Motorsykkel teorikurs

Førerkortet

Å kjøre motorsykkel er krevende, både som hobby og til hverdagsbruk. Statistikken viser dessverre at det er vesentlig farligere å kjøre motorsykkel enn det er å kjøre bil. Ved å fokusere på defensiv og sikker adferd under opplæringen vil gode kjøreegenskaper kunne utvikles.

I det første kapitlet starter vi med å se på ulykkestallene for motorsyklister de senere årene og hvilke tiltak du selv kan gjøre for å aktivt bedre sikkerheten. Vi vil så ta for oss de ulike førerkortklassene og hvordan opplæringen er lagt opp i de ulike motorsykkelklassene. Vi avslutter med å se på vilkårene for øvingskjøring og vilkårene for å ta førerkort for klasse A.

Dette kapitlet handler om:

  • 1.1 Trafikken og ulykkene
  • 1.2 Førerkortklassene
  • 1.3 Opplæringen
  • 1.4 Vilkår for øvingskjøring

1. Førerkortet

1.1 Trafikken og ulykkene (1/2)

Trafikken og ulykkene

Risiko og interessemotsetninger

En motorsyklist har en skaderisiko som ligger langt over en bilførers skaderisiko.

Store kraftige sykler med rask akselerasjon kan være utfordrende å kjøre og har du lite erfaring kan disse kreftene fort være stressende. Dette kan igjen føre til farlige situasjoner hvor du som fører ikke har full kontroll. Også en lett MC kan ha mye større krefter enn du kanskje forestiller deg. Sammenlignet med moped er forskjellen enorm.

Interessemotsetninger som oppstår mellom motorsyklist og andre trafikanter kan også føre til farlige situasjoner. Raske akselerasjoner, kjappe forbikjøringer, uvettig kjøring og uforsiktig adferd skaper ofte irritasjon og redsel hos den vanlige trafikanten.

Ulykker

Sammenlignet med andre trafikantgrupper er antall trafikkulykker med motorsykkel forholdsvis høyt. Ulykker hvor motorsyklisten er alene, som utforkjøringer og velt, er en gjenganger på ulykkesstatistikken for motorsyklister. Svært ofte er høy fart en medvirkende årsak til ulykkene.

Ulykkesrisikoen med motorsykkel er rundt 35 % høyere enn med bil. Hvis du kjører lett motorsykkel er ulykkesrisikoen hele 75 % høyere enn med bil.

I 2020 omkom 20 personer på motorsykkel i trafikken. Din utfordring som "fersk" motorsyklist blir å sørge for at du ikke tar del i denne statistikken!

Forebygge ulykker

Hva kan du selv gjøre for å senke ulykkesrisikoen?

Som sjåfør av et kjøretøy velger du selv i stor grad hvilken ulykkesrisiko du utsetter deg selv for. Den kanskje viktigste åpenbaringen for deg som fersk motorsyklist er at du har mange begrensninger og at du alltid må ta høyde for disse begrensningene. Etterhvert som du får økt kompetanse som sjåfør vil begrensningene bli mindre og du blir en tryggere sjåfør.

Elementer som fører til økt kompetanse

  • Kjøreteknikk - Du må ha tilstrekkelig kjøreteknikk for å kunne gjennomføre taktiske valg du treffer under kjøringen.
  • Kjørestrategi - Du må ha en kjørestrategi som er gjennomtenkt, og som gjør at du unngår å havne i farlige situasjoner.
  • Samhandling - Du må kunne reglene for samhandling mellom trafikanter og fremstå som forutsigbar for de andre trafikantene.
  • Begrensninger - Du må kjenne dine egne begrensninger og justere kjøringen din basert på disse. Selvinnsikt er viktig!
  • Automatisere - Gjennom å øve nok på disse tingene vil de etterhvert i større grad bli automatisert - og du gjør de uten å måtte tenke.

Vegtrafikklovens § 3 sier at:

  • Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret
  • Å ikke ta hensyn til sine egne begrensninger vil være et klart brudd på denne paragrafen.

Følger du veitrafikklovens § 3, så utsetter du deg og din passasjer for lavere ulykkesrisiko.

1. Førerkortet

1.2 Førerkortklassene (1/2)

Førerkortklassene for motorsykkel

For motorsykkel finnes det 3 førerkortklasser.

Klasse A1 - Lett motorsykkel

  • Aldersgrense for å ta førerkort for lett motorsykkel er 16 år.
  • Motor skal ikke ha slagvolum over 125 ccm og motoreffekten skal ikke være mer enn 11 kW.
  • Det stilles også krav til forholdet mellom motorkraft og vekt. Det må ikke være større enn 0,1 kW / kg
  • Med førerkort for lett motorsykkel har du også lov til å kjøre moped, trehjuls motorsykkel (maks 15 kW) og mopedbil (hvis egenvekten på mopedbilen er over 150 kg må du være 18 år).

Klasse A2 - Mellomtung motorsykkel

  • Aldersgrense for å ta førerkort for mellomtung motorsykkel er 18 år.
  • Motoreffekten skal ikke være mer enn 35 kW.
  • Det stilles også krav til forholdet mellom motorkraft og vekt. Det må ikke være større enn 0,2 kW / kg, og må ikke være nedtrimmet til mer enn halvparten av opprinnelig effekt.
  • Du kan også kjøre følgende kjøretøy med dette førerkortet: moped, godkjent tilhenger til motorsykkel og trehjuls motorsykkel med effekt maks 15 kW.

Klasse A - Tung motorsykkel

  • For å ta klasse A direkte må du være 24 år.
  • Du kan også kjøre moped, snøscooter (hvis førerkortet er utstedt før 1. juli 2006) og tilhenger til motorsykkel. Du kan i tillegg kjøre trehjuls motorsykkel med effekt over 15 kW såfremt du er over 21 år.
  • Hvis du tar en trinnvis opplæring, altså klasse A2 som 18-åring og gjennomfører et 7 timers kurs og opparbeider 2 års erfaring med klasse A2, kan du ta klasse A når du er 20 år.

Klasse A1, A2 og A

En gjennomgang av de ulike A-klassene.

3- og 4-hjuls motorsykkel / ATV

3-hjuls motorsykkel

Med førerkort kl. A har du lov til å kjøre 3-hjuls motorsykkel med effekt over 15 kW hvis du er 21 år. Hvis du bare har førerkort kl. A1 eller A2 er høyeste effekt 15 kW uansett hvor gammel du er.

4-hjuls motorsykkel

I dag er det mer utbredt med såkalte ATV-sykler med 4 hjul. Disse motorsyklene kan kjøres lovlig med kl. B-førerkort. Reglene for kjøring med ATV er annerledes i mange land i Europa, så sjekk regelverket før du kjører et slikt kjøretøy i utlandet.

Veltefare

Kjøring med ATV har skapt en del spesielle trafikkulykker. Mange tror at dette er et stødig og stabilt kjøretøy. Dessverre er en ATV ustabil og velter fort. Det er spesielle teknikker som gjelder ved kjøring med både 3- og 4-hjuls motorsykler.

Andre førerkortklasser

Læreplanen krever at du også har kunnskap om hva de forskjellige førerkortklassene gir førerrett for.

  • Klasse A, A1 og A2 – motorsykkel, moped og 3-hjuls motorsykkel
  • Klasse AM – moped
  • Klasse B - bil, firehjuls motorsykkel, moped
  • Klasse C – lastebil
  • Klasse C1 – lett lastebil
  • Klasse D – buss
  • Klasse D1 – minibuss
  • Klasse E – tilhenger, der for eksempel CE er lastebil med tilhenger
  • Klasse S – snøscooter
  • Klasse T – traktor

1. Førerkortet

1.3 Opplæringen (1/2)

Opplæring - Trinn 1 til 3

Trinnvis opplæring

Opplæringen for motorsykkel er bygd opp trinnvis i 4 trinn og en stor del av teorien og kjøringen er felles for alle tre motorsykkelklassene

Trinn 1 - Trafikalt grunnkurs

  • Hvis du ikke har førerkort fra tidligere og er mellom 15 og 24 år, må du gjennomføre trafikalt grunnkurs.
  • Har du førerkort for annet kjøretøy (for eksempel moped, traktor eller bil) slipper du å ta trafikalt grunnkurs på nytt. Du må da ha med førerkortet ditt som bevis under øvelseseskjøringen dersom du er under 25 år.
  • Er du over 25 år trenger du kun førstehjelpsdelen og mørkekjøringsdelen fra det trafikale grunnkurset.

Trinn 2 - Grunnleggende kjøretøykompetanse – klassene A1, A2 og A

  • All teori på dette trinnet er felles for alle tre klassene.
  • Grunnkurs klasse A1, A2 og A er obligatorisk for elevene og må gjennomføres som et 3-timers kurs på trafikkskole. Dette kurset må gjennomføres før man kan starte den praktiske opplæringen ved trafikkskole.
  • Praktisk opplæring i bruk av motorsykkelen - antall timer vil være avhengig av elevens erfaring og hvor raskt du behersker de ulike målene i læreplanen for dette trinnet.
  • På slutten av trinn 2 skal du gjennom en obligatorisk trinnvurdering.

Trinn 3 - Trafikal kompetanse og kjøreteknikk

  • All teori er felles for alle tre klassene - med unntak av «Sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk klasse A2 og A» og «Sikkerhetskurs i klasse A1».
  • Det er ikke fastsatt ett minste timeantall utover obligatorisk opplæring. Antall timer vil være avhengig av elevens erfaring, og hvor raskt eleven behersker de ulike målene i trinn 3.
  • I klasse A2 og klasse A er det obligatorisk 4 timers sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk: - 1 time teori / 3 timer kjøring på bane.
  • Obligatorisk veiledningstime etter dette trinnet.

Opplæring - Trinn 4

Trinn 4

I trinnene 1 til 3 er teori og kjøring helt lik mellom klassene. I trinn 4 skiller teori og kjøring seg en del fra klasse til klasse:

Trinn 4 - Sikkerhetskurs på vei klasse A1:

  • 4 timer kjøring i variert trafikk og veimiljø.
  • 1 time planlegging / oppsummering.

Trinn 4 - Sikkerhetskurs på vei klasse A2:

  • 4 timer kjøring i variert trafikk og veimiljø.
  • 1 time planlegging / oppsummering.

Trinn 4 - Sikkerhetskurs på vei klasse A:

  • 5 timer kjøring i variert trafikk og veimiljø.
  • Minst 1 time innledning og klargjøring.
  • Minst 1 time oppsummering.
  • Øvrig tid (1 time) fordeles ut fra elevens behov.

Utvidelse av førerkort

Utvidelse av førerkort fra A1 til A2:

Hvis du har minimum 2 års førerrett i klasse A1 kan du utvide til klasse A2 uten å avlegge førerprøve på nytt. For å utvide førerretten fra A1 til A2 uten førerprøve må du gjennomføre:

  • 2 timers utvidelseskurs.
  • 4 timer sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk.
  • 5 timers sikkerhetskurs på vei klasse A2.

Hvis du ikke har 2 års førerrett i klasse A1 kan du også utvide til klasse A2, men må da gjennomgå følgende opplæring:

  • Trinnvurdering trinn 3.
  • 4 timer sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk.
  • 5 timers sikkerhetskurs på vei klasse A2.
  • Bestå førerprøve.

Utvidelse av førerkort fra A1 til A:

Hvis du ønsker å utvide førerkortet direkte fra klasse A1 til klasse A, må du gjennomføre følgende opplæring:

  • Trinnvurdering trinn 3.
  • 4 timer sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk.
  • 8 timers sikkerhetskurs på vei klasse A.
  • Bestå førerprøve.

Utvidelse av førerkort fra A2 til A:

Hvis du ønsker å utvide førerkortet direkte fra klasse A2 til klasse A, må du gjennomføre følgende opplæring:

  • Obligatorisk 7 timers utvidelseskurs.

1. Førerkortet

1.4 Vilkår for øvingskjøring (1/2)

Øvelseskjøring

Kjøreopplæringen for motorsykkel inneholder både obligatoriske timer og kurs. Trafikkskolene har spesielle motorsykler og spesialtrente lærere som skal gjøre din opplæring så trygg som mulig. I tillegg til øvelseskjøring på trafikkskolen har du lov til å gjenommføre øvelseskjøring privat under gitte betingelser.

Privat øvelseskjøring:

  • Ledsager må være fylt 25 år og hatt førerkort på MC sammenhengende i minst 5 år.
  • Både du og ledsager må ha kommunikasjon og gul refleksvest med rød L.
  • Du kan starte med øvelseskjøring for klasse A1 fra fylte 15 år.
  • Du kan starte med øvelseskjøring for klasse A2 fra fylte 16 år.
  • Du kan starte med øvelseskjøring for klasse A fra fylte 22 år.

Sperrefrist - konsekvenser av ulovlig øvelseskjøring

Å få sperrefrist vil si at du får en utsettelse av tidspunktet for når du kan ta førerkort. Det vil si at du ikke kan kjøre opp så lenge du er under sperrefrist. Det er flere lovbrudd som kan føre til at du blir ilagt sperrefrist; blir du f.eks. tatt av politiet for ulovlig øvelseskjøring risikerer du minst 6 måneders sperrefrist.

  • Har du ennå ikke fylt 18 år vil sperrefristen ikke begynne å løpe før du faktisk fyller 18 år.
  • Ved grovere forseelser vil sperrefristen alltid minst tilsvare tiden du ville fått inndratt førerkortet om du hadde hatt førerrett i utgangspunktet. Hvis politiet finner det hensiktsmessig kan sperrefristen settes enda lenger.
  • Du har ikke lov til å øvelseskjøre hvis du er under sperrefrist med mindre du får spesiell tillatelse av politiet.

2. Motorsykkelen

2.0 Introduksjon

Motorsykkelen

I Kjøretøyforskriften stilles det krav til motorsykkelens utrustning og tekniske stand. Du skal kunne vite om motorsykkelen er i forsvarlig- og forskriftsmessig stand før kjøring. I dette kapitlet skal vi se på motorsykkelens ulike bestanddeler og hvordan du kan sjekke at de fungerer som de skal.

Dette kapitlet handler om:

  • 2.1 Motor, eksos- og drivstoffanlegg
  • 2.2 Drivverk, kraftoverføring, ramme og styring
  • 2.3 Hjul/dekk, lys og støtter
  • 2.4 Bremser
  • 2.5 Daglig kontroll
  • 2.6 Egenvekt

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Forskriftsmessig stand

At et kjøretøy er i forskriftsmessig stand betyr at det oppfyller kjøretøyforskriftens krav. Altså, at alt av funksjoner fungerer og er slik det skal være – for eksempel lys, dekktrykk og speil.

2. Motorsykkelen

2.1 Motor, eksos- og drivstoffanlegg (1/2)

Motor

Forbrenningsmotor

Selv om det blir stadig flere elektriske motorsykler på markedet, drives fortsatt de aller fleste motorsykler av en forbrenningsmotor. En forbrenningsmotor fungerer ved at drivstoff i gassform antennes i en sylinder. Når gassen antennes ekspanderer den og beveger stempelet i sylinderen. Det er denne bevegelsen som gjør at motoren driver kjøretøyet fremover.

Vi har to typer motorer - totaktsmotor og firetaktsmotor.

Firetaktsmotor.

Firetaktsmotorer

Den vanligste motortypen på motorsykler er firetaktsmotoren. Firetaktsmotoren er oftest brukt fordi den er mer drivstoffeffektiv enn totaktsmotoren. Den har flere bevegelige deler og er derfor en dyrere motor å produsere. En firetaktsmotor går vanligvis på lavoktan blyfri bensin.

Motoroljen fylles i egen oljetank. Den samme oljen smører også girkassen.

Totaktsmotorer

Noen lette motorsykler har en totaktsmotor i stedet for firetaktsmotor. Totaktsmotoren har en enklere konstruksjon og er rimeligere å produsere. Den har oftest også lavere vekt.

Totaktsmotoren bruker en egen 2-taktsolje som må etterfylles med jevne mellomrom. En motorsykkel med totaktsmotor vil som regel ha egen påfylling for olje til girkassen.

Smøring og avkjøling av motor

Motorolje

I motoren er det mange bevegelige deler. For å redusere friksjon, slitasje og overoppheting smøres motoren med olje. For at oljetemperaturen ikke skal bli for høy, kjøles oljen oftest ned i en radiator og ved at oljen føres gjennom de kaldeste delene av motoren.

Oljens evne til å smøre og kjøle reduseres over tid. Derfor må olje skiftes periodisk.

Hvis oljetrykket synker vesentlig kan det føre til motorhavari. Varsellampen for olje vil lyse når oljetrykket er for lavt eller når det er for lite olje. Lyser oljelampen under kjøring er det viktig å stanse raskest mulig for å undersøke og eventuelt etterfylle olje eller tilkalle redningsbil.

Luftavkjølt og vannavkjølt motor

I sylinderne skapes det stor varme når motoren går. Sylinderne må derfor også kjøles ned. Det gjøres med vannavkjøling, luftavkjøling, innsprøyting av bensin og sirkulasjon av motorolje.

En luftavkjølt motor har kjøleribber på sylinderne, slik at sylinderne får størst mulig overflate. Da vil utetemperaturen kjøle ned sylinderne tilstrekkelig såfremt motorsykkelen er i bevegelse.

En vannavkjølt motor har et system med kjølevæske som ledes til en radiator for nedkjøling. Radiatoren har en vifte som skrur seg på ved høy temperatur og er derfor ikke avhengig av bevegelse for avkjøling. En vannavkjølt motor er også mer stillegående enn en luftavkjølt motor, men krever til gjengjeld mer vedlikehold.

Kjøleribber

Kjøleribbene ligger rundt sylinderen og er laget slik at overflaten blir størst mulig. Ribbene er plassert vannrett slik at luften strømmer best mulig mellom ribbene.

Drivstoffanlegg

Drivstoffanlegget på en motorsykkel består av tre hoveddeler.

  • Tank
  • Bensinkran
  • Overføringer/slanger

Drivstoffanlegget må fra tid til annen kontrolleres for lekkasjer. En eventuell lekkasje kan være farlig. Der hvor bensinslanger forbinder tank, kran og forgasser, skal det alltid være slangeklemmer.

Tradisjonell bensinkran. Se merkene for: ON – OFF – RES

Når bensintanken blir tom, vil motoren først fuske, for deretter å stoppe opp. Det er derfor ofte en manuell stilling på bensinkranen hvor du kan hente ut en liten rest, slik at du kan komme frem til en bensinstasjon.

Eksosanlegg

Motorsykkelens eksosanlegg skal være uten lekkasje og støynivået skal tilfredsstille gjeldende krav. Noen motorsykler har også katalysator på eksosanlegget. Katalysatoren hindrer og begrenser utslipp av skadelige gasser fra motoren.

Hvis du gjør forandringer på eksosanlegget kan dette føre til forandringer i motoreffekt, støy og forbruk av drivstoff. Forandringer av eksosanlegg som medfører endret støynivå og effekt skal godkjennes av Statens vegvesen.

Sikkerhetskontroll motor, eksosanlegg og drivstoffanlegg

Sikkerhetskontroll - motor

  • Sjekk oljenivå og se etter eventuelle lekkasjer.
  • På luftavkjølte sykler: Kontroller at kjøleribbene er tilfredsstillende renholdt slik at de fungerer som de skal.
  • På vannavkjølte motorer: Kontroller at radiatoren ikke er tett av skitt og støv.

Sikkerhetskontroll - eksosanlegg

  • Se etter eventuelle lekkasjer. Sot på utsiden av eksospipene kan tyde på hull/lekkasje.
  • Sjekk at lydnivået ikke er for høyt (høyt lydnivå indikerer hull i eksosanlegget).

Sikkerhetskontroll - drivstoffanlegg

  • Sjekk for lekkasje i anlegget ved å lukte og ved visuell kontroll av bensinslanger (fra tank til forgasser). Sjekk at slangeklemmer fungerer og ikke er rustne.

Hvor kommer lekkasjen fra?

Teoriprøven og oppkjøringen

På oppkjøringen begynner du med en sikkerhetskontroll hvor du får én oppgave som skal løses praktisk, og én som er kunnskapsrettet. Du blir bedt om å kontrollere for eksempel lys, bremser eller varsellamper. I tillegg må du forklare hva som kan være årsak eller følge dersom noe er feil.

Det er også viktig å kunne dette til teoriprøven, hvor du kan få diverse tekniske spørmål knyttet til motorsykkelens oppbygging og funksjonalitet.

2. Motorsykkelen

2.2 Drivverk, kraftoverføring, ramme og styring (1/3)

Kjede

På motorsykkelen overføres kraften fra motoren til hjulet via et kjede, en tannrem eller en kardang.

Kjededrift er populært fordi det er en enkel konstruksjon med lite effekttap. Kjedet drives av et tannhjul/drev i motor og på bakhjulet. Siden kjedet ikke er innebygget, er det akkurat som på en vanlig tråsykkel utsatt for slitasje. Det må derfor smøres og justeres ofte.

Det er viktig at kjedet hverken er for stramt eller slakt. Når kjedet skal strammes, må du passe på at du strammer like mye på hver side av hjulet. Bruk målemerkene for å sjekke dette. Hvis du ikke strammer kjedet likt på begge sider vil dekket kunne bli stående skjevt på kjøreretningen. Det er viktig at dekkene står rett etter hverandre slik at hjulene "sporer" (se sporing). Da vil kjøreegenskapene bli bedre.

Sjekk slakke i kjedet må ikke være mer enn 2-3 cm.

Når du skal stramme kjedet må du huske å stramme på begge sider av hjulet.

Vedlikehold av kjede

Nyere kjeder er laget med O-ringer. Det betyr at kjedet kommer fra produsenten og er smurt innvendig med fett. O-ringen skal holde fettet på plass under kjøring. Du trenger da bare å bruke kjedespray som smører den utvendige delen av kjedet. Pass på at du bruker en kjedespray som er godkjent for O-ringkjede.

Skal du smøre kjede bør det være rent, og bruker du standard olje til smøring burde det også gjøres etter kjøring, for da er kjedet varmt. Nyere smøremidler inneholder løsemiddel, og da er det ikke så viktig at kjedet er varmt når du smører det.

For å bevare kjedet ditt lengst mulig og å holde det mykt og bevegelig, skal du alltid unngå å spyle motorsykkelen med høytrykk. Bruk heller ikke høytrykkspyler mot motor, drivstoffsystem og kjølesystemet. Det kan føre til skader på disse delene.

Sporing

Sporing betyr at hjulene skal være godt festet og stå på linje rett etter hverandre. Hvis en mc eller moped har vært i en ulykke kan hovedrammen bli skjev. Da vil ikke for- og bakhjul stå på linje.

Andre typer kraftoverføring

Tannremdrift

Noen motorsykler drives av en tannrem i stedet for et kjede. Fordelene med tannremdrift er blant annet at tannremmen har lengre levetid og trenger mindre vedlikehold enn et vanlig kjede. I tillegg skaper tannreimen mindre støy enn et vanlig kjede. Opplysninger om vedlikehold finnes i instruksjonsboken.

Kardangdrift

Noen motorsykler drives av en kardang. Dette er en avansert konstruksjon sammenlignet med kjededrift og tannremdrift. Kardangdrift er stillegående og relativt vedlikeholdsfritt. Vedlikehold består av periodisk oljeskift. Du må også kontrollere for oljelekkasjer. Den største ulempen med kardangdrift er at det medfører et visst effekttap.

2. Motorsykkelen

2.2 Drivverk, kraftoverføring, ramme og styring (2/3)

Ramme og bakramme/svingarm

Ramme

I Kjøretøyforskriften er rammen regnet som et av motorsykkelens to hovedkomponenter (den andre hovedkomponenten er motoren). Motor, hjul, styreholk osv. er festet til rammen.

Rammen skal tåle store belastninger og er avgjørende for sikkerhet og stabilitet. Hvis en ramme blir skjev etter et uhell vil ikke forhjulet og bakhjulet lenger stå på linje, og motorsykkelen "sporer" feil. Et tegn på slik skjevhet er at motorsykkelen svinger lettere til den ene siden enn den andre.

Bakramme/svingarm

Motorsykkelens bakramme/svingarm er festet i hovedrammen. På grunn av store belastninger kan det oppstå slakke i innfestingen til hovedrammen. Kontroller for slakke ved å dra bakramme/svingarm sideveis.

Slark i lager og fester på rammen kan føre til wobbling som kan føre til at vi mister kontroll.

Wobbling

Wobbling betyr ukontrollerte sideveis svingninger i motorsykkelen. Det kan typisk oppstå som følge av tekniske problemer, slik som slark i styrelageret, feil sporing eller andre forhold som kan endre balansen i motorsykkelen (last, vindskjermer, osv). Opplever du en begynnende wobbling må du senke farten omgående slik at situasjonen ikke kommer ut av kontroll.

Forgaffel og støtdempere

Forgaffelen

Styringen på motorsykkelen skal være presis og holde motorsykkelen retningsstabil. Forgaffelen er festet til hovedrammen med styrelager.

Slitasje kan føre til slark i styrelager, som igjen kan føre til skjelvinger, ustabil styring og wobbling. For å kontrollere slark kan du stå over sadelen og holde bremsen inne mens du forsøker å bevege styret fremover og bakover. Hvis det ikke er slark skal ikke styret bevege seg frem og tilbake utover det som følger av bevegelsen i demperen.

Forgaffel og innfesting til forhjul.

Støtdemperene

På forgaffelen sitter også støtdempere. Disse skal ta imot slag og støt og dempe fjæringen. Gode støtdempere er viktig for kjørekomforten og sikrer best mulig veigrep. Hvis du skyver styret og demperne sammen med forbremsen inne, merker du om støtdemperen virker. Hvis motorsykkelen gynger når du slipper opp, kan det være noe galt. For mest mulig sikker kjøring må motorsykkelen være godt vedlikeholdt. Alle lager og fester skal være godt sikret. Hjulene skal være godt festet og stå rett etter hverandre.

Mange motorsykler har utvendig fjær på støtdemperen bak. Den kan vanligvis strammes og slakkes avhengig av vekten på motorsykkelen. Kjører du med passasjer eller mye bagasje, stram opp fjæren.

På denne sykkelen kan fjæren stilles for å justere motstanden.

Wobbling

Wobbling betyr ukontrollerte sideveis svingninger i motorsykkelen. Det kan typisk oppstå som følge av tekniske problemer, slik som slark i styrelageret, feil sporing eller andre forhold som kan endre balansen i motorsykkelen (last, vindskjermer, osv). Opplever du en begynnende wobbling må du senke farten omgående slik at situasjonen ikke kommer ut av kontroll.

2. Motorsykkelen

2.3 Hjul/dekk, lys og støtter (1/2)

Hjul og dekk

Hjul og dekk skal sørge for at du får best mulig kontakt med veien. Motorsykkelens hjul er festet i forgaffel og i bakgaffel/svingarm.

Dekk

Vanlige motorsykkeldekk skal ha mønster og det er viktig at mønsterdybden er dyp nok. Minimumskravet er 1,6 millimeter. Dekkmønsteret sørger for at vann og søle dreneres i sporene slik at en større del av dekkets overflate kan berøre veien gjennom vannet. Hvis du skal kjøre på vinterføre så skal vinterdekkene ha dypere mønster. Kravet til mønsterdybde da er 3 millimeter. Noen velger også å benytte pigger i vinterdekkene.

Slange

Vær oppmerksom på at hvis du har slange i dekkene vil for lite luft kunne føre til at slangen beveger seg i dekket. Da kan ventilen bli stående på skrå. Det kan føre til uønsket luftlekkasje.

Lys

Det er påbudt å bruke lys hele døgnet når du kjører med motorsykkel. På dagtid bidrar motorsykkelens lys til å gjøre deg bedre sett. I mørket ser du bedre med riktig lys.

Hvor langt skal lyset lyse?

  • Nærlyset skal belyse veien minst 40 meter fremover.
  • Fjernlyset skal belyse veien minst 100 meter fremover.

Bak på motorsykkelen skal det være både baklys, bremselys, skiltlys og rød refleks. Refleksen skal være firkantet eller rund.

Mindre lys

Selv om både nærlys og fjernlys på en motorsykkel skal lyse like langt fremover som på en bil, gir motorsykkelens lys en mye mindre lyskjegle enn bilen fordi bilen har to lykter med avstand mellom dem.

Støtter

Alle motorsykler skal ha minst en støtte for parkering. Vi kaller dem sidestøtte og hoved-, dobbel- eller midtstøtte.

Hvilken av støttene du ønsker å bruke bestemmer du selv, men det er mest vanlig å sette fra seg motorsykkelen på sidestøtten. Når du bruker hovedstøtten / dobbeltstøtten, er du helt avhengig av at underlaget er helt flatt.

For å sette motorsykkelen på hovedstøtten kreves det litt teknikk, spesielt på tunge sykler. Du skal ikke "dra" sykkelen bakover, men trå ned og løfte opp.

2. Motorsykkelen

2.4 Bremser (1/2)

Bremser

Bremser

Motorsykkelen har en forbrems og en bakbrems. Forbremsen som er motorsykkelens hovedbrems, har størst effekt og den betjenes med en hendel på styret. Bakbremsen betjenes med en fotpedal. Det er viktig at du kan kontrollere at bremsene virker som de skal før du kjører.

Det brukes to forskjellige bremsesystemer på motorsykkel: Skivebrems og trommelbrems.

Skivebrems

Skivebremsen er hydraulisk og regnes for å være den mest effektive bremsen. Skivebremser plassert på forhjulet får god kjøling av luften når motorsykkelen er i bevegelse. Ved et trykk på hendelen presses bremsevæske ned til bremsene hvor bremseklossene presses mot skiven og stopper hjulet.

En stor fordel med skivebremsen er at den er selvjusterende. Den vil følge skiven etterhvert som den blir slitt. Slitasje kan du lett sjekke på selve bremseklossen ved å se at slitesporene i bremseklossen fortsatt er synlige. Du kan også sjekke nivået av bremsevæske i øyet på bremsevæskebeholderen.

Ulempen med skivebremsens åpne løsning er at den er spesielt utsatt for vann og søle. Dette kan føre til at bremsene tar litt ujevnt.

Trommelbrems

En del motorsykler er utstyrt med trommelbrems. Trommelbremser er innelukket og blir ikke så lett utsatt for vann og søle.

Trommelbremsen er en mekanisk brems. Det betyr at kraften fra bremsehendelen overføres til bremsene med wire eller stag. Her vil det oppstå slitasje i wire og i overføringene på staget. Siden trommelbremsen er lukket er det vanskeligere å kontrollere slitasje. Du kan se det på et målermerke på trommelen, eller på vinkelen mellom bremsearm og staget. Siden trommelbremsen er mekanisk må du justere den med jevne mellomrom.

Ofte kombineres skivebrems og trommelbrems. Da brukes skivebremsen foran og trommelbremsen bak. Grunnen til dette er at skivebremsen tåler størst belastning/oppbremsing.

Trommelbrems foran.

Sikkerhetskontroll bremser

Du kan kontrollere bremsene på følgende måte:

  • Håndbetjent bremsehendel skal tåle en kraft tilsvarende minst 50 kp.
  • Fotbetjent bremsehendel skal tåle en kraft tilsvarende minst 100 kp.
  • En trykkprøve for å kontrollere at bremsene tåler en nødbrems gjør du ved fullt bremsetrykk i ca. fem sekunder. Du skal føle fast motstand og hendel/pedal skal ikke sige innover.
  • Du skal oppnå full bremsevirkning før hendel/pedal har tilbakelagt 2/3 av hele vandringen.
  • Hvis du har en trommelbrems, kontroller vinkel mellom bremsearm og bremsestag. Den skal ikke overstige 90 grader ved full oppbremsing.

På noen motorsykler kan du sjekke bremsevæskenivå i nivåglass på styret.

kp

Kilopond er et begrep fra fysikken. Et trykk på 1 kilopond (kp) betyr i praksis det samme som trykket fra et lodd på 1 kg.

kp

Kilopond er et begrep fra fysikken. Et trykk på 1 kilopond (kp) betyr i praksis det samme som trykket fra et lodd på 1 kg.

Bremsene

Krav til forbrems og bakbrems

2. Motorsykkelen

2.5 Daglig kontroll (1/2)

Daglig kontroll

Daglig kontroll av motorsykkel er viktig for både din og andres sikkerhet. Du bør derfor gjøre det til en fast rutine å gjennomføre følgende kontroller før du skal ut å kjøre:

  • Kontroller at du ha nok luft i dekkene.
  • Kontroller at hjulmutter/splint er fast.
  • Se etter eventuelle lekkasjer, sjekk under sykkelen om det er oljedrypp der.
  • Kontroller bensin og oljenivå.
  • Kontroller slakke på kjedet.
  • Kontroller bremsene for lekkasje, trykkprøve.
  • Kontroller at alt lys fungerer.

Ikke glem førerkortet

Du skal alltid ha med deg førerkortet når du kjører motorsykkel. Det kreves også at du skal ha motorsykkelens vognkort del 1 med deg under kjøring.

2. Motorsykkelen

2.6 Egenvekt (1/2)

Vektbegrensninger

Det er viktig å være nøye med motorsykkelens vektbegrensninger. Konsekvensen av slurv kan være at motorsykkelens kjøreegenskaper forandres så mye at en ulykke kan oppstå.

Vektbegrensningene til motorsykkelen finner du i vognkortet, under punkt 8. De viktigste begrepene er:

  • Egenvekt - vekten av motorsykkelen i fullt driftsferdig stand. Egenvekten inkluderer blant annet permanent montert utstyr og fulle drivstofftanker.
  • Største tillatte nyttelast motorsykkelen er registrert for (tillatt nyttelast forteller hvor stor vekt du kan laste motorsykkelen med (summen av passasjerer og last)
  • Største tillatte totalvekt motorsykkelen er registrert for (tillatt totalvekt forteller hvor mye motorsykkelen maksimalt kan veie (motorsykkelen egenvekt (inkludert fører) + nyttelast).
  • Største tillatte totalvekt på tilhenger til motorsykkelen.
  • Største tillatte totalvekt for kombinasjonen av motorsykkel og tilhenger (en slik kombinasjon kalles vogntog).

Eksempel i avbildet vognkort

Tillatt totalvekt: 350 kg. Egenvekt med fører 225 kg (vekt av fører er alltid beregnet til 75 kg).

I eksemplet er 350 kg tillatt totalvekt. Hvis vi trekker fra egenvekten med fører er det igjen 125 kg til en passasjer eller til bagasje (dette kalles tillatt nyttelast). Som du forstår er det ofte begrenset hva du kan ta med deg på motorsykkelen.

Egenvekt

Egenvekten til et kjøretøy er det kjøretøyet veier. Det står oppgitt i vognkortet.

Tillatt nyttelast

Tillatt nyttelast er lik differansen mellom tillatt totalvekt og kjøretøyets egenvekt (inkludert fører - 75 kg).

Nyttelast forteller derfor hvor tung last du kan laste ditt kjøretøy med.

Tillatt nyttelast (inkl. passasjerer) er oppgitt i vognkortet.

Tillatt totalvekt

Tillatt totalvekt er den høyeste tillatte vekten kjøretøyet ditt kan ha. Det står oppgitt i vogkortet.

3. Kjøreutstyr

3.0 Introduksjon

Kjøreutstyr

Som motorsyklist må du tenke på din egen sikkerhet. Bruk av riktig kjøreutstyr vil kunne bidra til å hindre eller begrense skader ved uhell. Riktig bruk av utstyr vil også holde kroppen tørr og varm. Med sterke farger på utstyret blir vi også lettere sett, hvilket igjen også vil minske risiko for ulykker.

Dette kapitlet handler om:

  • 3.1 Kjøreutstyr
  • 3.2 Hjelm
  • 3.3 Kjøredress, hansker og støvler

3. Kjøreutstyr

3.1 Kjøreutstyr (1/2)

Påbudt kjøreutstyr

Lovens krav til kjøreutstyr er enkelt. Det eneste kjøreutstyret du må benytte er hjelm. I tillegg skal du alltid ha med en refleksvest lett tilgjengelig.

Hjelm

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn stiller krav om at vi skal bruke godkjent hjelm under kjøring med motorsykkel. Dette gjelder også tre- og firehjuls motorsykkel. På enkelte områder, som parkeringsplass, bensinstasjon og i garasje, gjelder ikke påbudet.

At hjelmen skal være godkjent betyr at den skal være e-merket.

Refleksvest

Forskrift om bruk av kjøretøy krever at du som motorsykkelfører alltid skal ha med deg minst en refleksvest som skal oppbevares lett tilgjengelig (for eksempel under setet).

Refleksvesten skal brukes når en person beveger seg utenfor kjøretøyet ved nødstans langs vei.

Kroppens varmeregulerende punkter

For å beskytte deg best mulig mot kulde bør du kjenne til kroppens varmeregulerende punkter og hvor disse er:

  • Ankel
  • Håndledd
  • Nakke/hals

Ved å beskytte disse områdene for trekk og kulde vil kroppen lettere holde seg varm og tørr. Nedkjøling fører til stive ledd og muskler, og nedsatt reaksjonsevne. Vedvarende kald trekk mot de varmeregulerende punktene på kroppen kan gjøre at du senere pådrar deg muskel- og leddskader, spesielt hvis du skulle havne i en ulykke.

3. Kjøreutstyr

3.2 Hjelm (1/2)

Hjelm

En hjelms viktigste funksjon er å beskytte hodet og ansiktet mot skader. Det finnes mange forskjellige typer hjelmer. Hvilken type du bør velge er avhengig av hvordan du skal bruke motorsykkelen.

Hjelmer lages som oftest i plast eller glassfiber, eller i kombinasjoner av disse med carbon og kevlar (composite fibre). Vekten på en hjelm varierer, fra ca. 800 gram, til nærmere 2 kilo.

Alle hjelmer som brukes skal være E-godkjent. Se derfor etter E-merket i hjelmen din. Denne merkingen viser at hjelmen er godkjent i tester. Det er en stor sikkerhet for deg.

Husk at du alltid må feste hjelmen ordentlig. En hjelm som ikke er festet i hakeremmen kan falle av under en velt.

Hjelmtyper

Halvhjelm

Dette er en hjelm som gir god sikt til sidene og som dessuten veier lite. Ulempen med denne hjelmtypen er at den ikke beskytter ansiktet i noen særlig grad. Halvhjelm brukes mye av moped- og scooterførere og de som kjører choppere.

Helhjelm

Helhjelmen er en lukket hjelm som gir bedre beskyttelse av ansiktet enn halvhjelmen. Helhjelmen er spesielt behagelig når farten blir større da det er lite støy i disse. I lave hastigheter foretrekker flere å bruke halvhjelm fordi de gir bedre lufting og sikt.

Mange hjelmprodusenter produserer helhjelmer som er utstyrt med avanserte luftesystemer. Du kan også ha visiret på hjelmen i en halvåpen posisjon. En viktig detalj: På et rent visir er det lettere å unngå dugg, utvendig renner også regnvannet raskere av når det er rent. Det beste er å skylle av visiret etter hver kjøretur du har tatt.

Crosshjelm

Crosshjelmen ser ut som en helhjelm, men mangler ofte visir. Samtidig er også integralet, hakebeskyttelsen, ofte festet med skruer. Det er viktig ved velt på en crossbane at hjelmen er myk foran. Hvis fronten på hjelmen er myk og gir seg ved en velt forover, blir også nakkeskadene mindre.

Når det ikke er visir på en crosshjelm, brukes i stedet spesielle briller for å hindre at øynene blir utsatt for insekter, steinsprut, støv osv.

Åpningshjelm

Åpningshjelm er en hjelm som er en kombinasjon av halv- og helhjelm. Her kan fronten av hjelmen åpnes.

Den blir brukt mye blant MC–førere, særlig av de som bruker briller i tillegg. Hjelmen er enkel å åpne slik at du kan både prate, spise og drikke uten å ta av hjelmen. For de som bruker briller er også hjelmen enklere å bruke når den kan tas av og på uten at brillene røres. Ulempen med en slik hjelm er at den er tung og i en eventuell ulykke vil sjansen for nakkeskade være økt.

3. Kjøreutstyr

3.3 Kjøredress, hansker og støvler (1/2)

Kjøredress

Kjøredress

Som motorsyklist må du tenke sikkerhet. Kjøreutstyret skal hindre eller begrense skader. Samtidig kan kjøreutstyr gjøre deg mer synlig i trafikken.

Mange utstyrsfabrikanter utvikler forskjellige typer av kjøreklær, hele dresser og bukse/jakke. Klærne lages enten i skinn eller i tekstilstoff med Gore-Tex og Cordura. Klærne har også innlagt kevlartråder for bedre sikkerhet.

Begge typene av kjøreklær har sikkerhetsbeskyttelse på albuer, skuldre, hofter og knær.

I de siste årene har det også blitt mer og mer populært med utstyr i denimstoff. Dette er spesielle bukser med innvevd kevlar og beskyttelsesputer innlagt. Fordelen med denne type utstyr er at det ikke blir så varmt og at det lufter godt.

Ryggskinne

Noen jakker/dresser har innlagt ryggskinne. Du kan også kjøpe løs ryggskinne for å bedre sikkerheten din. Nyrebelte kan også kombineres med ryggskinne.

Hansker og støvler

Hansker

Skinnhansker er nyttig. Det er jo hendene som vanligvis treffer bakken først ved en velt. De skal beskytte hendene mot skader og holde de varme.

Hanskene er laget slik at de også skal beskytte varmepunktet på håndleddet. Hansker kan fåes i skinn og i Gore-Tex stoff. De lages både med og uten varmefor og noen har også vanntett membran. Det brukes ofte ekstra beskyttelse på knokene og der det kan bli ekstra slitasje.

Støvler

Motorsykkelstøvler beskytter godt mot skader og vil holde føttene varme og tørre. Husk at det skotøyet du velger på bena skal hindre at fot og ankel blir skadet. Sandaler er for eksempel ikke egnet til dette. En riktig motorsykkelstøvel gir ekstra beskyttelse over anklene og tærne.

I de senere årene har det kommet mange forskjellige typer av motorsykkelstøvler. Noen vanlige lange, mens andre kortere utgaver brukes ofte i varmere strøk. Felles er at alle disse har riktig beskyttelse på de riktige stedene. Det har ikke joggesko!

Annet kjøreutstyr

Racingutstyr

Noen kjører såkalte R–sykler. Slike sykler er bygd for store hastigheter. De som kjører slike sykler bruker også ofte racingutstyr i skinn. Dette er dresser som har forsterkninger på viktige steder som skulder, albue, hofter og knær. Forsterkningene er laget slik at de har ekstra beskyttelse for store hastigheter. I tillegg brukes løs ryggskinne. Hanskene har ekstra beskyttelse på knoker og håndflate. Gjerne i kevlar og carbon. Det samme gjelder støvlene som også har spesiell beskyttelse på foten.

Crossutsyr

Hvis du kjører cross, brukes spesielt utstyr. Innerst brukes enten en beskyttelsesdrakt eller en brynje. Over dette brukes en noe tynnere trøye og bukse. For å øke beskyttelsen på ben og føtter brukes spesielle støvler med ekstra beskyttelse.

Overtrekk

Selv om tekstilene er vanntett, brukes ofte overtrekk, både på dress, hansker og støvler. Overtrekk gjør også at utstyret holder seg renere og at det utvendige stoffet ikke blir så fuktig. Den vanntette membranen har også ofte den egenskapen at når du tar av utstyret når det er vått utvendig, vil det fort trekke fuktighet innvendig når klærne tas på igjen, mens de er våte.

Ryggskinne beskytter ryggraden.

Airbag / kollisjonspute

En del motorsyklister ønsker å sikre seg enda mer enn ved hjelp av bekledningen. Airbag-vester har blitt veldig populære. Airbag-vester er refleksvester med innebygde luftputer som utløses om føreren faller av motorsykkelen.

4. Kjøreteknikk

4.0 Introduksjon

Kjøreteknikk

Å kjøre motorsykkel krever mye mer fysisk kontroll av deg som sjåfør enn i en bil. I dette kapittelet ser vi på grunnleggende teknikker for å kunne føre motorsykkelen trygt og effektivt.

I dette kapitlet leser du om:

  • Sittestilling og forankring
  • Svingkjøring
  • Bremsing i sving
  • Styrekommando
  • Sporvalg
  • Kjøring med last og passasjer
  • Kjøring i regn

4. Kjøreteknikk

4.1 Forankring og sittestilling (1/2)

Sittestilling

Sittestillingen din påvirker styringen, bremsing, kursstabilitet, støtdemping, bakkeklaring og vektforskyvning ved akselerasjon. Med utgangspunktet i en god forankring så er det lett å finne en god sittestilling.

Har du feil sittestilling under kjøringen vil dette kunne føre til at du ikke får gjort den manøveren du ønsker i en situasjon, eller at sykkelen ikke får gjort jobben sin.

Med en god sittestilling oppnår du:

  • Best mulig oversikt.
  • Best mulig forankring.
  • Mindre tretthet og slitasje.
  • Lettere og mer effektiv betjening av betjeningsorganene.

Når du for første gang setter deg på en motorsykkel, stå på fothvilerne og sett deg rett ned. La hendene falle på plass på styret. Når du nå sitter på motorsykkelen, sørg for at du finner de forskjellige knapper og instrumenter før du kjører av gårde.

Sittestillingen er ulik fra sykkel til sykkel

Hva som er riktig sittestilling avhenger av både deg og motorsykkelen du skal kjøre. På en sportssykkel er sittestillingen mer foroverlent enn på en touringsykkel. På en cruiser sitter du enda mer tilbakelent.

God sittestilling på en lett motorsykkel.

God sittestilling på mer "sporty" motorsykkel.

Forankring

Forankringspunktene

Når du skal være presis i kjøreteknikken og spesielt i svingkjøringen, kreves det at du har god kontakt med motorsykkelen uten at du klamrer deg fast. Fotpinnene, salen og tanken er gode forankringspunkter. Hvis du er bevisst på disse punktene vil du lettere kunne styre bevisst, og beherske bremsingen godt.

For å ha en god forankring bør du kjøre med:

  • løse og ledige armer
  • bøy i albueleddet
  • løst grep i styret
  • kroppen lett foroverbøyd
  • resten av kroppen godt forankret i motorsykkelen
  • tåballene hvilende på fotpinnene.

Kjørestilling - små hinder i veien

Bli sittende

Noen ganger må du kjøre over små humper, hull og fordypninger eller ting som ligger i kjørebanen. For å holde kontrollen på motorsykkelen i en slik situasjon må du sørge for å holde god forankring i fotpinnene. Du kan reise rumpa litt opp fra salen og klemme knærne mot tanken, men hold kroppen sittende. Du oppnår et lavere tyngdepunkt og knærne virker som støtdempere, samtidig som du har god forankring. Når sykkelen kjører over det som ligger i veien, vil du da ha bedre kontroll. Kroppen din vil samtidig holde seg rolig, selv om sykkelen hopper. Da gjenvinner du raskere kontrollen på motorsykkelen og slipper å klamre deg til styret.

Armene

Husk - Ikke kjør med stive armer. Du bør la de henge avslappet, også når du forserer en liten hindring i veien. Du mister lettere kontrollen over motorsykkelen hvis du ikke er avslappet i kroppen.

Dårlig asfalt kan by på utfordringer.

4. Kjøreteknikk

4.2 Svingkjøring (1/2)

Kjøring i sving

I svingkjøring er det spesielt viktig med god forankring. Sittestillingen og kjøreteknikken er avgjørende for hvordan du kommer deg gjennom svingene.

Ved inngangen til en sving, vil du fort merke kreftene som virker på deg. En kraft som vil dra deg utover i svingen er svingkraften. Det er viktig at du vet hva du skal gjøre når disse kreftene virker inn på motorsykkelen. Svingkraften øker med kvadratet av fartsøkningen. Det betyr at bare en liten fartsøkning gir store utslag i svingkreftene.

For stor svingkraft

En motorsykkel varsler ikke så tydelig som en bil når grensen er nær i en sving. Motorsykkelen vil som oftest ligge som støpt på veien helt til svingkraften blir for stor. En skrens og velt er som oftest resultatet da.

Den ideelle svingen

Mange elementer

De første svingene du kjører som fersk sjåfør er selvfølgelig ikke perfekte. Å kjøre en ideell sving er en av de egenskapene du trener opp gjennom mye kjøring. Etter hvert vil alle momentene som inngår i en ideell sving bli automatisert og du gjennomfører uten at du tenker på det før og i selve svingen.

Før svingen:

  • Ha en god sittestilling med en solid forankring.
  • Planlegg plasseringen i kjørefeltet.
  • Tilpass farten gjennom nedbremsing og valg av riktig gir.
  • Se deg ut et svingpunkt - punktet der du vil gi styrekommando.
  • Se godt igjennom svingen og ha blikket frem mot svingens utgang eller forsvinningspunkt.

I svingen:

  • Gi presis styrekommando på svingpunktet.
  • Sitt avslappet med trykk på ytre fotpinne.
  • Sørge for riktig gasskontroll.
  • Hold blikket på forsvinningspunktet.
  • På vei ut av svingen - rett motorsykkelen rolig opp ved å justere gass og med styrekommando.

Vi skal se litt nærmere på sittestilling, hodestilling, styrekommando og gasskontroll.

Sittestilling i sving

Når du kjører i sving vil sittestillingen din påvirke hvordan motorsykkelen oppfører seg. Noen ganger vil du ha behov for å skifte sittestilling gjennom en sving for å motvirke eller forsterke svingkraftens innvirkning på motorsykkelen. Vi har tre forskjellige sittestillinger som benyttes ved svingkjøring:

Len med - Dette er den vanlige sittestillingen, som du bruker i de fleste svingene. Kroppen til motorsyklisten skal følge motorsykkelens akse. Hodet skal være i en vinkel som gjør at øyne er mest mulig vannrett.

Len inn - Denne stillingen brukes typisk ved aktiv kjøring. Len inn brukes også når du ikke kan legge sykkelen mer over før den tar nedi bakken. For å oppnå len inn skyver du rumpen over på innersiden av salen og da vil kroppsvekten gjør at du får større bakkeklaring og mindre nedleggsvinkel. Merk at ulike motorsykler har ulik bakkeklaring i sving.

Ved kjøring på grus eller annet glatt underlag er det risikabelt å velge len inn, da det øker sannsynligheten for velt.

Len ut - Dette er en teknikk for rask kursendring når farten er for lav til at du kan legge sykkelen mer ned i en sving. Med denne stillingen har du også bedre balanse om du skulle begyne å skli med motorsykkelen.

Blikk og hodestilling

Blikk og hodestilling

Synet er viktig for balansen din. Vi er vant til at vi ser vannrett, altså at hodestillingen er rett i forhold til underlaget.

En tommelfingerregel ved motorsykkelkjøring er at du skal se dit du skal - så langt frem som mulig. Dette kalles forsvinningspunktet. Hvis du ser mot grøfta havner du kanskje nettopp i grøfta, ser du på den møtende trafikken risikerer du at du ubevisst legger deg for langt til venstre i ditt kjørefelt. Hvis det er en hindring i veien må du se rundt hindringen og ikke rett på den.

Hold blikket mot forsvinningspunktet.

Brems og sving

Ved kraftig bremsing vil ofte hodet automatisk falle litt ned og du får ubalanse i sykkelen. Du må bevisst motvirke dette ved å presse blikket opp og fremover.

I svinger blir dette enda viktigere. Da må du bevisst holde hodet slik at øynene dine er mest mulig vannrett. Da vil du få bedre kontroll og overblikk i riktig perspektiv. Ved å se langt frem mot utgangen av svingen, vil du automatisk få hodet i en god posisjon i forhold til svingens kurvatur.

Styrekommando

Å svinge

For at en motorsykkel skal svinge må den lenes over til den siden du vil svinge mot. For å få til det kan du derfor lene kroppen din over til den siden du skal. Men dette er en langsom og upresis måte å svinge på som gir lange og slakke svinger. En bedre og mer presis styreteknikk er å benytte seg av styrekommando.

Styrekommando

For å presse en motorsykkel igjennom en sving, en unnamanøver eller lignende, bruker du styrekommando. Styrekommando vil si at du må svinge litt "motsatt" for at sykkelen skal legge seg over (det er det at sykkelen legger seg over som gjør at den svinger).

Når du kjører inn i en høyresving og skal følge den igjennom, begynner du med å gi et kort presist skyv på høyre side av styreholken. Da vil forhjulet styre til venstre et lite øyeblikk, mens resten av motorsykkelen vil lene seg mot høyre for deretter og svinge til høyre.

Det er ikke store skyvet som skal til, et kort presist trykk på styreholken er nok - Skal du til høyre skyver du lett på høyre styreholk. Skal du til venstre skyv lett på venstre styreholk.

Ved å skyve lett på venstre styreholk vil motorsykkelen styre mot venstre.

Riktig fart i svingen

Gasskontroll

Med gasskontroll mener vi hvordan føreren styrer mengden gass som gis gjennom en sving, og dermed stabiliserer motorsykkelen i ønsket nedbrekksvinkel.

Gassmengden

  • Gi mindre gass - Hvis du slipper opp gass gjennom svingen, så vil motorsykkelen legge seg lenger ned og svinge krappere. Motorsykkelen blir overstyrt.
  • Gi mer gass - Hvis du øker mengden gass gjennom svingen, så vil motorsykkelen rette seg mer og mer opp, og svingen blir slakere. Motorsykkelen blir understyrt.
  • Gi akkurat nok gass - Mellomtingen mellom de to forrige vil hjelpe deg å kjøre en ideel sving. Men det vil være situasjoner der du ønsker å justere gjennom kontrollert gasskontroll.

Øv deg på gasskontroll i sving.

Hvordan svinge med en motorsykkel - styrekommando

4. Kjøreteknikk

4.3 Bremsing (1/2)

Kraftig bremsing

Så lenge du har en god kjørestrategi og er oppmerksom i trafikken, er behovet for å bråbremse ganske liten. Men du må være forberedt på uforberedte hendelser, for det vil dukke opp situasjoner hvor du plutselig må bremse av all kraft.

En motorsykkel som bremses kraftig, blir lett ustabil og vinglete hvis føreren ikke har kontroll over situasjonen og har en god bremseteknikk innøvd. Hvordan du bremser vil avhenge av om du kjører på en rett strekning, eller i en sving.

Hard nedbremsing på rett strekning

  • Forankring - Sørg for å holde knærne godt mot tanken for å få riktig forankring før bremsingen.
  • Løse og ledige armer - Med stive armer mister du kontrollen. Bena, ryggen og magen skal gjøre arbeidet med å ta opp kreftene som er i sving, ikke armene.
  • Se rett frem - Blikket skal være løftet og du skal se langt frem slik at du opprettholder best mulig kurs.
  • Bestemt - Du skal ikke hogge til bremsen, men være myk og bestemt.
  • Hold sittestillingen - Vent med å sette ned ben i bakken til motorsykkelen har stanset helt opp.

God forankring er viktig når du skal bremse.

Forbremsen er hovedbremsen

Forskjellige typer motorsykler har ulik fordeling av bremsetrykket og noen har en automatisk fordeling av dette. Hva som er riktig bremseteknikk varierer derfor fra sykkel til sykkel, men husk at forbremsen skal være hovedbremsen din.

Forskjell på en racingsykkel og en chopper

Det er forskjell på en racingsykkel og en chopper når det gjelder bremsefordelingen / effekten på bakhjulet. En chopper har større tyngde på bakhjulet og dermed ofte et bedre veigrep for bakbremsen.

Bremsing i sving

Finn riktig fart før svingen

Det beste er selvfølgelig å gjøre unna bremsingen før du starter på svingen. Men noen ganger oppstår det situasjoner gjennom en sving som krever at du tar ned hastigheten fort.

Det som skjer hvis du forsøker å bremse kraftig i en sving, er at motorsykkelen søker å rette seg opp og vil styre ut av svingen. Ved hjelp av riktig teknikk beholder du den riktige svingkurven gjennom svingen. Denne bør du øve på slik at du gjør de rette tingene automatisk, om du plutselig må bremse i en sving.

Hard nedbremsing i sving

  • Forsvinningspunktet - La blikket følge forsvingspunktet gjennom svingen.
  • Myk - Du skal bremse mykt, men samtidig sørge for at du bremser bestemt.
  • Styrekommando - For å motvirke at sykkelen retter seg opp og tar deg ut av svingkurven skal du benytte styrekommando. I en venstresving skyver du på venstre styreholk, og i en høyresving skyver du på høyre styreholk. Gjort riktig vil motorsykkelen da beholde nedlegget gjennom svingen, samtidig som du bremser.
  • Rett deg opp - Før du stanser helt må du sørge for at motorsykkelen er rettet opp slik at du ikke velter innover i svingen.

Ulike underlag

Hvis underlaget er glatt i svingen, må du være ekstra myk i nedbremsingen slik at du ikke sklir. Unngå å få panikk og å falle for fristelsen for å bremse hardt rett foran en hindring i svingen - da mister du fort kontrollen.

På grus kan du også lett få skrens på bakhjulet hvis du må bremse kraftig i løpet av svingen.

Ferdighetsprøve

Oppkjøringen

I kapittelet om motorsykkelens konstruksjon så vi at du fikk bruk for den tekniske kunnskapen om motorsykkelen, både til teoriprøve og til oppkjøring. Det samme gjelder for det kjøretekniske. Etter at du har gjennomført sikkerhetskontrollen på oppkjøringen skal du gjennom en ferdighetsprøve hvor du skal løse fem oppgaver inne på et lukket område. Hver oppgave skal gjennomføres to ganger.

Ferdighetsprøve

  • 1 - Krypkjøring og balanse - Kjøre sakte gjennom en liten hinderløype markert med kjegler for å vise at du har god balanse og kan manøvrere i lave hastigheter.
  • 2 - Svingteknikk - Kjøre en jevn venstrekurve i minst 30 km/t. Kurven er satt opp med kjegler.
  • 3 - Effektiv bremsing - Holde en hastighet på minst 50 km/t, for så å bremse optimalt ned til stans etter passeringen av to kjegler.
  • 4 - Unnastyring - Kjøre gjennom port A, manøvrere til venstre for en hindring og svinge tilbake gjennom port B. Skal gjennomføres uten bruk av brems eller noe særlig fartsreduksjon.
  • 5 - Bremsing i sving - Holde 2. eller 3.gir gjennom venstrekurve, bremse bestemt til stans ved passering av kjegle i midten av svingen. Stanse med god balanse ved slutten av svingen.

4. Kjøreteknikk

4.4 Sporvalg og plassering (1/3)

Handlingsrom og sporvalg

Handlingsrom

Handlingsrommet er den sikkerhetsonen du skaffer deg i trafikken gjennom aktivt å holde tilstrekkelig avstand til eventuelle risikomomenter. Med handlingsrom får du både tid og plass til å justere kjøringen din i situasjoner som oppstår på grunn av dårlige vurderinger og manglede kjøreteknikk. Behovet for handlingsrom styrer også hvilke sporvalg du velger på rett strekning og gjennom sving.

For å ta best mulige sporvalg må du hele tiden analysere trafikksituasjonene foran deg:

  • Hvor bør jeg plassere meg for å få best mulig veigrep?
  • Hvor bør jeg plassere meg for å få best mulig oversikt?
  • Hvordan skal jeg kjøre for å bli sett og forstått av andre trafikanter?
  • Hvordan bør jeg plassere meg for å få best mulig handlingsrom til andre trafikanter?

Du bør også tenke på handlingsberedskap

  • Hvilke muligheter har jeg til å svinge unna hvis noen kutter svingen imot?
  • Hva om det er en hindring rundt svingen?
  • Hva hvis du plutselig må bremse?

Sporvalg

Plassering for nært kantlinje vil øke mulighetene for at bilførere kjører forbi deg med for liten avstand og du kan lettere bli presset ut av veien.

Plassering for nært midtlinjen kan føre til at møtende trafikk kommer for nærme, og faren for kollisjon blir større. Store kjøretøy som busser og lastebiler vil ved passering føre til vindpress som kan forstyrre din kjøring. Noen ganger kan også slik plassering innby til forbikjøringer av deg på høyre side.

Sørg for at din plassering gir deg fluktmuligheter.

Normalplassering - rett frem

Utgangspunktet for sporvalg/plassering er det vi kan kalle for normalplasseringen. Normalplasseringen er litt til venstre for midten av eget kjørefelt, og det er denne plasseringen vi velger når det ikke finnes noen grunner til å velge en annen plassering. Normalplasseringen bruker vi typisk på rette strekninger.

Med en plassering litt til venstre for midten av eget kjørefelt vil du:

  • Få tilstrekkelig avstand til trafikk i motsatt retning.
  • Få tilstrekkelig avstand til kantlinjen slik at du kan svinge unna ved eventuelle konflikter.
  • Bli godt synlig både for møtende trafikk og for trafikken bak deg.

Unntak fra normalplassering

Vi skal nå se på endel situasjoner der du bør velge en annen plassering enn normalplasseringen. Slike situasjoner kan for eksempel være kjøring i sving, plassering i forhold til spesielle kjøretøy, plassering på vei av vekslende standard og plassering i varierende vær- og føreforhold.

Normalplassering - sving

Høyresving

Når du skal kjøre en høyresving skal du normalt plassere motorsykkelen i venstre del av kjørefeltet ditt i god tid før selve inngangen til svingen. Når du er ca midtveis gjennom svingen skal du ha en plassering til høyre for midten av eget kjørefelt.

Du må ikke overdrive plasseringen før svingen - Pass på at du ikke kommer over i møtende kjørefelt.

Venstresving

For å oppnå optimalt med handlingsrom i en venstresving plasserer du motorsykkelen normalt inn mot kantlinjen i eget kjørefelt i god tid før svingen. Gjennom svingen skifter du plasseringen din mot et punkt til venstre for midten av kjørefeltet.

Heller ikke her må du overdrive plasseringen i kjørefeltet. Utforkjøring i sving er dessverre blant de vanligere motorsykkelulykkene.

Målet med plasseringen før svingen og vandringen du gjør sideveis i kjørefeltet gjennom svingen, er at du skal oppnå en slakere kurve enn svingens egen kurvatur.

4. Kjøreteknikk

4.4 Sporvalg og plassering (2/3)

Aktiv plassering ved sikthindringer

En del steder vil forholdene være spesielle slik at det kreves en annen plassering enn normalplasseringen. Dette kalles aktiv plassering. Et eksempel på dette er kjøring i bygater der parkerte biler tar bort en del av sikten mot eventuelle gangfelt. I slike tilfeller bør du velge en plassering lenger fra bilrekken / kanten enn vanlig. På den måten øker du sikkerheten og du får samtidig bedre sikt og sikkerhetsmarginer.

En kjøretur gjennom Oslo byr på utallige sikthindringer du må ta hensyn til.

Typiske sikthindringer kan være:

  • Parkerte biler.
  • Buss på holdeplass.
  • Hekk og grønne vekster langs veikanten.
  • Hus tett inn mot veien.
  • Containere eller annet som er plassert i veikanten.

I området med sikthindringer må du tenke sikkerhet og innta bremseberedskap eller handlingsberedskap for å få kortere reaksjonstid. Hvis du er forberedt er det enklere å reagere raskt og riktig.

Bremseberedskap

Bremseberedskap eller handlingsberedskap betyr at du holder en hånd over bremsehendelen og foten over bremsepedalen. Slik får du kortere reaksjonstid.

Handlingsberedskap

Bremseberedskap eller handlingsberedskap betyr at du holder en hånd over bremsehendelen og foten over bremsepedalen. Slik får du kortere reaksjonstid.

Kjøring mellom bilrekker

Mange steder er trafikken stor og køer oppstår. Da er det fristende å kjøre mellom bilrekkene for å komme raskere frem. Det er stor risiko forbundet med å kjøre på en slik måte. Du vet aldri om noen av bilførerne vingler eller skifter felt uten å ha sett i speilet eller sjekket blindsonene.

I dag er det akseptert i Norge at kjøring mellom bilrekkene kan gjøres dersom farten er lav, tilsvarende gangfart.

I sommerhalvåret hører vi ofte om ulykker mellom motorsykkel og bil på de store innfartsveiene til Oslo, Bergen og andre større byer.

Som motorsyklist må du selv ta ansvaret her; hold lav fart og god avstand til de du kjører mellom. Se nøye på veioppmerkingen. Husk spesielt at det ikke er lov å krysse sperrelinjer.

4. Kjøreteknikk

4.5 Kjøring under ulike forhold (1/2)

Kjøring i regnvær

Kjøring i regnvær er utfordrende. Du får dårligere sikt og dårligere veigrep. Dette må du ta hensyn til og håndtere.

Regnvær og sikt

Ved kjøring i regnvær vil du få dårligere sikt gjennom visiret. Merk spesielt at regndråpene fester seg lettere på et skittent visir. Sørg derfor for jevnlig vask. En skylling i lunkent vann etter hver kjøretur er å anbefale.

Sølesprut fra møtende trafikk og trafikken foran deg kan også være ubehagelig. Sørg for å skaffe rom rundt deg, slik at du kan unngå det verste.

Med regn, kommer også ofte dugg på visiret. Dette kan du motvirke ved å ha en liten åpning på visiret. Da strømmer luft inn og vil hindre samling av dugg. Noen hjelmer har også bra luftesystemer som kan hjelpe mot dugg.

Regnvær og veigrep

Regn og vann på kjørebanen gjør veigrepet dårligere enn ellers. Vann samler seg ofte i hjulspor og skaper problemer.

Det er her viktig å stole på det veigrepet du har, sitte i riktig kjørestilling og gi presise styrekommandoer. Hvis du blir stiv og anspent i kroppen vil dette ofte forverre situasjonen og føre til dårligere kontroll over motorsykkelen.

I regnvær lønner det seg alltid å kjøre smart! Det vil si, ta valg som gjør kjøringen sikrere. Velg en plassering og et spor som i størst mulig grad går utenom vann. Ta også hensyn til områder som er spesielt glatte i regnvær, slik som kumlokk og veimerking og rundkjøringer der det ofte er dieselsøl fra lastebiler.

Andre ting å tenke på:

  • Riktig regntøy holder deg tørr og varm. Hvis du blir våt, blir du også kald. Det kan føre til stivere og mindre kontrollert kjøring.
  • På en regnvåt asfalt, kan det ofte være vanskelig å se olje og dieselsøl på kjørebanen. Planlegg derfor din kjøring og ditt sporvalg slik at du har fluktmuligheter.
  • Hvis du begynner å skli, tenk riktig, ta rolige presise bevegelser og gi korrekt styrekommando og gass eller brems.

Kjøring i mørket

Motorsyklisten får ofte større problemer ved kjøring i mørket enn en bilfører. Hovedlyset er betydelig mindre og gir ofte svært dårlig lyskjegle foran motorsykkelen. Når du legger over motorsykkelen vil også lyskjeglen forandre seg og gi deg dårligere sikt.

Mange motorsyklister har i tillegg farget eller sotet visir. Det gir dårligere sikt i mørket enn et klart visir.

Fra lys til mørke

  • I en plutselig overgang fra lyse omgivelser til mørke, må du justere farten for å ta høyde for den reduserte synsstrekningen. Dette er spesielt aktuelt når du i dagslys kjører inn i en dårlig belyst tunnel, eller når du kjører ut fra en opplyst bensinstasjon ved nattestid.

Ulikt underlag

Veinettet du kommer til å kjøre på består av til dels slitte og dårlige veier. Du vil blant annet oppleve sprekkdannelse i asfalt, hull etter vinterens salting, slitasje og hjulspor fra stor trafikk. Det er viktig å ta hensyn til veiens tilstand under kjøring. Du må derfor alltid se langt fram, vurdere veien og omgivelsene før du bestemmer deg for hva som er best mulig plasssering.

Store hull i kjørebanen kan også føre til at du mister kontrollen.

Slitasje og hjulspor skaper ofte store groper i kjørebanen. På tørr asfalt, kan det oftest gi best veigrep i hjulsporet. Hvis du ligger på kanten av sporet, kan dekket skli og lage skrens på motorsykkelen, men det kan også være en hjelp ved svinging. Når det regner vil det samle seg mye vann i hjulsporene. Dette øker faren for vannplaning. Da er det viktig for motorsyklisten å unngå hjulsporene.

Langsgående sprekker skaper ubalanse i motorsykkelen. Unngå disse.

Kjører du på landsbygden, kan traktorer og annet dra med seg jord og leire inn på asfalten. Dette gjør veigrepet dårligere og kan føre til at du mister kontrollen.

Ved regnvær og fuktig asfalt er det områder som er spesielt glatte, slik som:

  • Kumlokk
  • Trikk- og togskinner
  • Veioppmerking
  • Brostein
  • Rundkjøringer

Når dagens veier skal vedlikeholdes og asfalteres freser Vegvesenet ofte av asfalt. Dette kan føre til at veien blir veldig sporete og det samler seg mye smågrus i sporene. Da er det viktig at forankringspunktene dine på motorsykkelen er stabile og faste. Hvis motorsykkelen begynner å bevege seg sidelengs og wobble, sitt fast og rolig på motorsykkelen og hold et fast grep på styret. La armene og overkroppen være avslappet.

Ved kjøring på slike veier blir oppmerksomheten ofte rettet mot underlaget. Det fører til at det blir vanskeligere å oppfatte trafikkskilt og ulike situasjoner som oppstår rundt oss. Ved å senke farten kan du motvirke problemene med dette.

Hvis du skal inn på en vei med løst underlag bør du alltid redusere farten først, slik at du kan bli kjent med underlaget på en kontrollert måte. Nygruset vei kan være spesielt krevende for motorsykler. Kjører du på løst underlag kan det være veldig gunstig å øke trykket på fothvilerne. På motorsykler som er laget for slik kjøring er det vanlig å stå i fothvilerne.

4. Kjøreteknikk

4.6 Kjøring med last og passasjer (1/2)

Kjøring med last og passasjer

Kjøreegenskapene på en motorsykkel forandres ved økt vekt av bagasje og passasjer.

  • For mye vekt bak vil føre til at motorsykkelen blir overstyrt, altså at den svinger mer enn beregnet.
  • Hvis du har for mye vekt foran på motorsykkelen blir den understyrt, da svinger den mindre enn beregnet.
  • Det er alltid lettest å beherske en understyrt motorsykkel, da du kan legge den mer over for å komme igjennom svingen. En overstyrt motorsykkel vil derimot svinge kraftigere enn beregnet og da blir det vanskeligere å holde kontroll.
  • Prøvekjør alltid motorsykkelen etter at du har lastet den. Da blir du lettere kjent med forandringer i styreegenskapene.

Kjøring med last

Når du laster en motorsykkel, er det best å gjøre dette i bagasjebokser som er tilpasset din sykkel. Disse gir lite luftmotstand og holder seg godt på plass under kjøring.

Hvis du har tre bagasjebokser, pakk det tyngste lavt i sideveskene. Det letteste skal legges i toppkassen. Sjekk motorsykkelens vognkort om tillatt vekt. Hvis du i tillegg har tankveske, er det best å ha de tyngste tingene der. Da forandres ikke motorsykkelens tyngdepunkt så mye.

Merk at bagasjebokser kan ha begrenset fartsgodkjenning. Se bruksanvisningen for detaljer.

Vognkortet

Sjekk hvor mye last du kan ta med deg i vognkortets punkt 8 - nyttelast inkl passasjer. Hva motorsykkelen veier alene finner du ved å trekke 75 kg fra punkt 8 - egenvekt med fører. Fører settes alltid til 75 kg i vognkort, uansett klasse.

Kjøring med passasjer

Passasjeren bør sitte så nære føreren som mulig for å få en best mulig forankring. Da vil passasjeren lettere kunne føle motorsykkelens og førerens bevegelse og følge disse.

Hvis passasjeren sitter for langt unna føreren, vil lufttrykket føre til at passasjeren vil vingle bak. Det blir da vanskeligere for føreren å holde kontroll.

Passasjeren skal følge førerens bevegelser:

  • Se langt fram og følg veien med blikket.
  • Hodestillingen skal være med øynene vannrett, som føreren.
  • Passasjeren må se fremover på riktig side av førerens hode: Ved høyresving skal passasjeren se fremover på førerens høyre side. Ved venstresving skal passasjeren se fremover på førerens venstre side.
  • Passasjeren skal holde seg fast i førerens sider.

5. Ansvaret

5.0 Introduksjon

Ansvaret

Med motorsykkelkjøring følger det et stort ansvar, ikke bare moralsk, men også juridisk. Vi skal nå se på noen viktige ansvarsbestemmelser.

I kapittel 5 skal vi spesielt gå gjennom følgende temaer:

  • 5.1 Kjøretøyets stand og bruk
  • 5.2 Registrering og eierskifte
  • 5.3 Økonomisk ansvar og forsikring
  • 5.4 Sanksjoner
  • 5.5 Skikkethet

5. Ansvaret

5.1 Kjøretøyets stand og bruk (1/2)

Ansvar for motorsykkelens stand

Før kjøringen

Etter Vegtrafikkloven har du et ansvar for å vite at motorsykkelen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring. Hvis du låner bort motorsykkelen din er du også ansvarlig for at kjøretøyet er i forsvarlig stand når du låner den ut. Og at den som låner faktisk har førerrett for motorsykkelen.

  • At kjøretøyet er i forskriftsmessig stand betyr at den oppfyller alle tekniske krav som er stilt gjennom ulike regler og forskrifter.
  • At kjøretøyet er i forsvarlig stand betyr i praksis at den er trafikksikker, både for fører, passasjerer og andre trafikanter.

Under kjøring

Du har også ansvar for at motorsykkelen skal være i forsvarlig og forskriftsmessig stand under kjøring. Hvis en feil oppstår under kjøring kan du fortsette såfremt feilen ikke har betydning for trafikksikkerheten.

Eksempler

  • Under kjøring slutter lyset over nummerskiltet å fungere. Motorsykkelen er da ikke lenger i forskriftsmessig stand, men den er fortsatt i forsvarlig stand. Du trenger derfor ikke å stoppe for å reparere feilen.
  • Under kjøring i mørket slutter baklysene å fungere. Motorsykkelen er ikke trafikksikker lenger fordi andre trafikanter kan få problemer med å se deg i tide, og den er derfor heller ikke lenger i forsvarlig stand. Du må stanse ved første anledning og reparere feilen eller tilkalle hjelp.

Under kjøringen er det kun sjåføren som har ansvaret for kjøretøyets stand.

Forsvarlig stand

Skal et kjøretøy brukes må det være i forsvarlig stand. Forsvarlig stand betyr at kjøretøyet er trafikksikkert. Hvis du for eksempel har en alvorlig bremsefeil eller bremselysene ikke fungerer er ikke kjøretøyet i forsvarlig stand.

Kjøretøyet kan være i forsvarlig stand selv om det ikke er i forskriftsmessig stand. For eksempel kan du kjøre bil med ødelagt frontlykt på dagtid og i godt lys, selv om en slik bil ikke er i forskriftsmessig stand. Men – fiks lykten så fort du kan.

Forskriftsmessig stand

At et kjøretøy er i forskriftsmessig stand betyr at det oppfyller kjøretøyforskriftens krav. Altså, at alt av funksjoner fungerer og er slik det skal være – for eksempel lys, dekktrykk og speil.

Andre viktige bestemmelser om ansvar

Før kjøring

Som trafikant har du mye ansvar, både knyttet til valg du gjør og til utstyret du bruker.

  • Sikt - Du må alltid ha tilstrekkelig utsyn til alle sider. Det skal ikke være noe montert som kan hindre sikten eller virke forstyrrende.
  • Riktige dekk - Du er ansvarlig for at motorsykkelen er sikret tilstrekkelig veigrep i forhold til føret.
  • Låne bort - Du er ansvarlig for at den som låner motorsykkelen din har førerkort for motorsykkelen og er skikket til å kjøre.
  • Tyverisikring - Du plikter å "treffe hensiktsmessige tiltak" for å hindre uvedkommende bruk av motorsykkelen. Dette vil blant annet si at du må låse kjøretøyet slik at ingen uvedkommende tar den.
  • Politi - Du plikter å stanse ved trafikkontroll og følge anvisninger til kontrollen er avsluttet eller til du har fått tillatelse til å forlate stedet. Du plikter også å vise fram påbudte dokumenter og rette deg etter de krav som stilles.
  • Hinder - Du plikter å flytte motorsykkelen til et egnet sted hvis den er plassert til fare eller hinder for trafikken. Hvis ikke det er mulig skal du varsle andre kjørende med nødsignallys, varseltrekant eller på annet vis.

5. Ansvaret

5.2 Registrering og eierskifte (1/2)

Registrering av motorvogn

I utgangspunktet må alle motorsykler registreres for å kunne brukes.

For å registrere et kjøretøy for første gang i Norge må du til en trafikkstasjon. Du må tegne trafikkforsikring og bevise at toll og avgifter er betalt før du får kjøretøyet registrert.

Kjøretøy som er registrert har kjennemerke (bokstavkoden i registreringsnummeret) og vognkort.

Vognkortet består av to deler:

  • Del 1, som alltid skal medbringes ved kjøring.
  • Del 2, som ikke skal oppbevares sammen med motorsykkelen. Det bør du ha trygt hjemme, du trenger det hvis du skal selge motorsykkelen din.

Trafikkforsikring

Også kalt ansvarsforsikring.

Trafikkforsikring er en pålagt forsikring du må ha på nesten alle kjøretøy. Om du blir skyld i et trafikkuhell, dekker trafikkforsikringen skade på annen person og andres eiendeler. Den dekker også skade på deg selv.

Forsikringen dekker ikke skade på egne eiendeler. Til det må du ha kasko.

Eierskifte

Når du kjøper eller selger en motorsykkel må Statens vegvesen få beskjed om ny eier. I den forbindelse er det en rekke regler det er viktig å sette seg inn i:

  • Eierskiftet skal meldes til Vegvesenet senest tre dager etter at eierskiftet fant sted.
  • Tidligere eier (selger) er ansvarlig for at salgsmeldingen blir sendt inn. Ellers vil alle fremtidige avgifter/krav fremdeles gå til tidligere eier.
  • Salgsmeldingen kan leveres på nett eller på papir. Hvis salgsmeldingen leveres på nett, må både kjøper og selger bruke nettjenesten.
  • Hvis dere ikke bruker nettjenesten, anbefaler Vegvesenet at vognkortets del 2 brukes som salgsmelding.
  • Både kjøper og selger må underskrive salgsmeldingen. Hvis den leveres på nett må begge godkjenne salgsmeldingen.
  • Når salgsmeldingen er sendt inn og registrert, får ny eier tilsendt brev om hva som må ordnes, krav om trafikkforsikringsavgift, bompengekrav, eventuelle bøter, etc.
  • Ny eier kan ikke ta motorsykkelen i bruk før nytt vognkort er mottatt.

5. Ansvaret

5.3 Økonomisk ansvar og forsikring (1/2)

Trafikkforsikring

Alle førere er i utgangspunktet økonomisk ansvarlige for de skader som kjøretøyet påfører, uavhengig av om føreren var uheldig eller uforsiktig.

For å sikre at den som blir skadet skal få erstatning må alle motorsykler være trafikkforsikret (ofte omtalt som ansvarsforsikring).

Trafikkforsikringen dekker skade på

  • andre personer
  • andre kjøretøy (hvis fører av det andre kjøretøyet ikke kan lastes for skaden som har oppstått)
  • andre personers eiendom (hvis du f.eks. kjører inn i et hus eller et gjerde)
  • føreren (altså deg selv, hvis du er fører)

Trafikkforsikringen dekker ikke skade på egen motorsykkel. For å forsikre seg mot skader på egen motorsykkel må du tegne vognskadeforsikring (også kalt kasko).

Trafikkforsikringen dekker ikke skade på eget kjøretøy.

Vognskadeforsikring

For å forsikre seg mot skader på egen bil må du tegne vognskadeforsikring. Den er kanskje bedre kjent under navnet kasko.

Forsikring og regress

Hvis forsikringsselskapet må gjøre en forsikringsutbetaling på grunn av skader som du er skyld i, kan de kreve penger tilbake av deg. Dette kaller vi regress.

Forsikringsselskapet kan kreve regress dersom du

  • påførte skaden med vilje eller var veldig uforsiktig
  • var påvirket av alkohol eller andre rusmidler
  • hadde stjålet motorsykkelen eller brukte den i forbindelse med en forbrytelse
  • kjørte uten gyldig førerkort
  • øvelseskjørte ulovlig

Passasjerer kan også få avkortet eller miste retten til erstatning dersom de f.eks. vet at kjøretøyet er stjålet.

5. Ansvaret

5.4 Sanksjoner (1/2)

Sanksjoner

Som fører må du kjenne til – og overholde – alle relevante lover og forskrifter som er gitt av myndighetene.

Ved overtredelse av lover og forskrifter kan myndighetene (politi, parkeringsmyndigheter, Vegvesenet) reagere med

  • muntlige advarsler
  • gebyrer
  • forenklede forelegg, bøter og fengselstraff
  • prikker og inndragning av førerkortet
  • sanksjoner knyttet til kjøretøyet, som avskilting og forbud mot bruk, inntauing av kjøretøy og forvaring, samt pant i kjøretøyet

Gebyr

Gebyr er ikke en straffereaksjon, og kan ilegges av politiet, Statens vegvesen ved regionvegkontoret eller av kommunale parkeringsvakter. Gebyr kan gis ved en del mindre alvorlige overtredelser av trafikklovgivningen. Det gis blant annet hvis førerkortet er glemt igjen hjemme, ved manglende bruk av bilbelte, ved kjøring med dekk med for liten mønsterdybde, samt for overlasting.

Forenklet forelegg

Forenklet forelegg kan ilegges av politiet for ulike trafikkforseelser som bl.a. fartsovertredelser, kjøring i strid med visse trafikkskilt/veioppmerking, kjøring mot rødt lys.

Bot

Bot er et forelegg som ikke er forenklet, og dermed blir registrert i bøteregisteret.

Betinget fengsel

Den som dømmes til betinget fengsel slipper å sone i fengsel, forutsatt at han oppfyller visse betingelser.

Den som dømmes til ubetinget fengsel, må sone straffen i fengsel.

Pant

Hvis noen har pant i kjøretøyet ditt betyr det at de kan kreve at du selger kjøretøyet for å betale det du skylder.

Promillekjøring

Det er ulovlig å kjøre bil med promille over 0,2 i Norge. I Vegtrafikkloven er det egne straffebestemmelser om promillekjøring.

Hvis du blir dømt for promillekjøring, kan du få...

  • bot, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,2 og 0,5 promille. I noen tilfeller også tap av førerrett i maks et år.
  • bot og betinget eller ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er mellom 0,5 og 1,2 promille
  • bot og ubetinget fengsel, samt tap av førerrett i minst ett år, hvis alkoholkonsentrasjon i blodet er over 1,2 promille

Avhold etter kjøring

Hvis du er involvert i en ulykke eller annen hendelse som du tror, eller burde skjønne, at kan føre til politietterforskning, kan du ikke innta alkohol eller andre rusmidler i de første seks timene etter kjøringen. Når blodprøven eller utåndingsprøven er tatt, eller du får beskjed av politiet om at de ikke skal ta prøver, gjelder ikke dette forbudet lenger.

Pliktmessig avhold

Yrkessjåfører er underlagt loven om pliktmessig avhold. Loven sier at man ikke må nyte alkohol om det er 8 timer eller mindre til man skal på jobb. Man skal selvfølgelig heller ikke nyte alkohol når man er på jobb.

OBS!

Du kan bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand med alkoholkonsentrasjon under 0,2 promille hvis du har utvist stor uforsiktighet under kjøringen.

5. Ansvaret

5.5 Skikkethet (1/2)

Skikkethet

Kjøreferdighetene svekkes betydelig om du er trøtt eller påvirket av rusmidler og enkelte legemidler. Du får lengre reaksjonstid, du tar dårligere avgjørelser og du blir mindre kritisk i trafikksituasjoner.

Derfor sier Vegtrafikkloven at man ikke må føre eller forsøke å føre kjøretøy når man er i en slik tilstand at man ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte.

Manglende skikkethet kan deles inn i to kategorier:

  • Alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler.
  • Sykdom, tretthet, uopplagthet og mentale tilstander.

Å kjøre MC når du er trøtt kan være farlig. Ta en 15 minutters hvil.

Alkohol og rusmidler

I Norge har vi en promillegrense på 0,2 og det er ulovlig å kjøre dersom promillen overstiger dette. Det er også ulovlig å kjøre med mindre promille enn dette dersom promillen gjør deg uskikket til å kjøre.

Alkohol i blodet forbrenner med 0,10-0,15 promille i timen. Forbrenningen kan ikke fremskyndes av kaffe, fysisk aktivitet eller andre faktorer. Kun tid kan redusere promillenivået i blodet.

Risikoen for å bli drept i trafikken er nesten tusen ganger høyere ved promille over 1,5 sammenlignet med promille på 0,5.

At bruk av narkotiske stoffer og trafikkfarlige legemidler ikke hører sammen med motorsykkelkjøring er opplagt, men likevel er problemet ganske stort.

Politiet pågriper ca 6.000 sjåfører i året for mistanke om promillekjøring og ca 4.000 sjåfører i året for mistanke om annen ruspåvirkning (kilde: Folkehelseinstitutttet).

Tretthet og sykdom

Tretthet

Mangel på søvn kan føre til at kjøreferdighetene svekkes betraktelig på lik linje med alkoholpåvirkning. Å være våken i over 20 timer tilsvarer en promille på 0,8. Søvn er det eneste som hjelper når du er trøtt, så ta deg heller en "power nap" på 15 minutter enn å utsette deg selv og andre i trafikken for unødvendig fare.

Ulykkesstatistikker viser at tretthet er en medvirkende faktor i rundt 15 % av dødsulykkene i trafikken (Kilde: Statens Vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker)

Når du er trøtt svekkes synssansen betraktelig.

Sykdom

Forkjølelse, hodepine, kvalme eller andre hverdagslige plager kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg. Da kan det være lurt å la motorsykkelen stå.

Ruspåvirkning som årsak

I denne filmen ser vi nærmere på ruspåvirkning som årsak i dødsulykker.

6. Veien og trafikantene

6.0 Introduksjon

Trafikksystemet

Din atferd i trafikken og samspillet mellom de ulike delene av trafikksystemet styres i stor grad av lover og regler i vegtrafikkloven og trafikkreglene. I tillegg styres trafikken gjennom veioppmerking, skilt og trafikklys.

I kapittel 6 skal vi gå igjennom:

  • 6.1 Trafikksystemet og trafikkstyringen
  • 6.2 Vei og veioppmerking
  • 6.3 Skilt
  • 6.4 Trafikklys
  • 6.5 Trafikantene

Trafikkreglene

Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

6. Veien og trafikantene

6.1 Trafikksystemet og trafikkstyringen (1/2)

Hva styrer trafikken?

Uten et sett med spilleregler som alle følger, ville trafikken vært kaotisk og livsfarlig. Derfor har vi lover, regler og forskrifter som regulerer hvordan alle elementene i trafikksystemet skal fungere og hvordan vi skal oppføre oss i trafikken.

Gjennom lovgivningen har myndighetene gitt oss både generelle og spesielle regler om adferd i trafikken, krav til kjøretøy, krav til utforming av veimiljøet og til trafikkstyringen.

Regulering av trafikk

Det største og kanskje viktigste temaet i klasse B heter regulering av trafikk. Regulering av trafikk dekker alt innenfor trafikksystemet - Altså alt av skilt, trafikkoppmerking, lover og regler for trafikken. Du bør derfor lese dette kapittelet flere ganger.

Trafikkstyringen

Trafikkreglene og vegtrafikkloven gir oss retningslinjer for hvordan vi skal kjøre og oppføre oss i trafikken. Vi kan si at de er en del av trafikkstyringen.

Viktige lover og regler

Forhold som vikeplikt, stans og parkering, fart, feltskifte, bruk av lys og signaler, osv. blir styrt gjennom flere ulike lover og regler. De viktigste av disse er vegtrafikkloven og trafikkreglene.

Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven inneholder mange viktige bestemmelser som regulerer vår adferd i trafikken. Spesielt viktig er «Grunnregler for trafikk» som er hovedbestemmelsen om adferd i trafikken.

Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder all trafikk med motorvogn i Norge. Bestemmelsene gjelder også syklende og andre som ferdes i trafikken, når de er på vei eller område hvor det normalt kjører biler eller andre motorvogner.

Vegtrafikkloven inneholder også viktige bestemmelser om

  • fart
  • ruspåvirkning av fører
  • plikter ved trafikkuhell
  • øvingskjøring
  • overtredelser og straff

Vegtrafikkloven står i Norges lover

Trafikkreglene

«Forskrift om kjørende og gående trafikk» – bedre kjent som trafikkreglene – inneholder bestemmelser om adferd i trafikken.

Trafikkreglene gjelder på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.

I trafikkreglene finner du blant annet regler om

  • bruk av kjørebanen, kjøretøyets plassering i kjørebanen og feltskifte
  • vikeplikt
  • plikter overfor gående
  • rygging og vending
  • spesielle fartsbestemmelser
  • stans og parkering

Motorvogn

Motorvogn er en samlebetegnelse for alle kjøretøy som blir drevet fram med sin egen motor.

Bil, moped, traktor, motorisert gressklipper og ståhjulinger som for eksempel Segway, regnes alle som motorvogner. El-sykkel er ikke definert som motorvogn.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Grunnregelen for trafikk

Vegtrafikklovens paragraf 3 legger grunnlaget for all atferd i trafikken, og kalles derfor også grunnregelen for trafikk. Du skal alltid ha grunnregelen i bakhodet når du ferdes i trafikken. Når noen ikke følger grunnregelen oppstår det lett trafikkfarlige situasjoner, og brudd på denne paragrafen er derfor ofte grunnlag for å miste førerkortet i en periode.

Grunnregelen for trafikk sier:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

«Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»

Når du kjører er det altså din grunnleggende plikt å være:

  • Hensynsfull – Ta hensyn til andre trafikanters behov og ikke bare dine egne.
  • Aktpågivende – Vær konsentrert og oppmerksom og følge nøye med i trafikken.
  • Varsom – Kjøre på en måte som reduserer risiko for uhell og skader. Avpass farten etter forholdene og vis dine medtrafikanter på en tydelig måte, og i god tid, hva du ønsker å foreta deg.

Ved passering av andre trafikanter må du være varsom.

Grunnregelen for trafikk

I denne filmen ser vi nærmere på 3 ulike situasjoner som viser grunnregelen for trafikk i praksis.

6. Veien og trafikantene

6.2 Vei og veioppmerking (1/4)

Veien

Veien er en viktig del av trafikksystemet.

I trafikkreglene blir en vei definert som «en offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel.» Veioppmerkingen skiller mellom ulike deler av veien og gir viktig informasjon om hvilke regler som gjelder.

Generelt om veioppmerking

  • Langsgående markering benyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt/angi kjørebanens ytterkant.
  • Tverrgående markering benyttes blant annet til å markere stopplinje, vikelinje og gangfelt.
  • Gul oppmerking skiller mellom trafikk i motsatt retning.
  • Hvit oppmerking skiller mellom trafikk i samme retning.

Alminnnelig ferdsel

At et sted er åpent for alminnelig ferdsel vil si at det normalt er trafikk der, selv om det kanskje ikke er åpent for alle til enhver tid.

Veiens bestanddeler

I tillegg til definisjonen av vei inneholder trafikkreglene definisjoner av mange andre viktige begreper om veien og veimiljøet.

  • Kjørebane – Den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring.
  • Kjørefelt – Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.
  • Veiskulder – Den del av veien som ligger utenfor kantlinjen.
  • Sykkelfelt – Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
  • Midtdeler/Trafikkøy – Fysisk hindring mellom to kjørefelt.
  • Fortau – «Anlegg» for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
  • Gangvei og sykkelvei – Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Slik vei er skilt fra annen vei med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.

Veiens bestanddeler

Denne filmen viser de vanligste bestanddelene i et kryss i et typisk byområde.

6. Veien og trafikantene

6.2 Vei og veioppmerking (2/4)

Veioppmerking i midten av kjørebanen

Kjørefeltlinje

En kjørefeltlinje varsler at forbikjøring trygt kan gjennomføres så lenge det ikke er motgående trafikk og siktforholdene er gode. Kjørefeltlinjen består av korte gule/hvite streker med lange mellomrom. Mellomrommet skal være 3 ganger så langt som streken. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil streken være 1 meter og mellomrommet være 3 meter. Når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for streken og 9 meter for mellomrommet.

Varsellinje

En varsellinje varsler at en forbikjøring vil være risikabel, ofte fordi du ikke vil kunne ha lang nok siktstrekning. Det er altså lov å kjøre forbi, men det krever at du har full kontroll. Selve linjen består av lange gule/hvite streker med korte mellomrom, hvor strekene er 3 ganger så lange som mellomrommene. Når fartsgrensen er 50 km/t eller lavere vil mellomrommet være 1 meter og streken være 3 meter, men når fartsgrensen øker til 60 km/t eller høyere økes lengden til 3 meter for mellomrommet og 9 meter for streken.

Kombinerte linjer

I tilfeller hvor du og møtende trafikk har ulik sikt fremover vil du ofte se kombinerte linjer. Ved kombinerte linjer skal du rette deg etter den linjen som ligger nærmest deg. På bildet skal den møtende trafikken rette seg etter varsellinjen, mens trafikk i din retning skal rette seg etter kjørefeltlinjen.

Sperrelinje

En sperrelinje består av en uavbrutt linje som varsler om at en forbikjøring ikke er mulig. Krysser du sperrelinjen risikerer du å få førerkortet inndratt. I bilde-eksemplet til høyre ser du en kombinert linje med to sperrelinjer, en for hver kjøreretning. Denne kombinasjonen kaller vi for en dobbel sperrelinje.

Sperreområde

Et sperreområde er et skravert område som ikke må krysses. Slike sperreområder benyttes ofte i kryss eller for å skille mellom trafikken på motortrafikkvei. Som med sperrelinjen er kryssing av sperreområde strengt forbudt og kan i verste fall føre til at du mister førerkortet for en periode.

Piler

Pilene angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Før større kryss vil disse pilene også vises på opplysningsskilt som henger over veien, da de lett skjules av forankjørende trafikanter eller under snø og slaps om vinteren.

6. Veien og trafikantene

6.2 Vei og veioppmerking (3/4)

Veioppmerking på siden av kjørebanen

Skillelinje

En skillelinje består av like lange streker og mellomrom og skiller ofte kjørefelt fra f.eks. sykkelfelt eller busslomme. Skillelinje benyttes også for å skille kjørefelt som er beregnet for kollektivtransport og taxi fra de andre kjørefeltene.

Kantlinje – heltrukken

En heltrukken kantlinje er hvit og går langs kjørebanens ytterkant. Heltrukken kantlinje anvendes både på kjørebaner med toveistrafikk og trafikk kun i én kjøreretning.

Kantlinje – stiplet

På veier med veibredde mindre enn 6 meter er ikke kjørebanen inndelt i kjørefelt og derfor er det heller ingen linje i midten av kjørebanen. I stedet benyttes stiplede linjer på siden som består av like lange streker og mellomrom.

Tverrgående veioppmerking

Vikelinje

En vikelinje er en tverrgående veimarkering bestående av trekanter som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss. Vikelinjer benyttes også ved innkjøringen i rundkjøringer.

Stopplinje

En stopplinje er en heltrukken strek som markerer stoppunkt foran lyskryss og ved stoppskilt.

Gangfelt

Et gangfelt markeres med tykke hvite striper og like store mellomrom. Du har vikeplikt for gående som ønsker å krysse veien over gangfeltet. Når du nærmer deg et gangfelt hvor en fotgjenger venter, skal du tydelig sette ned farten for å vise at du vil vike for fotgjengeren.

Vær klar over at ikke alle gangfelt er markert med skiltet gangfelt og at noen gangfelt kan være opphøyde.

6. Veien og trafikantene

6.3 Skilt (1/4)

Skilt

Du må kjenne de ulike skiltgruppene og hva hvert enkelt skilt betyr for din videre kjøring.

Vi skal nå se på de ulike skiltgruppene, men for en fullstendig gjennomgang av alle skiltene bør du gå til Kapittel 10, «Skiltoversikten»

Viktig!

På den offisielle teoriprøven vil din kunnskap om skilt bli testet grundig. Noen oppgaver handler ganske enkelt om å kjenne til et bestemt skilts betydning, mens i andre oppgaver blir du vist en situasjon hvor du må ta i betraktning flere skilt samtidig.

I kursets siste kapittel vil du finne en komplett liste over alle skilt som benyttes i Norge i dag

Skiltgruppene

I denne filmen tar vi en gjennomgang av skiltgruppene.

Fareskilt

Fareskilt varsler om særlig fare på en strekning. Det kan være et varsel om uregelmessigheter i veien som skarpe svinger, glatt kjørebane eller ujevn vei. Fareskilt varsler også om trafikanter du må se spesielt opp for, dyr som kan befinne seg i veien eller andre tenkelige farer.

Alle fareskilt er formet med rød trekant ytterst og hvit bakgrunn. Unntaket er når slike skilt settes opp for en liten periode, typisk i forbindelse med veiarbeid. Da benyttes en gul bunnfarge.

Ofte vil fareskilt ha underskilt som informerer om hvilken avstand, utstrekning eller i hvilken periode skiltet gjelder. Underskiltet kan også ha symboler, piler eller tekst med viktig tilleggsinformasjon til fareskiltet.

Fareskiltets plassering avhenger av fartsgrensen på stedet:

  • Er fartsgrensen 60 km/t eller lavere plasseres skiltet mellom 50–150 meter fra faren.
  • Skiltet plasseres 150–250 meter fra faren når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere.
  • I hastigheter på 90 km/t eller høyere er fareskiltene gjerne plassert 400 meter fra faren.

Skiltet varsler om farlig sving.

Vikeplikt- og forkjørsskilt

Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikeplikt i kryss eller på en strekning. Skiltene i denne kategorien har varierende utforming utfra hvilken oppgave de har.

Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt som angir f.eks. avstand eller forløpet til en forkjørsvei.

6. Veien og trafikantene

6.3 Skilt (2/4)

Forbudsskilt

Forbudsskilt er skilt som forbyr noe på en veistrekning eller et sted, eller opphever et forbud. I utgangspunktet gjelder forbudsskiltene i kjøreretningen fra der skiltet står og fram til neste veikryss (men noen forbudsskilt gjelder til de blir opphevet av andre skilt). Skiltet som viser fartgrense på en strekning er også et forbudsskilt.

Forbudsskiltene er runde med rød kant og hvit bunnfarge. Unntaket er ved midlertidig skilting hvor bunnfargen er gul, og skiltene for stans og parkering forbudt hvor bunnfargen er blå.

Forbudsskilt kan ha også underskilt som beskriver tidspunkt, utstrekning o.l.

Forbudt for motorvogn.

Påbudsskilt

Påbudsskiltene gjelder et påbud på en veistrekning eller et sted. Påbudet gjelder som regel hvilket kjørefelt som skal benyttes eller hvilken retning du kan kjøre i et kryss.

Påbudskiltene er runde med blå bunnfarge og kan ha underskilt som informerer om hvilke trafikanter skiltet gjelder for.

Påbudt kjørefelt.

Opplysningsskilt

Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende veistrekning eller sted. De fleste opplysningsskiltene er firkantede med blå bunnfarge. Opplysningsskilt som informerer om kjørefeltenes videre gang har hvit bunnfarge.

Som de fleste andre skiltgruppene kan opplysningsskilt også ha underskilt som informerer mer detaljert om hovedskiltet.

Gangfelt.

6. Veien og trafikantene

6.3 Skilt (3/4)

Serviceskilt

Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, veiservice, severdigheter med mer. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt. Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan også angis på skiltet.

Serviceskilt som informerer om nødhjelp og veiservice er firkantende, med blå kant og svart eller rødt symbol. Skiltene som informerer om severdigheter, naturopplevelser eller friluftsaktiviteter er firkantede, med brun kant med brune symboler.

Veivisningsskilt

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål. I motsetning til de andre skilttypene har veivisningsskilt ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler være på selve veivisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på veivisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den vei det vises til.

Fargekoder for veivisningsskilt

  • Geografiske mål motorvei – blå bunn og hvit tekst
  • Geografiske mål andre veier – gul bunn og sort tekst
  • Andre mål – hvit bunn og sort tekst
  • Midlertidig veivisning – oransje bunn og sort tekst
  • Turistmål – brun bunn og hvit tekst

Det store gule skiltet på høyre side er en avkjøringsvegviser.

Underskilt

Underskilt er bare gyldige når de står sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

Underskilt til hovedskilt som benyttes til midlertidig skilting i forbindelse med veiarbeid, kan ha gul bunnfarge.

Underskiltet viser avstanden til det som hovedskiltet varsler om.

Markeringsskilt

Markeringsskilt informerer om veiens videre forløp eller om hindringer på eller nær kjørebanen. Kantstolper og trafikkjegler regnes også innenfor denne kategorien

Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.

Retningsmarkering.

6. Veien og trafikantene

6.4 Trafikklys (1/3)

Trafikklys

I kryss hvor det er en jevn strøm av trafikanter reguleres ofte trafikken med trafikklys. De senere årene har mange lyskryss blitt erstattet med rundkjøringer for å forbedre trafikkflyten, men fortsatt finner vi en del lyskryss i de større byene her i landet. Vi skal nå se på hva de forskjellige trafikklysene betyr:

  • Grønt lys – betyr at du kan passere signal eller stopplinje dersom veien er fri.
  • Gult lys – varsler at det straks blir rødt lys og at du må stanse. Hvis du ikke rekker å stanse fordi du har god fart og er nærme krysset, så er det som oftest bedre å kjøre igjennom krysset enn å bråbremse rett før.
  • Rødt lys – betyr at du ikke må passere signal eller stopplinje.
  • Rødt lys sammen med gult lys – varsler om at det snart blir grønt.
  • Blinkende gult lys eller ingen lys – betyr at trafikklyset er satt ut av funksjon og da er det skilting eller de generelle vikepliktsreglene som gjelder.

Fotgjengersignal

  • Lyset viser en grønn eller en rød mann.
  • Rød betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen kan fortsette kryssingen.
  • Grønn betyr at gående kan krysse kjørebanen.
  • Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.

Pilsignal

  • Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser.
  • Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger. Hvis pilsignalet ikke er tent, skal du rette deg etter hovedtrafikklyset. Hvis begge er tent, men du skal den veien pilen viser, skal du rette deg etter pilen.

Andre trafikklys

Kjørefeltsignal

  • Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet.
  • Grønn pil angir at feltet kan nyttes.
  • Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.

Blinkende signal foran jernbane

  • Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet.
  • Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser også at signalanlegget er i drift.

Blinkende lyspil

  • Pilen markerer hvilken side som skal passeres.
  • Blinkende lyspil settes som regel opp i forbindelse med veiarbeid.

Signal for kollektivtrafikk

  • Signal for kollektivtrafikk.
  • S står for stans og betyr altså det samme som det røde lyset i et vanlig trafikklys.

6. Veien og trafikantene

6.4 Trafikklys (2/3)

Myndighetspyramiden

Du vil ofte møte situasjoner i trafikken der trafikkregler, veioppmerking, skilting og trafikklys kommer i konflikt med hverandre. For at du skal vite hva du skal rette deg etter er det viktig at du lærer rangordningen disse i mellom, den såkalte «myndighetspyramiden».

Myndighetspyramiden forteller deg altså at politi står øverst. Hvis for eksempel en politimann viser deg at du skal kjøre, så skal du kjøre uavhengig av hva eventuelle vikepliktskilt eller trafikklys viser.

Under politi står trafikklys. Dette betyr at så lenge trafikklysene er aktive går de foran eventuelle vikepliktskilt. Hvis du kommer til et lyskryss og du har grønt lys, men det samtidig er et vikepliktskilt der, er det trafikklyset som gjelder. Hvis trafikklyset derimot er ute av drift må du vike etter vikepliktskiltet.

Under trafikklys står skilt og veioppmerking. Så hvis et vikepliktskilt forteller deg at du har vikeplikt for trafikk på kryssende vei, har du vikeplikt selv om trafikkreglenes generelle vikepliktsregler egentlig sier at trafikk fra venstre har vikeplikt.

Nederst i myndighetspyramiden er trafikkreglene og andre aktuelle forskrifter.

Tips!

På teoriprøven får du ikke nødvendigvis oppgaver om myndighetspyramiden direkte, men du får som regel spørsmål om situasjoner hvor du må bruke myndighetspyramiden for å finne riktig svar.

Myndighetspyramiden

I denne filmen ser vi hvordan myndighetspyramiden spiller inn på passeringen av et kryss.

Politi og trafikkdirigenter

Det er ikke alltid regler, skilt og lys er nok for å sikre en trygg og effektiv trafikkflyt. I noen tilfeller, som ved trafikkuhell eller veiarbeid, vil det være behov for å regulere trafikken manuelt – altså at en person dirigerer trafikken på stedet. Andre ganger kan det være at du vinkes inn til kontroll i regi av politiet eller Statens vegvesen.

Personer med myndighet til å gi anvisninger i trafikken

  • Politi – Dirigerer trafikken når det har vært trafikkuhell, eller når andre grunner gjør at trafikkflyten stopper opp. I tillegg utfører politet også diverse typer kontroller, som fartskontroll, bruk av belte og promillekontroll.
  • Tollvesenet – Tollere kan vinke inn trafikanter for kontroll. Slike kontroller foregår som regel ved grenseovergangene, hvor det først og fremst gjerne sjekkes at du ikke har med deg smuglervarer, men kjøretøyet kan også avskiltes hvis papirene ikke er i orden.
  • Statens vegvesen – Vegvesenet gjennomfører en del av de samme kontrollene som politet; teknisk kontroll, beltebruk, osv.
  • Veiarbeid – Ved veiarbeid vil det gjerne være en eller flere som dirigerer trafikken forbi det aktuelle området. Disse har gjerne oransje eller annen selvlysende bekledning og lys til å dirigere trafikken med. Det vil også kunne være satt opp midlertidig skilting, da med gul bunnfarge.

Plikter ved trafikkontroll

Du plikter å stanse ved trafikkontroll og følge anvisninger til kontrollen er avsluttet eller til du har fått tillatelse til å forlate stedet. Du plikter også å vise fram påbudte dokumenter og rette deg etter de krav som stilles.

Trafikkflyt

Når det er mye trafikk vil det ofte oppstå mye kø og vi får dårlig trafikkflyt. I rushtiden er trafikkflyten gjerne på sitt dårligste.

6. Veien og trafikantene

6.5 Trafikantene (1/3)

Trafikantene

Vegtrafikkloven og trafikkreglene krever at du som motorsyklist må ta hensyn til andre trafikanter. Som motorsyklist har du et stort moralsk og juridisk ansvar og kravene som stilles til deg er strenge – mye strengere enn kravene som stilles til myke trafikanter.

Trafikkreglene inneholder egne bestemmelser som krever at vi viser ekstra stor varsomhet i forhold til gående, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

For å oppnå en effektiv og sikker trafikkavvikling må du som fører også ta spesielt hensyn til noen andre trafikantgrupper, særlig større kjøretøy og tohjulinger.

Myke trafikanter

Myke trafikanter er umotoriserte trafikanter som fotgjengere, syklister, sparkbrukere, skigåere, osv. Myk refererer til at myke trafikanter er spesielt utsatt ved trafikkuhell og sammenstøt.

Tohjulinger

Med tohjulinger mener vi her motorsykler, mopeder og sykler.

De myke trafikantene

Med myke trafikanter mener vi syklende, gående og andre umotoriserte trafikanter – de trafikantene som har størst risiko for alvorlig skader i en ulykke. Noen myke trafikanter må du være ekstra oppmerksom på, og for å unngå ulykker mellom kjøretøy og spesielt utsatte myke trafikanter finnes den følgende bestemmelsen i trafikkreglene:

Myke trafikanter er sårbare, og ofte vanskeligere å få øye på enn kjøretøy.

Som fører plikter du i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av

  • barn som oppholder seg på eller ved veien
  • skolepatrulje
  • person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde
  • annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham/henne i trafikken
  • sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass

Barn

Du plikter å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av barn som oppholder seg på eller ved veien.

Bakgrunnen for denne regelen er i hovedsak at:

  • Barn er impulsive og gjør uventede ting.
  • Barns synsfelt er mye mindre enn hos voksne (mangler samme vidvinkel).
  • Barns hørsel er også underutviklet, blant annet er barn dårligere til å høre hvor en lyd kommer fra.
  • Barns evne til å bedømme avstand og fart er dårligere enn voksnes.
  • Barn forstår ikke hvordan trafikken fungerer og har ikke noe begrep om reaksjonstider og bremselengder.

Siden barn er små må du være spesielt oppmerksom i aktuelle områder, og tilpasse farten slik at du unngår ulykker som følge av at barn kan være gjemt bak parkerte biler.

Syklende

Selv om det flere og flere steder blir anlagt egne sykkelveier, er det ikke uvanlig å møte på syklister i veibanen. Å dele veien med myke trafikanter krever at du tar ekstra hensyn. I tillegg er det noen egne bestemmelser om syklister i trafikkreglene.

For å bedre samspillet mellom motorsyklister og syklister

  • Hold god avstand til syklister i veibanen. Ved passering av syklister bør du ha en sikkerhetsmargin på 1,5-2 meter. Et godt tips er å vike like langt til siden som du ville gjort for en bil.
  • Sykkelfelt er for syklister, det er ikke tillatt å kjøre i sykkelfeltet.
  • Skal du svinge, må du vike for syklister som skal rett fram. Gi tegn og sjekk blindsonen før du svinger.
  • Selv om syklister også skal følge trafikkreglene, kan du ikke anta at alle syklister kan reglene. Vær forberedt på syklister som kanskje skal svinge selv om de ikke har gitt tegn, og syklister som sykler mot kjøreretningen i enveiskjørte gater.

6. Veien og trafikantene

6.5 Trafikantene (2/3)

Eldre og funksjonshemmede

Som nevnt plikter du å holde tilstrekkelig lav fart og om nødvendig stanse straks ved passering av person som bruker hvit stokk eller førerhund for blinde og for personer som har funksjonshemmninger eller sykdom som hemmer dem i trafikken.

Høy alder fører naturlig til svekket syn og hørsel og gjerne redusert førlighet. Derfor blir det vanskeligere for eldre å få godt overblikk over trafikksituasjonen og det blir også vanskeligere å ferdes i trafikken, noe du som fører må ta hensyn til.

Blinde og funksjonshemmede vil naturlig nok også ofte ha vanskeligheter med å ferdes i trafikken.

Vis tydelig overfor eldre og funksjonhemmede at du stopper for dem.

Gående

Trafikkreglene inneholder også en egen bestemmelse som krever at du viser ekstra stor varsomhet overfor gående i trafikken.

Som motorsyklist skal du:

  • Gi gående tilstrekkelig plass på veien.
  • Vike for fotgjengere hvis du krysser gangvei eller fortau og når du kjører i gågate eller gatetun.
  • Vike for gående som befinner seg i gangfelt eller er på vei ut i det (gjelder gangfelt som ikke er regulert av trafikklys eller politi).
  • Stanse og gi fri vei for passasjerer som stiger av eller vil stige på sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy hvis du kjører forbi sporvogn på høyre side.
  • Unngå stans på gangfelt.

Fri vei

For å lette fremkommeligheten for noen spesielle trafikanter krever trafikkreglene at vi gir dem fri vei. Å gi fri vei betyr at du skal gjøre det du kan for å slippe dem frem og redusere risikoen for ulykker ved å svinge inn til siden og eventuelt stanse.

Store kjøretøy

Som fører av motorsykkel må du ta hensyn til store kjøretøys begrensninger i forhold til små kjøretøy og hjelpe til med å legge til rette for en effektiv trafikkavvikling.

Lastebiler trenger ekstra mye plass for å svinge. Ta hensyn!

Tenk spesielt på følgende forskjeller mellom store og små kjøretøy:

  • Fart. Store kjøretøy akselerer langsommere.
  • Vekt. Høyere vekt fører til lengre bremselengder.
  • Akselavstand. Større akselavstand fører til større svingradius.
  • Sikt. Det kan være vanskelig/umulig å se hva som skjer foran/bak/på siden av et stort kjøretøy.

Ved å handle på følgende vis bidrar du til en bedre trafikkavvikling:

  • Gi store kjøretøy nødvendig plass til å fullføre svinger.
  • Gi gjerne avkall på forkjørsretten din for å unngå å tvinge et stort kjøretøy til å bremse ned eller stoppe opp (tunge kjøretøy som må bremse vil bruke lang tid på å oppnå marsjfart igjen, noe som vil påvirke alle bakenforkjørende).

Akselavstand

Avtanden mellom foraksel (forhjulene) og bakaksel (bakhjulene) på et kjøretøy. I bildeeksempelet ser du akselavstanden på en bil.

Hester

Ulykker der hest og motorsykkel er innblandet skjer veldig sjelden, men konsekvensene kan ofte være alvorlige.

Som fører har du et stort ansvar for at passering av hest skjer uten fare. For å passere hesten på forsvarlig vis bør du:

  • Redusere farten når du nærmer deg.
  • Forsikre deg om at hest og rytter har oppdaget deg.
  • Stanse og vente hvis hesten virker skremt eller ukontrollert.
  • Unngå brå bevegelser – kjør forbi hesten stille og rolig.

7. Kjøring

7.0 Introduksjon

I trafikken

Før du skal kjøre i trafikken for første gang, bør du øve på grunnleggende observasjons-teknikker og tenke over hvordan du best gjør deg forstått for andre trafikanter i trafikken. Du bør også kjenne til hvordan motorsykkelen oppfører seg fysisk i forhold til fart, veigrep og nedbremsing.

I kapittel 7 skal vi gå igjennom:

  • 7.1 Trafikksituasjonen og kjøreprossen
  • 7.2 Se-reglene
  • 7.3 Om fartsgrensene
  • 7.4 Fart, veigrep, bremsing
  • 7.5 Fart og avstand

7. Kjøring

7.1 Trafikksituasjonen og kjøreprossen (1/2)

Trafikksituasjoner og kjøreprosessen

Trafikksituasjon er et viktig begrep i trafikkopplæringen. En trafikksituasjon består av deg og kjøretøyet ditt, andre trafikanter, veien, veisystemet og skilting, sikt- og føreforhold og samspillet mellom disse faktorene.

Trafikksituasjoner varierer fra de helt enkle og oversiktlige til de kompliserte og uoversiktlige. I en komplisert trafikksituasjon er det mye som skjer som du må forholde deg til og store mengder med informasjon som hjernen din må bearbeide gjennom prosesser.

Denne prosessen kaller vi for kjøreprosessen og den beskriver hva du som sjåfør gjør i trafikken fra en ting skjer til du har reagert og respondert:

  • Du sanser – Øyet ditt mottar informasjon, men hjernen har ikke behandlet den ennå.
  • Du oppfatter hva du har sanset – Hjernen gjenkjenner hva du ser og hva som skjer.
  • Du avgjør hva du skal gjøre – Du vurderer ulike løsninger for videre handling og velger.
  • Du handler – Du iverksetter det du har bestemt deg for å gjøre.
  • Kjøreerfaring gir lavere ulykkesrisiko

    En av årsakene til at erfarne sjåfører havner i færre ulykker enn yngre sjåfører er at de har opplevd mange flere ulike trafikksituasjoner. Derfor kan de lettere identifisere farlige situasjoner og de kan lettere beslutte hva de bør gjøre for å unngå fare. Erfarne sjåfører har også mer innøvde og automatiserte ferdigheter, slik at de kan konsentrere seg fullt ut om det som skjer rundt dem.

    Kjøretøy

    Et kjøretøy er en "innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner". Følgelig er både sykkel, moped, mc og bil kjøretøy. Merk at mopeder, motorsykler og biler også er definert som motorvogner (kjøretøy som blir drevet fram med motor).

    Synet og de andre sansene

    Synet

    Motorsykkelkjøring krever at du hele tiden er oppmerksom og synet er den viktigste sansen ved motorsykkelkjøring. Det du ser vil påvirke kjøringen din.

    Rundt 90 prosent av vår informasjon kommer gjennom synet. Synet er derfor den eneste sansen det stilles konkrete krav til for å få førerkort. Hvis du har dårlig syn, må du fremlegge egen synsattest til førerprøven. Synsfeltet er vanligvis på 180 grader når vi er i ro. I sidesynet kan vi skimte bevegelser og lysforandringer. For å kunne se detaljer, er det skarpsynet som brukes. Skarpsynet er bare på 3–5 grader.

    Innsnevret synsfelt

    Ved økt hastighet klarer ikke synet å bruke hele synsfeltet. Ved kjøring i 70 km/t vil vi bare bruke rundt 70 grader av synsfeltet. Dette gjør at du må bevege blikket ofte for å få overblikk.

    Når du bruker en helhjelm, vil sikten bli noe redusert på grunn av denne. Ca. 15 grader på hver side forsvinner, derfor er hodebevegelsen viktig for å se i blindsonen.

    De andre sansene

    Vi bruker også hørselen, balansen, luktesans og ledd- og muskelsansen under motorsykkelkjøring. Sånn sett er alle sansene av en viss betydning når du kjører. Det å føle bevegelsen av motorsykkelen ved overlegging, bremsing og akselerasjon er en viktig del av kjøreprosessen.

    Vår evne til å oppfatte har begrensninger

    Se og bli sett

    Det du ser og oppfatter avgjør hvordan du kjører i trafikken. Forstår du hva du gjør? Er du et problem for andre? Forstår de andre hva du skal?

    Et spesielt problem er at det ofte er vanskelig å oppfatte avstanden til annen trafikk. Det er også vanskelig å oppfatte hastigheten på møtende eller kryssende kjøretøy. Dette er noe du må være bevisst på.

    Siden motorsykler er relativt små, er det vanskeligere å vurdere avstanden til en møtende motorsykkel enn til en møtende bil. Derfor må du påregne at møtende sjåfører gjerne tror du er lenger unna enn du er og at du holder lavere fart enn du faktisk gjør.

    Du kan være vanskelig å få øye på i trafikken.

    7. Kjøring

    7.2 Se-reglene (1/3)

    Se-reglene

    Når du ferdes i trafikken må du hele tiden innhente informasjon om trafikksituasjonen. Hele 90 % av denne informasjonen får du inn gjennom synet. Du tolker andre trafikanters atferd og tilpasser din egen kjøring deretter. Men for at andre skal kunne tolke din atferd korrekt og ha mulighet til å tilpasse sin egen kjøring, er det også viktig at du er tydelig og handler i god tid. Følger du se-reglene blir det lettere både å se og bli sett.

    Se-reglene

  • Se langt frem.
  • Beveg blikket.
  • Ta overblikk.
  • Se alltid etter en utvei.
  • Bli sett og forstått.
  • 1. Se langt frem

    Se langt frem for å oppdage og oppfatte situasjoner så tidlig som mulig slik at du kan tilpasse kjøringen din tidsnok.

    Å se langt frem gjør også at du lettere stabiliserer motorsykkelens kurs og det blir enklere å plassere kjøretøyet riktig på veien.

    Hvor langt frem skal du se?

    • I tettbebygd strøk bør du se frem så langt gaten rekker.
    • På landevei bør du se minst 400 meter fremover.
    • I mørket bør du forsøke å se lengre enn kjøretøyets lyskjegle.

    Forsøk å se til enden av gaten.

    2. Beveg blikket

    Selv om du primært skal se langt frem må du regelmessig bevege blikket fremover (hva skjer på sideveier som ligger foran), bakover og til sidene for å kunne observere den samlede trafikksituasjonen.

    Fremover og til sidene (for eksempel for å se hva som skjer på en vei som kommer inn fra siden):

    • Beveg blikket ofte.
    • Se flere ganger til hver side for å forsikre deg om at du får med deg all viktig informasjon.

    Bakover og til sidene (for eksempel for å se hva som skjer hvis du må bråbremse eller skifte felt):

    • Se hyppig i speilene.
    • Ved nedbremsing må du kaste et blikk i speilet for å kontrollere at trafikken bak også klarer å stoppe. Husk at speilene forminsker så du kan bli "lurt" til å tro at kjøretøy du ser i speilet er lenger unna enn de faktisk er.
    • Se i speil og blindsone før du svinger i et kryss, før du skifter felt eller gjør annen sideveis forflytning.
    • Husk å sjekke blindsonen.

    Beveg blikket ofte for å få med deg farer som kan oppstå.

    7. Kjøring

    7.2 Se-reglene (2/3)

    3. Ta overblikk

    Ta overblikk for å få oversikt over hele trafikksituasjonen og forsøk å forutse hvordan trafikksituasjonen utvikler seg de neste sekundene.

    Med en fart på 50 km/t kjører du ca 14 m/s. For å forutse hvordan trafikken utvikler seg de neste 10 sekundene betyr det at du skal forutse hva som skjer de neste 140 meterne.

    Med en fart på 80 km/t kjører du ca 22 m/s. For å forutse hvordan trafikken utvikler seg de neste 10 sekundene betyr det at du skal forutse hva som skjer de neste 220 meterne.

    Forsøk å forutse hvordan trafikkbildet vil utvikle seg de neste sekundene.

    4. Se alltid etter en utvei

    Se alltid etter en utvei eller alternativ løsning så du har en plan for hva du gjør om noe skjer.

    For å vite hvilke muligheter du har er det hensiktsmessig å holde god avstand til forankjørende så du har god sikt.

    Utveien i dette tilfellet er et feltskifte.

    5. Bli sett og forstått

    For deg som motorsyklist er det spesielt viktig å bli sett og forstått. Du skal derfor alltid kjøre slik at andre trafikanter i så stor grad som mulig kan ta hensyn til deg og forstå hva du planlegger å gjøre.

    For å bli sett og forstått må du:

    • Plassere deg riktig i kjørebanen i god tid. For eksempel skal du på flerfeltsvei tidlig legge deg i venstre kjørefelt når du skal svinge til venstre.
    • Tilpasse farten i god tid. Du skal for eksempel bremse ned i god tid før et fotgjengerfelt slik at fotgjengerne kan se at du vil overholde vikeplikten din.
    • Gi tegn i god tid. Du gir tegn ved hjelp av retningslys og bremselys.
    • Gi signal med lyshorn (fjernlys) eller lydhorn (tut) for å kontakte eller informere andre om farer (etter Trafikkreglene er unødvendig bruk av lyd- og lyshorn forbudt).
    • Forsøke å oppnå øyekontakt med andre trafikanter når det er mulig for å være sikker på at de har sett og forstått deg.

    Ved å gi tegn i god tid vil den møtende bilen stoppe for å slippe deg frem.

    7. Kjøring

    7.3 Om fartsgrensene (1/2)

    Fartsgrenser

    Det finnes noen hovedregler om fart i vegtrafikkloven og i trafikkreglene.

    I Norge har vi to generelle fartsgrenser, som gjelder dersom ikke trafikkskilt sier noe annet. Når særskilte fartsgrenser oppheves, vil de generelle fartsgrensene gjelde.

    Generelle fartsgrenser

    • I tettbygd strøk: 50 km/t.
    • Utenfor tettbygd strøk: 80 km/t.

    Begrepet "tettbygd strøk" er ikke definert i loven, men det skiltes som regel 50 km/t når du kjører inn i tettbygd strøk.

    Avpass farten etter forholdene

    Den viktigste regelen om fart er likevel at du selv må vurdere hvor stor fart du trygt kan holde.

    Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha full kontroll over kjøretøyet.

    Kjørende må kunne stanse på den veistrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

    Reglene innebærer at du som fører alltid må gjøre din egen vurdering av om du kan holde fartsgrensen eller om du må velge en lavere fart.

    Tettbygd strøk.

    Utenfor tettbygd strøk.

    Veistrekning

    En del av en vei. Kan være alt fra den delen av veien du ser fremfor deg til en strekning mellom to steder.

    Fartsgrenser og skilting

    De generelle fartsgrensene for tettbygd strøk og utenfor tettbygd strøk gjelder så fremt ikke skilting sier noe annet.

    Fartsgrenseskilt

    Skiltet Fartsgrense gjelder på den veien det er plassert og frem til fartsgrensen endres av annet skilt. Skilt for ny fartsgrense og oppheving av fartsgrenser er plassert på begge sider av veien. Hvis skiltet kun står på høyre side av veien er det en påminnelse om gjeldende fartsgrense.

    Skiltet Slutt på særskilt fartsgrense betyr at ny fartsgrense er 80 km/t.

    Soneskilt

    I boligområder finnes det en egen type fartsgrenseskilt, såkalte soneskilt.

    Soneskilt gjelder på alle veiene til det oppheves. Hvis ikke annet er skiltet, så gjelder generell fartsgrense 50 km/t når du passerer skiltet "Slutt på fartsgrensesone".

    Fareskilt og anbefalt hastighet

    Fareskilt langs veien informerer deg om potensielle farer, og krever normalt at du må avpasse farten for å unngå farlige situasjoner.

    Mange steder finnes kombinasjonen av fareskilt og underskilt om anbefalt maksimal fart. Typisk vil slike skilt finnes i en veldig krapp sving utenfor tettbygd område.

    Spesialregler om fart

    Det finnes også flere spesifikke bestemmelser om fart ved ulike situasjoner/omstendigheter:

    Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av:

    • barn som oppholder seg på eller ved veien
    • skolepatrulje
    • personer som er svaksynte eller blinde
    • personer som kan antas å ha en funksjonshemming eller lide av sykdom som hemmer dem i trafikken
    • sporvogn/buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass

    7. Kjøring

    7.4 Fart, veigrep, bremsing (1/4)

    Veigrep

    Veigrepet er dekkenes kontakt med underlaget du kjører på. For å kunne ha god kontroll på motorsykkelen må du ha godt veigrep til enhver tid. Det er hovedsaklig to ting som påvirker hvor godt veigrep du har:

    • Motorsykkelens bevegelsesenergi – Dette er den energien motorsykkelen din har på grunn av farten du holder og vekten av kjøretøyet. Jo høyere bevegelsesenergien er, dess dårligere blir veigrepet når du skal forsøke å svinge eller bremse med en tung motorsykkel i høy hastighet.
    • Gripeevne mellom dekk og underlag – Hvor god kvalitet det er på dekkene dine, samt hva slags underlag du kjører på, er den andre faktoren som er avgjørende for veigrepet ditt. Kjører du på isete føre rundt null grader med nedslitte sommerdekk, har du lite veigrep og sjansen for at motorsykkelen sklir i en annen retning enn den du kjører er stor.

    Du bestemmer altså selv veigrepet ved å velge god dekkutrustning og ved å holde fornuftig hastighet i forhold til underlag og vær.

    Å regne med bevegelsesenergi

    Når du dobler farten, firedobler du bevegelsesenergien til motorsykkelen. Det vil si at det kreves fire ganger så mye energi for å stanse en motorsykkel som kjører i 60 km/t enn en motorsykkel som kjører i 30 km/t. Og øker du hastigheten til 90 km/t økes bevegelsenergien til det nidobbelte av hva du hadde i 30 km/t.

    Husk!

    Vi sier at bevegelsesenergien øker med kvadratet av fartsendringen.

    Å finne kvadratet av et tall

    For å finne kvadratet av et tall må du gange det med seg selv. Kvadratet av 2 er (2 x 2 =) 4, kvadratet av 3 er (3 x 3 =) 9, osv.

    Veigrep

    Friksjonen mellom dekket og veien kalles veigrep. Denne friksjonen, og dermed veigrepet, påvirkes for eksempel av:

    • Farten (høy fart gir mindre veigrep enn lav fart).
    • Tyngden (høy vekt gir mer veigrep).
    • Dekkene (pigger, piggfritt, hard gummi, mykere gummi, etc.).
    • Veiens standard (ny asfalt, gammel asfalt, grus, sand, etc.).
    • Føret (fuktig veibane, isete veibane, vann i hjulsporene, etc.).

    Veigrepet brukes for å bevege motorsykkelen fremover, bakover og sideveis og for å endre fart.

    • Når du akselerer så fort at bakhjulet står og spinner betyr det at du for øyeblikket har mistet alt veigrepet.
    • Når du svinger mister du en del av veigrepet.
    • Når du bremser bruker du opp en stor del av veigrepet.

    Som nevnt bruker du veigrep når du svinger og når du endrer fart. For å beholde veigrepet utelukkende til styring bør du derfor senke farten før du svinger.

    Vannplaning er et fenomen du kan oppleve på vått føre og som du må være oppmerksom på. Vannplaning inntreffer når det kommer så mye vann mellom dekket og veien at dekket ikke får kontakt med veien. På en tohjuling er vannplaning spesielt ille. Faren for vannplaning øker med hastigheten. Husk derfor å tilpasse hastigheten og sporvalget slik at du unngår fenomenet.

    Vinterføre: Selv på vanlig glatt vinterføre kan veigrepet reduseres til 1/4 av det som er normalt.

    Vinterføre - kanskje du burde latt motorsykkelen stå?

    7. Kjøring

    7.4 Fart, veigrep, bremsing (2/4)

    Reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde

    Du er ute og kjører og oppdager en fare lengre fremme i veien. Du bestemmer deg ganske fort for å bråbremse for å stoppe før faren. Hvor lang tid går det fra faren oppsto til du har stanset motorsykkelen? Hvor lang strekning tilbakelegges før motorsykkelen har stanset?

    Du husker kanskje elementene fra kjøreprosessen – oppdage, oppfatte, beslutte og handle. La oss bruke disse som utgangspunkt når vi skal se videre på bremsing.

    • Oppdage – Det går tid fra en fare oppstår til du faktisk oppdager faren. Denne tiden kaller vi uoppmerksomhetstid og strekningen du tilbakelegger her kan vi kalle uoppmerksomhetslengde. Det er mange faktorer som påvirker uoppmerksomhetslengden og vi pleier derfor heller ikke å ta med denne i oppgaver om bremsing. En sjåfør som aktivt bruker se-reglene under kjøring vil kunne oppdage og oppfatte farer tidligere enn andre sjåfører.
    • Oppfatte og beslutte – Det går en viss tid fra du har oppdaget faren til du bestemmer deg for hvordan du vil handle. Denne tiden kaller vi reaksjonstid og tilsvarende strekning kalles reaksjonslengde. Reaksjonslengden påvirkes av faktorer som førerens erfaringsnivå, årvåkenhet og modenhet.
    • Handle – Det går tid fra du begynner å bremse til motorsykkelen har stanset. Strekningen som tilbakelegges kalles bremselengde. Bremselengden påvirkes av dekkens veigrep, motorsykkelens bevegelsesenergi og hvor hardt bremser.

    Reaksjonslengde + bremselengde = stopplengde

    Hvis du slår sammen reaksjonslengde med bremselengde finner vi motorsykkelens stopplengde. Det er mange som blander sammen begrepene bremselengde og stopplengde, så sørg for at du forstår forskjellen på disse.

    Å beregne reaksjonslengde

    For å regne ut reaksjonslengde trenger du å vite reaksjonstiden og farten din. Siden reaksjonstiden blir oppgitt i sekunder, er det nyttig om farten blir oppgitt i meter per sekund (istedenfor km per time). For å regne om farten fra km/t til m/s, deler du farten med 3,6. Multipliser svaret med reaksjontiden for å finne reaksjonslengden.

    Eksempel!

    Du kjører på en landevei i 60 km/t. Du oppdager en fare og vurderer hva du skal gjøre. Det tar 2 sekunder før du bestemmer deg for hvordan du skal handle. Hva blir reaksjonslengden?

    Først regner du om farten til meter pr sekund: 60 / 3,6 = 16,67

    Deretter ganger du farten med 2: 16,67 x 2 = 33,32

    Reaksjonslengden blir altså ca. 33 meter.

    Hvordan regner du ut endring i reaksjonslengden?

    For å regne ut hvor mye reaksjonslengden endrer seg når farten endrer seg, så må du først finne fartsendringen. Den finner du ved å regne ut hvor mange ganger fortere eller saktere den nye farten er i forhold til den gamle: Ny fart / gammel fart = fartsendring

    Reaksjonslengden endrer seg like mye som farten, så for å finne ny reaksjonslengde multipliserer du fartsendringen med den opprinnelige reaksjonlengden: Fartsendring x opprinnelig reaksjonslengde = ny reaksjonslengde

    Eksempel!

    La oss si at du har økt farten fra 60 km/t til 90 km/t. Da vil reaksjonslengden ha økt til (90 / 60) x 33,32 = 50 meter.

    7. Kjøring

    7.4 Fart, veigrep, bremsing (3/4)

    Å beregne bremselengde

    Hvordan regner du ut bremselengde?

    Det er vanskeligere å regne ut bremselengde enn reaksjonlengde i en gitt hastighet fordi det er så mange forskjellige ting som spiller inn.

    Bremselengde er en funksjon av blant annet fart, underlag, føre, vekt, hvor hardt du bremser og bremsenes kvalitet. På grunn av dette forventes det ikke at du skal kunne regne ut bremselengder kun basert på en oppgitt hastighet.

    I stedet finnes det en rekke tabeller for bremselengder. Du må gjerne pugge disse, men hvis du lærer deg at bremselengden (ved maks bremsing) på tørr asfalt i 20 km/t er 4 meter, så kan du regne ut bremselengdene for andre hastigheter, og for ulikt føre. Vi skal se på hvordan.

    Hvordan regner du ut endring i bremselengden?

    Det er motorsykkelens bevegelsesenergi som ligger til grunn for endringen i bremselengden. Akkurat som bevegelsesenergien endrer seg med kvadratet av fartsendringen, så endrer bremselengden seg med kvadratet av fartsendringen.

    For å regne ut endring i bremselengde må du derfor først finne fartsendringen. Du finner fartsendringen ved å dele ny fart på gammel fart. Siden bremselengden endrer seg med kvadratet av fartsendringen, må du gange fartsendringen med seg selv.

    For å finne bremselengde etter fartsendringen, ganger du bremselengden før endringen med kvadratet av fartsendringen, som du akkurat har regnet ut.

    Eksempel

    • Du foretar en nødbrems i 20 km/t. Bremselengden blir 2 meter. Hva hadde bremselengden blitt hvis farten var 40 km/t?
    • Fartsendringen fra 20 km/t til 40 km/t: ny fart / gammel fart = 40 km/t / 20 km/t = 2
    • Kvadratet av fartsendringen: 2 x 2 = 4
    • Bremselengden etter fartsendringen = bremselengden før fartsendringen x kvadratet av fartsendringen, det vil si: 2 meter x 4 = 8 meter
    • Bremselengden i 40 km/t ville blitt 8 meter.

    Husk!

    • Bremselengden endrer seg mye mer enn farten.
    • Dobler du farten, blir bremselengden firedoblet. Halverer du farten, blir bremselengden tilsvarende redusert til en fjerdedel. Blir farten ganget med tre, blir bremselengden hele ni ganger så lang!
    • På vått sommerføre kan nødbremselengden bli oppimot dobbelt så lang som på tørt sommerføre.
    • På normalt vinterføre kan nødbremselengden bli så mye som fire ganger så lang som på tørt sommerføre.

    Å beregne stopplengde

    Stopplengden er summen av reaksjonslengden og bremselengden. Stopplengden forteller altså hvor lang avstand du tilbakelegger fra du oppdager en fare til motorsykkelen har stanset helt. Hvis for eksempel reaksjonslengden er 10 meter og bremselengden er 20 meter, blir stopplengden 30 meter.

    Når du skal regne ut økningen i stopplengde fra en hastighet til enn annen må du huske at

    • reaksjonslengden øker med fartsendringen
    • bremselengden øker med kvadratet av fartsendringen

    Eksempel

    Du kjører i 40 km/t. Reaksjonslengden er 11 meter og bremselengden er 8 meter. Hva ville stopplengden blitt om farten var 80 km/t?

    Fartsendringen fra 40 km/t til 80 km/t: 80 km/t / 40 km/t = 2

    Reaksjonslengde i 80 km/t: 11 meter x 2 = 22 meter

    Bremselengde i 80 km/t: 8 meter x (2 x 2) = 32 meter

    Stopplengde i 80 km/t: 22 meter + 32 meter = 54 meter

    Stopplengden går altså fra 19 meter i 40 km/t til 54 meter i 80 km/t.

    7. Kjøring

    7.5 Fart og avstand (1/2)

    Fartsblindhet

    I trafikken er det ikke bare vanskelig å beregne farten til andre trafikanter. Det er også vanskelig å beregne egen fart.

    Fartsblindhet er noe alle førere opplever og betyr at man kjører i en høyere hastighet enn man tror. Fartsblindhet er farlig fordi det gjør at vi får mye mindre tid enn forventet til å observere og reagere (bremselengden blir selvfølgelig også mye lengre).

    Fartsblindhet oppleves oftest når:

    • Du kjører lenge i høy og jevn hastighet.
    • Veien er bred, oversiktlig og landskapet er åpent eller monotont.

    For å unngå de farlige konsekvensene av fartsblindhet bør du spesielt:

    • Kontrollere egen fart på speedometeret.
    • Bremse bestemt ned til ny hastighet ved endringer i fartsgrensen.
    • Gire ned.
    • Kontrollere fart ved å se til siden.

    Avstandsbedømmelse

    En vanlig, men farlig misoppfatning

    Undersøkelser viser at vi som førere har en tendens til å tro at avstanden til møtende kjøretøy er lengre enn den egentlig er. Dette må du ta hensyn til for eksempel ved forbikjøring - Møtende trafikanter er altså som regel mye nærmere enn det du oppfatter de til å være

    Vi tror også at farten til møtende kjøretøy er lavere enn den i realiteten er. Når avstanden til møtende trafikk blir mer enn 300 meter klarer vi dårlig å skille mellom en bil som kjører i 50 km/t og en bil som kjører i 80 km/t.

    Hvor langt unna er den møtende bilen og hvor fort kjører den?

    Husk spesielt dette:

    • Vi er ikke flinke til å oppfatte andres fart.
    • Vi tror som oftest at møtende kjøretøy er lenger unna enn de faktisk er.
    • Vi tror som oftest at møtende kjøretøy holder lavere hastighet enn de faktisk gjør.
    • Det er ekstra vanskelig å vurdere farten på små kjøretøy som motorsykler og mopeder, som kommer rett i mot.
    • Feil oppfatning av avstand og hastighet kan føre til farlige situasjoner, for eksempel ved venstresving i kryss. Faren er da at vi har mye dårligere tid til å krysse veien enn det vi tror.

    8. Kjøring i byen

    8.0 Introduksjon

    Kjøring i byen

    I byen er trafikken ofte tett, det er mange kryss og enveiskjørte gater og mange kjøretøy som skal skifte kjørefelt. Det er også mange myke trafikanter du hele tiden må være oppmerksom på.

    Derfor må du følge spesielt godt med på avstanden til andre trafikanter og plassering i veibanen.

    I tillegg må du ha god kjennskap til vikepliktsreglene og kunnskap om hvordan du skal forholde deg til biler, busser, sporvogner og myke trafikanter.

    Reglene for stans og parkering er selvsagt spesielt viktige ved kjøring i byen.

    I kapittel 8 tar vi for oss følgende tema:

    • 8.1 Avstand
    • 8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.)
    • 8.3 Vikeplikt
    • 8.4 Stans og parkering

    8. Kjøring i byen

    8.1 Avstand (1/2)

    Hvor stor avstand skal du holde?

    Trafikkreglene

    I Trafikkreglene finnes det en generell bestemmelse om avstand til forankjørende som sier:

    • Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende reduserer farten eller stanser.
    • Avstanden skal være slik at forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom kjøretøyene.

    For din egen sikkerhet

    Som vi så i kapittelet som omhandlet sporvalg og plassering, handler avstand også om å sikre seg nok handlingsrom til å kunne gjennomføre en unnamanøver, en bråbrems eller andre tekniske handlinger.

    Trafikkreglene

    Egentlig «Forskrift om kjørende og gående trafikk.» I trafikkreglene finnes blant annet reglene om plassering, vikeplikt, spesielle fartsbestemmelser, forbikjøring, stans og parkering.

    3-sekundersregelen

    Nøyaktig hvor stor avstanden må være må du vurdere fra situasjon til situasjon. En tommelfingerregel er at du bør ha minst 3 sekunders avstand til kjøretøyet foran.

    I mange situasjoner vil du trenge mer enn 3 sekunders avstand:

    • På glatt føre øker bremselengden dramatisk og behovet for avstand blir større.
    • Hvis farten din er høyere enn 80 km/t vil økt reaksjonslengde føre til at du trenger mer enn 3 sekunders avstand til kjøretøy foran.
    • Hvis du har tyngre kjøretøy bak, eller kjøretøy bak ligger uforsvarlig nærme, trenger du selv større avstand enn 3 sekunder siden du ikke ville kunne foreta en nødbremsing uten å risikere å bli påkjørt bakfra.

    8. Kjøring i byen

    8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.) (1/6)

    Plassering i veibanen - hovedregler

    Riktig plassering i veibanen er selvfølgelig svært viktig for både bilførere og motorsyklister, men for deg som motorsyklist er plassering i veibanen ekstra viktig.

    Riktig plassering gir andre trafikanter god informasjon om hva du planlegger å gjøre og bidrar til å unngå konflikter med andre trafikanter.

    I kapittel 4 så vi på hvordan du normalt sett bør plassere deg innenfor ditt eget kjørefelt på vei med ett felt i hver kjøreretning. Nå skal vi se på Trafikkreglenes bestemmelser om plassering på flerfeltsvei, plassering i veikryss, osv.

    Hvordan du skal plassere deg i veibanen er delvis regulert i Trafikkreglene:

    • Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av veien.
    • På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke Trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
    • Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet.
    • Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på høyre veiskulder.

    Tohjulinger kan i tilegg benytte kollektivfeltet.

    Kjøretøy

    Et kjøretøy er en "innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner". Følgelig er både sykkel, moped, mc og bil kjøretøy. Merk at mopeder, motorsykler og biler også er definert som motorvogner (kjøretøy som blir drevet fram med motor).

    Kjørebane

    Kjørebanen er den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring (området mellom kantlinjene).

    Kjørefelt

    Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

    Veiskulder

    Veiskulderen er den del av veien som ligger utenfor kantlinjen. Veiskulderen er altså ikke beregnet for motoriserte kjøretøy. Gående skal i utgangspunktet gå på veiskulderen og syklister kan velge å sykle på veiskulderen.

    Regler for feltskifte og annen sideveis forflytning

    Med en gang du skifter plasseringen din i kjørefeltet, eller mellom kjørefelt, så må du være oppmerksom på trafikken bak deg. Regler for feltskifte og annen sideveis forflytning er regulert i Trafikkreglene.

    • Når du skal skifte felt har du vikeplikt for trafikk i det feltet du skal kjøre inn i. På samme måte har du vikeplikt når du skal kjøre ut fra veikanten eller gjøre en annen sideveis forflytning. Merk at når antall vanlige felt i samme retning reduseres gjelder ikke denne bestemmelsen (se «Innsnevring til færre kjørefelt»).
    • Siden du har vikeplikt ikke bare for møtende trafikk, men også for trafikk bakfra må du alltid sjekke speil og blindsone før du svinger ut.
    • Hvis du må skifte felt på grunn av en hindring i veien, så har du vikeplikt for møtende trafikk.
    • Reglene om vikeplikt krever at du tydelig skal vise andre trafikanter at du vil overholde vikeplikten. Derfor må du være trygg på at du kan skifte felt eller forflytte deg sideveis uten at du hindrer andre eller skaper farlige situasjoner. Sving ut i god tid for å bedre sikten og for å la andre forstå hva som skjer.

    Vikeplikt

    Vikeplikt er en plikt til ikke å hindre eller forstyrre trafikk som du har vikeplikt for. Har du vikeplikt har du også en plikt til å vise at du vil overholde din vikeplikt. Hvem som har rett til å kjøre og hvem som skal vike er definert i trafikkreglene.

    8. Kjøring i byen

    8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.) (2/6)

    Plassering når du skal svinge i et veikryss

    Det å bli sett og forstått er en viktig del av "se-reglene".

    Når du skal svinge i veikryss skal du derfor i god tid vise dine medtrafikanter hva du planlegger å gjøre:

    • Informér andre trafikanter gjennom fartstilpasning og tegngivning (blinklys og eventuelt bremselys) i god tid før sving.
    • Plassér deg godt til den siden du vil svinge til.
    • Husk å sjekke speil og blindsone før du plasserer deg til høyre/venstre slik at det ikke oppstår konflikt med andre trafikanter.

    Se-reglene

    Å se og bli sett er avgjørende i trafikken. Se-reglene omhandler dette og består av fem punkter:

    • Se langt frem
    • Beveg blikket
    • Ta overblikk
    • Se alltid etter en utvei
    • Bli sett og forstått

    Blindsone

    Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er de områdene rundt kjøretøyet man ikke kan se i speilene eller ved å se ut av vindu fra førerhuset.

    Svinge i veikryss - når du skal til venstre

    Når du skal til venstre i et kryss:

    • Informér andre trafikanter ved å gi tegn (blinklys og eventuelt bremselys), ved å plassere deg inn mot midten av kjørebanen og ved å redusere farten i god tid før du skal svinge.
    • Ikke plasser deg så langt til venstre i kjørebanen at du hindrer møtende trafikk.
    • Når både du og møtende kjøretøy skal til sin venstre side er det best om dere kjører til venstre for hverandre for å lette trafikkavviklingen.
    • Vær spesielt oppmerksom på eventuelle kjøretøy bak den første møtende bilen. Det skjer dessverre altfor ofte at noen svinger til venstre i et veikryss uten å oppdage en møtende to-hjuling som skal rett frem (som har ligget skjult bak et annet kjøretøy).
    • Dersom møtende kjøretøy skal rett frem har du vikeplikt for dem - og må derfor vente med å svinge til møtende kjøretøy har passert.
    • Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere som krysser den gaten du skal inn i.

    Svinge i veikryss - når du skal til høyre

    Når du skal til høyre i et kryss:

    • Informér andre trafikanter ved å gi tegn (blinklys og eventuelt bremselys), ved å plassere deg inn mot veiskulderen/fortauskanten og ved å redusere farten i god tid før du skal svinge.
    • Når du plasserer deg helt inntil veiskulderen eller fortauskanten unngår du å få andre to-hjulinger på innsiden av deg. Da fjerner du risikoen for konflikt (hvis den andre to-hjulingen skal rett frem i krysset der du skal svinge til høyre kan du risikere at to-hjulingen kjører inn i deg når du svinger).
    • Pass på å gjøre høyresvingen så krapp at du ikke hindrer møtende trafikk i veien du svinger inn i.
    • Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere som krysser den gaten du skal inn i.

    8. Kjøring i byen

    8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.) (3/6)

    Flere kjørefelt i samme retning

    Av trafikkreglene følger det at du som hovedregel skal benytte høyre felt på vei med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen.

    Når det er påbudt eller tillatt i trafikkreglene, kan du likevel benytte midtre eller venstre felt. Ettersom skilting og veioppmerking gjelder foran trafikkreglene (husk myndighetspyramiden), må du rette deg etter disse hvis skilt og/eller veimerkingen på stedet tillater eller påbyr bruk av midtre eller venstre felt.

    Husk at vikepliktsreglene for sideveis forflytning gjelder også når du skal skifte mellom felt i samme kjøreretning.

    Trafikkreglene tillater eller påbyr bruk av venstre eller midtre felt i noen tilfeller:

    • Midtre eller venstre felt kan benyttes ved forbikjøring.
    • Midtre eller venstre felt kan benyttes når trafikken er stor, for å bedre trafikkavviklingen.
    • Før sving til venstre skal venstre felt benyttes.

    Kjørefelt

    Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

    Myndighetspyramiden

    Trafikkavviklingen reguleres gjennom trafikkreglene, skilt, oppmerking, lysregulering og manuell trafikkdirigering. Denne rangordningen kalles myndighetspyramiden, og forteller hva/hvem som bestemmer hvis reguleringer mangler eller kommer i konflikt med hverandre. Myndighetspyramiden er slik:

  • Politi
  • Lyssignal
  • Trafikkskilt og veimerking
  • Trafikkregler
  • Sideveis forflytning

    En sideveis forflytning vil si enhver endring i kjøretøyets plass på veien i sideretning, for eksempel når du skifter felt, kjører ut fra veikanten, kjører utenom en hindring i veien eller liknende.

    Ved sideveis forflytning får du vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i feltet du ønsker å kjøre inn i.

    Kjøring i kollektivfelt

    Kjøring i kollektivfelt

    Som motorsyklist har du lov til å kjøre i kollektivfeltet. Det er spesielt gunstig når trafikken tetner til i rushtiden.

    Siden kollektivfeltet i utgangspunktet er beregnet for buss og taxi, så er det fornuftig å kjøre slik at du ikke hindrer disse. Pass også på å gi fri vei for utrykningskjøretøy under utrykning som benytter kollektivfeltet, de kan komme i voldsom fart og er avhengige av at kjørende i kollektivfeltet er oppmerksomme på dem.

    Tenk på at du lett kan bli usynlige for kjørende som ligger i kjørefeltet til venstre for kollektivfeltet. Mange tenker ikke over at det kan ligge tohjulinger i kollektivfeltet og når feltet går over til å bli et alminnelig kjørefelt legger de seg over uten å først sjekke blindsone.

    Kollektivfelt

    Et kollektivfelt er et felt som i utgangspunktet er laget for buss eller buss og taxi. Men også elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel eller uniformert utrykningskjøretøy kan kjøre i kollektivfeltet.

    Enveiskjørte gater

    I enveiskjørte gater er det ofte plass til to kjøretøy i bredden i samme retning. Da er det plasseringsreglene for flerfeltsvei som gjelder.

    Dersom du skal svinge til venstre fra en enveiskjørt gate skal du derfor i god tid plassere deg i venstre felt i kjørebanen. Som vanlig har du vikeplikt ved sideveis forflytning.

    Hvis veien er for smal til to kjøretøy i bredden skal du følge hovedregelen for plassering som sier at du skal holde til høyre i kjørefeltet når du skal til høyre eller rett frem og legge deg til venstre i kjørefeltet når du skal til venstre.

    Når du kjører i venstre felt i en enveiskjørt gate må du være obs på:

    • At fotgjengerne og syklister ofte ikke vet at de er i en enveiskjørt gate, og derfor ikke er forberedt på at du kommer kjørende i venstre felt
    • Der hvor den enveiskjørte gaten ender i et veikryss vil trafikken fra venstre kanskje ikke være forberedt på at du kommer kjørende i venstre felt

    8. Kjøring i byen

    8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.) (4/6)

    Rundkjøring

    Mange er usikre på reglene for kjøring i rundkjøringer. Det blir kanskje litt lettere for deg når du vet at i trafikkreglene regnes en rundkjøring som et vanlig veikryss.

    Akkurat som i vanlige veikryss er det viktig at du sender tydelige signaler til dine medtrafikanter:

    • Gi tegn i god tid
    • Plasser deg riktig før rundkjøringen
    • Avpass farten for å få oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten

    Vikeplikt i rundkjøringer

    Rundkjøringer er skiltet med vikepliktskilt. Dette betyr at du har vikeplikt for trafikken som er inne i rundkjøringen. Som vanlig innebærer vikeplikten at den du skal vike for ikke skal bli hindret eller forstyrret.

    Tilpass farten i god tid før rundkjøringen. Da vil du lettere kunne observere eventuelle fotgjengere før og etter rundkjøringen og du vil vise trafikanter i rundkjøringen at du vil overholde vikeplikten din.

    I rundkjøringer med flere felt må du også huske på at du har vikeplikt ved feltskifte og annen sideveis forflytning. Derfor må du sjekke speil og blindsone nøye før du beveger deg mellom kjørefelt i en rundkjøring.

    Tegn og signal

    Tegn og signal brukes for å gi informasjon til andre trafikanter.

    • Tegn er blinklys og bremselys. Du gir tegn for å informere andre trafikanter om hva du gjør.
    • Signal vil si å bruke bilens lydhorn eller lyshorn (blinke med fjernlysene/sette på nødsignallys). Signal brukes kun for å varsle eller avverge fare.

    Blindsone

    Blindsonen, også kalt dødvinkelen, er de områdene rundt kjøretøyet man ikke kan se i speilene eller ved å se ut av vindu fra førerhuset.

    Når du skal til høyre i en rundkjøring

    Når du skal til høyre i en rundkjøring skal du alltid legge deg i høyre kjørefelt - uavhengig av om det er ett eller to kjørefelt i rundkjøringen.

    Slik kjører du:

    • Sett på blinklyset til høyre i god tid før du kommer til rundkjøringen. Da vil andre trafikanter vite at du skal til høyre i rundkjøringen.
    • Plassér deg til høyre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
    • Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke og sving så rett ut av rundkjøringen.
    • Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

    Når du skal rett frem i en rundkjøring

    Rett frem i rundkjøring med ett felt i kjøreretningen:

    • Plassér deg til høyre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
    • Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke.
    • Sett på blinklyset til høyre i det du passerer første avkjørsel fra rundkjøringen. Da kan alle andre se at du skal svinge ut av rundkjøringen og møtende trafikk vil da kunne kjøre inn i rundkjøringen.
    • Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

    Rett frem i rundkjøring med to felt i kjøreretningen:

    • Som hovedregel skal du plassere deg i det høyre feltet inn mot rundkjøringen. Informasjonstavler og veioppmerking forteller deg om du eventuelt også kan bruke venstre felt.
    • Hvis du velger venstre felt (når du skal rett frem), må du skifte felt i rundkjøringen før du kjører ut av rundkjøringen. Husk at du da har vikeplikt ved feltskifte. Husk også at du må bruke blinklys (som du alltid må gjøre ved feltskifte).

    Når du skal til venstre i en rundkjøring

    Til venstre i en rundkjøring med ett felt i kjøreretningen:

    • Sett på blinklyset til venstre i god tid før du kommer til rundkjøringen. Da vil andre trafikanter vite at du skal gjennom rundkjøringen og til venstre.
    • Plassér deg til venstre i eget kjørefelt og senk farten for å skaffe deg oversikt og for å vise andre at du vil overholde vikeplikten.
    • Kjør inn i rundkjøringen når du har en stor nok luke.
    • Sett på blinklyset til høyre når du har passert nest siste avkjørsel.
    • Vær oppmerksom på eventuelle fotgjengere i fotgjengerfelt når du kjører ut av rundkjøringen.

    Til venstre i en rundkjøring med to felt i kjøreretningen:

    • Når du skal til venstre i rundkjøring med to felt skal du plassere deg i det venstre feltet inn mot rundkjøringen.
    • Når du passerer nest-siste avkjørsel må du skifte fra venstre felt til høyre felt for å komme deg ut av rundkjøringen. Husk at du da har vikeplikt ved feltskifte.

    8. Kjøring i byen

    8.2 Plassering (veikryss, rundkjøring, flerfeltsvei, osv.) (5/6)

    Skilting og valg av felt

    Plassering vil i noen tilfeller styres av skilt som påbyr deg å velge et spesielt kjørefelt.

    Påbudt kjørefelt

    Dette skiltet viser hvilket kjørefelt du må velge. Skiltet brukes veldig ofte på små midtrabatter for å understreke hvilken side de skal passeres på.

    Valgfritt kjørefelt

    Dette skiltet informerer om at du kan velge fritt hvilket kjørefelt du ønsker å bruke og brukes typisk på enveiskjørte gater med flere kjørefelt.

    Påbudt kjøreretning

    Dette skiltet viser i hvilken retning du må forlate krysset. Er det flere kjørefelt i samme retning så må du orientere deg i forhold det kjørefeltet du ligger i. Skiltet står som regel sammen med veioppmerking som viser samme tilsvarende piler for krysset, men både skilt og piler kan også stå alene.

    Påbudt rundkjøring

    Dette skiltet angir at reglene for rundkjøringer gjelder, og pilene viser hvilken retning du må ta i rundkjøringen. Skiltet står omtrent alltid sammen med et vikepliktskilt som varsler at du må vike for kjørende som allerede er inne i rundkjøringen

    Normalt skal du ligge i høyre felt hvis du skal til høyre eller rett frem, og i venstre felt hvis du skal til venstre, men skilting kan påby eller tillate annet.

    Kjørefelt

    Et kjørefelt er hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

    8. Kjøring i byen

    8.3 Vikeplikt (1/5)

    Hva er vikeplikt?

    Vikeplikt er plikten til å holde tilbake for andre trafikanter. Vi skal se nærmere på hva vikeplikten innebærer og hvem som har vikeplikt ved møte mellom trafikanter i ulike situasjoner. La oss først se hva vi faktisk mener med å vike.

    Trafikant det skal vikes for må ikke hindres eller forstyrres

    Å ha vikeplikt innebærer at du ikke hindrer eller forstyrrer trafikanten du har vikeplikt for, og vikeplikt oppstår nettopp når din videre kjøring vil hindre eller forstyrre annen trafikant. Hvis du ikke risikerer å forstyrre annen trafikant, har du heller ikke vikeplikt.

    Den som har vikeplikt skal tydelig vise at de vil overholde vikeplikten

    Senk farten i god tid slik at andre trafikanter forstår at du vil overholde vikeplikten. Hvis den du har vikeplikt for må sette ned farten fordi vedkommende er usikker på hva du kommer til å gjøre, har du forstyrret trafikanten og dermed brutt vikeplikten.

    Vikeplikt

    Høyreregelen

    Hovedregelen for vikeplikt er høyreregelen. Høyreregelen vil si at:

    • Hvis ikke skilting eller andre regler tilsier noe annet, så har du vikeplikt for trafikk fra høyre.
    • Det samme gjelder hvis du skal svinge til venstre i et kryss og du på grunn av svingen vil få trafikanter på din høyre side.

    Alle må vike!

    Noen ganger vil du havne i en situasjon der alle får vikeplikt for alle. Hvem skal kjøre først?

    Dette er samhandling i praksis: I utgangspunktet bør den som kommer først til krysset i en slik situasjon ta initiativ til å kjøre først, men det er helt avgjørende at du har vist dine intensjoner tydelig og at de andre trafikantene viser tegn på å vike.

    8. Kjøring i byen

    8.3 Vikeplikt (2/5)

    Vikeplikt - når du kommer fra spesielle steder

    Når du kommer fra følgende steder har du alltid vikeplikt for andre trafikanter:

    • Parkeringsplass
    • Holdeplass
    • Torg
    • Eiendom
    • Bensinstasjon
    • Gågate
    • Gatetun eller liknende område
    • Gårdsvei eller annen vei som ikke er åpen for alminnelig ferdsel

    Vikeplikt for fotgjengere

    Fotgjengerne er spesielt beskyttet gjennom ulike bestemmelser i Trafikkreglene. Disse bestemmelsene håndheves strengt av politiet.

    Viktige regler om vikeplikt for gående og syklende:

    • Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i - eller er på vei ut i - gangfeltet. Kjørende skal også unngå stans på gangfelt.
    • Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller veiens skulder.
    • Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.
    • Kjørende som krysser gangvei eller fortau, har vikeplikt for gående. Også ved kjøring i gågate eller på gatetun har du vikeplikt for gående.
    • Den som vil kjøre forbi til høyre for sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy, skal stanse og gi fri vei (plikt til å stoppe) for passasjerer som stiger av eller vil stige på.

    Vikeplikt - fri vei

    Fri vei:

    • For å lette fremkommeligheten for noen spesielle trafikanter krever trafikkreglene at vi andre gir dem fri vei.
    • Å gi fri vei betyr at du skal gjøre det du kan for å slippe dem frem og redusere risikoen for ulykker ved å svinge inn til siden og eventuelt stanse.

    Når du kjører skal du gi fri vei for:

    • Utrykningskjøretøy med tente blålys (politi, ambulanse og brannvesen).
    • Sporvogn og jernbanetog (men sporvogn skal vike for annen trafikk der det er satt opp egne vikepliktskilt for sporvogn).

    Du skal heller ikke hindre eller forstyrre:

    • Gruppe av gående under ledelse.
    • Militær- eller sivilforsvarskolonne.
    • Begravelsesfølge eller prosesjon.

    8. Kjøring i byen

    8.3 Vikeplikt (3/5)

    Vikeplikt- og forkjørsskilt

    Det er ikke alltid trafikkreglene gir den mest hensiktsmessige trafikkflyten. Fra myndighetspyramiden husker du kanskje at skilting gjelder foran trafikkreglene, og du må derfor være kjent med de ulike vikeplikt- og forkjørsskiltene som overstyrer trafikkreglene.

    Vikeplikt

    • Når du kommer til dette skiltet har du vikeplikt for trafikanter som kommer fra både høyre og venstre. Veldig ofte vil det være en vikelinje som markerer hvor du skal stoppe i krysset.
    • Vær klar over at et vikepliktskilt ikke nødvendigvis betyr at den kryssende veien er en forkjørsvei.

    Stopp

    • Dette skiltet informerer om at du må gjøre en fullstendig stopp før krysset. Du skal stanse ved stopplinje – eller så nært den kryssende vei som mulig hvis ikke stopplinje finnes eller ikke synes på grunn av snø/is, etc. Vær oppmerksom på at du uansett skal stoppe helt før du kan kjøre ut på kryssende vei.
    • Skiltet angir også at du har vikeplikt for trafikanter som kommer både fra høyre og venstre.
    • Skiltet brukes ved spesielt farlige eller uoversiktlige kryss.

    Vikelinje

    En vikelinje er en tverrgående veimarkering bestående av trekanter som markerer stoppunkt for vikeplikt ved et veikryss. Vikelinjer benyttes også ved innkjøringen i rundkjøringer.

    Forkjørsvei

    En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

    Stopplinje

    En stopplinje er en tverrgående linje som angir hvor kjøretøy skal stanses når offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans. Linjen er heltrukken.

    Forkjørsvei og forkjørskryss

    På større og mer traffikerte veier vil det være fordelaktig å slippe vanlig vikeplikt fra høyre, siden dette vil gi en mye bedre trafikkflyt. Slike veier er skiltet med skiltet «forkjørsvei» og kalles ganske enkelt for forkjørsveier.

    Forkjørsvei

    • Dette skiltet forteller at trafikanter som kommer fra sidevei eller kryssende vei er pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt. Skiltet blir normalt gjentatt etter hvert kryss slik at trafikanter som kommer fra sidevei får informasjon om at de nå kjører på en forkjørsvei.
    • En forkjørsvei oppheves ved skiltet «Slutt på forkjørsvei» eller ved vikepliktskilt eller stoppskilt.
    • Selv om du ikke får vikeplikt for trafikanter som kommer fra en sidevei får du fortsatt vikeplikt for møtende trafikk hvis du selv skal svinge til venstre av forkjørsveien.

    Forkjørskryss

    • Skiltet varsler om farlig veikryss og forteller at kjørende fra sidevei eller kryssende vei er pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.
    • Skiltet gjelder kun for førstkommende kryss og sier ingenting om hvorvidt du kjører på en forkjørsvei eller ikke.
    • Legg merke til at skiltet er formet som et fareskilt. Avstanden fra skiltet til selve krysset følger også fartsgrensen på samme måte som fareskilt.

    Forkjørsvei

    En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

    Møtende trafikk og vikeplikt

    På strekninger hvor veien er for smal til at to kjøretøy kan passere hverandre trygt, blir det ofte satt opp skilt som regulerer hvem som kan kjøre først. Siden en motorsykkel er mye smalere enn en bil, vil det som regel sjelden oppstå situasjoner der en av de møtende faktisk må stanse.

    Vikeplikt overfor møtende trafikk

    • Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal veistrekning dersom slik kjøring medfører at møtende trafikk blir hindret.
    • Legg merke til at skiltet også er formet som et forbudsskilt.

    Møtende trafikk har vikeplikt

    • Skiltet angir at møtende trafikk er pålagt vikeplikt med skilt.
    • Legg merke til at skiltet også er formet som et opplysningsskilt.

    En grei huskeregel er at den røde pilen representerer trafikanten som må vike.

    Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

    Forløp av forkjørsvei

    • På steder hvor forkjørsveien følger et annerledes forløp enn det som kanskje er forventet, er det gjerne underskilt som viser hvor forkjørsveien går.
    • En tykk strek angir forkjørsveien, mens en tynn strek angir veier som har vikeplikt (og hvor det står et vikeplikt- eller stoppskilt).

    Skilt som styrer vikeplikten

    Vi har en del skilt som styrer hvem som får vikeplikt for hvem. Disse går foran de generelle reglene om vikeplikt.

    8. Kjøring i byen

    8.3 Vikeplikt (4/5)

    Rygging og vending

    Du har alltid vikeplikt for andre trafikanter når du rygger eller vender.

    Andre viktige regler og anbefalinger om rygging og vending er:

    • Rygging og vending er forbudt på motorvei og motortrafikkvei eller på inn- eller utkjøringsvei til motorvei og motortrafikkvei. Om du av en eller annen grunn har havnet feil og er på vei inn på motorveien, så må du heller kjøre av igjen på neste utkjøringsvei.
    • Det er selvsagt også forbudt å snu og vende der det er skiltet med vendingsforbud, selv om det kan være fristende siden en motorsykkel er såpass mye mer manøvrerbar enn en bil. Vendingsforbudet gjelder frem til neste kryss.

    Motorvei

    En motorvei er en vei som er laget for høy fart og stor trafikkavvikling. For å unngå farer og problemer med trafikkavvikling må en motorvei oppfylle en rekke krav.

    Motortrafikkvei

    En motortrafikkvei er en vei som er laget for høy fart, men har ikke samme kvalitets- og sikkerhetsnivå som en motorvei.

    De samme trafikkreglen gjelder for både motorvei og motortrafikkvei, men det er ikke samme krav til utforming. For eksempel trenger ikke trafikk i motgående retninger være adskilt med fysiske sperrer, og det kan være færre enn to kjørefelt i hver retning.

    For både motorvei og motortrafikkvei er det krav om at eiendommer langs veien ikke har direkte adkomst ut på veien.

    Vikeplikt i rundkjøringer

    I de fleste rundkjøringer

    I Norge er nesten alle rundkjøringer skiltet med vikepliktskilt. Dette betyr at du som regel har vikeplikt for kjørende i rundkjøringen. Som vanlig innebærer vikeplikten at den du skal vike for ikke skal bli hindret eller forstyrret. Hold derfor lav nok fart på vei inn mot rundkjøringen slik at det oppfattes at du viker.

    Flere felt

    I rundkjøringer med flere felt må du også huske på at du har vikeplikt ved feltskifte og annen sideveis forflytning. Derfor må du sjekke grundig i speil og blindsone før du beveger deg sideveis i en rundkjøring.

    Det finnes rundkjøringer som ikke er skiltet med vikepliktskilt. Da gjelder den vanlige høyre-regelen. Det innebærer at de kjøretøyene som er i rundkjøringen får vikeplikt for kjøretøy som skal inn i rundkjøringen.

    Trafikklys og vikeplikt

    Når trafikklysene blinker gult eller er ute av funksjon:

    Ved blinkende gult lys eller når trafikklyset er ute av funksjon er det skilting eller de generelle vikepliktreglene som gjelder.

    Hvis det er vikepliktskilt i det aktuelle krysset er det vikepliktskiltene du må forholde deg til. Hvis det ikke er vikepliktskilt er det de alminnelige vikepliktreglene som gjelder.

    Husk at du ved blinkende gult lys ved gangfelt alltid vil ha vikeplikt for fotgjengere i - eller på vei ut i - gangfeltet.

    Til venstre i et lyskryss.

    Venstre i lyskryss

    Når du har grønt lys, men skal svinge til venstre får du vikeplikt for fotgjengere som krysser den veien du skal inn i - og vikeplikt for møtende trafikk.

    Høyre i lyskryss

    Når du har grønt lys, men skal svinge til høyre får du vikeplikt for fotgjengere som krysser den veien du skal inn i.

    Trafikklys med pilsignal

    Pilsignalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Hvis du skal svinge i pilsignalets retning får du ikke vikeplikt for noen (fotgjengerne i veien du skal svinge inn i får «rød mann»).

    8. Kjøring i byen

    8.4 Stans og parkering (1/4)

    Stans og parkering

    Stans og parkering på offentlig vei er vanligvis regulert gjennom bestemmelser i trafikkreglene, samt skilting.

    Hva regnes som parkering?

    I trafikkreglene er parkering definert som enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntaket er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.

    Hva regnes som stans?

    Om stans sier trafikkreglene at enhver hensetting og stans av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det, regenes som stans. Unntaket er såkalt trafikal stans.

    Eksempel på stans og parkering

    • Stanser du for å sette av en person regnes dette i følge trafikkreglene som stans, men ikke som parkering. Du har derfor lov til å stanse for å slippe av en passasjer på et sted der et Parkering forbudt-skilt gjelder.
    • Derimot har du ikke lov til å stanse for å sette av en person der et Stans forbudt-skilt gjelder.

    Husk!

    I tillegg til trafikkreglenes bestemmelser om parkering må du også ta hensyn til grunnreglene for trafikk når du skal stanse eller parkere.

    Du skal altså ikke stanse eller parkere på en slik måte at det kan oppstå fare eller slik at du unødvendig hindrer eller forstyrrer annen trafikk.

    Du plikter også å «treffe hensiktsmessige tiltak» for å hindre uvedkommende bruk av kjøretøyet. Dette vil blant annet si at du må låse kjøretøyet når du går fra den.

    Trafikal stans

    En trafikal stans er en naturlig stans som følge av trafikksituasjonen, som for eksempel stans ved vikeplikt, rødt lys, kø, etc.

    Grunnregler for trafikk

    Vegtrafikklovens § 3 kalles grunnregler for trafikk. Loven lyder:

    Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

    Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

    Dette er grunnlaget for all atferd i trafikken. Mange blir straffet for brudd på denne.

    Trafikkreglene om stans

    Det er forbudt å stanse på følgende steder:

    • I uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted.
    • I veikryss eller nærmere enn 5 meter fra veikrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortauskant, kantlinje eller veikant begynner å runde.
    • Helt eller delvis på fortau, gangvei eller sykkelvei.
    • På gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder.
    • På motorvei og motortrafikkvei eller på inn- eller utkjøringsvei til motorvei og motortrafikkvei.
    • Nærmere enn 5 meter fra en planovergang.
    • I kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass.
    • På veiutvidelse for holdeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass. Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn.

    Det er forbudt å stanse i tunneler.

    Motorvei

    En motorvei er en vei som er laget for høy fart og stor trafikkavvikling. For å unngå farer og problemer med trafikkavvikling må en motorvei oppfylle en rekke krav.

    Motortrafikkvei

    En motortrafikkvei er en vei som er laget for høy fart, men har ikke samme kvalitets- og sikkerhetsnivå som en motorvei.

    De samme trafikkreglen gjelder for både motorvei og motortrafikkvei, men det er ikke samme krav til utforming. For eksempel trenger ikke trafikk i motgående retninger være adskilt med fysiske sperrer, og det kan være færre enn to kjørefelt i hver retning.

    For både motorvei og motortrafikkvei er det krav om at eiendommer langs veien ikke har direkte adkomst ut på veien.

    Trafikkreglene om parkering

    I tillegg til at det er forbudt å parkere der det er forbudt å stanse, finnes det noen egne forbudsregler om parkering.

    Det er forbudt å parkere

    • foran inn- eller utkjørsel
    • på møteplass i veiens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet
    • i gågate
    • på gatetun utenom særskilt anviste plasser
    • i kjørebanen på forkjørsvei med høyere fartsgrense enn 50 km/t

    Merk at det ikke finnes noe forbud mot å parkere på venstre side av veien, men trafikkens grunnregler gjelder som alltid – og derfor er det bare tillatt å parkere på andre siden av veien såfremt det ikke kan forårsake fare eller være til hinder for andre trafikanter.

    Du kan stanse for å slippe av passasjerer i en busslomme, men parkering er forbudt.

    Møteplass

    På smale veier der det ikke er plass til møtende trafikk kan veien være utvidet enkelte steder med såkalte møteplasser. Slike møteplasser er skiltet spesielt.

    Kjørebane

    Kjørebanen er den del av veien som er bestemt for vanlig kjøring (området mellom kantlinjene).

    Gågate

    En gågate er en gate som er skiltet spesielt med gågate-skilt. I gågate kan man kun kjøre i gangfart, og parkering er bare lov på egne oppmerkede plasser.

    Gatetun

    Et gatetun er en gate i boligstrøk, hovedsaklig beregnet for gående. Gatetun har ofte avgrensede fellesarealer med beplanting, lekeplass og benker. Gatetun er skiltet spesielt med gatetun-skilt.

    På gatetun må kjørende holde gangfart, og alltid vike for gående.

    Forkjørsvei

    En forkjørsvei er en vei som er merket med skiltet «forkjørsvei». Kjører du på en forkjørsvei er kjørende som kommer fra sidevei eller kryssende vei pålagt vikeplikt gjennom vikepliktskilt eller stoppskilt.

    Tilbake til bloggen