt. Dette gjelder også eventuelt gods.

6. Trafikksystemet

6.6 Lysregulering (1/2)

Trafikklys

I kryss hvor det er en jevn strøm av trafikanter reguleres ofte trafikken med trafikklys. De senere årene har mange lyskryss blitt erstattet med rundkjøringer for å forbedre trafikkflyten, men fortsatt finner vi en del lyskryss i de større byene her i landet. Vi skal nå se på hva de forskjellige trafikklysene betyr:

• Grønt lys – betyr at du kan passere signal eller stopplinje dersom veien er fri.
• Gult lys – varsler at det straks blir rødt lys og at du må stanse. Hvis du ikke rekker å stanse fordi du har god fart og er nærme krysset, så er det som oftest bedre å kjøre igjennom krysset enn å bråbremse rett før.
• Rødt lys – betyr at du du ikke må passere signal eller stopplinje.
• Rødt lys sammen med gult lys – varsler om at det snart blir grønt.
• Blinkende gult lys eller ingen lys – betyr at trafikklyset er satt ut av funksjon, og da er det skilting eller de generelle vikepliktsreglene som gjelder.

Trafikklysets fire faser.

Trafikklys

Fotgjengersignal og pilsignal

Fotgjengersignal

• Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen kan fortsette kryssingen.
• Grønt signal betyr at gående kan krysse kjørebanen.
• Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.

Pilsignal

• Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser.
• Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger. Hvis pilsignalet ikke er tent, skal du rette deg etter hovedtrafikklyset.

Andre trafikklys

Kjørefeltsignal

• Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet.
• Grønn pil angir at feltet kan nyttes.
• Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.

Kjørefeltsignal styrer bruken av kjørefelt.

Blinkende signal foran jernbane

• Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet.
• Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser også at signalanlegget er i drift.

Blinkende lyspil

• Pilen markerer hvilken side som skal passeres.
• Blinkende lyspil settes som regel opp i forbindelse med veiarbeid.

6. Trafikksystemet

6.7 Politi og myndighetspyramiden (1/2)

Politi

Det er ikke alltid regler, skilt og lys er nok for å sikre en trygg og effektiv trafikkflyt. I noen tilfeller, som ved trafikkuhell eller veiarbeid, vil det være behov for å regulere trafikken manuelt – altså at en person dirigerer trafikken på stedet. Andre ganger kan det være at du vinkes inn til kontroll i regi av politiet eller Statens vegvesen.

Personer med myndighet til å gi anvisninger i trafikken

• Politi – Dirigerer trafikken når det har vært trafikkuhell eller andre grunner som gjør at trafikkflyten stopper opp. I tillegg utfører politet også diverse typer kontroller, som fartskontroll, bruk av belte og promillekontroll.
• Tollvesenet – Tollere kan vinke inn trafikanter for kontroll. Slike kontroller foregår som regel ved grenseovergangene, hvor det først og fremst gjerne sjekkes at du ikke har med deg smuglervarer, men man kan også avskiltes hvis papirene ikke er i orden.
• Statens vegvesen – Vegvesenet gjennomfører en del av de samme kontrollene som politet; teknisk kontroll, beltebruk, osv.
• Veiarbeid – Ved veiarbeid vil det gjerne være en eller flere som dirigerer trafikken forbi det aktuelle området. Disse har gjerne oransje eller annen selvlysende bekledning og lys til å dirigere trafikken med. Det vil også kunne være satt opp midlertidig skilting, da med gul bakgrunn.

Politiet og vegvesenet er blant de som har myndighet til å gi anvisninger i trafikken.

Plikter ved trafikkontroll

Du plikter å stanse ved trafikkontroll og følge anvisninger til kontrollen er avsluttet eller til du har fått tillatelse til å forlate stedet. Du plikter også å vise frem påbudte dokumenter og rette deg etter de krav som stilles.

Myndighetspyramiden

Du vil ofte møte situasjoner i trafikken der trafikkregler, veioppmerking, skilting og trafikklys kommer i konflikt med hverandre. For at du skal vite hva du skal rette deg etter, er det viktig at du lærer rangordningen disse i mellom – den såkalte «myndighetspyramiden».

Myndighetspyramiden forteller deg altså at politi står øverst. Hvis for eksempel en politimann viser deg at du skal kjøre, så skal du kjøre uavhengig av hva eventuelle vikepliktskilt eller trafikklys viser.

Under politi står trafikklys. Dette betyr at så lenge trafikklysene er aktive, går de foran eventuelle vikepliktskilt. Hvis du kommer til et lyskryss og du har grønt lys, men det samtidig er et vikepliktskilt der, er det trafikklyset som gjelder. Hvis trafikklyset derimot er ute av drift, må du vike etter vikepliktskiltet.

Under trafikklys står skilt og veioppmerking. Hvis et vikepliktskilt forteller deg at du har vikeplikt for trafikk på kryssende vei, har du vikeplikt selv om trafikkreglenes generelle vikepliktsregler egentlig sier at trafikk fra venstre har vikeplikt.

Nederst i myndighetspyramiden er trafikkreglene og andre aktuelle forskrifter.

Tips!

På teoriprøven får du ikke nødvendigvis oppgaver om myndighetspyramiden direkte, men du kan som regel få spørsmål om situasjoner hvor du må bruke myndighetspyramiden for å finne riktig svar.

Myndighetspyramiden

I denne filmen ser vi hvordan myndighetspyramiden spiller inn på passeringen av et kryss.

6. Trafikksystemet

6.8 Oppsummering

Oppsummering

Dette har vi gjennomgått i kapittel 6:

• Trafikksystemet består av fire deler: trafikkstyringen, veien, kjøretøyene og trafikantene.
• I vegtrafikkloven finner vi grunnreglene for trafikk: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»
• Trafikkreglene inneholder bestemmelser om blant annet kjøretøyets plassering i veibanen, vikeplikt, stans og parkering, og gjelder på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.
• Regulering av trafikken styres av vegtrafikkloven. Det er derfor viktig at du kjenner godt til skilt og lyssignaler, samt betydningen av ulike typer veioppmerking.
• Trafikkreglene inneholder også egne bestemmelser som krever at vi viser ekstra stor varsomhet for gående, barn, eldre og funksjonshemmede.
• Myndighetspyramiden forteller deg hva som gjelder når trafikkregler, veioppmerking, skilting og trafikklys kommer i konflikt med hverandre.

I neste kapittel skal vi se på grunnleggende observasjonsteknikker og hvordan du best gjør deg forstått for andre trafikanter i trafikken. Du får også kjennskap til hvordan traktoren oppfører seg fysisk når det gjelder fart, veigrep og nedbremsing.

7. Traktor i trafikken

7.0 Introduksjon

Kjøringen

Før du skal ut og kjøre i trafikken for første gang bør du øve på grunnleggende observasjonsteknikker og tenke over hvordan du best gjør deg forstått for andre trafikanter i trafikken. Du bør også kjenne til hvordan traktoren oppfører seg fysisk når det gjelder fart, veigrep og nedbremsing.

Ikke minst bør du gjøre deg noen tanker om at kjøretøyet ditt er stort, tungt og tregt, og hvordan du derfor bør samhandle med andre trafikanter.

Dette kapitlet handler om:

• 7.1 Samhandling og fartsavpassing
• 7.2 Veigrep og bremsing
• 7.3 Plassering, kryss og rundkjøringer
• 7.4 Vikeplikt
• 7.5 Rygging, vending, stans og parkering
• 7.6 Motorvei
• 7.7 Tunnel og planovergang
• 7.8 Køkjøring og forbikjøring
• 7.9 Mørkekjøring og glattkjøring
• 7.10 Oppsummering

7. Traktor i trafikken

7.1 Samhandling og fartsavpassing (1/3)

Samhandling

Noe av det viktigste i trafikken er å gjøre seg godt forstått av sine medtrafikanter og å kunne tolke hvordan de tenker og handler.

Tar du utgangspunkt i at alle trafikanter stort sett følger retningslinjene som er gitt i trafikkreglene, så kan du gjøre mange vurderinger basert på andre trafikanters tegngivning, valg av fart og plassering i veibanen. Du vil også kunne gjøre deg opp en mening om hvorvidt de andre trafikantene faktisk har observert deg, og handle deretter. Dette danner grunnlaget for mye av samhandlingen i trafikken.

Først og fremst bruker vi blink- og bremselys for å gi tegn i trafikken, men vi starter med å se på hvordan valg av fart og plassering i veibanen spiller inn på samspillet i trafikken.

I et trafikert kryss er samhandling avgjørende for å få en god trafikkflyt.

Flyt i trafikken

God samhandling i trafikken danner grunnlag for en sikker og effektiv trafikkavvikling.

Plasser deg slik at andre forstår deg

Du kan også gi mye informasjon til andre trafikanter bare gjennom din plassering i kjørefeltet.

Hvis du for eksempel legger deg inntil høyre veiskulder/fortauskant før et kryss, sender du et tegn om at du planlegger å svinge til høyre i det kommende krysset.

Hvis du derimot legger deg helt til venstre i eget kjørefelt før et kryss, vil dette kunne tolkes som at du planlegger å svinge til venstre i krysset.

Minst like viktig er det å holde en nøytral plassering i kjørefeltet, altså ligge midt i kjørefeltet hvis du skal rett frem i krysset slik at du unngår å forvirre andre trafikanter.

Med denne plasseringen er det liten tvil om hvor du skal.

Gi tydelige tegn

Hva er tegn?

Du gir tegn ved å bruke blinklys når du skal svinge i et kryss eller foreta en sideveis forflytting. Hvis traktoren ikke har blinklys, må du gi tegn med armen. Når du bremser vil bremselysene bak gi tegn om at du bremser. Husk at blinklys og bremselys kan være mindre synlig for andre trafikanter når det er sterkt sollys. Da kan det i tillegg være lurt å gi tegn med armen. Tegn for brems eller stans er arm rettet oppover.

Når bruker du tegn?

Trafikkreglene sier at du skal gi tegn ved svinging og annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning (for eksempel ved feltskifte eller når du skal svinge utenom en bil som står parkert i veikanten).

Du må også gi tegn til andre trafikanter når du skal endre fart. Hvis du bremser ned, vil bremselyset bak på traktoren tennes.

For at andre trafikanter skal forstå deg og tilpasse sin egen kjøring, må du gi tydelige tegn i god tid. Med tydelige tegn mener vi at tegnene du gir ikke skal kunne misforstås. Hvis du for eksempel skal svinge til høyre i et kryss, bør du informere ved å bruke både bremselys og blinklys.

Hvis det er mulig, bør du sette på blinklyset 5–7 sekunder før du skal svinge eller forflytte deg sideveis. Vær likevel klar over at hvis du setter på blinklyset for tidlig, kan dette mistolkes og dermed forvirre andre trafikanter.

Bruk alltid blinklys når du skal til høyre eller venstre i et kryss.

Sammenhengende kjøring

I denne filmen ser vi hvordan du tilpasser fart, plassering og bruker blinklys på vei inn mot et kryss.

Bruk signal for å advare mot fare

Hva er signal?

Med å gi et signal mener vi å bruke lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys).

Når bruker du signal?

Signal bruker du for å varsle andre trafikanter om en farlig situasjon du nettopp har passert, slik at de kanskje setter ned farten. Mange blinker også med fjernlyset for å varsle andre trafikanter om at de har glemt å sette på kjørelysene, eller at et av lysene har sluttet å fungere.

Du skal allikevel være varsom for å gi unødige signaler i trafikken. Det er en egen bestemmelse i trafikkreglene som sier at "unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt."

Her blinker møtende bil med lysene, noe som kan tyde på at du bør kjøre forsiktig etter tunnelen.

7. Traktor i trafikken

7.1 Samhandling og fartsavpassing (2/3)

Fartsavpassing

Det finnes noen hovedregler om fart i vegtrafikkloven og i trafikkreglene.

I Norge har vi to generelle fartsgrenser, som gjelder dersom ikke trafikkskilt sier noe annet. Når særskilte fartsgrenser oppheves, vil de generelle fartsgrensene gjelde.

Generelle fartsgrenser

• I tettbygd strøk: 50 km/t.
• Utenfor tettbygd strøk: 80 km/t.

Begrepet "tettbygd strøk" er ikke definert i loven, men det skiltes 50 km/t når du kjører inn i tettbygd strøk.

Tettbygd strøk.

Utenfor tettbygd strøk.

Avpass farten etter forholdene

Den viktigste regelen om fart er likevel at du selv må vurdere hvor stor fart du trygt kan holde.

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha full kontroll over kjøretøyet.

Kjørende må kunne stanse på den veistrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

Velg en fart som gjør deg forstått

Du kan gi mye informasjon til andre trafikanter gjennom ditt valg av fart. Når du senker farten inn mot et veikryss, vil dette tolkes av dine medtrafikanter som et tegn på at du enten skal svinge i krysset eller at du har tenkt til å vike for en annen trafikant som skal gjennom krysset.

Når du kjører inn mot en rundkjøring (hvor du har vikeplikt), er du pliktig til å senke farten i god tid før rundkjøringen for å vise at du vil overholde vikeplikten.

Når du kjører mot et fotgjengerfelt, er du også pliktig til å senke farten i god tid før fotgjengerfeltet for å vise fotgjengerne at du vil stanse for dem.

Spesialregler om fart

Det finnes også flere spesifikke bestemmelser om fart ved ulike situasjoner/omstendigheter:

Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart, og om nødvendig stanse straks ved passering av:

• barn som oppholder seg på eller ved veien
• skolepatrulje
• personer som er svaksynte eller blinde
• personer som kan antas å ha en funksjonshemming eller lide av sykdom som hemmer dem i trafikken
• sporvogn/buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass

Andre viktige spesialregler om fart

• På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn gangfart (5-10 km/t).
• Hvis du kjører med tilhenger, må du sjekke hvilken hastighet tilhengeren er godkjent for. Er tilhengeren for eksempel godkjent for hastighet opptil 30 km/t, er det det som gjelder.

Vær spesielt varsom når du passerer barnehage på tur.

7. Traktor i trafikken

7.2 Veigrep og bremsing (1/4)

Veigrep

Veigrepet er dekkenes kontakt med underlaget du kjører på. For å kunne ha god kontroll på traktoren må du ha godt veigrep til enhver tid. Det er hovedsaklig to ting som påvirker hvor godt veigrep du har:

• Bevegelsesenergi – Dette er den energien traktoren din har på grunn av farten du holder og vekten av kjøretøyet. Jo høyere bevegelsesenergien er, dess dårligere blir veigrepet når du skal forsøke å svinge eller bremse med et tungt kjøretøy i høy hastighet.
• Gripeevne mellom dekk og underlag – Hvor god kvalitet det er på dekkene dine, samt hva slags underlag du kjører på, er den andre faktoren som er avgjørende for veigrepet ditt. Kjører du på isete føre med sommerdekk, har du lite veigrep, og sjansen for at kjøretøyet sklir i en annen retning enn den du kjører, er stor. Veibanen er som regel glattest i temperaturer rundt 0 °C.

Veigrepet bestemmes av dekktype, mønsterdybde, underlag og føre.

Å regne med bevegelsesenergi

Når du dobler farten, firedobler du bevegelsesenergien til kjøretøyet. Det vil si at det kreves fire ganger så mye energi for å stanse en traktor som kjører i 40 km/t enn en traktor som kjører i 20 km/t.

Husk!

Vi sier at bevegelsesenergien øker med kvadratet av fartsendringen.

7. Traktor i trafikken

7.2 Veigrep og bremsing (2/4)

Reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde

Du er ute og kjører, og oppdager en fare lenger fremme i veien. Du bestemmer deg ganske fort for å bråbremse for å stoppe før faren. Hvor lang tid går det fra faren oppsto til du har stanset? Hvor lang strekning tilbakelegges før traktoren har stanset?

Du husker kanskje elementene fra kjøreprosessen – oppdage, oppfatte, beslutte og handle. La oss bruke disse som utgangspunkt når vi skal se videre på bremsing.

• Oppdage – Det går tid fra en fare oppstår til du faktisk oppdager faren. Denne tiden kaller vi uoppmerksomhetstid, og strekningen du tilbakelegger her kan vi kalle uoppmerksomhetslengde. Det er mange faktorer som påvirker uoppmerksomhetslengden, og vi pleier derfor heller ikke å ta med denne i oppgaver om bremsing. En sjåfør som aktivt bruker se-reglene under kjøring vil kunne oppdage og oppfatte farer tidligere enn andre sjåfører.
• Oppfatte og beslutte – Det går en viss tid fra du har oppdaget faren til du bestemmer deg for hvordan du vil handle. Denne tiden kaller vi reaksjonstid, og tilsvarende strekning kalles reaksjonslengde. Reaksjonslengden påvirkes av faktorer som førerens erfaringsnivå, årvåkenhet og modenhet.
• Handle – Det går tid fra du begynner å bremse til traktoren har stanset. Strekningen som tilbakelegges kalles bremselengde. Bremselengden påvirkes av dekkenes veigrep, traktorens bevegelsesenergi og hvor hardt du bremser.

Reaksjonslengde + Bremselengde = Stopplengde

Hvis vi slår sammen reaksjonslengde og bremselengde, finner vi traktorens stopplengde. Det er mange som blander sammen begrepene bremselengde og stopplengde, så sørg for at du forstår forskjellen på disse.

Å beregne reaksjonslengde

Hvordan regner du ut reaksjonslengde?

For å regne ut reaksjonslengde trenger du å vite reaksjonstiden og farten din. Siden reaksjonstiden blir oppgitt i sekunder, er det nyttig om farten blir oppgitt i meter per sekund (istedenfor km per time). For å regne om farten fra km/t til m/s, deler du farten med 3,6. Deretter ganger du svaret med reaksjontiden for å finne reaksjonslengden.

Eksempel

• Du kjører på en landevei i 40 km/t. Du oppdager en fare og vurderer hva du skal gjøre. Det tar 2 sekunder før du bestemmer deg for hvordan du skal handle. Hva blir reaksjonslengden?
• Først regner du om farten til meter per sekund: 40 / 3,6 = 11,11
• Deretter ganger du farten med 2: 11,11 x 2 = 22,22
• Reaksjonslengden blir altså cirka 22 meter.

Hvor langt kjører du fra du oppdager kø i tunnelen til du faktisk tråkker på bremsepedalen?

7. Traktor i trafikken

7.2 Veigrep og bremsing (3/4)

Å beregne bremselengde

Hvordan regner du ut bremselengde?

Det er vanskeligere å regne ut bremselengde enn reaksjonlengde i en gitt hastighet fordi det er så mange forskjellige ting som spiller inn.

Bremselengde er en funksjon av blant annet fart, underlag, føre, vekt, hvor hardt du bremser og bremsenes kvalitet. På grunn av dette forventes det ikke at du skal kunne regne ut bremselengder kun basert på en oppgitt hastighet.

I stedet finnes det en rekke tabeller for bremselengder. Du må gjerne pugge disse, men hvis du lærer deg at bremselengden (ved maks bremsing) på tørr asfalt i 20 km/t er 4 meter, så kan du regne ut bremselengdene for andre hastigheter, og for ulikt føre. Vi skal se på hvordan.

Hvordan regner du ut endring i bremselengden?

Det er traktorens bevegelsesenergi som ligger til grunn for endringen i bremselengden. Akkurat som bevegelsesenergien endrer seg med kvadratet av fartsendringen, så endrer bremselengden seg med kvadratet av fartsendringen.

For å regne ut endring i bremselengde må du derfor først finne fartsendringen. Du finner fartsendringen ved å dele ny fart på gammel fart. Siden bremselengden endrer seg med kvadratet av fartsendringen, må du gange fartsendringen med seg selv.

For å finne bremselengde etter fartsendringen, ganger du bremselengden før endringen med kvadratet av fartsendringen, som du akkurat har regnet ut.

Eksempel

• Du foretar en nødbrems i 20 km/t. Bremselengden blir 4 meter. Hva hadde bremselengden blitt hvis farten var 40 km/t?
• Fartsendringen fra 20 km/t til 40 km/t: ny fart / gammel fart = 40 km/t / 20 km/t = 2
• Kvadratet av fartsendringen: 2 x 2 = 4
• Bremselengden etter fartsendringen = bremselengden før fartsendringen x kvadratet av fartsendringen, det vil si: 4 meter x 4 = 16 meter
• Bremselengden i 40 km/t ville blitt 16 meter.

Husk!

• Bremselengden endrer seg mye mer enn farten.
• Dobler du farten, blir bremselengden firedoblet. Halverer du farten, blir bremselengden tilsvarende redusert til en fjerdedel. Blir farten ganget med tre, blir bremselengden hele ni ganger så lang!
• På vått sommerføre kan nødbremselengden bli oppimot dobbelt så lang som på tørt sommerføre.
• På normalt vinterføre kan nødbremselengden bli så mye som fire ganger så lang som på tørt sommerføre.

Å beregne stopplengde

Hvordan regner du ut stopplengde?

Stopplengden er summen av reaksjonslengden og bremselengden. Stopplengden forteller altså hvor lang avstand du tilbakelegger fra du oppdager en fare til bilen har stanset helt. Hvis for eksempel reaksjonslengden er 10 meter og bremselengden er 20 meter, blir stopplengden 30 meter.

Når du skal regne ut økningen i stopplengde fra en hastighet til enn annen må du huske at

• reaksjonslengden øker med fartsendringen
• bremselengden øker med kvadratet av fartsendringen

Her er bremselengden opp mot firedobbelt av hva den ville vært på tørt føre.